#4 – Å flykte fra seg selv

I dag skal jeg snakke om mistillit. Jeg skal snakke om mennesker som av ulike årsaker ikke stoler på andre, og hvordan denne skepsisen spiller seg ut i relasjoner, fører til ensomhet og oversvømmer dem med stresshormoner som på sikt skader både den psykiske og den fysiske helsen.I boken “Our inner Conflicts” kaller Karen Horney dette psykologiske livsmønsteret for ”moving against people”. Personer som vokser opp i et miljø med uvennskap og krangling kompenserer for opplevelsen av mangel på trygghet på ulike måter. I denne kategorien finner vi de barna som mestret sin hverdag gjennom rebelsk oppførsel. Et anstrengt oppvekstmiljø fører til at de utvikler en grunnleggende skepsis i møte med andre. Noen møter verden med en mur av mistillit hvor de stadig forventer at andre har skjulte og lumske motiver. Deres grunnleggende innstilling er at verden er et fiendtlig sted, men en del av dem har utviklet en sosialt akseptabel ”takt og tone” som gjør at de omgås andre på en grei måte, så lenge den andre føyer seg og ikke uttrykker for mye motstand. Denne typen er like fryktsomme og usikre som den avhengige typen (som føyer seg etter andre for å ikke bli forlatt), men istedenfor å knytte seg til andre for å unngå følelsen av hjelpeløshet, har de valgt en annen vei. Her er det ”hver mann for seg selv” og verden er en usikker jaktmark hvor man skal overleve og vinne sine kamper. Denne personlighetstypen misliker svakhet, spesielt hos seg selv. De strever ofte hardt for å oppnå suksess, prestisje, status og anerkjennelse. Hvis man skal oppsummere denne psykologien i én setning, blir det omtrent slik: ”Ikke stol på noen og vær alltid på vakt”.I tidligere episoder her på SinnSyn har vi sett at mangel på tilhørighet, sosial tilbaketrekning, ensomhet og mellommenneskelig turbulens er forbundet med en rekke psykiske og fysiske plager. Når vi ikke har gode og stabil relasjoner, er vi på sett og vis i en livstruende situasjon. Vi er skapt for fellesskap, og når fellesskapet blir vanskelig eller utilgjengelig, er vi egentlig forlatt eller fortapt i en ganske farlig situasjon. Enten vi opplever det eller ikke, vil kroppen reagere med en fornyet alarmberedskap og økt nivå av stresshormonet kortisol og andrenalin. Over tid er det det forhøyede nivået av stresshormoner som krever såpass mye ressurser at andre vedlikeholdsoppgaver forsømmes og vi kan pådra oss alt fra hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt, betennelser og et alvorlig svekket immunforsvar.Dagens episode skal handle om hvordan mistillit fører til ensomhet som igjen skader helsen vår på omfattende vis. Jeg skal starte med en studie fra noen tyske forskere som viser at kronisk ensomhet er forbundet med lavere tillit til andre. Det kan bety at samvær med andre oppleves som mindre positivt, noe som gjør det vanskelig å knytte seg til andre og komme seg ut av ensomhetsspiraler, og som nevnt er det ofte ensomhet som er den mest alvorlige driveren i veldig mange sykdomsbilder. Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Des 202347min

Depresjon er et folkehelseproblem. Cirka 315,000 personer i Norge har depresjon til enhver tid. Cirka 6 prosent av Norges befolkning har hatt en depressiv hendelse i løpet av det siste året. Nesten 50 prosent av alle personer med en depresjon-diagnose har også en angst-lidelse. Det er estimert at 12-15 prosent av Norges befolkning vil oppleve depresjon en gang i løpet av sitt liv.Depresjon kan forekomme i alle aldre og uavhengig av kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn. La oss se litt kort på statistikken:Gjennomsnittsalderen hos deprimerte er 31 år.Unge voksne er mest utsatt for depresjon (18-25 år).4,8 prosent av menn har depresjon8,5 prosent av kvinner har depresjon2 ganger flere kvinner enn menn lider av depresjon.2 ganger flere menn enn kvinner tar selvmord.Langvarig depresjon kan øke risikoen for selvmord med cirka 60%.Selvmord er den viktigste dødsårsaken for både menn og kvinner i alderen 15-49 år.Over 600 selvmord registreres i Norge hvert år.Antall selvmordsforsøk er tre ganger så høyt hos kvinner som hos menn.For hvert selvmord er det vanlig å anta 10 selvmordsforsøk.Det er også viktig å poengtere at depresjon kan behandles. De vanligste behandlingsmetodene er antidepressiva og rådgivning hos psykolog, men mindre enn 50% av de med depresjon får behandling i psykisk helsevern.Mellom 40-60% av de som bruker antidepressiva opplever forbedring i symptomer innen 6-8 uker.Mellom 20-40% av de som får placebo opplever forbedring i symptomer.Psykologisk rådgivning har 26,5% mindre sannsynlighet for tilbakefall, sammenlignet med medisiner.I mange av episodene på SinnSyn kjemper jeg for en forståelse av depresjon som en del av livet, eller et symptom vi må forstå og ta hensyn til, snarere enn en sykdom. Depresjon er ikke en sykdom. Depresjon er et sted du lander som følge av hundre små unnvikelser, livshendelser, impulser, overseelse, forseelser og tilfeldigheter. Veien inn i en depresjon er som regel mangfoldig, og veien ut må inneholde en tilsvarende mangfoldighet. Det er det viktigste budskapet i dagens episode, og jeg vil innlede med en vignett fra en stand-up doktor, Priyanka Wali, som har et syn på depresjon som gir gjenklang hos meg.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Des 202316min

