Lagapodden: Det norske aristokratiet

Lagapodden: Det norske aristokratiet

«Norge, Norge, hytter og hus og ingen borge», skreiv Bjørnstjerne Bjørnsson i eit dikt. Heilt korrekt er ikkje dette, for det fanst kongelege borganlegg i norske byar, og nokre aristokratar bygde seg mindre steinborger på slutten av 1200-talet. Men dette var likevel ingenting i forhold til det ein fann elles i Europa, og sjølv i våre naboland Sverige og Danmark, der aristokratar sine steinborger gjorde teneste som både forsvarsverk og administrative sentrum på deira jordegods. Denne mangelen på visuelt uttrykk for aristokratiet si makt har gjerne leia til at ein overser aristokratiet si rolle i norsk mellomalderhistorie. Men kven utgjorde det norske aristokratiet, kva rettsleg og politisk rolle spela dei i dei ulike delane av mellomalderen, og i kva grad minna dei om deira standfellar i resten av Europa?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(50)

Lagapodden: Det norske riket i høgmellomalderen

Lagapodden: Det norske riket i høgmellomalderen

Magnus Lagabøte gav i 1274 Landslova for det norske veldet og skattlanda, i 1276 ei eiga lovbok for byane, i 1277 (eller kanskje eit anna år på 1270-talet) ei eiga lovbok for kongen si hird, hoffet og administrasjonen, og til slutt ei lovbok for Island i 1281. Dermed fekk alt område som Magnus Lagabøter styrte ny lov. Men kva var Noreg i høgmellomalderen? Kva var relasjonen mellom det norske veldet og skattlanda, kva posisjon hadde Island, kva status hadde den samiske befolkninga, kvifor fekk by og land kvar sine lovbøker, og kva rolle spela hirda i styret av Noreg? Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, og gjest er Erik Opsahl, professor i historie, NTNU. Musikk ved Øyonn Groven Myhren. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Mar 202133min

Lagapodden: Landslova: Det umogelege gjort mogeleg

Lagapodden: Landslova: Det umogelege gjort mogeleg

Landslova av 1274 er ei av få riksdekkjande lovbøker i europeisk høgmellomalder, og fekk ei lang levetid og ei større utbreiing enn dei andre. Dette gjer Landslova til eit europeisk storverk. Er det god nok grunn til å markere at det i 2024 er 750 år sidan Landslova vart vedtatt på Frostating? Eller finst det andre grunnar til å trekke fram dette lovverket som ei særleg viktig hending i norsk mellomalderhistorie?Programleiar er Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettsvitskap ved Universitetet i Oslo. Musikk ved Øyonn Groven Myhren. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Mar 202141min

Populært innen Fakta

fastlegen
dine-penger-pengeradet
hanna-de-heldige
relasjonspodden-med-dora-thorhallsdottir-kjersti-idem
foreldreradet
fryktlos
mikkels-paskenotter
treningspodden
sondagsquiz-med-hasse-tophe
smart-forklart
dypdykk
sinnsyn
rss-kunsten-a-leve
dopet
rss-sunn-okonomi
sovnlos
hverdagspsyken
bedragere
tomprat-med-gunnar-tjomlid
rss-privatgranskeren-2