Da redningsskøyta forliste

Da redningsskøyta forliste

Utenfor Stave Bygdehus ligger en jernkjøl. Den er utstilt på en sokkel av betong. Hva kan en slik jernkjøl ha vært til, og hvorfor var den så viktig at bygda Stave ville stille den ut?


Stave er en av de eldste gårdene på Andøya. Arkeologiske funn viser at det må ha bodd folk på stedet siden steinalderen, for 4500-5000 år siden. På fjellene ved Stave finnes 3000 år gamle fangstgroper og sperregjerder, som ble brukt til å fange rein. De første skriftlige opplysningene om gården finnes i Aslak Bolts jordebok fra 1432. I middelalderen sto et korshus (ei lita kirke) på Stave. Den offisielle bruken av denne kirka opphørte under reformasjonen, og kirka ble senere revet.

Det har aldri vært fiskemottak på Stave, men stedet var likevel et viktig fiskevær. Stave manglet imidlertid ei god havn, og det ble et problem da man gikk over til båter med motor på begynnelsen av 1900-tallet. Et skikkelig kaianlegg ble først bygd tidlig på 1960-tallet.



Det er 200 år siden Manndrapardagen, dagen 40 barn mistet sine fedre på havet. Vi vet i dag at hendelsen skyldtes et polart lavtrykk utenfor Andenes. Polare lavtrykk er livsfarlig for våre sjøfolk, men kanskje siste man ikke hva et polart lavtrykk var da. Hendelsen er ikke enestående, moderniseringen i fiskeriene på begynnelsen av 1800-tallet forhøyet arbeidspresset og inntjeningspresset til fisker, båtene og kjøpmennene. Begynnelsen av 1800tallet var også preget av krig ed følgende handelsblokader som ga sult til folket i nord og vanskelige uår, også var det i mange år dårlig fiske. Også er det dette med identitet, mens den unge nasjonen Norge ledet etter sin identitet i daler og fjell, det som ble kalt bonderomantikk, så var det i stor grad fiskeren som var vår identitet. Det å være fiske hadde en stolthet med seg, og stolthet kan ha skapt en forventning om å være tøff. Som Steinar Bastesen sier som den mest naturlig ting i verden: æ begynte å ro då æ va 8, med farn min som høvedsmann».



Noen ganger er historien så voldsomme at det er vanskelig å forstå dimensjonene av katastrofene som det nordnorske samfunnet ble utsatt for. Her er et innlegg fra en reiseskildring skrevet av Hans Schules:

«Det gaar intet Aar hen, uden at Havet fordrer sine Offre under Vinterfisket; men et Par Baades Mandskab anses kun som en ringe Tribut til Bølgerne. Enkelte Aar indtræffe derimod større Ulykker, som i lang Tid bevare sig i Fiskernes Erindring. I 1848 den 11te Februar, saavidt jeg mindes, indtraf en saadan Ulykkesdag, og selv de djærveste Fiskere blegne, naar de omtale denne Dag. Hvor mange Folk der gik under, er ikke godt at vide, da Værene staa i liden Forbindelse med hverandre; men man dømte saa, at en 500 Mand omkom ...»


RS 7 «Bergen» var ei redningsskøyte som vart bygd av Rasmus Rolfsen ved Nyhavns Verft i Bergen. Ho vart sjøsett i juli 1895. RS «Bergen» vart nummer 7 i skøyteregisteret til RedningsselskapetRS «Frithjof» vart stroken . RS «Bergen» vart bygd med utgangspunkt i Colin Archer sin redningsskøyteteikningar. Skipsbyggarmeister Oluf Joachim Hilmar gjorde ein del endringar i konstruksjonen. Det er usikkert kor stor del av konstruksjonen Hilmar gjorde, om det var nyteikning eller modifisering av Colin Archer sit arbeid. RS «Bergen» kosta 9986,26 kroner. Ho vart finansiert ved at ti bergenarar gav 1000 kroner kvar. Skøyta vart for det meste stajonert i Vesterålen og Lofoten.


I Januar 1907 forliste RS Bergen utenfor Stave. Denne podcasten handler om forliset. Historien blir fortalt av Karl Rasmus Dahle og Harald Fodstad.


Redningsmenne vart heidra med Medaljen for edel dåd for denne redningsbragda. Dei fekk og gåver frå Redningsselskapet.

Vraket av RS «Bergen» vart kjøpt av to fangstmenn som ville setje henne i stand. Men før dei fekk gjort noko med henne vart ho totalvrak då ho vart kasta på land i ein ny storm. Den utvendige jarnkjølen vart liggande i fjøra til han var plassert på ein sokkel utanfor ungdomshuset på Stave, til minne om forliset og redninga.

I dei tolv åra RS «Bergen» kryssa på fiskefelta redda ho 133 personar frå ein sikker daude. Ho redda 35 fartøy. 224 fartøy fekk assistanse.