Fortiden lever i vår hukommelse på en dynamisk måte. Vi husker ikke fortiden slik den var, men slik vi rekonstruerer den på nytt hver gang den gjenkalles.Nok en gang skal jeg snakke om våre holdninger og innstillinger til livet, og jeg skal snakke en del om hvordan hukommelsen fungerer. Hukommelsen vår er ikke som et videopptak fra fortiden, men snarere noe vi rekonstruerer og modifiserer hver gang vi gjenkaller det på nytt. Det vil si at vi i høy grad er med på å forme vår egn fortiden på nytt, hver gang vi vandrer tilbake i tid med tankene våre. Dette har også en helt konkret innvirkning på strukturene i hjernen vår og hvordan minner skriver seg inn i våre mentale mønstre. Negative minner lagrer seg på en måte som kobles opp mot negative følelser, mens positive minner vil legge seg på andre steder i hjernen og knytte seg til positive følelser, opplevelser av mestring også videre. Dersom vi rekonstruerer gamle minner og vonde erfaringer med en litt mer oppløftende holdning, legger vi et filter over disse minnene som gjør at de i mindre grad avstedkommer frykt og usikkerhet neste gang de dukker opp. Dermed er det litt avgjørende for vår psykiske helse at vi behandler vår fortid med omhu, eller at vi er litt mer bevisst på hvordan vi rekonstruerer vår egen fortiden i det løpende narrativet vi har om oss selv. Dette ble kanskje litt kronglete formulert, men jeg håper å oppklare dette i den kommende timen her på SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Des 202353min

Anhedoni er opplevelsen av følelsesmessig fravær. Alt som tidligere ga glede eller fortvilelse virker likegyldig- Et vanlig symptom ved depresjon. Nihilisme er et filosofisk standpunkt som fremmer negasjonen av ett eller flere antatte meningsfulle aspekter av livet. Mest vanlig blir nihilisme presentert som en form for eksistensiell nihilisme som argumenterer at livet er uten objektiv mening, hensikt eller vesentlig verdi. Med en slik holdning er det sannsynligvis vanskelig å stå opp om morgenen og finne motivasjon til noe som helst. For noen er det en valgt livsfilosofi, sannsynligvis tuftet på en underliggende bitterhet, men for noen er meningen ved livet noe som kan forsvinne ved enkelte former for depresjon. Da kaller man det gjerne for anhedoni, altså en total mangel på glede ved livet. Ingenting betyr noe, og alt har mistet sin glans og verdi. Uten apetitt på livet, blir det vanskelig å leve, og dette er virkeligheten til 2 av 3 som lider av depresjon. Hvordan skal vi forstå anhedoni, og hva kan vi gjøre for å bekjempe følelsen av å visne i livet? Det er tema for dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Des 202355min

