#71 – Feilslått empati og mye mer…
SinnSyn22 Aug 2018

#71 – Feilslått empati og mye mer…

I dagens episode snakker jeg med Jan Terje Einarsmo som er enhetsleder for miljøterapeutiske tjenester i Mandal. Vi kommer innom flere temaer i løpet av en drøy time. Vi snakker om hva som kjennetegner en god hjelper, mental styrke, selvinnsikt i hjelper-rollen, gode miljøer versus destruktive miljøer og hva det vil si å være hjelpekåt.

Som psykoterapeut har jeg jobbet som hjelper i snart 14 år. Jeg har møtt mange gode terapeuter og hjelpere, og jeg har møtt mange som har brent seg på sitt glødende engasjement for andre mennesker. Engasjement er bra, men man skal være litt påpasselig med måten man engasjerer seg på. Jeg mener at noen mennesker, eller ganske mange mennesker, har en form for empati som er feilslått. De bryr seg om andre mennesker på en så intens måte at det går ut over dem selv, samtidig som det undergraver andres evner til å hjelpe seg selv. I tråd med psykologiprofessor, Paul Bloom, mener jeg at empatiske evner kan være like skakk-kjørte som følelser av frykt, og skakk-kjørt frykt kaller vi som regel for angst. Paul Bloom har skrevet en hel bok hvor han anbefaler det han kaller for rasjonell empati, og dette betrakter jeg som et særdeles viktig innspill til alle som vil fungere som gode medmennesker.

Empati dreier seg om evnen til å leve seg inn i andre mennesker. Når vi ser noen som lider, kan vi til og med oppnå en så sterk innlevelse at vi nærmest føler det samme. Vi har blant annet noe som heter speilnevroner som kan iverksette opplevelser som på sett og vis mimer den andres følelser og sinnstemninger. På denne måten kan vi forstå hvordan det er å være den andre, og vi kan etablere omsorg og empati på bakgrunn av denne formen for innlevelse. Problemet er at empati fundert på tett emosjonell innlevelse, ofte fører til at den andres lidelse nærmest tar bolig i hjelperen, og sånn sett oppnår vi to mennesker med smerte, og det er ikke nødvendigvis en god ting. En hjelper bør ikke overta andres smerte, først og fremst fordi det kan hindre dem i å yte den beste hjelpen. Isteden bør vi tilstrebe en form for innlevelse som anerkjenner den andre, men ikke overtar smerten. Når jeg går hjem fra jobb og plutselig tenker på en pasient som er i dyp krise, pleier jeg å tenke at det er en god ting. Det er ikke noe som frarøver meg søvn, gjør meg stresset eller tungsindig. Omtanke for pasienter utenom jobb gir meg snarere en slags pekepinn på at jeg bryr meg. Jeg har en viss omsorg i meg, og det ser jeg på som en god ting. Med andre ord kan jeg tenke på andres smerte og få en god følelse. Jeg får ikke en god følelse fordi at de har det vondt, men fordi jeg er en person som faktisk bryr meg om det. I en slik posisjon ser jeg den andres smerte, men jeg overtar den ikke. Jeg bryr meg med den distansen som skal til for å fungere som en god hjelper.

Dessuten er vår evne til å bry oss om andre ganske snever. Vi byr oss mer om en venn som har brukket beinet enn om global oppvarming. Våre empatiske evner er ofte ganske lokalt orientert, og vi bryr oss om de som er rett foran nesa på oss, og da kan vi prioritere dem uten å se at prioriteringen får negative konsekvenser for andre på litt lengste sikt. Eksempelvis kan jeg ha mennesker i behandling i lang tid, selv om de ikke har noe mer å hente i psykoterapi. Jeg føler meg imidlertid snill og omsorgsfull fordi pasienten gir uttrykk for at det er godt å ha noen å prate med. Når jeg sier ja til en slik ordning, bruker jeg tiden til en potensiell pasient som står på venteliste og kunne hatt mye mer utbytte av denne tiden.

