Fornybardirektivet: Bærebjelke i EU – omstridt i Norge
Energi og Klima14 Sep 2024

Fornybardirektivet: Bærebjelke i EU – omstridt i Norge

Fornybardirektivet spiller en viktig rolle i EUs energi- og klimaomstilling. I Norge er direktivet kontroversielt.

I 2009 vedtok EU Fornybardirektivet og målet om at 20 prosent av EUs energibruk skulle være fornybar i 2020.

Norge sluttet seg til direktivet to år senere og fikk også et bindende nasjonalt fornybarmål. For å nå det nasjonale fornybarmålet etablerte Norge og Sverige et felles støttesystem for utbygging av fornybar energi – også kjent som det grønne sertifikatmarkedet – og dette markedet bidro til at det ble bygd ut en god del ny vann- og vindkraft.

Etter 2009 har EU vedtatt nye versjoner av Fornybardirektivet – først i 2018 og på nytt i 2023. I den nyeste versjonen er målet at EUs fornybarandel skal være 42,5 prosent i 2030. For å klare det, må hvert medlemsland levere inn en troverdig energi- og klimaplan som sannsynliggjør at de vil bidra med sin rimelige andel for å nå det overordnede EU-målet. Medlemslandene skal også peke ut akserelasjonsområder for ny kraftutbygging der konsesjonsprosessene skal gå betydelig raskere enn i dag.

Fornybardirektivet er en viktig komponent i EUs klima- og energiomstilling.

I Norge er Fornybardirektivet kontroversielt. Det er en frykt for at direktivet vil pålegge Norge å bygge ut mer kraft enn vi selv ønsker, at ny kraft bygges ut på bekostning av naturen og at også de demokratiske prosessene svekkes.

Seks år etter at 2018-versjonen av Fornybardirektivet ble vedtatt i EU, er den ennå ikke gjort gjeldende i Norge.

I denne podkastepisoden forklarer forskningsleder Merethe Dotterud Leiren, og forsker II, Marie Byskov Lindberg, begge fra Cicero Senter for klimaforskning, hvorfor Fornybardirektivet er en så viktig del av EUs energi- og klimaomstilling og samtidig omstridt i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(241)

- Vi må forberede oss på å håndtere mer flom og mer tørke

- Vi må forberede oss på å håndtere mer flom og mer tørke

Etter en vinter og vår med rekordmye snø i deler av landet, har flomvarslene stått i kø i mai. Med klimaendringene kan snøsmelte-flommene avta, mens intenst, kortvarig regn vil øke. Tørkeperiodene vil også bli lengre.  I denne podkast-episoden snakker forsker ved hydrologisk avdeling i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Trine Jahr Hegdahl om årets flomfare og hvordan flomfaren og faren for lengre tørkeperiode endrer seg når klimaet blir varmere og våtere, og om behovet for å være forberedt.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Mai 202327min

CCS: Hvor langt er vi unna storskala fangst av CO2?

CCS: Hvor langt er vi unna storskala fangst av CO2?

Historien om karbonfangst og -lagring er en historie om stor optimisme og minst like store skuffelser.Men skal verden redusere utslippene til netto null innen 2050 er det vanskelig å se hvordan det skal gjøres uten at karbonfangst og -lagring (CCS) spiller en viktig rolle.I denne podkast-episoden dykker vi ned i det som av mange omtales som Norges viktigste klimaprosjekt. Forskningssjef ved Sintef og en av Norges fremste eksperter på CCS, Mona Mølnvik drar oss gjennom historien fra ideen om karbonfangst ble født på 80-tallet og frem til i dag.Tor Gautestad, driftssjef ved karbonfangstanlegget på Heidelbergs sementfabrikk gir oss en status fra Brevik. Og utviklingssjef i renovasjonsselskapet BIR i Bergen, Stian Halland, forteller hva som må til for å få på plass et karbonfangst-anlegg på Bergens største utslippspunkt – avfallsforbrenningsanlegget. Har du tips til gjester eller temaer til Energi og Klimas podkast?Send en mail til kirsten@klimastiftelsen.no   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Mai 20231h

