#470 - Skrivefeil i psyken
SinnSyn22 Jul 2024

#470 - Skrivefeil i psyken

I den kognitive tradisjonen handler terapi om å oppdage «logiske brist» eller selvdevaluerende tanker på repeat. Man antar at tankene våre genererer følelser, og dersom vi stadig føler frykt, sjalusi, uro, håpløshet eller andre destruktive følelser, handler det om at setningene vi sier til oss selv er influert av negativitet, feiltolkninger, overforenklinger, grove generaliseringer, unyanserte metaforer eller lignende - Altså en form for psykisk dramatikk som ikke tjener oss vel.

Sjalusi kan for eksempel komme av indre stemmer som forteller oss at vi ikke er verdifulle nok, og dermed går vi rundt med en frykt for å bli forlatt. Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt, det lærer vi fra alle de store visdomstradisjonene, men mange går rundt med gjentagende tanker som overbeviser dem om at de ikke er like verdifulle som andre. Det er på sett og vis en logisk brist, eller i alle fall en unyansert beskrivelse, som frarøver oss livskvalitet og genererer et spekter av negative følelser.

Den kognitive tradisjonen anbefaler oss å utfordre våre indre dialoger med en type sokratiske spørsmål. Istedenfor å leve i pakt med den indre skravlingen, skal vi stille noen kritiske spørsmål som krever at vi revurderer noen av våre grunnantakelser. Denne typen «spørsmål til seg selv» kan virke naivt, men dersom man gir det en sjanse over litt tid, blir det tydelig hvordan setningene, eller merkelappene, vi administrerer i kjernen av vårt psykiske liv, virkelig former alle våre opplevelser.

Vi kan lande på månen, men ikke regulere vårt eget humør(!)

Ellis og Harper lurer på hvordan det kan ha seg at mennesket har landet på månen og oppdaget atomer, men ikke klarer å hjelpe seg selv ut av dårlig humør. I forlengelsen av dette påpeker de at en depresjon alltid er en sinnstilstand. En sinnstilstand trenger ikke å være noe fastlåst, men snarere noe vi kan påvirke avhengig av hvordan vi bruker hodet. Når vi er nedstemt etter samlivsbrudd, eller etter å ha mistet jobben, er det forståelig at vi føler det slik. Men dersom vi lar denne følelsen få lov til å utfolde seg fritt, kommer den til å vokse og bli stadig sterkere.

Her påpeker Ellis og Harper den såkalte ”snøballeffekten” hvor vi etter hvert blir ”nedstemte på grunn av vår egen nedstemthet”. Istedenfor å la en situasjon affektere hele livet, forslår Ellis og Harper at vi bør innta et mer rasjonelt perspektiv. I boken ”a guide to rational living” poengterer de at det er omtrent umulig å bli værende i dystre følelser dersom vi ikke aktivt opprettholder dem ved hjelp av repeterende tanker. Det vil si at repeterende negative tanker stadig gir ny næring til de destruktive følelsene. Negative tanker kan vi holde «varme» i sinnet så lenge vi gjentar dem for oss selv. Dersom vi bestemmer oss for å slutte å repetere de negative tankene, vil vi heller ikke beholde de negative følelsene.


Advarsel mot medisiner

Ellis advarte oss mot psykofarmaka allerede på 1960-tallet. Han forklarte at medisiner kunne ha en effekt, men at det var stor sjanse for at man ble deprimert på nytt når man sluttet å ta medisiner. En varig tilfriskning krevde at man faktisk gjorde endringer i sine «mentale vaner». Det vil si at man lærte seg å identifisere mentale dialoger som førte til depresjon, og dernest at man aktivt endret de indre samtalene på en måte som dementerte det negative tankegodset. Målet var å ta kontroll på de indre dialogene slik at negativt mentale snøballer aldri fikk et tilstrekkelig momentum.


