EU oppdatert: Om de kontroversielle, de inngripende og de populære EU-kravene

Skal Norge nå klimamålene for 2030 og 2050 må kommunene gjøre sin del av jobben.- Kommunene har en rolle å spille i nesten halvparten av de 85 tiltakene vi har identifisert at kan bidra til å halvere Norges utslipp innen 2030, sier Kirvil Stoltenberg, prosjektleder i Miljødirektoratet.Mange kommuner gjør en viktig innsats, men de færreste bruker hele handlingsrommet. - Både økonomi, kapasitet, kompetanse, vilje og interessekonflikter er barrierer som gjør at kommuner ikke utnytter hele handlingsrommet eller prioriterer klimatiltak fullt ut, ifølge Stoltenberg.Lofoten ønsker å vise veiDisse barrierene er også noe kommune i Lofoten – Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan – støter på. Likevel har Lofoten prioritert klima- og miljøarbeidet opp.- Vi har satt mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2040. Det er ti år før den nasjonale målsettingen, hvilket sier alt om at vi skal gå foran, sier Ingrid Slungaard Myklebust, klima- og miljørådgiver i Lofotrådet.  I denne podkast-episoden kan du høre hvilke klimatiltak Miljødirektoratet peker på som relevante for alle kommuner og om hvordan Lofoten jobber for å bli et lavutslippssamfunn i 2040.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Des 202330min

- Den store spenningen på årets klimatoppmøte er om landene klarer å innrømme at vi ligger dårlig an. Og hva de gjør med det, sier forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.   70 000 mennesker er ventet til klimatoppmøtet COP28 i Dubai som starter 30. november.I år er første året for Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, der det gjøres en grundig gjennomgang av hvordan verden ligger an på vei mot målene og forpliktelsene under Parisavtalen. - Dette er en innebygd mekanisme i Parisavtalen. Hvert femte år skal alle land melde inn et nytt nasjonalt bidrag, og hvert femte år skal det også gjøres en global gjennomgang av hvordan verden ligger an. Denne globale gjennomgangen skal presenteres to år før landene skal melde inn et nytt forsterket nasjonalt bidrag, sier Kallbekken. Det er ikke overraskende at den første globale gjennomgangen viser at verden ikke er i rute til å nå målene i Parisavtalen. Spenningen er knyttet til hvordan Den globale gjennomgangen følges opp.- Det jeg er spent på er om klimatoppmøtet våger å sende landene en hjemmelekse og tydelige signaler om behovet for mer ambisiøse utslippskutt og større fart i omstillingen, sier Kallbekken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Nov 202327min

Innen 2030 skal minst halvparten av Equinors investeringene plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Installert fornybarkapasitet skal opp fra 0,6 til 12-16 GW. - Det er en krevende ambisjon å nå. Med kostnadsvekst og rammevilkår som ikke står i forhold til kostnadene, blir det ikke lettere. Men vår ambisjon ligger fast, sier konserndirektør Kommunikasjon i Equinor, Jannik Lindbæk.I 2018 skiftet Statoil navn til Equinor. Navneskiftet ble blant annet begrunnet med at det var en naturlig del av selskapets strategi om å gå fra å være et konsentrert olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap. I 2022 var 0.4 prosent av selskapets energiproduksjon fornybar – slik den også var i 2018.I 2030 kan fornybarandelen utgjøre 7-12 prosent – hvis selskapet når fornybarmålene og olje- og gassproduksjonen er på samme nivå som i dag.- I 2025 skal 30 prosent av årligere investeringer plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Andelen skal passere femti prosent i 2030, sier Lindbæk. Mesteparten av veksten innen fornybar energi skal skje innen havvind.- Akkurat nå står industrien i sin kanskje første krise når det gjelder å få til gode prosjekter som er lønnsomme. Men vi er vant til at olje og gass er en syklisk industri og vi ser at i et ett til to-tre-års perspektiv regner vi med at disse tingene vil være håndterbare, sier han. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Nov 202340min

Hvordan skal Norge nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050? Nylig la Klimautvalget 2050 frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050».  I ekspertutvalget satt rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn og dekan og professor i samfunnsøkonomi ved samme universitet, Ola Kvaløy.Mohn og Kvaløy er gjester i denne podkast-episoden der de forklarer hvorfor Klimautvalget 2050 tar til orde for en kontrollert klimaomstilling og hvorfor Norge bør lage en strategi for sluttfasen av norsk olje- og gassvirksomhet.   Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Nov 202329min

