DNV tror utslippstoppen nås i 2024
Energi og Klima11 Okt 2023

DNV tror utslippstoppen nås i 2024

– Globale CO2-utslipp fra energibruk når mest sannsynlig toppen i 2024. Men nedgangen blir flat. I 2030 vil utslippene kun være fire prosent lavere enn i dag, sier Sverre Alvik, leder for energiomstilling i DNV.

DNV legger denne uka frem deres sjuende Energy Transition Outlook. Dette er DNVs analyse av den globale energiomstillingen mot 2050, som er publisert hvert år siden 2017.

Noen deler av energiomstillingen har utviklet seg slik DNV forventet i 2017. Dette gjelder særlig veksten i fornybar energi og elbilveksten. Men andre teknologier, som hydrogen og karbonfangst og -lagring, har hatt en svakere vekst enn ventet.

I deres nyeste analyser tror DNV at globale utslipp fra energibruk når en topp i 2024 og at verdens etterspørsel etter olje når toppen i 2025.

– Det høres nok dramatisk ut for olje- og gassektoren. Hovedgrunnen til at vi tror etterspørselen etter olje kan nå toppen i 2025 er elektrifisering av transportsektoren, sier Alvik.

Til tross for at DNV forventer at både utslippene og oljeetterspørselen nærmer seg toppen, er nedgangen til 2030 så flat at verden ikke vil være i rute til å nå målene i Parisavtalen. En raskere energiomstilling er avhengig av både økonomi, teknologi og politikk.

– Økonomi og teknologi vil levere. Men politikken må strammes til. Det må gjøre upopulære grep, slik som krav om karbonfangst, forbud mot salg av fossile biler. Stans i leting etter ny olje og gass. Påbud og forbud som politikere kvier seg til å gjennomføre må til, sier Alvik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(240)

CCS: Hvor langt er vi unna storskala fangst av CO2?

CCS: Hvor langt er vi unna storskala fangst av CO2?

Historien om karbonfangst og -lagring er en historie om stor optimisme og minst like store skuffelser.Men skal verden redusere utslippene til netto null innen 2050 er det vanskelig å se hvordan det skal gjøres uten at karbonfangst og -lagring (CCS) spiller en viktig rolle.I denne podkast-episoden dykker vi ned i det som av mange omtales som Norges viktigste klimaprosjekt. Forskningssjef ved Sintef og en av Norges fremste eksperter på CCS, Mona Mølnvik drar oss gjennom historien fra ideen om karbonfangst ble født på 80-tallet og frem til i dag.Tor Gautestad, driftssjef ved karbonfangstanlegget på Heidelbergs sementfabrikk gir oss en status fra Brevik. Og utviklingssjef i renovasjonsselskapet BIR i Bergen, Stian Halland, forteller hva som må til for å få på plass et karbonfangst-anlegg på Bergens største utslippspunkt – avfallsforbrenningsanlegget. Har du tips til gjester eller temaer til Energi og Klimas podkast?Send en mail til kirsten@klimastiftelsen.no   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Mai 20231h

EU-korrespondenten: Kampen om vannet og vannkraften

EU-korrespondenten: Kampen om vannet og vannkraften

- Etter flommen sommeren 2021 var sommeren 2022 rekordvarm. Nå ligger deler av Europa an til å få en ny dramatisk tørkesommer. Det skaper problemer for landbruket og vi ser også helt nye konflikter som oppstår i kjølevannet av de problemene som klimaendringene skaper, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne podkast-episoden med oppdatering fra EU er vi også innom:- Kampen om vannkraftens rolle i det grønne skifte - Klimamål for 2040- Regulering av metanutslipp- Norges behandling av CBAM  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Mai 202328min

Lars Ove Skorpen: Norge må investere 420 milliarder i nett og kraft innen 2030

Lars Ove Skorpen: Norge må investere 420 milliarder i nett og kraft innen 2030

- Skal vi ta klimamålene på alvor må vi bygge ut 13,3 TWh vannkraft, 13,3 TWh solkraft og 13,3 TWh vindkraft innen 2030, sier fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.Hvis Norges klimagassutslipp skal være 55 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 1990, må det investeres betydelig i ny kraftproduksjon og nytt strømnett. Ifølge Pareto Securities analyser summerer investeringsbehovet seg til 420 milliarder kroner. - Og det er kun i kraft og nett. Energieffektivisering, batterier, hydrogen kommer i tillegg, sier Skorpen.Investeringene fordeler seg på 160 milliarder kroner i strømnett, 106 milliarder kroner i solkraft, 87 milliarder kroner i vannkraft og 67 milliarder kroner i vindkraft. - Norges satsing på offshore vind er liten, stusselig og langt frem i tid. Så hvis vi mener alvor med klimamålene må onshore vind tilbake for fullt, sier Skorpen. Mangler ikke på investeringsviljenIfølge Skorpen er interessen i fornybarnæringen for å investere i ny kraft massiv og selskapene har nødvendig kapital og kompetanse. Men myndighetene bremser næringen.- Skatteskjerpelser i form av grunnrenteskatt og høyprisbidrag er ikke rett medisin når det vi trenger er økte investeringer. I tillegg tar konsesjonsbehandlingene altfor langt tid – særlig innen vann- og vindkraft, sier Skorpen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Mai 202334min

- For lite kapasitet og for lav lønnsomhet til å nå havvind-ambisjonene, Christina Aabo

- For lite kapasitet og for lav lønnsomhet til å nå havvind-ambisjonene, Christina Aabo

