Når sannheten blir relativ: Johannes Anyuru og Priya Bains

Når sannheten blir relativ: Johannes Anyuru og Priya Bains

«De sier at jeg ble knivstukket i en fotgjengerundergang, krøyp ut og døde under åpen himmel. Men du hører stemmen min, ikke sant?»

Etter at Mio ble drept på gata, har Ruth forsøkt å skape et nytt liv for seg selv og sønnen deres. Hun har flyttet til det fine området Ixelles, vekk fra det belastede tjuesytti hvor hun og Mio vokste opp. Em, som snart er 10 år, vet ingenting om faren: ikke rollen han hadde som en gatas profet, og ikke hvordan han døde. Men Em lengter etter faren, og alt snus på hodet når det begynner å sirkulere gammeldagse CD-er med Mios stemme, som sier at han fortsatt lever.

Romanen Ixelles, oversatt av Håvard Syvertsen, beskriver en verden hvor fortellinger har makt, og sannheten er formbar. Ruth jobber i «agenturet», et slags futuristisk PR-byrå, hvor hun skaper kunstige fortellinger og mennesker for å skape debatt og reaksjoner rundt merker og produkter. Er det dette hun selv blir utsatt for når hun hører Mios stemme, eller er han virkelig i live der ute, i noe han kaller «avdelingen for ingenting»?

Ixelles er første bok fra svenske Johannes Anyuru siden den bejublede romanen De kommer til å drukne i sin mødres tårer fra 2017. Anyuru debuterte i 2003 med diktboka Det är bara gudarna som är nya, og har med et relativt knapt forfatterskap gjort seg bemerket som en av Nordens mest nyskapende forfattere, med en både poetisk og politisk stil, og med en lang rekke priser og utmerkelser, blant annet fire nominasjoner til den presisjefulle Augustprisen – den siste for Ixelles.

Nå møter han poet og skribent Priya Bains til samtale om sannhet, om fiksjon som politisk verktøy, og om å ta et oppgjør med egen fortid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(337)

Forbudte bøker: Sensur og sedelighet med Kjersti Løken Stavrum

Forbudte bøker: Sensur og sedelighet med Kjersti Løken Stavrum

Foredrag ved Kjersti Løken StavrumI Tyrkia, Kina, Iran og en rekke andre land risikerer forfattere lange fengselsstraffer – om ikke dødsstraff – for litteraturen de har skrevet. Også i vår del av verden har det å være forfatter blitt en risikosport. Litteratur er blitt et våpen i krig, og den angripes av et voksende antall høyrepopulistiske bevegelser. I USA er bibliotekene blitt en politisk kamparena.Hvordan har politisk og aktivistisk sensur endret seg over tid, og hvordan skal forfatterne forholde seg til denne utviklingen?Kjersti Løken Stavrum har i mange år arbeidet med ytringsfrihetens grenser og der litteratur blir satt under press. Som styreleder i Norsk PEN, redaktør i Aftenposten og leder for regjeringens ytringsfrihetskommisjon 2020–2022 har hun nasjonal og internasjonal erfaring med politiske forbud, fra innsiden av sentrale institusjoner, og vil snakke om utviklingen av politiske forbud historisk og frem til i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Jan 202443min

Forbudte bøker: Pulp og moralpanikk med Rebecca Scherr

Forbudte bøker: Pulp og moralpanikk med Rebecca Scherr

Foredrag ved Rebecca ScherrSensur rammer enkelte grupper hardere enn andre, særlig der litteraturen gir uttrykk for egne erfaringer. I Vesten har spesielt skeive forfattere har måttet erfare at sensuren ikke bare gjaldt bøkene de skrev, men også livene de levde.På begynnelsen av 1900-tallet i USA florerte det med skeive pulp-romaner og annen LHBT-litteratur – dette til tross for at likekjønnede forhold var ansett som avvikende, og litteraturen sterkt tabubelagt. Forfattere og forlag måtte ofte ta kreative grep for å omgå sensuren, for ikke å bli dømt for både litteraturen og legningen.Hvilke konsekvenser fikk dette for litteraturen de skrev? Hvilke spor av dette finner en i skeiv litteratur i dag?Rebecca Scherr er professor i engelsk språk og litteratur ved Universitetet i Oslo, med særlig vekt på amerikansk og skeiv litteratur. Hun vil snakke om hvordan en håndfull amerikanske forfattere utfordret sensuren og samtidig bidro til verdenslitteraturen.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Jan 202447min

Forbudte bøker: Moral og majoritetsmakt med  Trond Haugen

Forbudte bøker: Moral og majoritetsmakt med Trond Haugen

Foredrag ved Trond HaugenD. H. Lawrence, Radclyffe Hall, F. Scott Fitzgerald – historien er flust med forfattere som fikk bøkene sine inndratt og forbudt for sin «umoral», men som i dag regnes som klassikere. Også i Norge har rettsakene mot Agnar Mykle og Jens Bjørneboe satt dype spor i kulturen.Men moralske forbud gjør seg fremdeles gjeldende i dag. Rushdie-affæren og den pågående biblioteksdebatten i USA, om LHBTQ-litteratur rettet mot unge viser at generelt ulike kulturer og institusjoner kan overlappe i moralpolitikken de fører med litteratur som bøtemiddel.Hvilke hovedspor finnes her i sensurens historie, og hvilke moralpolitiske krefter begrenser litteratur i dag?Trond Haugen er forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, og har i lang tid forsket på historisk sensur og der litteratur møter sine politiske grenser. Her vil han holde et foredrag om moralsensurens mange former og uttrykk, og se nærmere på hendelsene som har preget verdens kulturhistorier og lovverk.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Jan 202451min

