EU-valget: Slik stemte Europa

- Det holder ikke å snakke om «utvikling, ikke avvikling». Vi trenger en skikkelig diskusjon om norsk oljepolitikk i klimaomstillings tid, sier Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anne Karin Sæther.På overtid av klimatoppmøtet COP28 i Dubai er det spørsmålet om hvilke formuleringer som skal stå igjen i sluttdokumentet om fossil energi som splitter verden. At fossil energi, ikke bare kull, men også olje og gass, eksplisitt diskuteres på klimatoppmøtet, er ganske nytt. Og denne oppmerksomheten som fossil energi får, øker også presset mot Norge.- Vi har lenge kunne hatt to forskjellige fortellinger gående. En fortelling om Norge som et ledende klimaland. Og samtidig fortellingen om Norge som et oljeland. Det å kjøre to sånne fortellinger samtidig, blir vanskeligere og vanskeligere, sier Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastifelse og forfatter av bøkene «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen» og «Må vi slutte med olje?»Tidligere i høst anbefalte Klimautvalget 2050 at Norge bør slutte å lete etter ny olje og gass i områder som ikke er nær eksisterende infrastruktur. Forslaget ble kjapt avvist av Jonas Gahr Støre. Reaksjonen er kanskje først og fremst et eksempel på hvor lite rom det er for å diskutere oljepolitikk og fremtidig aktivitet på norsk sokkel.- Litt av problemet med den norske debatten er at det fort blir en verdikrig. Enden er du mot olje eller så er du for olje. Og så dyrker man de steile frontene. Vi, som klimastiftelse, må også ta inn over oss og spørre hvordan vi får til en skikkelig diskusjon om norsk oljepolitikk uten å gå i skyttergravene, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen. Hør hele podkastpraten om Norges oljeparadoks og de politiske olje- og klimaspørsmålene vi bør gi mer plass til.Hør også hvilke politikere Lars-Henrik og Anne Karin gjerne kunne tenkt seg å høre i en samtale om norsk oljepolitikk i løpet av 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Des 202328min

Skal Norge nå klimamålene for 2030 og 2050 må kommunene gjøre sin del av jobben.- Kommunene har en rolle å spille i nesten halvparten av de 85 tiltakene vi har identifisert at kan bidra til å halvere Norges utslipp innen 2030, sier Kirvil Stoltenberg, prosjektleder i Miljødirektoratet.Mange kommuner gjør en viktig innsats, men de færreste bruker hele handlingsrommet. - Både økonomi, kapasitet, kompetanse, vilje og interessekonflikter er barrierer som gjør at kommuner ikke utnytter hele handlingsrommet eller prioriterer klimatiltak fullt ut, ifølge Stoltenberg.Lofoten ønsker å vise veiDisse barrierene er også noe kommune i Lofoten – Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan – støter på. Likevel har Lofoten prioritert klima- og miljøarbeidet opp.- Vi har satt mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2040. Det er ti år før den nasjonale målsettingen, hvilket sier alt om at vi skal gå foran, sier Ingrid Slungaard Myklebust, klima- og miljørådgiver i Lofotrådet.  I denne podkast-episoden kan du høre hvilke klimatiltak Miljødirektoratet peker på som relevante for alle kommuner og om hvordan Lofoten jobber for å bli et lavutslippssamfunn i 2040.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Des 202330min

- Den store spenningen på årets klimatoppmøte er om landene klarer å innrømme at vi ligger dårlig an. Og hva de gjør med det, sier forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, Steffen Kallbekken.   70 000 mennesker er ventet til klimatoppmøtet COP28 i Dubai som starter 30. november.I år er første året for Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, der det gjøres en grundig gjennomgang av hvordan verden ligger an på vei mot målene og forpliktelsene under Parisavtalen. - Dette er en innebygd mekanisme i Parisavtalen. Hvert femte år skal alle land melde inn et nytt nasjonalt bidrag, og hvert femte år skal det også gjøres en global gjennomgang av hvordan verden ligger an. Denne globale gjennomgangen skal presenteres to år før landene skal melde inn et nytt forsterket nasjonalt bidrag, sier Kallbekken. Det er ikke overraskende at den første globale gjennomgangen viser at verden ikke er i rute til å nå målene i Parisavtalen. Spenningen er knyttet til hvordan Den globale gjennomgangen følges opp.- Det jeg er spent på er om klimatoppmøtet våger å sende landene en hjemmelekse og tydelige signaler om behovet for mer ambisiøse utslippskutt og større fart i omstillingen, sier Kallbekken. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Nov 202327min

Innen 2030 skal minst halvparten av Equinors investeringene plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Installert fornybarkapasitet skal opp fra 0,6 til 12-16 GW. - Det er en krevende ambisjon å nå. Med kostnadsvekst og rammevilkår som ikke står i forhold til kostnadene, blir det ikke lettere. Men vår ambisjon ligger fast, sier konserndirektør Kommunikasjon i Equinor, Jannik Lindbæk.I 2018 skiftet Statoil navn til Equinor. Navneskiftet ble blant annet begrunnet med at det var en naturlig del av selskapets strategi om å gå fra å være et konsentrert olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap. I 2022 var 0.4 prosent av selskapets energiproduksjon fornybar – slik den også var i 2018.I 2030 kan fornybarandelen utgjøre 7-12 prosent – hvis selskapet når fornybarmålene og olje- og gassproduksjonen er på samme nivå som i dag.- I 2025 skal 30 prosent av årligere investeringer plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Andelen skal passere femti prosent i 2030, sier Lindbæk. Mesteparten av veksten innen fornybar energi skal skje innen havvind.- Akkurat nå står industrien i sin kanskje første krise når det gjelder å få til gode prosjekter som er lønnsomme. Men vi er vant til at olje og gass er en syklisk industri og vi ser at i et ett til to-tre-års perspektiv regner vi med at disse tingene vil være håndterbare, sier han. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Nov 202340min