Det finnes også mange hjelpere som er så opptatt av å gjøre en god jobb at de overtar livet til en trengende person uten å innse at deres involvering gjør pasienten mer og mer hjelpeløs. Det er en regel som sier at man aldri skal hjelpe noen med noe de kunne klart selv. Da må man sitte å se på at en person med angst ringer NAV med en puls på 150, voldsomme svettetokter og pustebesvær. Jeg kunne ringt på veien av pasienten og fikset saken i løpet av noen minutter. Pasienten hadde blitt takknemlig, jeg hadde følt meg hjelpsom og alt ville vært vel, bortsett fra at denne typen tjenester på lang sikt er det vi kaller bjørnetjenester. Vi får det bedre i øyeblikket, men indirekte har jeg også signalisert at pasienten måtte ha hjelp til å ringe NAV, og denne subtile beskjeden kan forsterke pasientens avhengige mønstre og følelse av hjelpeløshet på lengre sikt. Det kan ligne litt på narkomani: En rusmisbruker føler seg mye bedre i det øyeblikket rusen begynner å fungere, men på lengre sikt kan det være svært skadelig.


I det siste har jeg lest boken til Paul Bloom som heter «Against empathy». Det er en litt krass tittel, men faktum er at mange mennesker går rundt med empatiske evner som sørger for at de tar moralsk forkastelige veivalg. Før jeg tar deg med til Mandal, skal jeg spille av en kort vignett hvor Paul Bloom oppsummerer sitt korstog mot empati. Deretter skal du altså få høre en lengre samtale jeg hadde på en fagdag om «recovery» eller perspektiver på «tilfriskning» i Mandal i mai 2018.


Hvis du liker denne podcasten, håper jeg du gir den en tilbakemelding her på siden eller i iTunes. Det er blant annet tilbakemeldinger i iTunes som sørger for at SinnSyn blir sett og plukket opp av flere mennesker. Målet vårt er å spre kunnskap og interesse for menneskets indre liv i et filosofisk eller psykologisk perspektiv til så mange som mulig. Du kan hjelpe oss ved å anbefale lodden til folk du kjenner, dele den i sosiale medier eller gi den stjerner og kommentarer i iTunes. Alle monner drar, og tusen takk til alle dere som allerede har gjort dette. Det varmer og lese de særdeles positive innspillene i kommentarfeltene på iTunes. Ellers nevner jeg til det kjedsommelige at jeg har tre bøker for salg her på WebPsykologens bokhandel. To av bøkene handler om selvfølelse, selvbilde og perspektiver på selvutvikling, mens min nyeste bok, Psykologens journal, handler om de store spørsmålene i livet. Psykologens journal handler om mitt møte med religion. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker å snakke med folks om mener noe annet enn meg selv. Jeg tror at meningsforskjeller kan ta oss dypere inn i de vanskelige spørsmålene. I Psykologens journal forsøker jeg å nærme meg døden, meningen med livet, fordeler og ulemper ved mytologi og religion samt en rekke andre temaer som spiller på våre mest grunnleggende eksistensielle vilkår. Kjøper du bøkene fra WebPsykologens «bokhandel», får du den beste prisen med gratis frakt og rask levering.


TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTE


Sondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no.


Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK!


Kilde:

Bloom, Paul (2016) Against Empathy: The Case for Rational Compassion. New York: Ecco


Av Sondre Risholm Liverød

Psykologspesialist

WebPsykologen.no

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.


Last ned SinSyn-appenwww.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(610)