Forbudte bøker: Karikaturer og kulturkamp med Erle Marie Sørheim

Forbudte bøker: Karikaturer og kulturkamp med Erle Marie Sørheim

Foredrag ved Erle Marie SørheimOveralt der det finnes tegneserier og karikatur, finnes det en historie av forbud og sensur. Tegneserier skildrer de seksuelle, politiske, religiøse og sosiale spørsmål som preger vår samtid, spørsmål som ofte møtes med hardt politisk press. Karikaturstriden rundt Jyllands-Posten satte en eldgammel form for politisk skrift på kartet igjen, med stadig ny aktualitet.Samtidig er tegneserier kanskje den mest politisk oversette av de store litteraturformene i Norge, da den stadig faller mellom stoler i de gjeldende støtteordningene som skal bevare kulturmangfoldet.Hva er det med tegneserieformen som gjør at den blir så lett sensurert, og samtidig så lett glemt? Og hvordan har historiens karikaturstrider påvirket sjangeren, kulturen og politikken?Erle Marie Sørheim er journalist og forfatter, blant annet av boken Karikaturenes historie: fra hulemalerier til Charlie Hebdo, samt den kommende boken Tegneseriens historie. Hun vil snakke om tegneseriens og karikaturens betydning for vestlig kulturhistorie, forbudene mot dem, og hvor skoen trykker i dag.I foredragsserien Forbudte bøker kaster Litteraturhuset lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Jan 202450min

Sensur i øst og vest. Ian Buruma og Helge Jordheim

Sensur i øst og vest. Ian Buruma og Helge Jordheim

Ytringsfriheten er aldri absolutt, men er underlagt lover og sosiale normer. Trusler mot det frie ord kan komme direkte fra autoritære stater og religiøse institusjoner, men de kan også være selvforskyldt, i form av selvsensur. Begge former for sensur finner sted i demokratier så vel som i diktaturer, og ofte med stor overlapp.Særlig forfattere har blitt gjort til gjenstand for mektige institusjoners begrensninger opp igjennom historien, enten ved eksplisitt befaling eller vegring for å skrive litteratur som utfordrer og sjokkerer.Få kjenner dette landskapet bedre enn historiker, forfatter og kritiker Ian Buruma. Han har utgitt en rekke bøker om asiatisk (særlig kinesisk og japansk) kultur og historie, europeisk historie og Vestens møte med islam, og er i år aktuell med boken Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad). Buruma er i tillegg en høyt anerkjent kritiker og skribent for blant annet The New Yorker og The New York Review of Books, som han også var redaktør for.Denne kvelden vil Buruma holde et innledende foredrag om hvordan sensur har formet kunsten og politikken i både østlige og vestlige land, før han intervjues av forfatter og professor i kulturhistorie ved UiO, Helge Jordheim. Han møter Buruma til samtale om hvordan trusselen mot det frie ord har endret seg over tid, og hvilke begrensninger forfattere står overfor i dag.Arrangementet innleder Litteraturhusets serie om Forbudte bøker, som kaster lys over måtene litteratur forbys, sensureres og undertrykkes på, historisk og i dag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Jan 20241h 1min

Fem om Fosse: Tore Renberg

Fem om Fosse: Tore Renberg

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.Tore Renberg har skrive ei lang rekke kritikarroste og prislønte bøker for både barn og vaksne, og fleire av dei har vorte til film og teater. Mindre kjent er kanskje det sterke forholdet han har hatt til Fosse sin forfattarskap heilt sidan studietida. No vil han fortelje om sitt møte med Fosse – både mannen og orda. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Des 202312min

Fem om Fosse: Kari Veiteberg

Fem om Fosse: Kari Veiteberg

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.Biskop i Oslo Kari Veiteberg har vore oppteken av forfattarskapen til Fosse i lengre tid. No vil ho ta for seg korleis Fosse skriv om religion og om døden. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Des 202312min

Fem om Fosse: Kathrine Nedrejord

Fem om Fosse: Kathrine Nedrejord

Kva kjenneteiknar Fosse sin litteratur? Kva har Fosse hatt å seie for det norsk litterære miljøet, og kva sider av forfattarskapen hans er det andre skrivande menneske framhevar? Fire forfattarar og ein biskop gjev oss sine perspektiv på Fosse, gjennom kvart sitt mini-føredrag.Kathrine Nedrejord har skrive for både ungdom og vaksne – og både romanar og dramatikk. Ho har attpåtil skrive ein god del om Fosse – i masteroppgåva si. Ho vil snakke om dramatikken til Jon Fosse, og korleis det internasjonale gjennombrotet vart mogleg. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Des 202314min

Populært innen Samfunn

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
rss-spartsklubben
aftenpodden-usa
rss-nesten-hele-uka-med-lepperod
konspirasjonspodden
popradet
alt-fortalt
wolfgang-wee-uncut
grenselos
synnve-og-vanessa
den-politiske-situasjonen
fladseth
sektpodden-2
rss-dannet-uten-piano
relasjonspodden-med-dora-thorhallsdottir-kjersti-idem
198-land-med-einar-trnquist
krisemoter
kaffeskal-med-hollund-krogh
bassene