Ness 19 med Torbjørn Kjus – Trump trekker USA ut av Parisavtalen, Europa tviholder på sin egen energikurs

Torbjørn Kjus er sjefsøkonom i Aker BP og tidligere oljeanalytiker i DNB.

«Drill baby, drill» er et slagord i valgkampen til Donald Trump, men Kjus tror det blir vanskelig å øke produksjonen i USA vesentlig selv om Trump bedrer rammebetingelsen. Det er utsiktene til oljeprisen som også må være på plass selv om reguleringene slippe opp.

Kjus venter er at Trump tar USA ut av Parisavtalen om reduksjon av CO2-utslipp for å nå 1,5 graders målet. De siste 15 månedene har temperaturen allerede ligget over målet som skulle gjelde for 2100, mener Kjus.

Han ser videre for seg at subsidiene på elbiler i USA på 7500 USD blir fjerne og det samme blir de Biden-innførte utslippskravene for fossildrevne biler.

Han tror Elon Musk lever godt med dette, i troen på at Tesla er den beste produsenten og den som klarer seg best uten subsidier.

Kjus peker på at elbilsalget synker globalt med unntak av Kina som holder det oppe. Han tror også scenarioene som Det internasjonale energibyrået (IEA) har kommet med er politisk styrt.

– De er ikke prognoser, sier Kjus, men «ønsker» for hvordan nullutslipp kan oppnås innen 2050.

Han viser til at IEA i 2021 «spådde» at oljeforbruket skulle synke til 87 millioner fat per dag i 2024. Men faktum er at det havner rundt 102 millioner fat.

Siden lobbyistene i Norge for å avslutte leting og produksjon gjerne begrunner det med at verden ikke trenger olje, er det basert på feil slutning, sier Kjus. IEA kommer bare med modeller for hvordan konsumet må synke for å oppnå nullutslipp, ikke hva som faktisk skjer.

Han viser til at Kina fortsatt bygger mer oljeraffinerikapasitet.

IEA er avhengig av finansiering fra USA og Kjus venter derfor nye politiske signaler etter Trump og dermed andre typer scenarioer.

Energiwende

I podkasten diskuteres også situasjonen i Europa spesielt. Kjus forklarer at norsk olje og gass eksportert til Europa tilsvarer 3x så mye TWH som all installert sol- og vind i Europa til sammen.

Vi har også den paradoksale situasjon at Tyskland siden 2006 har doblet den teoretiske produksjonskapasiteten (hvis alt produserer maks 24/7) i kraftproduksjonen på grunn av installert sol- og vind, men at den totale produksjonen av kraft likevel er ned om lag 20 prosent.

Årsaken er at det ikke blåser eller er sol hele tiden. Effekten fra sol er nede på 15 prosent og på vind 30 prosent av kapasitet. Mens det for atomkraft ligger på ca. 81 prosent.

Når det gjelder batterikapasitet for å ta unna for nedetid fra sol- og vind er dette ikke mer enn til å klare Europas behov i mer enn et drøyt minutt, sier Kjus.

Norge

Hvis det ikke letes og produseres fra nye felt vil norsk produksjon synke fra dagens om lag 4 millioner fat oljeekvivalenter (olje og gass) til om lag 400.000 fat i 2040. Vi kan øke dette med om lag 1 million fat hvis det letes der det allerede er infrastruktur til å bygge ut.

Men hvis det virkelig skal monne, må det letes i nye områder. Men fra man finner til man kan bygge ut i nye områder kan det gå 8-10 år. Det er lite som tyder på at det vil skje.

Kjus er ikke uenig i Ole Asbjørn Ness sin spådom om at Europa vil fortsett å ha verdens dyreste energi. Kjus peker på at det er de samme politikerne som fortsatt har makt i Europa som har stått bak dagens energi- og klimapolitikk. Han tror en eventuell endring i dette fra at velgerne har fått nok, til nye politikere kommer til, vil ta mange år.

I mellomtiden kjører Europa videre på dagens kurs.

Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.