Å være seg selv, fullt og helt

Velkommen til en ny episode om selvbildet, selvfølelse og selvtillit – og hvordan disse henger sammen med integritet i livet vårt. Jeg er glad for at du lytter med i dag, for dette er temaer som berører oss alle, enten vi tenker mye på dem eller ikke. Kanskje du har kjent på usikkerhet rundt hvem du er, eller kanskje du har opplevd at det er vanskelig å sette ord på hva som egentlig er ditt eget selvbilde. I dag skal vi utforske hva selvbildet egentlig er, hvordan det former seg, og hvorfor det kan være så utfordrende å ha et tydelig og godt forhold til seg selv. Vi skal også se nærmere på hvordan integritet – altså det å leve i tråd med egne verdier og følelser – kan være en nøkkel til både bedre selvfølelse og et mer robust selvbilde. Så finn deg til rette, ta et lite øyeblikk til å lande i deg selv, og bli med på en reise inn i selvet. La oss starte med selvbildet. Selvbildet er, enkelt sagt, den oppfatningen du har av deg selv. Det handler om hvordan du ser deg selv, hvilke egenskaper du tilskriver deg selv, og hvilke roller du identifiserer deg med. Hvis du vil bli mer bevisst på ditt eget selvbilde, kan du faktisk sette deg ned med penn og papir og svare på spørsmålet: Hva slags menneske er jeg? Det svaret du kommer opp med, utgjør summen av den selvkunnskapen du har samlet opp gjennom livet. Men det handler ikke bare om hvordan du ser deg selv – det inkluderer også hvordan du tror andre oppfatter deg. Noen mennesker har et veldig tydelig selvbilde. De vet hvem de er, hva de står for, og hva de ønsker seg. Andre har et mer uklart og lite definert selvbilde. For dem kan det være vanskelig å vite hva de vil med livet, hva de tiltrekkes av, eller hvilke verdier og holdninger de har. Kanskje føles det som om dette varierer fra situasjon til situasjon, og ofte er det lite kontakt med egne følelser, meninger og behov. Når slike mennesker tar valg, gjør de det ikke ved å konsultere seg selv, men ved å forsøke å leve opp til det de tror andre forventer av dem. Hvis hovedfokuset ditt er å passe inn, bli likt og oppføre deg slik at du oppnår aksept, risikerer du å miste kontakten med egne behov – og dermed også få et uklart selvbilde. Selvbildet henger tett sammen med selvfølelsen, men det er viktig å skille mellom disse to begrepene. Selvbildet handler i stor grad om hvilke merkelapper du har satt på deg selv – hvilke egenskaper og roller du identifiserer deg med. Selvfølelsen, derimot, handler om hva du dypest sett føler om deg selv. Føler du at du er like verdifull som andre? Har du en grunnleggende trygghet i deg selv, eller er det en sårbarhet der som gjør at du stadig tviler på din egen verdi? Ofte er selvfølelsen en litt vag og ubevisst opplevelse. Å utforske en sårbar selvfølelse kan være en brutal prosess, fylt av sorg og ubehag. Har du en trygg selvfølelse, merker du kanskje ikke så mye til den i det daglige. Det er først når selvfølelsen er sårbar eller dårlig at den blir tydelig for oss – og ofte er det nettopp da vi begynner å snakke om selvbildet vårt. Et dårlig selvbilde er ikke nødvendigvis det samme som et utydelig selvbilde. Du kan ha en robust oppfatning av deg selv, men hvis denne oppfatningen ikke samsvarer med den personen du ønsker å være, kan det oppleves som smertefullt. Mange av oss har lagt merke til trekk ved oss selv som ikke er så flatterende – kanskje vi tenker at vi er late, sosialt klønete, eller ikke så smarte som vi skulle ønske. Hvis slike selvoppfatninger får dominere, kan det føre til et dårlig selvbilde, som igjen kan peke mot en dårlig selvfølelse – en overbevisning om at vi i bunn og grunn ikke er verdifulle. Det blir også et problem når det er et gap mellom den personen vi ønsker å være, og den vi faktisk oppfører oss som. Når vi gang på gang sier eller gjør noe vi egentlig ikke mener, kanskje for å passe inn eller unngå konflikt, mister vi etter hvert integritet. Det er ikke lenger samsvar mellom vårt indre og det vi uttrykker utad. Dette kan skade selvbildet vårt, og