DNV tror utslippstoppen nås i 2024
Energi og Klima11 Okt 2023

DNV tror utslippstoppen nås i 2024

– Globale CO2-utslipp fra energibruk når mest sannsynlig toppen i 2024. Men nedgangen blir flat. I 2030 vil utslippene kun være fire prosent lavere enn i dag, sier Sverre Alvik, leder for energiomstilling i DNV.

DNV legger denne uka frem deres sjuende Energy Transition Outlook. Dette er DNVs analyse av den globale energiomstillingen mot 2050, som er publisert hvert år siden 2017.

Noen deler av energiomstillingen har utviklet seg slik DNV forventet i 2017. Dette gjelder særlig veksten i fornybar energi og elbilveksten. Men andre teknologier, som hydrogen og karbonfangst og -lagring, har hatt en svakere vekst enn ventet.

I deres nyeste analyser tror DNV at globale utslipp fra energibruk når en topp i 2024 og at verdens etterspørsel etter olje når toppen i 2025.

– Det høres nok dramatisk ut for olje- og gassektoren. Hovedgrunnen til at vi tror etterspørselen etter olje kan nå toppen i 2025 er elektrifisering av transportsektoren, sier Alvik.

Til tross for at DNV forventer at både utslippene og oljeetterspørselen nærmer seg toppen, er nedgangen til 2030 så flat at verden ikke vil være i rute til å nå målene i Parisavtalen. En raskere energiomstilling er avhengig av både økonomi, teknologi og politikk.

– Økonomi og teknologi vil levere. Men politikken må strammes til. Det må gjøre upopulære grep, slik som krav om karbonfangst, forbud mot salg av fossile biler. Stans i leting etter ny olje og gass. Påbud og forbud som politikere kvier seg til å gjennomføre må til, sier Alvik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(239)

Valgkamp, Arendalsuka og gassens fremtid

Valgkamp, Arendalsuka og gassens fremtid

Hva merket vi oss i Arendal og hva er ståa for klimapolitikk i valgkampen? Hør også om en fersk rapport om EUs gassbehov og en ny runde med oljeleting – som kanskje aldri blir noe av.Klimax er Energi og Klimas nye ukentlige podkast. I Klimax diskuterer ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima aktuell norsk klima- og energipolitikk. I hver episode kåres også ukens «klimax» – eller «antiklimax».Ukas episode preges naturlig nok av Arendalsuka.Panelet i denne andre episoden til den nye podkasten består av:Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og KlimaLars Ursin, forskningsredaktør i Norsk klimastiftelseAnne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelseLenker til saker og ressurser som panelet er innom: Elfly som skal fly testrute mellom Stavanger og Bergen på besøk i ArendalMeningsmålinger: Poll of polls sin oversiktsside for StortingsvalgetOpptak fra Arendal: Arrangement om FME Trans-rapporten om partienes energi- og klimapolitikkAnders Bjartnes i Dagsavisen: Norgesprisen virker, men er fortsatt en dårlig idéMenon Economics: EU Demand for Norwegian Natural Gas in 2040 (pdf)Anne Karin Sæther på Energi og Klima: Kommentar om stortingsdebatten om 26. konsesjonsrundeFem på fredag: Spansk vekst i solenergi gir kutt i fossil energiVG: PST-sjefen mener pro-russiske hackere sto bak cyberangrepet mot damanlegget i Bremanger Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Aug 30min