#122 - Sosial angst

#122 - Sosial angst

I denne episoden skal jeg introdusere deg for en forståelse av sosial angst basert på følelsespsykologi. Denne forståelsen vil også ha implikasjoner for hvordan man håndterer sosial angst. I andre del av episoden skal jeg gå mer inn på hvordan vi kan håndtere egen sosial angst, men også hvordan vi på best mulig måte hjelper andre med slike problemer.Ut over betraktninger om sosial angst basert på følelsespsykologi, har jeg mitt eget forslag til hvordan man blir kvitt sosial angst. Kort sagt handler det om å fokusere mindre på seg selv, og mer på andre. Noen vi si at det eneste de tenker på er andre, men ofte så tenker de på andre i den forstand at de lurer på, eller frykter, hva de andre tenker dem selv. Man har altså fokus på andre, men fokuset er likevel indirekte på hvordan vi selv oppleves (av de andre), og det er denne påtrengende selvbevisstheten som kan genererer ulike former for sosialt ubehag. Vi du vite mer om sosial angst eller sosial fobi, må du klikke på lydsporet i toppen av denne artikkelen. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Noen fakta om Sosial angstMan regner med at 2-5 % av befolkningen har sosial angst på et gitt tidspunkt. Mellom 10 og 15 % av oss vil oppleve perioder med sosial angst i løpet av livet. Omtrent halvparten av de menneskene som lider av sosial angst, har en generalisert angstlidelse med tillegg av frykt for, og unngåelse av, de fleste sosiale situasjoner. Kvinner rammes oftere enn menn (2,5:1), men like mange menn som kvinner søker hjelp for problemet. Sosial angst debuterer ofte i ung alder, hyppigste debutalder er 14-16 år. Debutalder er under 20 år i 95% av tilfellene. De som søker hjelp, har i de fleste tilfeller hatt symptomer i minst 10 år. De som sliter med sosial angst har ofte andre psykiske plager i tillegg. Over 50 % har fobier i ulike varianter eller depresjon. Mellom 15 og 20 % av sosialfobikerne har et alkoholproblem.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Aug 201914min

#121 - Humørets psykologi

#121 - Humørets psykologi

Denne episoden skal blant annet handle om humør. Humøret vårt skifter fra dag til dag, og noen ganger fra time til time. Humøret har en sterk påvirkning på våre opplevelser, holdninger, selvbilde og motivasjon. Siden humøret svinger, risikerer vi at alt annet vi foretar oss svinger i takt med humøret. De klokeste av oss lar ikke vår egen selvfølelse påvirkes av humøret vårt fra dag til dag, ettersom det innebærer at vi får en svært svingende og ustabil selvfølelse. Det kan også vært lurt å la andre faktorer som motivasjon, holdning og livsgnist være så fristilt som mulig fra humørsvingninger. Det finnes selvfølgelig også de som har et ganske stabilt humør, noe som kanskje gjør at det er lettere å oppretthold mental balanse. Dersom humøret er en avgjørende faktor for psykologisk likevekt og velbefinnende, er spørsmålet i hvilken grad vi kan være med på å regulere vårt eget humør. Det spørsmålet er det skrevet mange bøker om, og i det første segmentet i dagens episode skal jeg oppsummere en av dem. Det er boken til Robert E. Thayer som heter ”The Origin of Everyday Moods: Managing Energy, Tension, and Stress ” fra 1996. Kanskje er det måter å leve på som stabiliserer humøret på et forholdsvis positivt nivå. Hvilke faktorer spiller inn, og hvilke grep kan vi gjøre for å klatre opp til et stabilt godt humør?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Selvfølelsens PsykologiDeler av denne episoden er hentet fra boken «Selvfølelsens Psykologi». God selvfølelse handler selvfølgelig ikke bare om god selvdisiplin, men det er ett av mange aspekt knyttet til selvfølelse. Er du mer interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling, håper jeg du vurderer bøkene til WebPsykologen som er skrevet i samme takt og tone som denne podcasten. I bøkene går jeg litt lenger og litt dypere, og de inneholder til sammen over 50 øvelser du kan gjøre for å styrke din selvfølelse og ditt selvbilde. Bøkene er skrevet for fagfolk og folk flest. Er du en terapeut som ønsker å hjelpe dine klienter med problemer knyttet til selvfølelse, håper og tror jeg at du kan finne mange nyttige tips, innfallsvinkler og øvelser i disse bøkene. Er du en person som er interessert i selvutvikling på vegne av deg selv eller noen du kjenner, tror jeg også at du kan ha god nytte av disse bøkene. Klikk deg inn på linken herhvor bøkene er til salgs med best pris, fri frakt og rask levering.Første segment i denne episoden er basert på denne artikkelen:Slik påvirkes humøret dittVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Aug 201926min