kanskje er mye av løsningen å tilstrebe mer integritet – altså å leve i tråd med våre egne verdier, behov og følelser. I psykologien finnes det mange begreper som starter med "selv": selvbilde, selvfølelse, selvbevissthet, selvkritikk, selvforakt, selvinnsikt. Alle disse peker mot ulike aspekter av hvordan vi forholder oss til oss selv. God selvfølelse er ofte knyttet til evnen til å skifte oppmerksomhet. Det å være veldig selvbevisst er ikke nødvendigvis det samme som å ha god selvfølelse. Men en viss grad av selvbevissthet er viktig for å kunne utvikle god selvfølelse. Det er en slags vekselvirkning her. For eksempel, hvis du har barn eller lever et hektisk liv, må du kunne styre oppmerksomheten din – gå inn i noe med fullt fokus, og så raskt kunne skifte til å være til stede for barnet ditt eller andre rundt deg. Det handler om å kunne gå ut og inn av ulike moduser, og det kan faktisk være en del av det å ha god selvfølelse. Du kan være selvbevisst – altså vite hvordan du fremstår for andre, og ta hensyn til det – men så kan du også slippe det og være til stede i det du holder på med. Mye psykisk lidelse handler om å være fanget i spørsmål som: "Liker du meg? Gjør jeg dette riktig? Er jeg god nok?" Da forsvinner vi fra livet der ute og blir sittende fast i vårt eget hode. De med god selvfølelse, derimot, er ofte så oppslukt av det de holder på med at de ikke tenker så mye på seg selv. De er til stede, selvforglemmende, og kan likevel ta et skritt tilbake og reflektere når det trengs. Det er denne vekslingen mellom å være til stede og å kunne reflektere over seg selv som kjennetegner en sunn selvfølelse. Noen ganger kan det å være veldig opptatt av seg selv – for eksempel i narsissisme – være et uttrykk for en sårbar selvfølelse. Da er fokuset på å skjule egen utilstrekkelighet for andre, og man setter i gang et slags show for å overbevise omverdenen om at man er noe annet enn det man føler på innsiden. Dette er en krevende måte å leve på, og det er ikke det samme som god selvfølelse. Så kan man spørre seg: Kan jeg bare oppføre meg som om jeg har god selvfølelse, eller må dette utvikles over tid? Selvfølelse er ikke noe du er født med eller ikke – det er et utviklingsprodukt. Det formes i møtet mellom dine indre disposisjoner og verden rundt deg, gjennom erfaringer og relasjoner. Men til en viss grad kan du trene på å skifte fokus fra deg selv til andre, og det kan faktisk styrke selvfølelsen din. Når vi snakker om selvbilde og selvfølelse, er det lett å tenke at de er overlappende, men det finnes viktige forskjeller. Selvfølelsen er ofte mer diffus og språkløs, mens selvbildet er knyttet til merkelapper og egenskaper vi kan sette ord på. Hvis du spør folk om selvbildet deres, vil de ofte ramse opp roller og egenskaper: "Jeg er partner, venn, far, sønn, arbeidstaker, mann, kvinne, eller transperson." Disse rollene ligner kanskje mer på identitet, som er et annet overlappende, men litt annerledes begrep. Etter hvert, hvis du spør deg selv om selvbildet ditt, vil det ofte dukke opp noen psykologiske knagger – adjektiver du bruker for å beskrive deg selv: introvert, utadvendt, rolig, hissig, engstelig, uredd. Dette sier noe om dine psykologiske disposisjoner, og blir en del av selvbildet ditt. Selvbildet har også en ytre dimensjon, fordi det er knyttet til hvordan du tror andre oppfatter deg. Mye av selvbildet vårt er sydd sammen av de merkelappene viktige personer i livet vårt har satt på oss. Hvis du for eksempel vokser opp med å bli kalt lat, kan dette etter hvert bli en del av selvbildet ditt. Men det er også mulig å omformulere disse merkelappene. Kanskje det å være "lat" egentlig handler om å være selvstendig og ha egne meninger. Hvordan vi tolker og internaliserer disse merkelappene, kan ha stor betydning for hvordan vi ser oss selv. Foreldrene våre har ofte en tendens til å gi oss ulike merkelapper, basert på egne erfaringer, humør og tilfeldigheter. Selvbildet er derfor et sammensatt fenomen, som ofte er skrudd sammen litt utenfor...