Verdenspremiere på Klimax – en rykende fersk podkast fra Energi og Klima

Verdenspremiere på Klimax – en rykende fersk podkast fra Energi og Klima

Selvfølgelig vil folk ha mer innhold i lydformat om klima, energi, omstilling, politikk - og det får du her. Klimax – er en helt ny podkast fra Energi og Klima der våre egne folk fra Klimastiftelsen og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk. Dette er aller første episode og hver fredag klokka 06 vil du finne en ny Klimax-episode i spillelisten din.I denne episoden er vi innom stortingsvalget, solenergi, gass som bro eller hinder mot lavutslippssamfunnet og vern av myr som klimaløsning. Til slutt kårer vi ukens "klimax" – eller "antiklimax".Denne episodens Klimax-panel består av:Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Klimastiftelsen.Anne Jortveit, nestleder i Klimastiftelsen.Anne Karin Sæther, som har ansvar for Klimastiftelens arbeid med olje og gass.Kirsten Øystese, som leder klimadataprosjektet tilnull.no, tillegg er Kirsten vert i podkasten Energi og Klima. Vil du dykke ned i noe av det vi snakket om?Høringsnotat: Forslag om endring av plan- og bygningsloven - forbud mot nedbygging av myr. Katinka Holtsmark og Bård Harstad: "Europa kan havne i gassfellen"Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) sin rådgivende uttalelse om staters klimaansvar: "Obligations of States in respect of Climate Change" Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Aug 44min

- Hvem er vi i 2025 hvis vi aksepterer at vi skal fortsette å pumpe opp olje og gass?

- Hvem er vi i 2025 hvis vi aksepterer at vi skal fortsette å pumpe opp olje og gass?

Frida Steinbakk sa opp jobben som fast sykepleier. Hun ofrer fritiden – turene i fjellet og på snowboard – for å organisere aksjoner, drive folkeopplysning og mobilisere. Hun er talsperson for organisasjonen Folk mot fossilmakta og mener forstyrrende demonstrasjoner og sivil ulydighet er helt nødvendig.– Det brenner virkelig rundt oss og det er ingen som responderer, sier Steinbakk.Hun stormer fotballkamper, stanser trafikken og forstyrrer kulturarrangement. Men ordet klimaaktivist har hun et ambivalent forhold til. – Jeg er først og fremst sykepleier. En vanlig borger. Og en bekymret person som ser at politikere ikke handler, sier Steinbakk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Jul 44min

EU har vedtatt ny klimapolitikk i hurtigtogfart - Norge har ikke klart å henge med

EU har vedtatt ny klimapolitikk i hurtigtogfart - Norge har ikke klart å henge med

For fire år siden la EU-kommisjonen frem den mest omfattende politikkpakken noen sinne, kjent som Fit for 55.Den inneholdt politikk og virkemidler som skal bidra til at EU når målet om 55 prosent kutt i utslippene innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050. Så kom energikrisen, krigen i Ukraina, inflasjon, en politisk høyrevind, Trump og økt uro. Alf Ole Ask har vært korrespondent i Brussel for Energi og Klima gjennom denne perioden. I denne episoden ser han tilbake på de viktigste milepælene og frem mot hva som blir de store klima- og energipolitiske sakene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Jun 32min

Må vi frakte IKEA-sofaen på sykkel?

Må vi frakte IKEA-sofaen på sykkel?

IKEA ønsker å bygge nytt varehus på Forus utenfor Stavanger, men får kun lov til å ha 183 parkeringsplasser for biler. Dessuten må de ha 1099 sykkelparkeringsplasser. Dette har skapt overskrifter og debatt som vi har kunnet følge via Stavanger Aftenblads nyhetsdekning og debattspalter.I tiår har vi lagt til rette for bilens dominerende plass i samfunnet. Fra forskningen vet vi hva vi må gjøre og hva vi absolutt ikke må gjøre hvis vi ønsker å endre dette. Det handler ikke og at vi må frakte IKEA-sofaen hjem på sykkel, men først og fremst om bedre arealplanlegging. I denne podkast-episoden er seniorforsker innen byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Aud Tennøy, gjest og snakker om alt vi vet fungerer og hvorfor kommuner, fylkeskommuner og staten, likevel ofte gjør det motsatte. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Jun 37min

Nytt klimamål - men hva er Ap, Høyre og Venstre egentlig enige om?

