Kan smerten bli et springbrett til større (selv)innsikt?

Det er ikke så sjelden at dameblader ringer for å be om en uttalelse. Ofte sier jeg nei, fordi jeg ikke vet noe om tema, men av og til sier jeg «ja» selv om jeg vet minimalt om tema. Denne gangen ringte Kamille for å snakke om Marit Sofienlund Almquist. Hun hadde visstnok et nyttårsforsett som gikk ut på å si ja til alle utfordringer. Hun skulle gjøre alt det hun i utganspunktet var redd for, og spørsmålet fra journalist Gry Hartvigsen lød som følger: Hva skjer med både hode og kropp når vi gjør noe vi er redd for? Hva er såkalte gode utfordringer (for noen ting er det rett og slett ikke forsvarlig å utsette seg selv for), mener Gry. Hvor går grensen for en sunn utfordring og det å utsette seg selv for unødvendig «fare»?Dette er et sentralt spørsmål i psykologien. Eksponeringsterapi handler om å utsette seg for ting man er redd for og gjennom eksponering avlære unødvendige fryktreaksjoner. Dette er en behandlingsform med gode meritter, men mange påstår at de har gjort ting de er redde for hele livet, og ikke oppnådd annet enn mer angst og uro. Når man gjør det man er redd for, risikerer man kanskje å bli retraumatisert og enda mer redd, i alle fall hvis man gjør det på feil måte. Da er altså spørsmålet; hvordan man utfordrer sin egen angst på en måte som gir bedre helse og mindre uro, i motsetning til utfordringer som bare gjør vondt verre. Det er altså tema i denne episoden av SinnSyn.I første segment skal jeg ta deg gjennom hovedpoengene i en bok av Susan Jeffers som heter «Feel the Fear and do it Anyway». Her snakker Jeffers om hvordan og hvorfor alle mennesker er nødt til å konfrontere sin egen frykt for å vokse som mennesker. I andre del av episoden skal du få høre samtalen jeg hadde med Gry Hartvigsen fra Kamille. Vi snakket om eksponering for frykt og spesielt knyttet opp til Kammille sin sak om Marit Almquist som tar imot utfordringer via følgere på Facebook gjennom hele 2019. Er prosjektet til Marit et psykologisk sunt prosjekt?Hovedtesen i boken til Susan Jeffers kan oppsummeres slik:"Frykt er et tegn på at du vokser og aksepterer livets utfordringer. De som prioriterer trygghet fremfor risiko, lever med større frykt for at noe kommer til å skje, og de går glipp av utviklingsmuligheter."Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Aug 201922min

I denne episoden skal jeg introdusere deg for en forståelse av sosial angst basert på følelsespsykologi. Denne forståelsen vil også ha implikasjoner for hvordan man håndterer sosial angst. I andre del av episoden skal jeg gå mer inn på hvordan vi kan håndtere egen sosial angst, men også hvordan vi på best mulig måte hjelper andre med slike problemer.Ut over betraktninger om sosial angst basert på følelsespsykologi, har jeg mitt eget forslag til hvordan man blir kvitt sosial angst. Kort sagt handler det om å fokusere mindre på seg selv, og mer på andre. Noen vi si at det eneste de tenker på er andre, men ofte så tenker de på andre i den forstand at de lurer på, eller frykter, hva de andre tenker dem selv. Man har altså fokus på andre, men fokuset er likevel indirekte på hvordan vi selv oppleves (av de andre), og det er denne påtrengende selvbevisstheten som kan genererer ulike former for sosialt ubehag. Vi du vite mer om sosial angst eller sosial fobi, må du klikke på lydsporet i toppen av denne artikkelen. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Noen fakta om Sosial angstMan regner med at 2-5 % av befolkningen har sosial angst på et gitt tidspunkt. Mellom 10 og 15 % av oss vil oppleve perioder med sosial angst i løpet av livet. Omtrent halvparten av de menneskene som lider av sosial angst, har en generalisert angstlidelse med tillegg av frykt for, og unngåelse av, de fleste sosiale situasjoner. Kvinner rammes oftere enn menn (2,5:1), men like mange menn som kvinner søker hjelp for problemet. Sosial angst debuterer ofte i ung alder, hyppigste debutalder er 14-16 år. Debutalder er under 20 år i 95% av tilfellene. De som søker hjelp, har i de fleste tilfeller hatt symptomer i minst 10 år. De som sliter med sosial angst har ofte andre psykiske plager i tillegg. Over 50 % har fobier i ulike varianter eller depresjon. Mellom 15 og 20 % av sosialfobikerne har et alkoholproblem.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Aug 201914min

