Forfatteren som vitne. Joyce Carol Oates og Karin Haugen

Forfatteren som vitne. Joyce Carol Oates og Karin Haugen

Joyce Carol Oates er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur. Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.

Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.

«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen De der i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I De der følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.

Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen Blond om Marilyn Monroes liv og død, som ble filmatisert i 2022. Hennes siste roman, Barnevakten (oversatt av Bente Klinge), foregår i kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet. Her skildres rasisme, overgrep i institusjoner og seksuell trakassering på en slik måte at historien føles aktuell også i en tid merket av MeToo og Black Lives Matter.

Kjernen i hennes forfatterskap er, ifølge Oates selv, å «være et vitne» – å fortelle historiene til de som ikke har noen til å snakke for seg. Hun skriver om rasisme, misogyni, vold og sosial urett med politisk og historisk teft, kombinert med psykologisk innsikt og en bilderik litterær presisjon.

Oates har vunnet en lang rekke litterære priser for sitt omfangsrike forfatterskap. Hun har vært professor i skrivekunst ved Princeton University og UC Berkeley, og en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.

Når forfatterlegenden nå gjester Norge og Litteraturhuset for første gang, skjer det i Universitetets aula for å sikre at flest mulig kan få med seg denne begivenheten. Her møter hun journalist og forfatter Karin Haugen til en samtale om et langt skriveliv og litteraturens virkningskraft.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(338)

Versjon vennskap. Monica Isakstuen og Marie Aubert

Versjon vennskap. Monica Isakstuen og Marie Aubert

Mine venner, Monica Isakstuens nye roman, åpner med en sjeldent inspirert voldsfantasi: Jeg-fortelleren ser for seg hva som kan skje med venninnen hvis hun faller ned en trapp. Men idet hun konkluderer med at vennskapet må og skal avsluttes umiddelbart, viser det seg at venninnen har invitert til overraskelsesfest for å feire jeg-fortellerens bursdag. Deretter følger en vond, sint og morsom undersøkelse av hva et vennskap i voksen alder innebærer, og der alle de forskjellige vennenes stemmer slipper til. Hvilke versjoner gir de av jeg-fortelleren? Og hva sier vennene våre om hvem vi er, kjenner de oss? Monica Isakstuen er både romanforfatter, poet og dramatiker og har vært en av de toneangivende yngre forfatterne i en årrekke. Med titler som Vær snill med dyrene og Rase har hun problematisert den moderne kvinne- og morsrollen, tosomheten og også gitt et språk til det kvinnelige raseriet. Førstnevnte ble hun også tildelt Brageprisen for. Ordene treffer som små glassplinter, den språklige presisjonen er imponerende og humoren utleverer både Isakstuens hovedkarakterer og dem rundt henne. Forfatterkollega Marie Aubert har gjort det skarpt med utgivelsene Kan jeg bli med deg hjem og Voksne mennesker, og i likhet med Isakstuen beskriver også hun ubehaget og de usagte tingene i nære relasjoner med humor og sylskarpe vendinger. På Litteraturhuset snakket Isakstuen med forfatterkollega Marie Aubert om både Mine venner og tidligere utgivelser. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Mai 20211h

