#442 - Ikke-newtonske væsker

Dagens episode skal handle om nett-troll, narsissisme og konspirasjonsteorier. Mennesker orienterer seg etter tanker og følelser, og nyanserte tanker gjør bevegelsene våre litt mer komplisert, mens ensporede verdensanskuelser forenkler tilværelsen og deler den opp i rett og galt, ondt og godt, venn og fiende. Denne typen dikotomier gjør det lettere å orientere seg, men verden er sjelden så svart/hvitt. Vi oppnår en slags orden i kaoset ved å forholde oss skråsikkert til egne ideer og perspektiver, men prisen vi betaler er dårlig oppløsning på bildene vi har av oss selv, andre mennesker og verden for øvrig. Flere nyanser gjør fiendebildene mer kompliserte, noe som aktiverer følelser av motstridende valør, noe som i neste omgang anstifter en tvil der vi tidligere var bombastiske og skråsikre. I dagens episode skal jeg begynne med å presentere en artikkel fra Psykologitidsskriftet som handler om konspirasjonsteorier. I Norge er det Asbjørn Dyrendal som er ekspert på konspirasjoner, og han kan vise til en del interessant forskning hva angår mennesker som abonnere på konspirasjonsteorier. I andre segment skal du få være med til en økt hvor jeg tenker fritt rundt ekkokamrene i den digitale sfæren, tilbøyeligheter til konspirasjonstankegang, narsissisme og nett-troll. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Jan 202439min

Hvis vi ikke våger eller klarer å sette ord på våre tanker, følelser og behov, blir vi psykisk isolerte og uten evne til ventilasjon, noe som igjen forårsaker psykiske spenninger. Et litt spesielt trekk ved den såkalte postmoderne virkelighetsforståelsen, er at man i hovedsak betrakter tilværelsen som en sosial konstruksjon. Denne forståelsen har sine røtter i en filosofisk strømning som kalles sosialkonstruksjonisme. Det er en retning med røtter innenfor psykologi og samfunnsvitenskap hvor hovedtesen er at mennesker konstruerer sin egen virkelighet gjennom språklig samhandling med hverandre. Det betyr at mennesket både påvirker og er sterkt påvirket av den kulturen det tilhører.Ved å legge språk på virkeligheten og de eksistensielle dimensjonene ved tilværelsen, utvikler kulturelle felleskap et bestemt språkspill eller forståelsesramme som definerer, betinger og gjennomsyrer våre liv og livsførsel. Dersom man setter dette på spissen, betyr det i ytterste konsekvens at endringer i språket, eller vårt kollektive begrepsverk, på sett og vis endrer virkeligheten(!) Det er muligens en filosofisk anfektelse som de fleste av oss ikke godtar helt uten videre, men ved nærmere ettertanke finnes det åpenbart områder hvor den sosialkonstruksjonistiske tankegangen synes å ha en ganske reel gyldighet.Innenfor sosialkonstruksjonisme er altså språket et viktig omdreiningspunkt for den menneskelige eksistens. Språket er et merkverdig redskap som blant annet gjør mennesker til ”tidsbindere”. Gjennom tegn og symboler kan vi videreføre vårt tankegods og vår innsikt til kommende generasjoner, og likeledes kan vi sette oss inn i tidligere menneskers verdensoppfattelser. Platon, Marx, Hitler, Newton, Sokrates, Shakespeare, Kafka og Ibsen har alle sammen en andelspost i den menneskelige forstand, og dermed har de til en viss grad påvirket vår versjon av virkeligheten, nettopp fordi semantikk og språkspill har sørget for at deres bidrag er ført videre gjennom generasjoner.I dagens episode skal jeg ikke gå så veldig filosofisk til verks, men snarere snakke om mental ytringsfrihet. Hva skjer hvis vi ikke våger eller klarer å uttrykke våre tanker, følelser og behov? Psykologisk sett vil en kompromittert psykisk uttrykksevne være forbundet med psykiske plager. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Jan 20241h 1min