Dagens episode skal nok en gang inn i «psyken operativsystem» og se litt på spissfindigheter i programmeringsspråket som utgjør vår forståelse av oss selv og verden.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.


Last ned SinSyn-appenwww.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(610)

#334 - Naturen som medisin

#334 - Naturen som medisin

Nordmenn opplevde en kraftig økning i symptomer på både angst og depresjon relatert til korona-nedstengningen. I oktober 2020 var forekomsten allerede doblet eller tredoblet. Mange, lange dager innendørs og alene ga mye tid til grubling og bekymring.Trenden er imidlertid global. Og forskere har angrepet problemet med nye studier; hva kan vi gjøre for å forebygge dårligere psykisk helse som følge av mindre sosial kontakt?En gruppe forskere fra University of Tokyo ville finne sammenhengen mellom det å ha kontakt med naturen og hvor god en persons psykisk helse er. Studien ble publisert i tidsskriftet Ecological Applications.3000 voksne fra Tokyo besvarte en online-spørreundersøkelse, og forskerne fokuserte på fem forskjellige mål: graden av depresjon, tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse, selvtillit og ensomhet.Men kontakt med naturen måtte ikke nødvendigvis medføre å gå ut i frisk luft, hvis man for eksempel er i karantene. Forskerne tok i betraktning to forskjellige varianter av naturopplevelser. Deltakerne svarte for det første på hvor ofte de var ute i det grønne - for eksempel i en park.De svarte også på hvorvidt de hadde utsikt til naturen, i en eller annen form, gjennom vinduene i hjemmet sitt.Resultatene av studien viser at å være omgitt av natur kan fungere som en buffer for å redusere de negative effektene av en svært stressende situasjon. Masashi Soga ved University of Tokyo og forskerteamet rundt ham kom nemlig frem til at både oftere bruk av grøntarealer i nærområdet, og å ha utsikt til grønne områder gjennom et vindu, økte nivåene av tilfredshet med livet, subjektiv lykkefølelse og selvtillit – samtidig som det senket nivåene av depresjon og ensomhet.At frisk luft og natur er sunt for både psykisk og fysisk helse er riktignok ikke noe nytt. At det hjelper å ha utsikt til trærne fra hjemmet, er kanskje litt mer overraskende.Det er sannsynligvis mange årsaker til at naturen har en svært positiv effekt på oss mennesker. Kanskje er det en påminnelse om at naturen og livet går videre selv om vi lever i en usikker tid? Det er mange studier som belyser forholdet mellom naturopplevelser og psykisk helse, noe som også er tema i dagens episode av SinnSyn. Blant annet viser studier fra Norge at en spasertur i uka, hvor man legger spesielt merke til små detaljer, gjør deg gladere og mindre stressa. Hvis man går 20 min hver dag i turterreng, har det en formidabel effekt på psykiske helse og spesielt stressreduksjon.Takk for at du hører på SinnSyn. Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Apr 20221h 2min

#333 - Feminint og maskulint

#333 - Feminint og maskulint

Det feminine og det maskuline representerer ulike perspektiver og prioriteringer i møte med livet. Det er dynamiske krefter som bor i alle mennesker, og det aktuelle spenningsfeltet mellom dem påvirker oss i alt vi gjør.Nevroforskere har undersøkt forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner i lang tid, og en del studier forsøker å finne et slags nevralt substrat som kan gjøre regnskap for distinksjonen mellom maskuline og feminine egenskaper. De har funnet en rekke strukturelle elementer i hjernen som er annerledes hos menn og kvinner. Eksempelvis er ikke den venstre og høyre hemisfære organisert helt likt hos menn og kvinner. Kvinner har en tendens til å ha verbale sentre på begge sider av hjernen, mens menn har stort sett kun et verbalt senter i den venstre hjernehalvdelen. En konsekvens av dette er at kvinner kan ha en fordel når det gjelder å diskutere følelser, og de kan ofte være mer interessert i følelser enn menn. På bakgrunn av slike studier kan man anta at dikotomien mellom det maskuline og det feminine, assosiert til hvert sitt kjønn, har vokst frem som en stereotypisk antakelse. Det feminine dreier seg om tilknytning, følelser og relasjon, mens det maskuline er mer orientert mot regler, hierarkier, dominans og handlekraft. Dersom man dykker videre ned i forskningen, finner man likevel masse eksempler på at menn og kvinner også er svært like. Hjernene våre skiller seg litt, men på samme tid er forskjellen mellom ulike individer innenfor samme kjønn også ganske stor. Derfor påstår mange at de nevrologiske forskjellene på den mannlige og kvinnelige hjernen, og ikke minst den tilhørende nevrokjemien, har fått litt for stor innflytelse på vår oppfattelse av kjønn.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Mar 20221h 4min