- Jeg vil trille ballen tilbake til regjeringene som stadig øker havvind-ambisjonene med beskjed om at hvis målene skal nås, må de levere en plan for hvordan strømnettet skal ta imot kraften.  I tillegg må tempoet i myndighetenes godkjenningsprosesser opp, sier Christina Aabo i Aabo Energy. På havvind-toppmøte i Oostende i april, økte Nordsjølandene, med Danmark og Belgia i spissen, nok en gang havvind-ambisjonene. Europa har i dag 30 GW offshore vindkraft installert. Nå er målet at kapasiteten skal økte til 120 GW innen 2030. - Det er rett og slett ikke realistisk, sier Christina Aabo. Hun har jobbet i vindkraft-industrien i tre tiår og vært i selskaper som Ørsted, Vestas og Suzlon Wind Energy. Fra 2012 til 2022 var hun forsknings- og utviklingssjef i Ørsted – verdens ledende offshore havvind-produsent. Selv om klimakrisen og krigen i Ukraina har bidratt til at de politiske ambisjonene øker, ser Aabo at det i dag er for mange utfordringer som står i veien for ambisjonene. I tillegg til at det ikke er noen plan for hvordan strømnettet kan ta imot kraften og myndighetsarbeidet knyttet til å lyse ut områder og godkjenne utbyggingstillatelser, er også manglende lønnsomhet i verdikjeden en utfordring.  - Turbinprodusentene strever med røde tall. De store turbinprodusentene som Vestas, Siemens Gamesa og GE strever, men de vil klare seg. Disse selskapene er rett og slett too big to fail. Verre kan det være for noen av turbindprodusentenes leverandører og deres underleverandører, sier Aabo. I fjor advarte hun om at havvindnæringen er grunnleggende syk der «ingen tjener penger». Siden den gang er det blitt verre.   I samtalen er vi innom: Hvem tjener penger og hvem tjener ikke penger i havvind? Hva må til for at de politiske havvind-ambisjonene skal nås? Hva skal til for at havvind blir lønnsomt for alle aktørene i verdikjeden? Hvilken rolle spiller Kina? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Mai 202340min

Kan flytende havvind bli konkurransedyktig? med John Olav Giæver Tande

Kan flytende havvind bli konkurransedyktig? med John Olav Giæver Tande

- Til de som forventer at flytende havvind kommer til å forbli en dyr teknologi, har sjefforsker ved Sintef og leder av forskningssenteret NorthWind, John Olav Giæver Tande ett budskap: - La oss snakkes når vi har installert 10 GW. Da tror jeg vi vil se et helt annet kostnadsbilde.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Apr 202338min

Er det plass til fossil gass i EU i 2050?

Er det plass til fossil gass i EU i 2050?

- Det kan godt tenkes at du knapt vil finne noe gassmarked i EU allerede i 2045 dersom unionen lykkes med poltikken den nå fører. Men det er en del ukjente i den likningen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne ukas podkast får du en ny oppdatering fra Brussel. Vi er innom CBAM, nytt fornybarmål for 2030, atomkraftens plass i kraftmarkedet, gassens fremtid, omstilling i transportsektoren og valget i 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Apr 202324min

Havvind: Blir det et eventyr?

Havvind: Blir det et eventyr?

Denne uka presenterte olje- og energiminister Terje Lien Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre utlysningen av de første havvind-områdene i Norge: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.I Utsira er det store forventninger til hva havvind-utbyggingen kan bety for kommunen. - Utsira er Norges minste kommune med 208 innbyggere. Mange er positive til havvind-planene fordi det betyr muligheter for kommunen. Men vi har også forventninger om at når vi ofrer utsikten, må vi få noe igjen i form av arbeidsplasser og inntekter, sier ordfører Marte Eide Klovning. Blir det god butikk for utbyggerne? Det er foreløpig ikke kjent hvor mye staten vil bidra med i subsidier til utbygging på Utsira Nord. For utbygging av havvind på Sørlige Nordsjø II vil regjeringen maksimalt bidra med 15 milliarder kroner i subsidier. Selskapene som ønsker å være med i konkurransen om havvind-konsesjonen her må by under 66 øre/kWh.- Dette er et offensivt forslag fra regjeringen, sier Jon Evang, fagsjef for havvind i Fornybar Norge. Forventingene til kraftprisene etter 2030, kostnadene ved nettilknytning til land og økte kostnader for alle komponentene som følge av inflasjon, er faktorer som selskapene må ta med i lønnsomhetsvurderingene. Han tror likevel at de aller fleste utbyggerne vil være interessert i å konkurrere om å bygge ut havvind på Sørlige Nordsjø II med støttenivået som regjeringen har presentert. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Mar 202326min

EU-toppmøte: - Kjernekraftens fremtid og et ”tredje kjønn” for biler

EU-toppmøte: - Kjernekraftens fremtid og et ”tredje kjønn” for biler

23. og 24. mars var EUs stats- og regjeringssjefer samlet til toppmøte i Brussel. - Det var det roligste, korteste og kjedeligste møtet siden før pandemien, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel Alf Ole Ask. Men diskusjonene om kjernekraftens rolle i energi-omstillingen og  forsøket på å definere et "tredje kjønn" for biler - som gjør at biler med forbrenningsmotor kan kalles nullutslippsbiler etter 2035 - fikk mye oppmerksomhet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Mar 202328min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
forklart
stopp-verden
popradet
fotballpodden-2
nokon-ma-ga
dine-penger-pengeradet
det-store-bildet
bt-dokumentar-2
unitedno
hva-star-du-for
aftenbla-bla
rss-penger-polser-og-politikk
rss-ness
e24-podden
rss-borsmorgen-okonominyhetene
rss-dannet-uten-piano
oppdatert