Fra asken til ilden? Vest-Afrikas flørt med Russland. Foredrag ved Morten Bøås

Forfattere som Gabriel García Márques og Isabel Allende brakte magisk realisme til europeiske lesere. En ny generasjon latin-amerikanske forfattere bryter også med realismen, men på en ganske annen måte: de skriver mørkere, med trekk fra gotisk og horror-litteratur. To av de fremste representantene for denne generasjonen er argentinerne Mariana Enriquez og Samanta Schweblin. De absurde og dystopiske fortellingene deres kan leses som en metafor for Argentinas historie og samtid.Enriquez har blitt kalt «det makrabres mester» for sine kritikerroste noveller og romaner. I 2017 kom novellesamlingen Ting vi mistet i brannen i norsk oversettelse ved Kristina Solum. Samlingen Los peligros de fumar en la cama (eng. The dangers of Smoking in Bed) var kortlistet til den prestisjetunge internasjonale Booker-prisen i 2021.Schweblin har vunnet en rekke priser for sin nyskapende og absurde litteratur. Romanen Feberdrøm (til norsk ved Signe Prøis) er også blitt filmatisert for Netflix. Nå er hun aktuell på norsk med novellesamlingen Sju tomme hus, der den menneskelige psyke og våre relasjoner til hverandre settes under lupen.Kvelden ble ledet av Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet og en av Norges mest markante kritikere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Sep 20221h 26min

Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.I fjorårets kritikerroste Jente, 1983, som tar Ullmann opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter hun sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Aug 20221h 4min

Hvordan skriver man med pulsen på samtiden, uten å vite hvor man ender? Det ville Ali Smith finne ut av da hun satte i gang med et halsbrekkende eksperiment – etter å ha overtalt redaktøren sin: Hun skulle skrive fire bøker, om de fire årstidene, på fire år.Resultatet ble de fire kritikerroste og prisbelønnede bøkene Høst, Vinter, Vår og Sommer (alle til norsk ved Merete Alfsen), der vår egen samtid siver inn i romanuniverset. Skjebnen ville ha det til at disse årene ble ganske begivenhetsrike: I Storbritannia deler brexit folket, flyktningekrisa deler Europa, Donald Trump velges til president i USA og verden rammes av en global pandemi.Kvartetten er likevel fjernt fra samtids-reportasje. De fire romanene er gjennomsyret av Smiths gjenkjennelige lekenhet i både språk og handling, og en nærmest trassig optimisme. Historiene og persongalleriene i de fire romanene krysser hverandre, Smith drar veksler på Shakespeare og Dickens, og løfter fram underkjente kunstnere som Pauline Boty, Barbara Hepworth og Lorenza Mazzetti.Skotske Ali Smith er forfatter av mer enn 25 romaner, novellesamlinger og skuespill. Hun er vinner av en rekke priser, deriblant Goldsmiths Prize, Costa Books Award og Orwell Prize for Political Fiction, og hun har vært kortlistet til den prestisjetunge Booker-prisen hele fire ganger.Maria Horvei er forlagsredaktør og litteratur- og kunstkritiker. Nå møter hun Smith til samtale om litteraturen, kunsten, håpet og tiden vi lever i. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Aug 202256min

«Jeg tror det som lever omkring oss deler vilkårlige innsikter med oss. Hele tiden denne raslingen av nærvær. Men hva er uutgrunnelig i verden? Rommet hun etterlater. Bare det.»En mor som gradvis blir borte, en bevissthet som går ut og inn. En sønn som verner om henne. I diktsamlingen Jeg går i sorg glir alt over i hverandre: fortvilelse og håp, ensomhet og omsorg, bevissthet og fravær. Bruddstykker av et liv fortelles gjennom barndomshistorier og erindringer, og referanser til Edith Södergran, Eeva-Liisa Manner og Lars Ahlin. Et livslangt forhold som oppsummeres i tilsynelatende enkle ord: Jeg er sønnen din, du er moren min.Jeg går i sorg er Rune Christiansens fjortende diktsamling. Totalt har han utgitt nærmere 30 diktbøker, romaner, essaysamlinger og gjendiktninger siden debuten Hvor toget forlater havet fra 1986, og blitt tildelt blant annet Brageprisen, Doblougprisen og den franske utmerkelsen Chevalier de l’Ordre des Arts et des Lettres. Forfatterskapet er preget av en helt unik språklig presisjon og elegante referanser til både litteratur og andre kunstformer, og vender stadig tilbake til temaer som erindring og tid, menneskelighet, og de helt nære relasjonene.De samme temaene dukker også opp i forfatterskapet til Niels Fredrik Dahl, ikke minst i romanen Mor om natten, som også tar for seg forholdet mellom mor og sønn. Nå møtes Christiansen og Dahl til samtale om diktning, erindring og forsoning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Aug 202255min