EU-korrespondenten: Kampen om vannet og vannkraften

EU-korrespondenten: Kampen om vannet og vannkraften

- Etter flommen sommeren 2021 var sommeren 2022 rekordvarm. Nå ligger deler av Europa an til å få en ny dramatisk tørkesommer. Det skaper problemer for landbruket og vi ser også helt nye konflikter som oppstår i kjølevannet av de problemene som klimaendringene skaper, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne podkast-episoden med oppdatering fra EU er vi også innom:- Kampen om vannkraftens rolle i det grønne skifte - Klimamål for 2040- Regulering av metanutslipp- Norges behandling av CBAM  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Mai 202328min

Lars Ove Skorpen: Norge må investere 420 milliarder i nett og kraft innen 2030

Lars Ove Skorpen: Norge må investere 420 milliarder i nett og kraft innen 2030

- Skal vi ta klimamålene på alvor må vi bygge ut 13,3 TWh vannkraft, 13,3 TWh solkraft og 13,3 TWh vindkraft innen 2030, sier fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.Hvis Norges klimagassutslipp skal være 55 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 1990, må det investeres betydelig i ny kraftproduksjon og nytt strømnett. Ifølge Pareto Securities analyser summerer investeringsbehovet seg til 420 milliarder kroner. - Og det er kun i kraft og nett. Energieffektivisering, batterier, hydrogen kommer i tillegg, sier Skorpen.Investeringene fordeler seg på 160 milliarder kroner i strømnett, 106 milliarder kroner i solkraft, 87 milliarder kroner i vannkraft og 67 milliarder kroner i vindkraft. - Norges satsing på offshore vind er liten, stusselig og langt frem i tid. Så hvis vi mener alvor med klimamålene må onshore vind tilbake for fullt, sier Skorpen. Mangler ikke på investeringsviljenIfølge Skorpen er interessen i fornybarnæringen for å investere i ny kraft massiv og selskapene har nødvendig kapital og kompetanse. Men myndighetene bremser næringen.- Skatteskjerpelser i form av grunnrenteskatt og høyprisbidrag er ikke rett medisin når det vi trenger er økte investeringer. I tillegg tar konsesjonsbehandlingene altfor langt tid – særlig innen vann- og vindkraft, sier Skorpen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Mai 202334min

- For lite kapasitet og for lav lønnsomhet til å nå havvind-ambisjonene, Christina Aabo

- For lite kapasitet og for lav lønnsomhet til å nå havvind-ambisjonene, Christina Aabo

- Jeg vil trille ballen tilbake til regjeringene som stadig øker havvind-ambisjonene med beskjed om at hvis målene skal nås, må de levere en plan for hvordan strømnettet skal ta imot kraften.  I tillegg må tempoet i myndighetenes godkjenningsprosesser opp, sier Christina Aabo i Aabo Energy. På havvind-toppmøte i Oostende i april, økte Nordsjølandene, med Danmark og Belgia i spissen, nok en gang havvind-ambisjonene. Europa har i dag 30 GW offshore vindkraft installert. Nå er målet at kapasiteten skal økte til 120 GW innen 2030. - Det er rett og slett ikke realistisk, sier Christina Aabo. Hun har jobbet i vindkraft-industrien i tre tiår og vært i selskaper som Ørsted, Vestas og Suzlon Wind Energy. Fra 2012 til 2022 var hun forsknings- og utviklingssjef i Ørsted – verdens ledende offshore havvind-produsent. Selv om klimakrisen og krigen i Ukraina har bidratt til at de politiske ambisjonene øker, ser Aabo at det i dag er for mange utfordringer som står i veien for ambisjonene. I tillegg til at det ikke er noen plan for hvordan strømnettet kan ta imot kraften og myndighetsarbeidet knyttet til å lyse ut områder og godkjenne utbyggingstillatelser, er også manglende lønnsomhet i verdikjeden en utfordring.  - Turbinprodusentene strever med røde tall. De store turbinprodusentene som Vestas, Siemens Gamesa og GE strever, men de vil klare seg. Disse selskapene er rett og slett too big to fail. Verre kan det være for noen av turbindprodusentenes leverandører og deres underleverandører, sier Aabo. I fjor advarte hun om at havvindnæringen er grunnleggende syk der «ingen tjener penger». Siden den gang er det blitt verre.   I samtalen er vi innom: Hvem tjener penger og hvem tjener ikke penger i havvind? Hva må til for at de politiske havvind-ambisjonene skal nås? Hva skal til for at havvind blir lønnsomt for alle aktørene i verdikjeden? Hvilken rolle spiller Kina? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Mai 202340min