IT-gigantenes makt for dummies. Ved Anja Salzmann

IT-gigantenes makt for dummies. Ved Anja Salzmann

Er det en god eller dårlig ting at selskapet Twitter kan utestenge USAs president fra det som er blitt en global debattarena? Og gjør det noe at nettbutikken din skjønner at du er gravid før du har fortalt det til dine nærmeste? Hva hvis teknologien brukes til å utestenge hele grupper fra debatten, eller manipulere hvem du stemmer på ved valget?Den amerikanske professoren Shoshana Zuboff lanserte begrepet «overvåkningskapitalisme» for å beskrive teknologi-gigantenes forretningsmodell, bygd på kjøp og salg av vår personlige data.De fleste av oss vet at vi betaler for bruken av tjenester som Facebook og Google gjennom å gi dem informasjon om oss selv og våre vaner på nett, men aksepterer det som en grei byttehandel. For hva er egentlig alternativet? Og hvem orker å lese de lange dokumentene om «brukervilkår» før de trykker «jeg godtar»?Anja Salzmann er stipendiat ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. I dette foredraget forklarer hun hva «overvåkningskapitalisme» er, og tar for seg hvordan teknologi-gigantenes forretningsmodell påvirker ytringsfrihet, personvern og demokrati – i dag, og dersom teknologien skulle havne i gale hender. Ikke minst forteller hun hva vi kan gjøre for å hindre en slik utvikling. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Apr 202132min

En mor med bagasje - Sandra Lillebø, Peter Øvig Knudsen og Finn Skårderud i samtale

En mor med bagasje - Sandra Lillebø, Peter Øvig Knudsen og Finn Skårderud i samtale

Selvsagt vet hun at jeg skriver. Det er derfor hun hele tiden forsøker å få tak i meg. For å nå inn til meg igjen, for å avbryte det jeg gjør. Sandra Lillebø romandebuterte med utgivelsen Tingenes tilstand, som tar for seg belastningen ved å vokse opp som barn av en psykisk syk mor. Grepet en mor har på en datter, selv etter at datteren har blitt voksen og har brutt kontakten. Det å kjenne på måten de to er filtret sammen på, det klamme grepet og den umulige oppgaven det er å slippe fri. Kritikerne har omtalt utgivelsen som rystende, viktig og har trukket fram tekstens store litterære alvor. Danske Peter Øvig Knudsen er sakprosaforfatter og mest kjent for sine kritikerroste og hardt debatterte utgivelser om terrornettverket Blekingegade-saken (Blekingegadebanden). Hans siste tittel, Min mor var besatt. Da jeg møtte depresjonens demon, åpner med at moren dør. Noen timer senere, på spørsmål fra kjæresten om hvordan han føler seg svarer han: «Jeg er i et ganske fabelagtigt fremragende humør». Lettelsen han føler på er enorm. Ikke lenge etter bestemmer han seg for å skrive en bok om henne. Etter å ha holdt moren på en armlengdes avstand helt siden ungdomsårene, går han inn i hennes liv, hennes mørke. Men i forsøket på å formulere hennes historie, mister han sitt eget språk. Han klarer ikke skrive, knapt å leve og holder på å bli fortært av mørke hans også. To sylskarpe utgivelser om barndom i skyggen av psykisk sykdom, og hvordan foreldres bagasje setter seg i barnekropper.  Er det mulig å bruke skriften for å bli fri fra en belastende oppvekst? Og  hvor går grensen for hva man kan skrive om sine nærmeste? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Apr 202159min

Algoritmer for dummies Ved Silvija Seres

Algoritmer for dummies Ved Silvija Seres

«Hvis data er den nye oljen, er algoritmene de nye oljeraffineriene,» skriver Silvija Seres i sin ferske bok Staten og dataen. For å forstå mer av hvilke muligheter og trusler som ligger i teknologien, må vi forstå hvordan algoritmer fungerer, mener hun. Hva er egentlig denne matematikken som så mye av dagens og framtidens teknologi baserer seg på? Algoritmer virker praktiske når de har lært deg så godt å kjenne at de kan foreslå neste sang eller serie på Spotify eller Netflix. Men hva skjer med den offentlige samtalen når algoritmene bare viser deg nyhetssakene du liker hos nettavisen, og hva skjer med likestillingen når algoritmer forsterker allerede eksisterende diskriminering i ansettelsesprosesser? Silvija Seres har forsket på algoritmer ved Oxford og vært med på å utvikle søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley. Hun lager podkasten Lørn.tech og ga ut boka Staten og dataen i 2020. I dette digitale foredraget gir hun en enkel innføring i hva algoritmer er, og hvordan de kan brukes til skade eller gagn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Apr 202129min

