Nordnorske helter - Tore Hund

Nordnorske helter - Tore Hund

Tore Hund var en Nord-Norsk konge og høvding fra Bjarkøy. Mange fremhever makttrianglet Bjarkøy - Omd - Trondenes som det mektigste i det gamle landet Hålogaland. De var Nord-Norge, eller Hålogaland som det da het, var ikke et typisk vikingsamfunn som vi har hørt om i populærsagaen. Nordområdene var en av verdens rikeste og folkene her hadde innrettet seg etter det kontinentale behovet. Hvalrosstenner, tørrfisk og reinskinn var noen av de største produktene.


Vi vet at det var stor rikdom blant høvdingene her, og lite tyder på store feider dem i mellom før andre konger fra sør ville ta kontroll over rikdommene. De brukte taktikker som satte høvdingene mot hverandre, men ble avslørt og dette endte i en konflikt som er kjent som»Slaget på Stiklestad».


Historien om slaget er i seere tid skrevet om , og det om skjedde er noe helt annet enn det vi lærte på skolen. Vi lærte om helgenen Olav som skulle frelse befolkningen. For at Olav skulle kunne fremstå som denne helgenen var det viktig at motstanderne ble fremstilt verst mulig. Men historieforfatterne var så ivrige at de bommet hardt på flere områder, kan det være med vitende vilje eller var de bare uvitende?


Den aller værste historieforfalskningen er vel kanskje at Olav var en helgenen, for han var det vi i dag ville kalt en barbar. Han plyndret og drap med øksa i ene handa og korset i den andre, akkurat slik han er gjengitt i vestveggen på Nidaroskatedralen. For det andre var det fremstillingen av det nordnorske folk som et barbarisk og dyrisk folk som levde i pakt med djevelen.


Særlig to myter tilknyttet Tore Hund blir født i denne historieforfalskningen. Den først er navnet. I historien sies det «Han kjemper tappert for å være en hund» og refererer spottende til at Tore er oppkaltt etter en hund. Men den ekte historien om navnet er heller usikker, det er både nevnt at navnet er an fornorsket avlegger av det gamle Odinnavnet Odin, Oden Huden Houden, men også skal Odin ha latt sitt folk bli blandet med et Nordsvenske folk som ble kalt Hun, for å få gode nordiske egenskap da han vandret hit omkring år 0.


Uansett så er Bjarkøyslekten regnet som direkte avkommene av Odins sønn Sæming, som opplistet fra Odin til Håkon Jarl i Hålogøytal.


Den andre myten er at Tore hadde fått en trolldomskåpe fra samene. Denne «trolldommen» var et reinskinn, og fibrene i skinnet fra rein er god beskyttelse mot piler og hugg. Dermed gikk Tore mer eller mindre uskadd fra hendelsen på Stiklestad, for det er ikke sikkert at det var noe annet enn et lite gjengoppgjør, skal vi tro Vera Henriksen og flere betydningsfulle historikere og forskere.


Tore skal i følge Snorre ha skadet hånden på Stiklestad, og så fått en dråpe blod av Olav. Denne dråpen skal ha leget såret til Tore. Men dette var ikke trolldom, det var bevis på at Olav var Hellig. Jeg finner det noe merkelig.


Etter dette blir Tore, ifølge Snorre, overbevist om at Olav er Hellig og reiser til jerusalem. Jeg har mine tvil om at dette var frivillig og vil gjerne se bevis for det. Olavs etterfølgere fører personlig vendetta mot de nordnorske høvdingene og vis ser at høvdingsetene forlates. Hårek fra Tjøtta som også er nevnt i forbindelse med Stiklestad blir snikmyrdet og flere andre høvdinger havner på Island eller blir drept.


Men Tores slekt fortsatte å være en del av Norgesveldets sterkeste familier. I mange år styrte Bjarkøyslekten Norge, og var på denne møter de første som styrte hele landet samlet. Bjarkøyslekten samlet Norge. Og minne etter familien lever den dag i dag, våpenskjoldet til Troms Fylke, som ble videreført inn til det nye fylkesvåpdnet også, er familivåenet til Bjarkøyslekte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(174)

Da Reidar så Tirpitz bli bombet

Da Reidar så Tirpitz bli bombet

Reidar Vollstad var 9 år høsten 1944 da engelske fly angrep Tirpitz for siste gang. I dag er han guide for Tromsø Forsvarsmuseum. Vi har besøkt dem og fått en spennende historien. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Des 25min

Kampene i Vest-Finnmark

Kampene i Vest-Finnmark

Kampene i Vest-Finnmark. Ved Ivar Bright Myhre.Samtale med daværende løytnant Alfred HENNINGSEN (mv), om de første norskesoldatene fra 2.dre Bergkompani som kom til Finnmark fra Skottland på sluttenav krigen. De hadde navnet "Norsk militærmisjon til Russland i 1944". Todestroyere fraktet dem til Murmansk, derfra videre med båt til "Linehamari" også landeveien til Sørvaranger og Kirkenes, hvor de etablerte seg. Med tillatelse av NRK. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Des 29min

Flukt og evakuering av Gamvik og Veidnes 1944

Flukt og evakuering av Gamvik og Veidnes 1944

2000 mennesker ble stuet ned i frakteskipet Karl Arp.NArvik Røde Kors, som tok i mot båten, sa dette var det værste de hadde sett. Vi hører historiere om flukt og evakuering av Grete Mortensen, Ernly Eriksen og Per Kristian Olsen. Du hører også Martin Mortensen og programleder Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Des 55min