Kan flytende havvind bli konkurransedyktig? med John Olav Giæver Tande

Kan flytende havvind bli konkurransedyktig? med John Olav Giæver Tande

- Til de som forventer at flytende havvind kommer til å forbli en dyr teknologi, har sjefforsker ved Sintef og leder av forskningssenteret NorthWind, John Olav Giæver Tande ett budskap: - La oss snakkes når vi har installert 10 GW. Da tror jeg vi vil se et helt annet kostnadsbilde.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Apr 202338min

Er det plass til fossil gass i EU i 2050?

Er det plass til fossil gass i EU i 2050?

- Det kan godt tenkes at du knapt vil finne noe gassmarked i EU allerede i 2045 dersom unionen lykkes med poltikken den nå fører. Men det er en del ukjente i den likningen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne ukas podkast får du en ny oppdatering fra Brussel. Vi er innom CBAM, nytt fornybarmål for 2030, atomkraftens plass i kraftmarkedet, gassens fremtid, omstilling i transportsektoren og valget i 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Apr 202324min

Havvind: Blir det et eventyr?

Havvind: Blir det et eventyr?

Denne uka presenterte olje- og energiminister Terje Lien Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre utlysningen av de første havvind-områdene i Norge: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.I Utsira er det store forventninger til hva havvind-utbyggingen kan bety for kommunen. - Utsira er Norges minste kommune med 208 innbyggere. Mange er positive til havvind-planene fordi det betyr muligheter for kommunen. Men vi har også forventninger om at når vi ofrer utsikten, må vi få noe igjen i form av arbeidsplasser og inntekter, sier ordfører Marte Eide Klovning. Blir det god butikk for utbyggerne? Det er foreløpig ikke kjent hvor mye staten vil bidra med i subsidier til utbygging på Utsira Nord. For utbygging av havvind på Sørlige Nordsjø II vil regjeringen maksimalt bidra med 15 milliarder kroner i subsidier. Selskapene som ønsker å være med i konkurransen om havvind-konsesjonen her må by under 66 øre/kWh.- Dette er et offensivt forslag fra regjeringen, sier Jon Evang, fagsjef for havvind i Fornybar Norge. Forventingene til kraftprisene etter 2030, kostnadene ved nettilknytning til land og økte kostnader for alle komponentene som følge av inflasjon, er faktorer som selskapene må ta med i lønnsomhetsvurderingene. Han tror likevel at de aller fleste utbyggerne vil være interessert i å konkurrere om å bygge ut havvind på Sørlige Nordsjø II med støttenivået som regjeringen har presentert. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Mar 202326min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
forklart
stopp-verden
popradet
hva-star-du-for
nokon-ma-ga
fotballpodden-2
det-store-bildet
bt-dokumentar-2
dine-penger-pengeradet
aftenbla-bla
unitedno
e24-podden
rss-ness
rss-penger-polser-og-politikk
rss-dannet-uten-piano
rss-borsmorgen-okonominyhetene
oppdatert