#332 - Tenk smart fort

#332 - Tenk smart fort

Her kommer siste innslag fra filosofifestivalen 2021. Det er duket for filosofisport. Vi skal på stående fot forklare og utbrodere ord og konsepters betydning på en scene. Vi er samlet på Verven, en bar vegg i vegg med Victoria hotell i Kragerø. Jeg er på lag med turbo-filosofen og kantianeren Anita Leirfall. Motstanderlaget består av filosof og fysiker Hans Herlof Grelland og NRK sin tidligere husfilosof, Elin Svenneby. Det er selvfølgelig litt skremmende å stå på en scene og holde små foredrag på 1 minutt, som både skal være relevante, og helst litt morsomme. Bortsett fra det nervepirrende aspektet, synes jeg at dette er en fantastisk fin øvelse. Jeg har gang på gang argumentert for at mental fleksibilitet, evnen til å tenke nytt og annerledes om alt mellom himmel og jord, er en måte å opparbeide seg «mentale muskler» på. Jeg mener at vår evne til å sette ting på spissen, lage hensiktsmessige metaforer, se ting fra diametralt motsatt ståsted (også kalt jernmanns-argumentasjon; i motsetning til stråmanns-argumentasjon) er psykisk utviklende. I den grad vi utvikler mentale forstyrrelser, stress, uro, depresjon eller andre symptomer, handler det ofte om at vi ikke evner å se ting i et litt større perspektiv. Vi setter oss fast i en bestemt måte å føle eller tenke på, altså lenket fast til et litt snevert perspektiv, og veien ut er å koble inn en «intellektuell revers», slik at det blir mulig å rygge seg ut av mentale blindveier. Å ha denne evnen, som jeg altså kaller mental fleksibilitet, tror jeg er en viktig egenskap for god psykisk helse, og i dagens episode skal filosofifestivalen demonstrere hvordan dette kan gjøres. Klokka nærmer seg 21.30 den 4. september 2021, og både publikum og filosofisport-utøverne har fått i seg en god del alkohol, og da blir det enda lettere å tenke litt fritt. Velkommen til en ny mental-atletisk episode av SinnSyn.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Mar 20221h 19min

#331 - Tid for debut som "standup komiker"

#331 - Tid for debut som "standup komiker"