#120 - Gruppeterapi Del 2

#120 - Gruppeterapi Del 2

Jeg var på besøk hos DPS Nidaros som hadde en samling på Kvilhaugen gård på toppen av Trondheim, 25. januar 2019. I denne episoden kan du få med deg siste del av mitt innlegg. Det dreier seg mye om ulike typer grupper og innfallsvinkler til å få det bedre når man sliter med psykisk helse. Mer generelt handler det om hva man bør gjøre for å leve best mulig, og jeg har et forslag, du som hører mye på SinnSyn, har hørt før. Jeg mener at dersom du har fire timer i uka til deg selv eller til helsefremmende aktiviteter, så er det dumt å bruke alle timene på én ting. Her har jeg støtte i forskning som sier at såkalt «cross-training» gir deg bedre og raskere resultater på flere parameter enn spesialisering på ett området. Dette gjelder ikke nødvendigvis innenfor idrett, men det gjelder i forhold til selvutvikling. Det vil si at fire timer i uka på et helsestudio vil ha en god og forebyggende effekt mot depresjon, samtidig som det sannsynligvis vil gi deg mer energi og kanskje en høyre grad av tilfredsstillelse ved livet. Men dersom du isteden fordeler dine fire timer slik at du bruker en time på meditasjon, en timen på trening, en time til selvobservasjon eller introspektiv kontemplasjon og en time til å lese om noe du ikke kunne fra før, så er det en mer potent kombinasjon hvis målet er selvutvikling. Denne ideen er noe jeg har forsøkt å implementere i sykehuset og ved psykiatrisk poliklinikk, og jeg mener det har en veldig god effekt. Både i de forrige og i dagens episode snakker jeg om dette, og det er noe jeg brenner for.Etter foredraget på Kvilhaugen Gård i Trondheim, skal jeg gå litt mer formelt gjennom en del aspekter ved gruppeterapi som er viktig både for terapeuter og for de som eventuelt vurderer denne behandlingsformen. Det utgjør det siste segmentet i denne episoden. Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. I gruppen spiller våre evner og mangel seg ut, og vi får en glimrende anledning til å utforske nye sider ved oss selv. Gruppeterapi er en krevende behandlingsform, men den personlige investeringen man gjør i et slikt prosjekt vil som regel gi resultater både på kort og lang sikt. I dagens episode inviteres du til gruppeterapi "Backstage".Er du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Jul 20191h 59min

#119 - Gruppeterapi del 1

#119 - Gruppeterapi del 1

Gruppeterapi er en spennende og utfordrende prosess. Som terapeut er jeg utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har vært sammen med i gruppeterapi. Jeg er særlig glad for de relasjonene med motstand, usikkerhet, krangling og turbulens, hvor vi har holdt ut med hverandre i timevis på dypt vann, men likevel kommet trygt i land på andre siden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer lærerikt og selvutviklende.Denne episoden ble så lang at den måtte fordeles over to episoder. Jeg har dreve med grupper i 13 år, og jeg håper jeg kan gjøre det resten av min yrkesaktive liv. Som psykoterapeut er det i gruppeterapi jeg har funnet min plass. I denne episoden skal du få et gjenhør med denne formen for terapi. Mye av dette har jeg sagt før, og jeg har snakke om det i tidligere episoder, men her får du en lengre innføring i den behandlingsformen som ligger mitt hjerte nærmest. Kanskje er dette for spesielt interesserte, men som vanlig håper jeg at det også kan være relevant for «folk flest». Du skal få være med til et foredrag jeg holdt i Trondheim i januar 2019.i 2014 ble jeg inspirert til å skrive om egne opplevelser fra gruppeterapi etter flere sterke episoder fra terapirommet. Jeg følte meg takknemlig og dypt berørt av de menneskene jeg møtte i terapi. Det var det strevende mennesket som jobbet iherdig med seg selv. Det var den vanskelige prosessen, full av sterke følelser, angst og uro, og reisens ende hvor både jeg og den andre har blitt litt bedre kjent med oss selv. Det føles som en berikelse å møte mennesker på denne måte.ER du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KilderKarterud, Sigmund (1999): Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi. Pax Forlag A/S, Oslo. (Pris november 2005: 398,-)Anbefalt faglitteratur i forhold til gruppeterapiSe WebPsykologens videoforedrag om hvordan man jobber terapeutisk med seg selv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Jul 201913min