Nytt klimamål - men hva er Ap, Høyre og Venstre egentlig enige om?

Denne uka vedtok Stortinget et nytt klimamål for Norge. Målet innebærer at Norge skal kutte utslippene med minst 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Målet skal vedtas i klimaloven og meldes inn til FN som Norges nye, forsterkede bidrag for å oppfylle målene i Parisavtalen.Det har vært en kaotisk vei til enighet. Først ønsket Arbeiderpartiet et bredt klimaforlik. Så kollapset forhandlingene. I tolvte time ble Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om det nye klimamålet.Høyre valgte å støtte Arbeiderpartiets forslag fordi de samtidig fikk støtte til forslaget som sier at regjeringen må vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.Venstre støttet Arbeiderpartiets forslag fordi de fikk Ap og Høye med på en formulering som sier at regjeringen skal planlegge for at klimamålet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.Når målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, betyr det at det ikke skal benyttes kvoter utenfor EU.Men er venstres gjennomslag viktig eller uvesentlig?Og kan EU komme til å vedta et klimamål som er mindre ambisiøst enn Norges?Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik P. Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, avtroppende Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, påtroppende Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas viktigste sak i norsk klimapolitikk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Jun 37min

Klimamål, klimamelding og 167 mindretallsforslag

Klimamål, klimamelding og 167 mindretallsforslag

– Dette er verken et taktskifte eller en ny dreining i norsk klimapolitikk, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Den 3. juni leverte energi- og miljøkomiteen på Stortinget sin innstilling til forslaget til nytt klimamål for 2035 og regjeringens klimamelding. Det er foreløpig ikke flertall for et nytt klimamål for 2035. Kun ett av 178 forslag støttes av hele komiteen mens hele 167 forslag kun har mindretallets støtte.Hva betyr dette for norsk klimapolitikk? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Jun 27min

Bærekraftsrapportering: - Noen tok litt mye Møllers tran

Bærekraftsrapportering: - Noen tok litt mye Møllers tran

Hensikten var god, men kravene til bærekraftsrapportering vokste til et byråkratisk skjemavelde. Direktør Bærekraft i Finans Norge, Kristian Ruth mener forenkling er helt nødvendig. – Når en bærekraftsrapport ender på 100 sider og inneholder en masse informasjon som verken selskapene eller selskapenes interessenter har nytte av, da brukes det for mye tid og ressurser på noe som ikke har reell verdi, sier Ruth,.Vil unngå å ta livet av næringslivetI vinter rullet EU ut en rekke forenklingsforslag, også kjent som EUs Omnibus. Innenfor bærekraftig finans er målet med forenklingspolitikken å unngå at rapporteringskravene som selskap allerede er pålagt gjennom Bærekaftsdirektivet (CSRD) og som selskaper vil bli pålagt gjennom Aktsomhetsdirektivet (CSDDD), dreper all verdiskaping og innovasjonskraft.Håper mange vil benytte standarden for frivilling rapporteringNoen frykter EUs forenklingspolitikk er et steg tilbake for bærekraftsarbeidet. Ruth mener EUs grep er helt nødvendig. Han tror det kan komme noe veldig positivt ut av det.- Målet er at bærekraftsrapporteringen skal være ubyråkratisk for selskapene og det skal være enkelt for selskapenes interessenter å hente ut den informasjonen som er vesentlig. Vi håper og tror at mange vil begynne å rapportere etter standarden for frivilling bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper (VSME), sier Ruth. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Mai 32min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
forklart
stopp-verden
popradet
dine-penger-pengeradet
nokon-ma-ga
fotballpodden-2
bt-dokumentar-2
det-store-bildet
unitedno
aftenbla-bla
rss-penger-polser-og-politikk
rss-ness
e24-podden
hva-star-du-for
rss-borsmorgen-okonominyhetene
rss-fredrik-og-zahid-loser-ingenting
rss-dannet-uten-piano