Avhengighet er ikke en sykdom, men en mestringsstrategi. Når vi ikke makter å forholde oss til uro, smerte eller kaos i vårt indre liv, stikker vi av i en eller annen aktivitet som gir en umiddelbar befrielse. Kanskje er det det beste vi får til der og da, eller den eneste muligheten vi kjenner til, men på sikt er det denne typen atferdsmønstre vi kjenner igjen som avhengigheter. Gabor Mate er en kjent lege fra Ungarn som praktiserer i Kanada. Han er blant våre mest sofistikerte tenker rundt avhengighetens psykologi. Han viser oss at avhengighet ikke er en sykdom, men en strategi vi henfaller til for å unngå psykisk sammenbrudd. Avhengighetens psykologi handler om kulturelle strømninger som påvirker vårt verdigrunnlag, og det handler om hjernekjemi, oppvekstvilkår og tilknytningsmønstrene vi lærte i samspill med foreldre. Det handler om traumer og alt det vi ikke fikk i relasjon til andre, eller alt det vi fikk som vi aldri skulle hatt. I fraværet av det vi trengte, oppstår det et hull vi fyller med rus, porno, gaming, tilfeldige partnere og alt annet vi kan finne som lindrer smerten i øyeblikket, men som ikke representerer en egentlig kur eller langvarig løsning. Slike strategier forplikter oss til livet på en anstrengende måte, og vi blir slaver av mønstre som lover lindring i øyeblikket, men prisen vi betaler er et liv i avhengighets klør. Avhengighet er strategier vi tyr til i mangel på noe bedre, og det er tema i dagens episode.Jeg snakker også en del om min egen eksistensielle angst, som gjerne dukker opp på høsten og vinteren. Jeg opplever livet som ekstremt meningsfullt, og desto mer mening og dybde jeg opplever, desto større blir angsten for at all denne meningen er et lite ubetydelig blaff i et univers bestående av et stort intet. Jeg kan oppleve at livet er en mer eller mindre meningsfull boble, men at den er like skjør som en såpeboble og plutselig sprekker, og da er alt borte i intet. Det er her jeg leter etter en eller annen metafysisk eller religiøs overbygning på livet, men jeg finner det ikke. Derfor har jeg et hull der jeg skulle hatt en god relasjon til noe evig, sublimt og noe som er større en meg selv - En større mening. Men når jeg ikke har det, oppstår det et hull av angst og depresjon, og dette hullet kan fylles med whisky, noe som fungerer der og da, men det funker på samme måte som å pisse i buksa hvis du er kald. Som regel her jeg det veldig bra, og jeg ruller steinen opp på fjellet og er fornøyd med denne innsatsen, men glimtvis opplever jeg at det meningsfulle flyter fritt i det meningsløse, og da er det vanskelig å operere som en happy-go-lucky Sisyfos.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Jan 202428min

Parforhold er komplisert. Ofte er det slik at når vi trenger hverandre mest, er på vårt mest sårbare, er det størst sannsynlighet for at vi ryker uklare. Potensiale for konflikt er overhengende i samarbeidet mellom to mennesker, selv om de elsker hverandre høyt. Økonomi, barneoppdragelse, hvem som gjør hva i huset, hvor mye tid man har for seg selv og svigerforeldre er vanlige kilder til konflikter i et forhold.Det er på det rene at de fleste opplever konflikter i parforholdet, og også at noen av konflikt-temaene er vedvarende og fastlåste. Det amerikanske paret Gottmans har forsket på par i snart 40 år. De har funnet ut at 69% av temaene par krangler om ved forholdets start, er de samme temaene de krangler om ved forholdets slutt, om det så er etter 50 år.De har også funnet at par som har det bra sammen, også har konflikter i parforholdet. Det er altså ikke det at par har konflikter, men heller hvordan kranglene ser ut og oppleves, som er avgjørende for hvordan paret opplever kvaliteten på parforholdet. Psykolog Ida Graf har skrevet en oppsummerende artikkel om parforhold basert på forskningen til Gottman og erfaringer fra klinisk praksis. Jeg vil begynne med å gi deg noen av Graf sine betraktninger å parforhold og typiske konflikter som oppstår i parforholdet. Deretter tar vi turen til en biblioterapigruppe med parforhold som tema. I andre segmentet blir det altså løse refleksjoner rundt parforholdets psykologiVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Jan 202430min

