#444 - Skyldig
SinnSyn22 Jan 2024

#444 - Skyldig

Skam er en følelse som refererer til den vi er som menneske. Å føle på skam er ofte litt diffust og uhåndgripelig. Det er en nagende opplevelse av å være feil eller verdiløs som menneske. Når vi føler det slik, er det mange som reagerer på en tilsynelatende fornuftig måte, nemlig ved å kritisere seg selv og svinge pisken over egen tilkortkommenhet. Det er nesten som om man tror man løser problemet med skam gjennom selvkritikk, men faktum er at man sannsynligvis kun opprettholder et psykisk økosystem hvor skammen avstedkommer selvkritikk som igjen gir skammen legitimitet og lar den vokse, som en slags psykisk kreftsvulst. Skam er tema for dagens episode av SinnSyn, men jeg skal også snakke om forholdet mellom skam og skyld, og ikke minst forholdet mellom å faktisk være skyldig kontra det å ha en subjektiv opplevelse av å være skyldig, nemlig skyldfølelse.


Skyldfølelse er det du kjenner når du har gjort noe galt mot noen og du vet det. Skyld er ment å få deg til å reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens.


Men i motsetning til skam er ikke ønsket å gjemme seg eller forsvinne, men heller å nærme deg den andre, reparere, vise anger, si unnskyld eller hjelpe den andre. Dette handler ikke om å sikre deg at du ikke har gjort noe galt, men heller om å bevare eller gjenopprette relasjonen til den andre. Hvis du skal si unnskyld til noen du har såret er det derfor viktig at du faktisk viser genuin anger, uten å ta for mange forbehold eller gi bortforklaringer, slik at den andre kan tilgi deg. Hvis du vil lese om hvordan du kan si unnskyld, kan du trykke her.


Skyld er ganske vanlig som sekundærfølelse. Mange får dårlig samvittighet for følelser de har. Det kan typisk være å føle skyld for å ha blitt sint, for eksempel på en forelder. Da er det altså ikke snakk om skyldfølelse for å ha gjort noe galt, men for å føle seg sint. Hvis du blir sint og går til angrep på noen, så er skyld trolig en god ting. Hvis du får skyldfølelse for å ha følt som du følte, så er skylden sekundær. Man kan også kjenne mye skyldfølelse mot andre hvis du egentlig er redd for at de skal forlate deg.


Overdreven skyldfølelse kan være problematisk og gjøre at du setter deg selv til side. Som oftest skyldes det at du på ulike måter har blitt fortalt at andres følelser og behov er viktigere enn dine egne. Du strever i så fall med å gjøre viktige ting for å ivareta deg selv og kanskje også de rundt deg. En viktig motgift mot problematisk skyldfølelse er selvhevdende sinne, og å stå opp for at dine behov også er viktige. Dette kalles å endre følelser med følelser.


Det kan også tenkes at du i det du ikke tar hensyn til egne behov, men hele tiden gjør andre til lags, så vil du tilsynetaltende håndtere en underliggende skyldfølelse, men du vil også oppleve mer av en mer eksistensiell form for skyldfølelse. Den eksistensielle skyldfølelsen er annerledes enn den interpersonlig skyldfølelsen. Interpersonlig skyldfølelse dukker opp når vi har begått en urett ovenfor noen andre, mens den eksistensielle skyldfølelsen dukker opp når vi begår urett mot oss selv, eller når vi ikke tar hensyn til egne behov og preferanser. Dermed vil selvoppofrelse som strategi for å unngå skyld, kanskje kontre den interpersonlig skyldfølelsen, men eskalere den eksistensielle skyldfølelsen, og nok en gang er vi inne i et psykologisk økosystem som forringer vår livskvalitet betraktelig.


Skyld og skam er altså tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.


Last ned SinSyn-appenwww.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(609)

#1 – Psykens operativsystem

#1 – Psykens operativsystem

Den første episoden av WebPsykologens Podcast - SinnSyn. Tidligere erfaringer farger nye opplevelser, og vår fortid påvirker hvordan vi tenker, føler og handler, og dette skjer ofte uten at vi legger merke til det.Noen mener at man blir det man tenker på. I løpet av dagen går det tusenvis av tanker gjennom hodet. Vi legger ikke merke til alle sammen, men de kan påvirke oss likevel. Hva vi tenker om oss selv, andre mennesker og verden forøvrig, er i høy grad påvirket av vår fortid og tidligere erfaringer. Gjennom oppveksten installeres holdninger, selvfølelse, perspektiver, meninger, drømmer, mellommenneskelige strategier og mye mer. Det er dette som kalles "psykens operativsystem" i den første episoden av WebPsykologens Podcast. Hva har formet oss som mennesker? Kan vi endre oss? Les også artikkelen: Inn i psykens operativsystemPå denne linken www.patron.com/sinnsyn har jeg etablert det jeg kaller et Mentalt treningsstudio, og der inne finner du masse ekstramateriale som kun er publisert på min Patreon-konto. På SinnSyns mentale treningsstudio finner du altså mange ekstra episoder av SinnSyn, du får tilgang på eksklusive videoopptak fra ulike eventer, og du kan høre meg lese mine egne bøker. På SinnSyns Patreon får du også tips om øvelser som har til hensikt å sette den psykologiske teorien inn i hverdagslivet. Etterhvert vil det også ligge hundrevis av lengre episoder på Patreon som kun finnes som korte innledninger her på den åpne podcasten. Hvis du vil ha tilgang til alt som foregår, har foregått og kommer til å foregå på SinnSyn og webpsykologen, må du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Jul 201621min

Populært innen Fakta

fastlegen
dine-penger-pengeradet
hanna-de-heldige
relasjonspodden-med-dora-thorhallsdottir-kjersti-idem
rss-hva-velger-du
foreldreradet
treningspodden
jakt-og-fiskepodden
rss-kunsten-a-leve
dypdykk
fryktlos
rss-sunn-okonomi
sondagsquiz-med-hasse-tophe
sinnsyn
mikkels-paskenotter
dopet
hverdagspsyken
diagnose
bedragere
rss-strid-de-norske-borgerkrigene