De sies at hvis du tror du har forstått kvantefysikk, så har du i hvert fall ikke forstått det. Jeg tror det samme gjelder konseptet «tid». Jeg befinner meg altså i Kragerø. Jeg har vært på stranda med familien, på foredrag om ulike aspekter ved tid og jeg har deltatt på en paneldebatt om evighet, noe du kan høre her på SinnSyn i episoden som heter «En evighet på filosofifestivalen 2021» Nå er det kveld. Norge spiller landskap mot Latvia (og de vinner), men jeg får ikke med meg hele kampen for jeg skal ned på et utested som heter Verven. Det ligger på brygga i Kragerø, og jeg skal gjøre noe av det mest angstprovoserende jeg kan tenke meg: Jeg skal prøve å være morsom på bestilling. I programmet står det heldigvis at jeg skal ha et foredrag om tid, men arrangørene har bedt meg om å gjøre det morsommere og ledigere enn en vanlig forelesning. På den ene siden er det bra for meg, ettersom jeg ikke kunne klart å si noe av særlig verdi om tid på en seriøs måte. På en annen side opplever jeg at forventningen om at jeg skal være morsom på en scene, er svært vanskelig å bære. Det var med tunge skritt jeg forlot landskampen og resten av familien på hotellrommet og motvillig beveget meg ned mot utestedet. Jeg vil innlede med å si så tydelig jeg klarer: Jeg påberoper meg ikke å være en standup-komiker. Det vil være et hån mot denne kunsten å kalle meg komiker, på linje med at Mads Hansen skulle kalle seg musiker etter «Sommerkroppen». Men jeg prøver så godt jeg kan. Fallhøyden er stor når noen forventer at det er morsomt, og jeg entret scenen med høy puls.I dages episode skal jeg snakke om tid, og hvorvidt det er morsomt, får du selv bedømme. Uansett tenker jeg at konseptet tid er interessant å tenke over. Jeg mener jo at mental helse kan handle om å tenke nytt eller tenke litt i revers om ting vi kanskje tar for gitt. Å leke med ideer, snu på dem, sette dem sammen på nye måter og så videre, representerer en form for intellektuell gymnastikk som kan føre til høyere grad av mental fleksibilitet. Og nettopp evnen til mental fleksibilitet tror jeg borger for god psykisk helse. Evnen til å «rygge ut» av fastlåste tankemønstre, bekymring og uro, eller være kreativ og leken i møte med utfordringer, istedenfor engstelig og lamslått, kan handle om vår kapasitet til å sjonglere med ulike ideer, og derfor liker jeg å engasjere meg i lek med ideer, og da gjerne ideer som ligger litt utenfor hva jeg egentlig kan forstå. Nettopp det gjør jeg i dagens episode, og kanskje får du noen nye tanker om tid som i neste omgang kan stimulere din mentale fleksibilitet dersom du drodler videre på disse tankene. Velkommen til en ny episode av SinnSyn fra Kragerø 4. september 2021.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Mar 202240min

#330 - En evighet på filosofifestivalen 2021

#330 - En evighet på filosofifestivalen 2021

I begynnelsen av september 2021 deltok jeg på filosofifestivalen i Kragerø for 5. gang på rad. Det var fint vær, forholdsvis varm, og jeg hadde med hele familien. Vi badet og spilte fotball mellom filosofiske økter. Karegrø er et sted jeg besøker årlig, stort sett i forbindelse med denne festivalen, og denne lille perlen av en kystby leverer hver eneste gang. Det er en blanding av menneskene, de filosofiske ideene, strandliv, iskiosken og hotelle Victoria som gir en opplevelse av de sjeldene.I de neste episodene skal jeg ta deg med til denne festivalen, som jeg selv mener er den mest interessante og hyggeligstefestyvalen i Norge. Her er det kloke hoder som får deg til å tenke tanker som gir strekkmerker i hjernen, men også mye humor og mental gymnastikk av det lekne slaget.Jeg skal poste 3 episoder fra denne festivalen, som altså hadde tid som tema. Den første av disse tre episodene er ganske seriøs, mens den neste fungerer mer som et skråblikk på tid i et psykologisk perspektiv, og den siste episoden tar deg med til en økt med såkalt filosofisport. I dag skal jeg imidlertid presentere en samtale mellom filosofene Inga Bostad, Ingmar Meland, Hans Herlof Grelland og meg selv. Grelland er både filosof, men også naturvitenskapsmann og fysiker. Det var en av filosofifestivalens mest trofaste arrangører som var samtaleleder, nemlig Arne-Fred Solbekk. Vi skal snakke om «evighet», og hvis du er som «folk flest», tror jeg at tanker om det evige vil generere en viss porsjon eksistensielle kvaler, mental overbelastning eller en følelse av ærefrykt. Jeg syntes det ble en spennende samtale som kretset rundt evig liv, død og meningen med livet på en scene full av klokker. Velkommen til en festival som skal anspore deg til å tenke litt dypere og litt nytt om et tema som kanskje påvirker deg langt mer enn du registrerer i en hektisk hverdag.Liker du SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, kan du støtte prosjektet ved å tegne et abonnement på mitt «mentale treningsstudio» på Patron. Som medlem på Patron får du mange flere episoder fra denne podcasten, mine bøker i lydbokversjon og masse mer materiale. Takk til dere som allerede støtter prosjektet på Patreon. Det er lyttere som dere som sørger for at lyet er på her på SinnSyn hver eneste uke. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Mar 20221h 10min