#118 - Folk som bare klager og gode hjelpere

#118 - Folk som bare klager og gode hjelpere

I dagens episode gjester jeg et seminar på Universitetet i Agder. Vi befinner oss i et auditorium i 3. etasje med mange interesserte sosialfaglige studenter. Mitt bidrag er i form av en samtale med Tore Johnsen. Vi har ingen konkret plan for vår samtale, men lar vår intuisjon og interesse vise vei. Det ender med at vi snakker mye om hjelperollen, samfunnet og hvilke faktorer som enten svekker eller styrker menneskers psykiske liv. Et vanlig problem i hejperollen er at man hjelper for mye. Dette er kanskje også et generelt problem hos mange mennesker.Når vi eksempelvis skal støtte en venn, en kollega eller et familiemedlem som har det vanskelig, ser vi det ofte som vår oppgave å ”fjerne” den vanskelige følelsen. Kanskje er vi for raske til å si at ”det går bra” eller ”du må ikke tenke slik” og så videre. Faren er at vi ikke gir rom til de følelsene som faktisk er til stede, men isteden ivrer så mye etter å avhjelpe den andres smerte at vi rett og slett undergraver den andres opplevelse. Kanskje er det en form for flukt fra følelsesmessig ubehag som karakteriserer den ”dårlige hjelperen”, mens den ”gode hjelperen” i større grad tåler følelser. Kan hende det er slik at den ”gode hjelperen” illustrerer hvordan man kan være i følelsen, undersøke den og akseptere den uten å gå til grunne. Den gode hjelperen tar ingen lette utveier, tilbyr ingen ”quick fix”, unngår ikke problemet eller flykter fra følelsene som er på spill, men utviser et følelsesmessig mot som gir den andre trygghet og styrke til å stirre problemene i hvitøyet, kjenne på smerten, akseptere smerten og leve forbi den.I mange tidligere epsidoer av SinnSyn har jeg sagt at en god hjelper finner balansen mellom å støtte folk og utfordre dem. Det er et tema vi som mennesker og medmennesker stadig må reflektere over, og her finnes det sjelden entydige svar. Men de som evner å manøvrere i dette landskapet er også de menneskene som fungerer best i helperollen, og kanskje i rollen som et godt medmenneske. Jeg påstår at disse menneskene er oppriktige, følesesmessig modige og samtidig sensitive for den andres psykiske tilbøyeligheter. Når hjelper vi på en god måte? Hvilken type hjelp fungerer? Når gjør vi folk bjørnetjenester? Når presser vi andre for hardt, og når presser vi de så lite at livet sementeres og blir til depressiv stillstand eller kronisk angst og en opplevelse av å være et offer for omgivelsene, i motsetning til å være en selvstendig aktør i eget liv.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Jul 20197min

#117 - Det aller viktigste for psykisk helse

#117 - Det aller viktigste for psykisk helse

Karin Moe Hennie er danser og tekstforfatter og jobber med diverse kunstprosjekter. Jeg kjenner henne ikke, og jeg har vel heller aldri møtt henne, men jeg var med på et par TV-opptak i forbindelse med ett av hennes prosjekter. Prosjektet het «Livets ensomme dans», og første episode handlet om livets begynnelse. Jeg var gjest i programmet og snakket med psykiater Karl Erik Karlsen om hva som skal til for å bli et trygt barn som igjen kan bli en trygg, sunn og modig ungdom og voksen. Tilknytning er nøkkelordet samtidig med begrepet relasjon. I musikkvideoen hører vi Per Fugelli undre seg over hva som skaper det gode møtet mellom to mennesker. Han snakket mye om hva som var elementærpartiklene i det intersubjektive feltet.I denne episoden skal jeg først snakke litt om hva som gir det beste utgangspunktet for en trygg og god oppvekst. Deretter spiller jeg av samtalen med Karl Erik Karlsen som handler om starten på et menneskeliv. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Livets ensomme dans«Livets ensomme dans» går på TV-Agder, og her snakker jeg med programlederen som heter Karl Erik Karlsen. Han har tidligere vært min sjef, og det er virkelig en fargerik psykiatri med utrolig mange jern i ilden. Kunst og kultur ligger hans hjerte nær, og mye av det han gjør som fagperson dreier seg om å nå ut til folk flest med et viktig budskap om menneskers indre liv. Han har stor tro på at kunst og kultur er en arena som kan bidra til menneskets mentale helse på en like viktig måte som psykisk helsevern i regi av et overdrevent vitenskapelig orientert sykehus. Her kommer første episode av «Livets ensomme dans».Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Jul 201915min

#116- Er jeg eller verden gal?