- COP28 kan ikke bare gjentar det som ble sagt på COP26 i Glasgow i 2021 og COP 27 i Sharm El-Sheikh i fjor. Nå må vi konkretisere og sette fart på energiomstillingen, sier klimaforhandler Marianne Karlsen.  Med konflikter og krig, ettervirkninger etter COVID og økende gjeldsbyrde for utviklingsland som bakteppe, samles statsledere, klimaforhandlere, næringslivstopper, kommunepolitikere og organisasjonsliv til det 28. klimatoppmøte – COP28 – i Dubai i De forente arabiske emirater 30. november til 12. desember.-  Det er krevende rammer som kan komme til å prege forhandlingene. Men hastverket i å finne gode globale klimaløsninger blir ikke borte selv om andre utfordringer tar oppmerksomhet, sier Karlsen.Hun beskriver internasjonale klimaforhandlinger som «svært vanskelige, men ikke vanskeligere enn norsk kommunesammenslåing.»Hvordan tette gapet opp til målet i Parisavtalen? I forkant av årets klimatoppmøte er det for første gang gjort opp status i form av det som kalles Den globale gjennomgangen, eller The global stocktake. Den gir kunnskap om hvordan verden samlet ligger an på vei mot klimamålene i Parisavtalen og synliggjør om det er gap mellom mål og hvor verden er i dag. - Kunnskapen skal gi signaler til alle land som i løpet av neste år se skal levere inn nye nasjonale klimamål, sier Karlsen.I denne ukas podkast-episode forteller hun om:Forventningene til COP28Tap- og skade-fondet, energiomstilling, finansiering, og de vanskelige og viktige sakene som vil prege møtetHvordan forhandlingene foregårHva som må skje for at COP28 kan betegnes som vellykka Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Nov 202341min

Verden over har enkeltpersoner og miljøorganisasjoner tatt til domstolene. 2400 klimasøksmål er reist. Et sentralt spørsmål som går igjen, er: Hvilken makt har domstoler til å pålegge land å kutte utslipp?I 2019 ble Nederland dømt til å kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 for å beskytte nederlendernes rett til liv. Det var første gang et lands øverste domstol behandlet og kom til at utilstrekkelig klimahandling brøt med de meskerettslige forpliktelsene under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).Siden den gang er det reist en rekke klimasøksmål verden over. I år har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for første gang behandlet tre klimasøksmål. Dom i disse sakene er ventet neste år.- Hva EMD lander på vil ha stor betydning, sier jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Hannah Cecilie Brænden.Hun er gjest i denne ukas podkast-episode og snakker om hvordan klimasøksmålene balanserer mellom politikk og juss. Om maktfordelingen mellom den dømmende og lovgivende makt og om hvordan domstolene i klimasøksmål balanserer et tredje hensyn – hensynet til barn og etterslekten som ikke har stemmerett i dag, samtidig som beslutninger som tas i dag får betydning for dem.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Nov 202328min

EU har holdt klimaomstillingen i sentrum av politikken gjennom pandemi, energikrise og krigen i Ukraina. Er det tegn til at omstillingen går saktere og kommer i skyggen av krig og akutte kriser?- EU står foran en formidabel oppgave når energi- og klimapolitikken som er fattet skal gjennomføres. I tillegg dukker det opp stadig nye utfordringer – ikke minst når det gjelder å skaffe råvarer til det grønne skiftet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Torsdag og fredag denne uka er EUs statsledere samlet til toppmøte i Brussel. På agendaen står krigen mellom Israel og Hamas, Ukraina, økonomi og migrasjon. - EU har mye på tallerkenen og det er ikke mye oksygen igjen til å ta tak i de langsiktige krisene – som klimakrisen, sier Ask. Selv om mange av de kontroversielle klima- og energipolitiske sakene er utgreid og vedtatt, er det en uro for at klimaomstillingen ikke går raskt nok.- Det er tegn til at den folkelige motstanden mot EUs klimapolitikk er voksende i flere EU-land. Det bekymrer både EU-parlamentet og Kommisjonens ferske klimakommisær Wopke Hoekstra og visepresident og leder for det grønne skiftet, Maroš Šefčovič, sier Ask. I denne ukas podkast er vi også innom EUs ferske vindstrategi, EUs statusrapport for energiunionen og olje- og energiminister Terje Aaslands Brussel-besøk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Okt 202322min