#329 - Den gode og den onde

#329 - Den gode og den onde

R. L. Stevensons roman The Strange Case of Dr. Jekyll and Mr. Hyde er et fremtredende eksempel på viktoriansk fiksjon. Navnene Jekyll og Hyde har blitt synonymt med multippel personlighetsforstyrrelse.Dr. Jekyll og Mr. Hyde er altså en kortroman av Robert Louis Stevenson utgitt i 1886. Dr. Jekyll, som er en høyt ansett lege, eksperimenterer med å atskille de gode og onde karakterelementene i sin egen personlighet, og oppnår å inkarnere sine mest djevelske instinkter i en skikkelse han kaller Mr. Hyde. I denne skikkelsen begår han så de verste forbrytelser. Deretter kan han fungere normalt, vennlig og sosialt akseptabelt i sin dr. persona som heter Jekyll. PatreonDe siste segmentene i denne episoden var hentet fra et lengre foredrag om det gode og det onde i menneske med referanser til grøsseren av R. L. Stevenson. Vil du høre hele foredraget, kan du gå til episode «#36 - Dr. Jekyll og Mr. Hyde» på min Patreon-side.Vil du ha hele foredraget, samt mye mer SinnSyn hver måned, kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Feb 202240min

Jakten på en diagnose

Jakten på en diagnose

Å forstå oss selv og virkeligheten er en krevende prosess. Alt vi opplever er fortolket, og disse fortolkningene kan være mer eller mindre virkelighetsnære. Ofte faller vi for fristelsen til å fortolke noe på en måte som gir oss mindre ansvar eller en følelsesmessig lettelse i øyeblikket, men fremtvinger en unyansert virkelighetsoppfattelse som svekker vår livskompetanse på lengre sikt.Jeg er bekymret for klima, og jeg innser at jeg har en fråtsende livsførsel som er med på å tvinge moder jord i kne. Det er en stor kløft mellom min måte å leve på og mine idealer om miljøvern. Denne kløften er smertefull, og det ville være behagelig å stemme på et parti som avviser klimaendringer, men jeg tror det vil svekke min evne til å leve bærekraftig. Altså er smerten viktig.Kulturen er full av fortellinger som tilbyr oss enkle og forløsende forklaringer som fritar oss for ansvar, smerte og en mer realistisk livsbevissthet.I dagens episode skal jeg snakke om ulike forståelser av menneskers utfordringer. Jeg er selv bekymret for psykiatriens tendens til å diagnostisere utfordringer som egentlig tilhører det å være et menneske. I dag skal jeg kort innom dette, men det er et tema som jeg stadig vender tilbake til her på SinnSyn.Jeg benytter også anledning til å snakke litt om hvordan vi kan bruke ulike forståelser av våre utfordringer til å trene mentalt gjennom tilpassede øvelser, og i den forbindelse nevner jeg at mitt forslag til mental trening har kulminert i det jeg kaller et mental helsestudio. Spørsmålet er hvilke psykologiske eller "mental gymnastiske" øvelser fungerer og kan implementeres på jobb og i hverdagslivet? Her har jeg etterhvert mange svar og forslag, og det er dette jeg tilstreber å presentere på mitt såkalte mentale treningsstudio. Hvis du er privatperson, kan du tegne et abonnement via patreon.com/sinnsyn, og nå lager jeg denne bonus episoden for å informere om at jeg også har etablert et bedriftsabonnement. Hvis du jobber i en bedrift, har lyst til å få mer SinnSyn å jobbe med hver måned, kan du nå tipse din sjef. Hvis sjefen er interessert i dette, kan vedkommende gå inn på webpsykologen.no og laste ned en brosjyre hvor jeg forklarer konseptet og presenterer tilbudet. Der er det også kontaktinformasjon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Feb 202249min