#116- Er jeg eller verden gal?

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KritikkDa vi var ferdige men en samtale om kultur, psykologi, religion og psykisk helse, var det mange som takket for en fin kveld, og ingen kom bort til oss med kritikk eller misnøye. Misnøyen kom noen dager senere på mail. Det er ikke så ofte jeg utsettes for veldig kritikk, og det synes jeg egentlig er litt rart, men denne kvelden ble litt for mye for enkelte. Jeg hadde en opplevelse av at de fleste var fornøyd. Det viste seg imidlertid at her var min magefølelse litt i utakt med virkeligheten. Det kom inn noen kristiske stemmer i etterkant, og særlig er det min behandling av religion som møter motstand. Selv mener jeg at Psykologens Journal, som altså er den boken hvor jeg beskriver mitt møte med religion, illustrerer en utvikling hvor jeg har fått stadig mer forståelse og respekt for religion, men det viser seg at mange fremdeles opplever meg som nedlatende på dette området. Jeg får også en del tilbakemeldinger på at jeg snakker for fort og for mye, noe jeg er klar over og stadig vekk forsøker å korrigere for uten å lykkes helt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Jul 201922min

#115 - Det motsatte av lek er angst og depresjon

#115 - Det motsatte av lek er angst og depresjon

I flere tidligere episoder har jeg snakket om humor som et viktig element for psykisk helse. Jeg opplever humor som en slags leken holdning til tanker og følelser, og jeg mener det kan være noe av det mest forebyggende og velgjørende som finnes for menneskets mentale liv. Mange utviklingspsykologiske teorier vektlegger leken som en sentral forutsetning for å modnes som menneske. Barna i parken og på lekeplassen husker, gynger, spiller fotball, jager hverandre, roper og ler. Det er en helt naturlig atferd for sunne barn. Mellom barnas indre fantasiverden og den ytre virkeligheten finnes det et rom hvor leken spiller en viktig rolle som bindeledd.Det er ikke så vanlig at voksne mennesker leker på samme måte som barn, og for meg personlig er det helt unaturlig å leke på denne måten. Likevel anser jeg meg som en ganske leken person. Ofte har jeg en leken tilnærming til mye av det jeg foretar meg, og her spiller humor og evnen til å sjonglere med ideer en viktig rolle. Det er denne typen lek jeg ofte sikter til når jeg snakke om lek i forbindelse med psykisk helse. Dessverre er det slik at en oppvekst preget av mye usikkerhet vil forkrøplet barnets evne til lek og nysgjerrighet. Det kan også hende at muligheten for lek i barndommen stimulerer de mentale musklene vi trenger for å leke også i voksen alder, og dersom de understimuleres i vikte utviklingsfaser i barneårene, risikerer vi at den voksne personligheten får en slags stiv, engstelig eller gravalvorlig preg. I et liv som har vært fokusert på å tilkjempe seg trygghet eller unnvike trusler, har leken fått lite plass. Vi risikerer et liv uten lek, og på en slik bakgrunn kan man kanskje si at det motsatte av lek er angst, depresjon og psykiske lidelser.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Jun 201910min

Populært innen Fakta

fastlegen
dine-penger-pengeradet
hanna-de-heldige
relasjonspodden-med-dora-thorhallsdottir-kjersti-idem
rss-hva-velger-du
treningspodden
foreldreradet
jakt-og-fiskepodden
rss-kunsten-a-leve
dypdykk
fryktlos
sondagsquiz-med-hasse-tophe
sinnsyn
rss-sunn-okonomi
hverdagspsyken
diagnose
mikkels-paskenotter
rss-strid-de-norske-borgerkrigene
bedragere
smart-forklart