Jevnet med jorden - brenningen av Nord-Troms og Finnmark

Jevnet med jorden - brenningen av Nord-Troms og Finnmark

Brenningen av Finnmark og Nord-Troms sees med et annet lys når Per Kristian Olsen lanserte sin bok "Jevnet med jorden". Historien sier at nedbrenningen var en militærteknisk avgjørelse for å hindre fremrykkingen av Den Røde Arme fra øst - men i boken trer et nytt perspektiv frem, avgjørelsen var politisk.Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Des 50min

Skrømt og synskhet

Skrømt og synskhet

I dagens episode skal vi inn i en verden der grensene mellom det synlige og det usynlige blir uklare – der fortellingene ikke bare er gamle historier, men levende spor av tro, erfaring og frykt som har vandret gjennom nordnorsk kultur i generasjoner.Vår gjest er Roald Larsen – forfatter, folklorist, forsker og en av de fremste formidlerne av nordnorsk sagntradisjon. Larsen er tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og har gjennom flere tiår samlet inn muntlige kilder, lokale fortellinger og folkeminne som ellers gjerne forsvinner i stillhet.Med sin nyeste bok, Skrømt og synskhet i Nord-Norge (2025), utforsker han fenomenene som har preget nordnorsk forestillingsverden: synske personer, dødsvarsler, spøkelser, forvarsler og det skumle overskuddet av “noe mer” som så mange i landsdelen har fortalt om – men som få har forsket på systematisk.Larsens arbeid gir leseren ikke bare gåsehud og mysterier, men også innsikt i kulturell psykologi, lokal identitet og hvordan vi mennesker bruker fortellinger til å forstå verden – særlig når virkeligheten blir vanskelig å forklare med rasjonelle begreper.Hva betyr det at så mange fortellinger ligner – selv når de fortelles av mennesker som aldri har møtt hverandre? Hvor går grensen mellom tro og erfaring? Og hvorfor har akkurat Nord-Norge blitt et landskap så fullt av magi og uavklarte fenomener?Alt dette – og litt mer – skal vi snakke om. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Nov 30min

Spioner og angivere Del 2

Spioner og angivere Del 2

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Nov 38min

Skyggen i Nord

Skyggen i Nord

3.mars 1944 ligger de to nordnorske SIS-agenter, Tore Snefjellå og Alfred Henningsen på havets bunn utenfor Rødøy,og ser livet gå i revy mens sinkeminene eksploderer rundt ubåten HMS Sea Nymph. Bare minutter før hadde det vært ubåtens tur til å angripe MS Levante. Den var forsøkte bombet, torpedert og sprengt av nordmenn, briter, russere og til og med egne styrker skaut på det 133m lange linjeskipet. Men legenden seiler nok en gang videre. Hva var det med dette skipet som gjorde at det overlevde så mange angrep, ulykker og stormer?Levante ble brukt som transportfartøy av tyske styrker gjennom sommeren 1940.Kildene nevner uenigheter mellom forskjellige våpengrener om disponeringen av skipet.I juli 1940 fraktet skipet hærsoldater og utstyr til Narvik, som nå var gjenerobret, og tok med seg marinestyrker fra de ødelagte tyske jagere sørover.Men legendeskipets tid var på langt nær forbi. Det fortsatte sin seilas mellom Trondheim, Bodø og Kirkenes og ble elementær i forberedelsene til både operasjon Sjøløve og Barbarossa. I perioden operasjon Sjøløve var aktuell var Levante mindre i Norge - den skulle delta i angrepet på England. Men da fokuset ble skiftet østover gikk levante i trafikk mellom Trondheim og Kirkenes. Episoden tar opp noen av episodene, og du får høre et intervju, med tillatelse fra NRK, med Alfred Henningsen som var ombord i HMS Sea Nymph som forsøkte å senke henne.12.september 1944 går britiske fly til angrep på Levante og de fire støtteskipene. Denne gangen ender det fatalt for støtteskipene. 2 blir senket og et blir rent på grunn. Levante selv blir skutt i brann. Nå starter den aller mest dramatiske høsten i nordnorsk historie. Evakueringen av Nord-Troms og Finnmark. Mer om det kan du høre i tidligere intervjuer med tidsvitner fra Kåfjord og Sør-Varanger. Og så jobber vi nå med nye episoder om dette temaet. Forøvrig så håper jeg at du vil bidra til å spre denne podcasten, og gjerne følg oss på Spotify eller der du hører. På Facebook finner du gruppen nordnorsk Historie med mange spennende historier. Vel møtt! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Nov 27min

Spioner og angivere - Del 1

Spioner og angivere - Del 1

I denne episoden av «Nordnorsk historie» møter vi forfatter og offiser Knut J Støvne, som har skrevet boka «Spioner og angivere - agentkrig på norskekysten 1940–45». I boka tar Støvne oss med bak kulissene på radiostasjoner, i hemmelige nettverk og til de farefulle operasjonene langs kysten. Vi hører om hvordan agenter organiserte observasjoner av tyske skip, hvordan informasjon ble kodet og sendt over skjøre radiolinjer — og hvordan misnøye og frykt kunne gjøre naboer til angivere. Episoden handler om hvordan og hvorfor etteretningen ble etablert. Del gjerne episoden, skriv en kommentar eller anmeldelse og følg serien.Programleder er Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Okt 52min

Populært innen Vitenskap

fastlegen
rekommandert
jss
tingenes-tilstand
rss-rekommandert
rss-nysgjerrige-norge
sinnsyn
villmarksliv
forskningno
tomprat-med-gunnar-tjomlid
rss-paradigmepodden
fjellsportpodden
fremtid-pa-frys
nordnorsk-historie
abels-tarn
hva-er-greia-med
tidlose-historier
vett-og-vitenskap-med-gaute-einevoll
kvinnehelsepodden
diagnose