Vedhogst på Litteraturhuset. Lars Saabye Christensen og Erlend Loe i samtale

Vedhogst på Litteraturhuset. Lars Saabye Christensen og Erlend Loe i samtale

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til».  Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham. Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon. Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere. På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Apr 20211h 4min

Maria Kjos Fonn, Sverre Bjertnæs og Vigdis Hjorth om kunst, litteratur og rus

Maria Kjos Fonn, Sverre Bjertnæs og Vigdis Hjorth om kunst, litteratur og rus

Jeg kan ikke klandre verden for noe. Allikevel brukte jeg mange år av livet mitt til å drikke fra morgen til kveld,» skriver kunstner Sverre Bjertnæs i sin selvbiografiske bok Mine bilder, der et utvalg kunstverk han har samlet blir utgangspunktet for tekster om hans eget liv, om forholdet til kunsten og til alkoholen.Hovedpersonen Elise i Maria Kjos Fonns Heroin Chic har et kjærlig hjem og en lysende framtid som sanger. Så hvorfor begynner hun å ruse seg?Bjertnæs og Kjos Fonn utforsker på ulike måter forbindelsene mellom kunst og rus. Som kunstner skal man være ekstraordinær. Det er en størrelse det er vanskelig å leve opp til. For romanfiguren Elise og for Bjertnæs blir rusen vekselvis styrkemedisinen som får dem til å våge, og hjelperen når de vil slippe unna forventningene og ansvaret. Lener de seg også på myten om at en kunstner bør søke overskridelsen, da gjerne i form av rus, for virkelig å skape verk av betydning?Sverre Bjertnæs er en av Norges fremste kunstnere, og har vært utstilt både i USA og en rekke europeiske land. Heroin Chic er Maria Kjos Fonns tredje bok, og den ble nylig tildelt Osloprisen for beste litteratur av Natt og Dag.Bjertnæs og Kjos Fonn møter Vigdis Hjorth til samtale om kunst, litteratur og rus. Hjorth har selv skrevet om tematikken, blant annet i romanen Hva er det med mor fra 2000. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Mar 202145min

Skjermbruk i skolen for dummies

Skjermbruk i skolen for dummies

Hva sier egentlig forskningen om barns læring på skjerm? Hvordan bør foreldre og lærere forholde seg til skjermbruken i skolen? Hør forfatter Gaute Brochmann fortelle om situasjonen i norske klasserom, og debatten om skjermene der. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Mar 202132min

Smarttelefonen for dummies. Ved Thomas Hylland Eriksen

Smarttelefonen for dummies. Ved Thomas Hylland Eriksen

Tenk at det knapt er 15 år siden smarttelefonen gjorde sitt inntog. Nå har vi nordmenn mer enn en hver oss. Hvordan har smarttelefonen endret oss? I boka Appenes planet undersøker Thomas Hylland Eriksen hvordan smarttelefonen har påvirket vår følelse av tid og rom, vår evne til å huske og planlegge. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og har i en årrekke arbeidet med temaer som globalisering, nasjonalisme, identitetspolitikk og klimaspørsmål. I dette digitale foredraget tar han for seg hvordan teknologi endrer samfunn, nærmere bestemt de store forandringene som har fulgt den lille dingsen hver av oss har i lomma. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Mar 202134min

Populært innen Samfunn

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
rss-spartsklubben
aftenpodden-usa
rss-nesten-hele-uka-med-lepperod
popradet
konspirasjonspodden
alt-fortalt
vitnemal
wolfgang-wee-uncut
grenselos
synnve-og-vanessa
den-politiske-situasjonen
fladseth
rss-dannet-uten-piano
frokostshowet-pa-p5
sektpodden-2
krisemoter
relasjonspodden-med-dora-thorhallsdottir-kjersti-idem
198-land-med-einar-trnquist