Denne episoden skal blant annet handle om humør. Humøret vårt skifter fra dag til dag, og noen ganger fra time til time. Humøret har en sterk påvirkning på våre opplevelser, holdninger, selvbilde og motivasjon. Siden humøret svinger, risikerer vi at alt annet vi foretar oss svinger i takt med humøret. De klokeste av oss lar ikke vår egen selvfølelse påvirkes av humøret vårt fra dag til dag, ettersom det innebærer at vi får en svært svingende og ustabil selvfølelse. Det kan også vært lurt å la andre faktorer som motivasjon, holdning og livsgnist være så fristilt som mulig fra humørsvingninger. Det finnes selvfølgelig også de som har et ganske stabilt humør, noe som kanskje gjør at det er lettere å oppretthold mental balanse. Dersom humøret er en avgjørende faktor for psykologisk likevekt og velbefinnende, er spørsmålet i hvilken grad vi kan være med på å regulere vårt eget humør. Det spørsmålet er det skrevet mange bøker om, og i det første segmentet i dagens episode skal jeg oppsummere en av dem. Det er boken til Robert E. Thayer som heter ”The Origin of Everyday Moods: Managing Energy, Tension, and Stress ” fra 1996. Kanskje er det måter å leve på som stabiliserer humøret på et forholdsvis positivt nivå. Hvilke faktorer spiller inn, og hvilke grep kan vi gjøre for å klatre opp til et stabilt godt humør?Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Selvfølelsens PsykologiDeler av denne episoden er hentet fra boken «Selvfølelsens Psykologi». God selvfølelse handler selvfølgelig ikke bare om god selvdisiplin, men det er ett av mange aspekt knyttet til selvfølelse. Er du mer interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling, håper jeg du vurderer bøkene til WebPsykologen som er skrevet i samme takt og tone som denne podcasten. I bøkene går jeg litt lenger og litt dypere, og de inneholder til sammen over 50 øvelser du kan gjøre for å styrke din selvfølelse og ditt selvbilde. Bøkene er skrevet for fagfolk og folk flest. Er du en terapeut som ønsker å hjelpe dine klienter med problemer knyttet til selvfølelse, håper og tror jeg at du kan finne mange nyttige tips, innfallsvinkler og øvelser i disse bøkene. Er du en person som er interessert i selvutvikling på vegne av deg selv eller noen du kjenner, tror jeg også at du kan ha god nytte av disse bøkene. Klikk deg inn på linken herhvor bøkene er til salgs med best pris, fri frakt og rask levering.Første segment i denne episoden er basert på denne artikkelen:Slik påvirkes humøret dittVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Aug 201926min

Jeg var på besøk hos DPS Nidaros som hadde en samling på Kvilhaugen gård på toppen av Trondheim, 25. januar 2019. I denne episoden kan du få med deg siste del av mitt innlegg. Det dreier seg mye om ulike typer grupper og innfallsvinkler til å få det bedre når man sliter med psykisk helse. Mer generelt handler det om hva man bør gjøre for å leve best mulig, og jeg har et forslag, du som hører mye på SinnSyn, har hørt før. Jeg mener at dersom du har fire timer i uka til deg selv eller til helsefremmende aktiviteter, så er det dumt å bruke alle timene på én ting. Her har jeg støtte i forskning som sier at såkalt «cross-training» gir deg bedre og raskere resultater på flere parameter enn spesialisering på ett området. Dette gjelder ikke nødvendigvis innenfor idrett, men det gjelder i forhold til selvutvikling. Det vil si at fire timer i uka på et helsestudio vil ha en god og forebyggende effekt mot depresjon, samtidig som det sannsynligvis vil gi deg mer energi og kanskje en høyre grad av tilfredsstillelse ved livet. Men dersom du isteden fordeler dine fire timer slik at du bruker en time på meditasjon, en timen på trening, en time til selvobservasjon eller introspektiv kontemplasjon og en time til å lese om noe du ikke kunne fra før, så er det en mer potent kombinasjon hvis målet er selvutvikling. Denne ideen er noe jeg har forsøkt å implementere i sykehuset og ved psykiatrisk poliklinikk, og jeg mener det har en veldig god effekt. Både i de forrige og i dagens episode snakker jeg om dette, og det er noe jeg brenner for.Etter foredraget på Kvilhaugen Gård i Trondheim, skal jeg gå litt mer formelt gjennom en del aspekter ved gruppeterapi som er viktig både for terapeuter og for de som eventuelt vurderer denne behandlingsformen. Det utgjør det siste segmentet i denne episoden. Filosofien bak gruppeterapi er omfattende, men grunntanken er at mange av våre konflikter, problemer og utfordringer oppstår i møte med andre mennesker. Det er i relasjoner til andre mennesker (venner, familie, kolleger) at følelser står på spill og vi blir satt på mellommenneskelige styrkeprøver. Vår evne til å håndtere det sosiale samspill henger tett sammen med vår egen selvfølelse og indre balanse. I gruppen spiller våre evner og mangel seg ut, og vi får en glimrende anledning til å utforske nye sider ved oss selv. Gruppeterapi er en krevende behandlingsform, men den personlige investeringen man gjør i et slikt prosjekt vil som regel gi resultater både på kort og lang sikt. I dagens episode inviteres du til gruppeterapi "Backstage".Er du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Jul 20191h 59min