Trenger du en kjapp oppdatering på hva som skjer i EU på energi- og klimafeltet? I denne bonus-podden får du en kjapp oppdatering i lydformat fra Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.   Han er innom:Metankrav: Norge slapp med skrekkenEuropaparlamentet og Rådet er enige om å sette grenser for metanutslipp på Europas olje- og gassimport fra 2030. I et tidlig utkast lå det an til at reguleringene kunne innebære produksjonsstans på norsk sokkel, men Norge slapp med skrekken.Mer natur skal restaureres Minst 20 prosent av natur som er ødelagt skal restaureres innen 2030. Det har EUs medlemsland og Europaparlamentet blitt enige om.Dette har vært en omstridt lov.- Det vil komme flere lover som handler om natur og disposisjonsretten over natur. Disse kan komme til å øke motsetningene mellom natur og klimapolitikk fordi det setter grenser for hva mennesker som eier natur kan gjøre, sier Ask.  Norges fiffige LULUCF-løsning Regjeringen vil bruke inntil 3 milliarder kroner på å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i EU-land for å nå forpliktelsene under LULUCF-forordningen.Mindre emballasje – flere reparasjoner   EU-parlamentet ønsker å innføre krav som skal gi redusert emballasje, gjøre det enklere å gjenbruke emballasje og styrke forbrukeres rett til å få ødelagte varer reparert. Usikkerhet om energipriseneVinteren står for døra, gasslagrene er fylt opp, men det er stor usikkerhet om hvordan energiprisene vil utvikle seg fremover. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Nov 202323min

Hvordan skal Norge nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050? Nylig la Klimautvalget 2050 frem sin NOU «Omstilling til lavutslipp – veivalg for klimapolitikken mot 2050».  I ekspertutvalget satt rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn og dekan og professor i samfunnsøkonomi ved samme universitet, Ola Kvaløy.Mohn og Kvaløy er gjester i denne podkast-episoden der de forklarer hvorfor Klimautvalget 2050 tar til orde for en kontrollert klimaomstilling og hvorfor Norge bør lage en strategi for sluttfasen av norsk olje- og gassvirksomhet.   Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Nov 202329min

- COP28 kan ikke bare gjentar det som ble sagt på COP26 i Glasgow i 2021 og COP 27 i Sharm El-Sheikh i fjor. Nå må vi konkretisere og sette fart på energiomstillingen, sier klimaforhandler Marianne Karlsen.  Med konflikter og krig, ettervirkninger etter COVID og økende gjeldsbyrde for utviklingsland som bakteppe, samles statsledere, klimaforhandlere, næringslivstopper, kommunepolitikere og organisasjonsliv til det 28. klimatoppmøte – COP28 – i Dubai i De forente arabiske emirater 30. november til 12. desember.-  Det er krevende rammer som kan komme til å prege forhandlingene. Men hastverket i å finne gode globale klimaløsninger blir ikke borte selv om andre utfordringer tar oppmerksomhet, sier Karlsen.Hun beskriver internasjonale klimaforhandlinger som «svært vanskelige, men ikke vanskeligere enn norsk kommunesammenslåing.»Hvordan tette gapet opp til målet i Parisavtalen? I forkant av årets klimatoppmøte er det for første gang gjort opp status i form av det som kalles Den globale gjennomgangen, eller The global stocktake. Den gir kunnskap om hvordan verden samlet ligger an på vei mot klimamålene i Parisavtalen og synliggjør om det er gap mellom mål og hvor verden er i dag. - Kunnskapen skal gi signaler til alle land som i løpet av neste år se skal levere inn nye nasjonale klimamål, sier Karlsen.I denne ukas podkast-episode forteller hun om:Forventningene til COP28Tap- og skade-fondet, energiomstilling, finansiering, og de vanskelige og viktige sakene som vil prege møtetHvordan forhandlingene foregårHva som må skje for at COP28 kan betegnes som vellykka Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Nov 202341min

Verden over har enkeltpersoner og miljøorganisasjoner tatt til domstolene. 2400 klimasøksmål er reist. Et sentralt spørsmål som går igjen, er: Hvilken makt har domstoler til å pålegge land å kutte utslipp?I 2019 ble Nederland dømt til å kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 for å beskytte nederlendernes rett til liv. Det var første gang et lands øverste domstol behandlet og kom til at utilstrekkelig klimahandling brøt med de meskerettslige forpliktelsene under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).Siden den gang er det reist en rekke klimasøksmål verden over. I år har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for første gang behandlet tre klimasøksmål. Dom i disse sakene er ventet neste år.- Hva EMD lander på vil ha stor betydning, sier jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Hannah Cecilie Brænden.Hun er gjest i denne ukas podkast-episode og snakker om hvordan klimasøksmålene balanserer mellom politikk og juss. Om maktfordelingen mellom den dømmende og lovgivende makt og om hvordan domstolene i klimasøksmål balanserer et tredje hensyn – hensynet til barn og etterslekten som ikke har stemmerett i dag, samtidig som beslutninger som tas i dag får betydning for dem.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Nov 202328min