I dagens episode skal jeg nok en gang dykke ned i menneskets ubevisste sjelsliv. Jeg skal se på mytologien om varulver og hvordan frykten for aggressive og ubevisste drivkrefter i menneskets indre liv har fascinert og skremt oss siden tidenes morgen. Det bor krefter i det ubevisste som kan trenge gjennom til overflaten med voldsom kraft og frarøve oss kontroll på eget liv. For å unngå å overmannes av de mørke kreftene, må vi temme dem, og det betyr at vi må konfrontere det som bor i det ubevisste. En slik konfrontasjon kan være meget utfordrende, men det er også veien til et liv med mer selvinnsikt og mer psykologisk frihet. Hvis vi unngår de ubevisste kreftene, fortrenger dem eller avskriver oss ansvaret, vil vi likevel påvirkes av det ubevisste, og da på en måten som vi ikke har kontroll på. Derfor anbefaler Freud at vi tilstreber å gjøre det ubevisste bevisst, og nettopp det står på agendaen i dagens episode av SinnSyn. Velkommen!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Jan 202459min

I dagens episoe skal jeg snakke om ulike strategier i relasjoner som egentlig ikke skaper en autentisk kontakt, men snarere representerer et spill hvor man forsøker å tilkjempe seg noe man trenger. Den avhengige personligheten er et eksempel på dette. Avhengighet i denne forstand handler om å klamre seg til andre i frykt for å være ”alene i verden”. Denne ”personlighetstypen” følte seg ofte forlatt, isolert, redd eller ensom i oppveksten. Det kan hende man har opplevd ulike grader av omsorgssvikt. Noen har levd i familier med aggressive foreldre, mens andre har vokst opp under forhold hvor utryggheten var mer subtil. Det kan altså dreie seg om forhold som har skapt utrygghet i familien over en viss periode, enten det var skilsmisse, dødsfall, sykdom, åpenlyst uvennskap eller foreldre som av ulike årsaker ikke fungerte godt nok som omsorgspersoner. For å unngå frykten forbundet med ensomhet, forsøkte barnet å ”vinne” andres oppmerksomhet og omsorg ved å opptre på en ”lydig”, medgjørlig eller ettergivende måte. De utvikler seg som ”snille” og ”føyelige” personer for å få det de hadde behov for fra andre.Som voksne vil deres behov for andres omsorg og medfølelse komme til uttrykk som et inderlig behov for en venn, kjæreste eller livspartner som kan ”fullbyrde alt de forventer av livet”. De kjemper ikke for et likestilt forhold til en partner, men de kjemper om et menneske som kan fungere som en slags livsforsikring eller en trygg base. De er mer fokusert på egen trygghet enn på partneren, og de vil ofte tilkjempe seg sin utkårede uansett hva denne personen måtte føle for dem. Det er altså ikke et relasjon basert på en ekte, kjærlig og likestilt kontakt, men en relasjon hvor man får eller ikke får det man «trenger». Relasjonen blir en transaksjon, og ikke en «ekte relasjon». Jegh tror at denne typen dynamikk er svært vanlig, og jeg tror det fører til en underliggende følelse av mangel, ensomhet og despereasjon som igjen er blant de viktigste driverne i veldig mange sykdomsbilder.I dagens episode skal jeg forsøke å kaste lys over ulike varianter av relasjonsproblemer, og deretter undersøke hvorvidt et ganske kontroversielt stoff kan være en del av den terapeutiske løsningen mot et mer nært og kjærlig forhold til andre, og til seg selv. Stoffet heter MDMA og det er et psykoaktivt stoff. MDMA er et sentralnervestimulerende, psykoaktivt middel som i disse dager viser lovende potensial som medisin.Stoffet omtales gjerne som et såkalt empatogen fordi det kan ha virkninger som eufori, økt våkenhet, forsterkede sanseopplevelser, økt utadvendthet og sosial omgjengelighet, og en følelse av nærhet og empati overfor andre.Studien tyder på at MDMA kombinert med intensiv samtaleterapi er trygt og har god effekt, selv på pasienter som er krevende å behandle på grunn av rus- og alkoholavhengighet. Forskerne omtaler behandlingen som potensielt banebrytende.MDMA utløser hormonet oxytocin i hjernen. Det skaper følelser av trygghet og nærhet, noe som virkelig kan være til hjelp i en terapeutisk setting. Dersom vi begynner å forholde oss til oss selv og andre mennesker med mindre skespis, tvil, frykt, skam og usikkerhet, og erstatter dette med en langt vennligere og mer åpen holdning, tror jeg vi kan vinne enormt mye helse. Spørsmålet er om denne typen holdningsendringer kan fasilliteres av en oversvømmelse av kjærlighetshormonet Oxytocin, understøttet av et psykedelisk preparat i kombinasjon med samtaleterapi. Velkommen til en tilknytningsteoretisk og psykedelisk episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Des 20231h 7min