Gruppeterapi er en spennende og utfordrende prosess. Som terapeut er jeg utrolig takknemlig for alle de menneskene jeg har vært sammen med i gruppeterapi. Jeg er særlig glad for de relasjonene med motstand, usikkerhet, krangling og turbulens, hvor vi har holdt ut med hverandre i timevis på dypt vann, men likevel kommet trygt i land på andre siden. Jeg kan ikke tenke meg noe mer lærerikt og selvutviklende.Denne episoden ble så lang at den måtte fordeles over to episoder. Jeg har dreve med grupper i 13 år, og jeg håper jeg kan gjøre det resten av min yrkesaktive liv. Som psykoterapeut er det i gruppeterapi jeg har funnet min plass. I denne episoden skal du få et gjenhør med denne formen for terapi. Mye av dette har jeg sagt før, og jeg har snakke om det i tidligere episoder, men her får du en lengre innføring i den behandlingsformen som ligger mitt hjerte nærmest. Kanskje er dette for spesielt interesserte, men som vanlig håper jeg at det også kan være relevant for «folk flest». Du skal få være med til et foredrag jeg holdt i Trondheim i januar 2019.i 2014 ble jeg inspirert til å skrive om egne opplevelser fra gruppeterapi etter flere sterke episoder fra terapirommet. Jeg følte meg takknemlig og dypt berørt av de menneskene jeg møtte i terapi. Det var det strevende mennesket som jobbet iherdig med seg selv. Det var den vanskelige prosessen, full av sterke følelser, angst og uro, og reisens ende hvor både jeg og den andre har blitt litt bedre kjent med oss selv. Det føles som en berikelse å møte mennesker på denne måte.ER du mer interessert i gruppeterapi, så finner du alt jeg har tenkt og skrevet om dette herBli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KilderKarterud, Sigmund (1999): Gruppeanalyse og psykodynamisk gruppepsykoterapi. Pax Forlag A/S, Oslo. (Pris november 2005: 398,-)Anbefalt faglitteratur i forhold til gruppeterapiSe WebPsykologens videoforedrag om hvordan man jobber terapeutisk med seg selv.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Jul 201913min