Mannskapet på RS «Bergen» vart heidra med Emile Robins belønning for krysningssesongen 1905 - 1906.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(174)

Konebåten

Konebåten

Ved Jektefartsmuseet finner man også et utvalg av andre nordnorske båter. Vi snakker med Karina Krogh om konebåten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 20227min

Jektefartsmuseet

Jektefartsmuseet

Vi blir med Karina Krogh ved Jektefartsmuseet inn i jektehallen og får historien om jektefart og jektefartmuseet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 202239min

Hva er forskjellen på Jakt og Jekt?

Hva er forskjellen på Jakt og Jekt?

Det er ikke lett å forstå hve de forskjellige nordnorske båtene heter. Her forklarer Karina Krogh ved Jektefartsmuseet forskjellen på Jekt og Jakt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 20224min

Den tidlige verdensscenen

Den tidlige verdensscenen

Vi fortsetter inn i nordnorsk musikkhistorie. I denne episoden snakker vi med Per Sundnes om den tidlige verdensscenen og hvordan MGP var med på å gjøre nordnorsk musikk kjent. Programleder Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Sep 202241min

Bodø Bunkermuseum

Bodø Bunkermuseum

Den tyske bunkeren i Jentofthaugen ble bygd vinteren 1943-1944 og var en sendestasjon for det tyske luftforsvaret.Bunkeren ble ført opp som et bombe og gass sikkert anlegg med 2 til 2,5 meter tykke vegger og tak av armert betong.En større renovering startet i 2014 og bunkeren fremstår i dag som museum og forsamlingslokale.Vi har ingen faste åpningstider, men omvisninger gjør vi på forespørsel hele året.Vi møtte Knut Støre og Thomas Lillevoll og fikk omvisning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Sep 202247min

Tørrfiskmuseet

Tørrfiskmuseet

Bli med til Tørrfiskmuseet på Å. Med Steinar Larsen og Jitse Buitink. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Sep 202225min

Den finske fare

Den finske fare

"Den finske fare" gav en utvikling i flere nordnorske kommuner. Staten valgte å bygge flotte bygg og veier for å fornorske områder som man følte var utsatt for trusselen, den finske faren. I denne episoden snakker vi med Einar Nemi i Vadsø og Kurt Pasvik Bamsen i Passvikdalen. «Den finske fare» var en norsk forsvarspolitisk oppfatning gjennom første del av 1900-tallet om at Finland kunne utgjøre en militær trussel mot Nord-Norge. Først var bekymringen knyttet til Finland som russisk storhertugdømme fram til 1917, deretter frykt for storfinske ekspansjonsidéer i mellomkrigstida og etter 1945 knyttet til Finlands tette forhold til Sovjetunionen under den kalde krigen. Man antok at positive relasjoner til mennesker og kultur i Finland ville svekke den norske nasjonale følelsen og forsvarsviljen.Journalisten Arthur Ratche utga i 1936 boka Finsk fare for Finnmark, hvor han mente at kvener og samer var opportunistiske og unasjonale, og utgjorde et utenrikspolitisk problem.Norske myndigheter fryktet spesielt for områder i Finnmark hvor finsk kultur sto sterkt. Denne frykten var en del av årsaken til «indre mobilisering» gjennom kirke, skole og næringsliv,som førte til fornorskingen av kvener og fornorsking av samer, og til norsketnisk bureisning i Pasvik. Den førte også bl.a. til motstand mot bygging av veier mellom Nord-Norge og Nord-Finland. En av de mest påfallende utslag er at den første norske ABC på samisk i 1951 viste kart som underslo at det fantes samer i Finland. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Sep 202218min

Pyramiden

Pyramiden

På 80-tallet bodde det over 1000 personer i gruvebyen Pyramiden, som ble grunnlagt av Sverige i 1910 og solgt til Sovjetunionen i 1927. Stedet har fått sitt navn etter det pyramidelignende fjellet som ruver over byen. I dag er byen mest besøkt av måker, polarrev og ikke så sjeldent, isbjørn. Byen besøkes også av reisende som enten kommer med båt på sommerstid eller snøscooter på vinterstid for å oppleve dette surrealistiske stedet.Det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol stengte i april 1998 kullgruvedriften i Pyramiden etter 53 års kontinuerlig drift. Sviktende kullpriser, vanskelig utvinning av kull i fjellet, og den katastrofale russiske flyulykken ved Operafjellet hvor 141 mennesker mistet livet, bidro til avviklingen. I 2013 våknet derimot byen litt til live igjen med gjenåpningen av Hotell Tulipan, nå kjent som Pyramiden Hotell, som er åpent i deler av året for gjester som vil tilbringe en natt i byen.Programleder-: Jitse Buitink Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Sep 20226min

Populært innen Vitenskap

fastlegen
rekommandert
tingenes-tilstand
jss
rss-rekommandert
rss-nysgjerrige-norge
sinnsyn
villmarksliv
tomprat-med-gunnar-tjomlid
nordnorsk-historie
rss-paradigmepodden
fjellsportpodden
fremtid-pa-frys
forskningno
dekodet-2
abels-tarn
hva-er-greia-med
tidlose-historier
kvinnehelsepodden
diagnose