Ensomhet er et finurlig, dyptgripende eksistensielt og potensielt sett truende fenomen. Vi kan ikke leve uten andre mennesker. Vi trenger å bli sett, bekreftet, få hjelp, gi hjelp, ha betydning og dele opplevelser for å gi dem mening. Når vi mangler relasjoner, enten fordi vi omgås andre med en maske, eller fordi vi sliter med angst og isolerer oss, eller fordi det er en pandemi på gang som krever isolasjon eller av andre årsaker, er denne mangel på en genuin kontakt til andre mennesker alvorlig for vår psykiske helse. I dagens episode skal det handle om ensomhet. Hva er det? Hvorfor oppstår det, og hvorfor opplever mange å ha et stort sosialt nettverk, men likevel en sterk følelse av ensomhet. I jula hadde jeg en episode om ensomhet på den åpne podcasten, og den episoden ligner denne, men i dag skal du få en annen variant av mine refleksjoner rundt ensomhet. Ensomhet er noe de fleste har kjent på, og for noen er det som en mørk sky over hele livet. Derfor er ensomhet en tematikk jeg alltid vil vende tilbake til, og en tematikk jeg aldri blir ferdig med. Eksistensfilosofer sier at vi mennesker dypest sett er redde for ensomhet, meningsløshet og død, og for meg er meningsløsheten verst. Samtidig opplever jeg at ensomhet og meningsløshet er kusiner, og begge deler lurer i skyggen av et eller så hyggelig familieselskap.Vi kan snakke om en overgripende og ekistensiell ensomhet, eller vi kan snakke om en mer hverdagslig ensomhet.Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet. Sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene som trekkes mellom mennesker, men også om trådene som binder oss alle sammen, også vi som ikke kjenner hverandre. Styrken i båndene regulerer hvordan vi møter hverandre og tilliten vi viser hverandre.De aller fleste har noen i livet sitt som de kan regne med hvis de får store personlige problemer, eller hvis de trenger praktisk hjelp. Samtidig kjenner en god del av oss på ensomheten. Hvis vi ber folk tenke tilbake på de siste 14 dagene, svarer 16 prosent at de har vært plaget av ensomhet.Ensomheten treffer oftere de unge, enn dem som er midt i livet. Samtidig ser vi at de som bor alene etter fylte 45 år oftere er mer ensomme enn de aleneboende som er under 45 år. Ensomhet er også vanligere blant dem som er lavt utdannet, arbeidsledige, uføre eller som har lav inntekt. Dette er grupper som dels overlapper hverandre. De som lever i parforhold er i mindre grad ensomme enn de som bor alene. Enslige forsørgere er også sjeldnere ensomme enn de som bor alene, men oftere enn personer i parhusholdninger.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Des 202326min