«Pet» og «Bitter» av Akwaeke Emezi, foredrag ved Lara Okafor.Hva er koblingene mellom spekulativ fiksjon og den ekte kampen for en bedre verden? Ungdomsromanene Pet (2019) og Bitter (2022) handler begge om livet i byen Lucille, henholdsvis etter og før det blir et utopisk samfunn. Akwaeke Emezi har bygget verdenen på arbeidet til aktivisten Mariame Kaba, som jobber med fengselsavskaffelse, å støtte ungdomsledelse og å gjøre slutt på vold. I Pet og Bitter utforsker Emezi veien mot et ideelt samfunn, og det harde arbeidet man må gjøre for å holde monstrene vekk også når alle tror at kampen er vunnet.Akwaeke Emezi (f. 1987) er en nigeriansk forfatter. De debuterte med romanen Freshwater i 2018 til stor jubel fra både lesere og kritikere, og har allerede rukket å utgi 6 bøker siden. Forfatterskapet deres blander fantasy, mytologi og sosialrealisme, og tar for seg temaer som identitet, spiritualitet, tilhørighet og urettferdighet, med mye inspirasjon fra eget liv og egen nigeriansk (spesielt igbo) arv.Lara Okafor er masterstudent ved Universitetet i Oslo med lang bakgrunn fra den skeive aktivismen, blant annet som styreleder i Skeiv Verden Oslo og Viken og prosjektkoordinator i Salam Norge. I vår er de aktuell som forfatter i den ferske science fiction-antologien En strek gjennom tyngdekraften. I dette foredraget forteller Okafor om Emezis to ungdomsromaner og hvordan spekulativ fiksjon kan brukes til å fantasere om en bedre (skeiv) fremtid.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Aug 202240min

«Zami: en ny måte å stave navnet mitt på» av Audre Lorde, foredrag ved Marjam Idriss.Zami: en ny måte å stave navnet mitt på fra 1982 er en sjangerblandende selvbiografi, definert av Audre Lorde selv som en «biomytografi», fordi den kombinerer historie, biografi og myte. Boka følger Lorde fra oppveksten i Harlem på 1930-tallet, gjennom den harde virkeligheten hun møtte som svart lesbisk kvinne, og veien inn i skriften. «Zami» betyr «kvinner som jobber sammen som venner og elskere», og illustrerer hvor gjennomgripende det kvinnelige fellesskapet var i Lordes liv og diktning.Audre Lorde (1934-1992) var en amerikansk forfatter, akademiker og aktivist. Hun er særlig kjent for poesien og essayene sine, som på hver sin måte blander det litterære og det aktivistiske i kampen mot rasisme, sexisme, homofobi og klassediskriminering. Hun lar ulike og noen ganger motstridende egenskaper stå likeverdige side om side, en tenkemåte som leder fram mot det som senere er blitt kjent som et interseksjonelt perspektiv.Marjam Idriss er forfatter og oversetter. Hun debuterte med romanen Jannikeevangeliet i 2017, og har blant annet oversatt poeten Amanda Gorman til norsk. Hun har også utgitt tegneserien Dekknavn Smørblomst og andre historier du ikke fikk høre på skolen om skeiv norsk historie med illustrasjoner av Stian Tranung. I dette foredraget forteller Idriss om Lordes litterære selvbiografi, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

31 Jul 202242min

«Garçon manqué» av Nina Bouraoui, et foredrag ved Ellen Mortensen.Algerisk far, fransk mor. Når man er født i 1967, bare fem år etter den blodige uavhengighetskrigen, er det en byrde. Hva hvis man i tillegg ikke identifiserer seg med kjønnet man er tildelt? Romanen Garçon manqué (Guttejente) følger Yasmina – gjennom boka kjent som Nina, så Ahmed, så Brio – i jakt på egen identitet, og skildrer det desperate og smertefulle i å ikke høre hjemme noe sted. Ikke algerisk eller fransk – ikke jente eller gutt.Nina Bouraoui (f. 1967) er en fransk-algerisk forfatter. Hun har skrevet nærmere 20 bøker siden debuten i 1991, og kretser rundt temaer som rotløshet, begjær og identitet i forfatterskapet sitt. Garçon manqué fra 2000 er basert på hennes egen oppvekst, og romanen er både dypt personlig i hennes egen utforskning av kjønn, og representativ for en hel generasjon fransk-algeriere i deres jakt på tilhørighet.Ellen Mortensen er professor emerita i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen, med kjønnsteori og nyere fransk og angloamerikansk litteratur som særlig interessefelt. Hun har også lang bakgrunn som feministisk og skeiv aktivist. I dette foredraget forteller Mortensen om Bouraouis selvbiografiske roman, og om hva den har betydd for henne.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Jul 202243min

Skeive klassikere: «Farvel til Eddy Bellegueule», et foredrag ved Erik Eikehaug.Hvordan er det å være en feminin og følsom gutt i et miljø hvor menn skal være sterke og harde? Eddy vokser opp i en arbeiderklasselandsby nord i Frankrike dominert av fattigdom og alkoholisme, hvor «homse» er et av de styggeste skjellsordene. Han blir stemplet som homofil lenge før han selv forstår at han er det, og lever et liv i vold, utenforskap og ensomhet. Først da han begynner på videregående i en større by oppdager han andre sosiale klasser og andre måter å leve på, som blir veien til et annet liv.Edouard Louis (f. 1992) er en av Frankrikes største samtidsforfattere og politiske tenkere. Han skriver i sjiktet mellom skjønnlitteratur, selvbiografi og sosiologi, med et tydelig politisk utgangspunkt. I debutromanen Farvel til Eddy Bellegueule fra 2014 skriver han om sin egen oppvekst og om identitetsreisen fra Eddy Bellegueule til Edouard Louis. Romanen ble en braksuksess i Frankrike, er oversatt til en rekke språk og dramatisert flere ganger.Erik Eikehaug er forfatter, og debuterte i 2017 med romanen James Franco spytter når han snakker. Siden har han skrevet ungdomsboka Bare Victor i samarbeid med Victor Sotberg, og den nye romanen Skatten og Tyven er rett rundt hjørnet. Eikehaug var også del av det kunstneriske teamet da Farvel til Eddy Bellegueule ble dramatisert på norsk i 2015. I dette foredraget forteller han om Louis’ roman, og om hva den har betydd for ham.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Jul 202252min