#328 Venner og uvenner

#328 Venner og uvenner

Dagens episode skal dykke ned i det relasjonene landskapet. Jeg skal se på ulike typer vennskap og hva som binder dem sammen. Jeg skal også undersøke parforhold. Gode parforhold er types sett forankre i gode vennskap, og da er det nok en gang interessant å utforske grunnsteinene i gode vennskap. Velkommen til en vennskapelig episode av SinnSyn.AvslutningHvordan vi omgås venner er altså blant de viktigste faktorene i et (psykisk) helseperspektiv. De fleste av oss vet at vennskap er viktig, men det er ikke sikkert vi vet akkurat hvorfor det er så viktig. Hundrevis av artikler i velrenommerte tidsskrifter kan begrunne relasjonens avgjørende plass i menneskelivet.I løpet av livet vil vi i gjennomsnitt få 396 venner, men kun 1 av 12 vennskap er langvarige. Hvis vi ikke har noen venner, viser det seg at det er svært helseskadelig. Det er faktisk skadeligere å være uten venner enn det er å røyke eller være overvektig.En studie fra 2004, publisert i American Social Review, kan fortelle oss at det gjennomsnittlige antallet fortrolige relasjoner mellom venner er redusert med en tredjedel i løpet av de siste 20 årene. Det er en gammel studie, men tredende har dessverre fortsatt. I dag lever vi med enda færre fortrolige vennskap enn noensinne. I samme periode viser det seg at antall mennesker som ikke har noen fortrolige vennskap har doblet seg.En annen interessant studie kan fortelle at mennesker som får alvorlige somatiske diagnoser, har bedre prognoser dersom de har et solid sosialt nettverk. I følge en studie som er gjennomført over 10 år ved Senter for alderdom ved Flinders Universitet viser at mennesker over 70 år med mange gode venner lever 22 % lengre enn de som har færre venner og svakere sosiale bånd. Dette er altså viktig, og dersom du vil høre mer om vennskapets psykologi og hvordan man tilstreber sterkere bånd i eget liv, tar jeg tematikken videre i episode #35 på Patreon. Episoden heter rett tog slett «Vennskapets psykologi». Dersom du velger å følge denne linken i shownotes til min patreon-konto, har du også mye annet i vente. På min Patreon-side finner du over hundre andre poster fra denne podcasten. Her er det nærmere 50 ekstra-episoder av SinnSyn, et tyvetalls episoder med mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også nevne at et slikt abonnement kan avsluttes når som helst med et par tastetrykk. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Feb 20221h 4min

Populært innen Fakta

fastlegen
dine-penger-pengeradet
hanna-de-heldige
relasjonspodden-med-dora-thorhallsdottir-kjersti-idem
rss-hva-velger-du
treningspodden
foreldreradet
jakt-og-fiskepodden
rss-kunsten-a-leve
dypdykk
rss-sunn-okonomi
fryktlos
sondagsquiz-med-hasse-tophe
sinnsyn
hverdagspsyken
diagnose
mikkels-paskenotter
smart-forklart
rss-strid-de-norske-borgerkrigene
bedragere