Holdningene våre påvirker livet, og hjernen er utstyrt med sitt eget apotek som doserer ut aktuelle virkestoffer avhengig av våre forventninger.Hvis vi oppdaget er virus som forkortet menneskers liv med cirka 7 år, ville vi brukt enorme ressurser på å stanset virus. Forskning på menneskers holdninger og forventninger til livet og alderdom, har en effekt på vår forventede levealder som tilsvarer viruset, men vi er likevel ikke så veldig opptatt av dette. Hvis du ser lyst på alderdommen, er sjansen for at du lever lenge og vel større enn hvis alderdom er noe du møter med mismot og pessimisme. Faktisk kan holdningene våre til alderdom påvirke livslengden vår med opptil 7 år, og her er det ganske robust forskning som understøtter dette, noe jeg skal komme tilbake til i dagens episode. I løpet av den kommende time skal jeg nok en gang dykke ned i det menneskelige operativsystem for å undersøke hvor mye våre holdninger faktisk påvirker selve livet, kroppen og helsa vår.En del forskning viser at hjernen egentlig kan betraktes som et apotek. Hvis vi forventer smertestillende, vil hjernen skille ut opioder som er med på å lindre smerten. Både bevisste og ubevisste forventninger vil altså påvirke hjernens eget nevrokjemiske apotek, og i den grad vi forventer smerte og sykdom, kan det bli en selvoppfyllende profeti, noe vi kaller nocebo. Motsatt vil mer optimistiske forventninger påvirke livet vårt i positive retninger, og det er dagens tema: Den såkalte forventningseffekten.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Nov 202355min

Mye bruk av ordet «jeg» er forbundet med depresjon og livskriser, og meditasjon er en praksis som motvirker denne tendensen.I dette korte utdraget fra et foredrag om mindfulness, snakker jeg om ordet «jeg». Det viser seg nemlig at det å bruket ordet «jeg» veldig mye er forbundet med depresjon, livskriser og psykiske plager. Dette er kanskje ganske innlysende fordi smerte gjør oss selvsentrerte, og når smerten er psykisk eller følelsesbetinget, blir vi ofte oppslukt av oss selv og vår egen misere, og nettopp det er den farlige loopen man kan havne i ved psykiske plager. Derfor kan det tenkes at en praksis som aktivt går inn for å la egne tanker, bekymringer og plager få lov til å være, uten å dømme dem eller ønske det annerledes her og nå, er svært kurativt i møte med livet motgang. Dette er kanskje litt uklart? I så fall forsøkt jeg å lande dette poenget i de neste minuttene.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Nov 202322min

La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.Slik bør du ikke takle sosial angstDe fleste mennesker møter sin sosiale frykt ved å spenne musklene i kroppen, puste raskere og mer overfladisk og si til seg selv; «Ikke vær redd (eller sjenert)». Denne strategien fungerer ikke. Sannsynligvis vil det øke ubehaget. En anspent kropp og rask pust sender alarmsignaler til hjernen som sørger for at alarmberedskapen økes. I møte med frykt vil man sedvanligvis reagere med «fight, flight eller freeze». Det vil si at man går til motangrep, trekker seg unna eller stivner helt. I sosialt vanskelige situasjoner, preget av usikkerhet og angst, vil man som regel reagere med en slags motangrepsrespons. Det betyr ikke at man går til angrep på de andre menneskene i situasjonen, men man går til angrep på sitt eget ubehag. Det fører til at man blir mer anspent, puster knapper, oksygenopptaket forstyrres og kanskje blir man tiltagende irritert på seg selv. En person med sosial angst er på sett og vis i krig med seg selv i sosiale settinger. Man går til angrep på seg selv, fordi man ikke vet hva annet man kan gjøre.En bedre strategi for å takle sosial angstDe fleste vet ikke at det finnes en strategi som er langt mer effektiv en krig mot seg selv. De fleste har ikke lært hvordan de skal håndtere «malplassert frykt». Den beste strategien mot sosial angst er både enkel og vanskelig på samme tid, og den heter Selv-aksept.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Nov 20231h 37min

Jeg har en ganske fast strategi på hvordan jeg lærer meg nye ting, men også hvordan jeg lærer meg selv å kjenne. Jeg leser ofte om noe, så skriver jeg om det, og deretter snakker jeg om det. Det er gjennom disse tre fasene at nye perspektiver tar bolig i meg og kan brukes ved en senere anledning. Hvis jeg bare leser noe, går det ofte i glemmeboka. I denne øvelsen vil jeg oppfordre deg til å bruke skriftspråket mer aktivt som et verktøy for selvutvikling. Denne episoden er også inspirert av Programmet til den kjente og litt kontroversielle psykologen Jordan Peterson. Han har et program som handler om å «forfatte seg selv». I følge Peterson, som mener at hans program er evidensbasert, vil mennesker som bruker tid på å skrive nøye om seg selv, blir lykkeligere, mindre engstelige og mindre deprimerte og fysisk sunnere. De blir mer produktive og evner å etablere et høyere engasjement for livets små og store gjøremål. Dette er fordi det å tenke på hvor du kom fra, hvem du er og hvor du skal, hjelper deg med å kartlegge en enklere og mer givende vei gjennom livet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Nov 202312min