I dagens episode gjester jeg et seminar på Universitetet i Agder. Vi befinner oss i et auditorium i 3. etasje med mange interesserte sosialfaglige studenter. Mitt bidrag er i form av en samtale med Tore Johnsen. Vi har ingen konkret plan for vår samtale, men lar vår intuisjon og interesse vise vei. Det ender med at vi snakker mye om hjelperollen, samfunnet og hvilke faktorer som enten svekker eller styrker menneskers psykiske liv. Et vanlig problem i hejperollen er at man hjelper for mye. Dette er kanskje også et generelt problem hos mange mennesker.Når vi eksempelvis skal støtte en venn, en kollega eller et familiemedlem som har det vanskelig, ser vi det ofte som vår oppgave å ”fjerne” den vanskelige følelsen. Kanskje er vi for raske til å si at ”det går bra” eller ”du må ikke tenke slik” og så videre. Faren er at vi ikke gir rom til de følelsene som faktisk er til stede, men isteden ivrer så mye etter å avhjelpe den andres smerte at vi rett og slett undergraver den andres opplevelse. Kanskje er det en form for flukt fra følelsesmessig ubehag som karakteriserer den ”dårlige hjelperen”, mens den ”gode hjelperen” i større grad tåler følelser. Kan hende det er slik at den ”gode hjelperen” illustrerer hvordan man kan være i følelsen, undersøke den og akseptere den uten å gå til grunne. Den gode hjelperen tar ingen lette utveier, tilbyr ingen ”quick fix”, unngår ikke problemet eller flykter fra følelsene som er på spill, men utviser et følelsesmessig mot som gir den andre trygghet og styrke til å stirre problemene i hvitøyet, kjenne på smerten, akseptere smerten og leve forbi den.I mange tidligere epsidoer av SinnSyn har jeg sagt at en god hjelper finner balansen mellom å støtte folk og utfordre dem. Det er et tema vi som mennesker og medmennesker stadig må reflektere over, og her finnes det sjelden entydige svar. Men de som evner å manøvrere i dette landskapet er også de menneskene som fungerer best i helperollen, og kanskje i rollen som et godt medmenneske. Jeg påstår at disse menneskene er oppriktige, følesesmessig modige og samtidig sensitive for den andres psykiske tilbøyeligheter. Når hjelper vi på en god måte? Hvilken type hjelp fungerer? Når gjør vi folk bjørnetjenester? Når presser vi andre for hardt, og når presser vi de så lite at livet sementeres og blir til depressiv stillstand eller kronisk angst og en opplevelse av å være et offer for omgivelsene, i motsetning til å være en selvstendig aktør i eget liv.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Jul 20197min

Karin Moe Hennie er danser og tekstforfatter og jobber med diverse kunstprosjekter. Jeg kjenner henne ikke, og jeg har vel heller aldri møtt henne, men jeg var med på et par TV-opptak i forbindelse med ett av hennes prosjekter. Prosjektet het «Livets ensomme dans», og første episode handlet om livets begynnelse. Jeg var gjest i programmet og snakket med psykiater Karl Erik Karlsen om hva som skal til for å bli et trygt barn som igjen kan bli en trygg, sunn og modig ungdom og voksen. Tilknytning er nøkkelordet samtidig med begrepet relasjon. I musikkvideoen hører vi Per Fugelli undre seg over hva som skaper det gode møtet mellom to mennesker. Han snakket mye om hva som var elementærpartiklene i det intersubjektive feltet.I denne episoden skal jeg først snakke litt om hva som gir det beste utgangspunktet for en trygg og god oppvekst. Deretter spiller jeg av samtalen med Karl Erik Karlsen som handler om starten på et menneskeliv. Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Livets ensomme dans«Livets ensomme dans» går på TV-Agder, og her snakker jeg med programlederen som heter Karl Erik Karlsen. Han har tidligere vært min sjef, og det er virkelig en fargerik psykiatri med utrolig mange jern i ilden. Kunst og kultur ligger hans hjerte nær, og mye av det han gjør som fagperson dreier seg om å nå ut til folk flest med et viktig budskap om menneskers indre liv. Han har stor tro på at kunst og kultur er en arena som kan bidra til menneskets mentale helse på en like viktig måte som psykisk helsevern i regi av et overdrevent vitenskapelig orientert sykehus. Her kommer første episode av «Livets ensomme dans».Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Jul 201915min

Det ble nesten full sal på Arkivet i Kristiansand den 24. oktober 2018 da Mental helse arrangerte en samtale med overskriften «Er jeg eller verden gal?». Primus motor bak arrangementet og kvelden ordstyrer heter Erlend Waade. Han er lærer og skribent. Jeg skulle snakke med kulturredaktør i Fedrelandsvennen Karen Kristine Blågestad. Vi hadde mange spørsmål på agendaen:- Har psykiske plager blitt vår tids epidemier?- Er det vi som ikke tåler livets utfordringer lenger? - Er samfunnet blitt sykt? - Har vi mistet selve meningen når vi er overlatt til å finne vår egen mening? - Fungerer hjelpeapparatet som det skal? - Trenger vi flere eksperter, eller har vi for mange?Jeg tror vi var innom alle problemstillingene og noen til. Sosiale medier kom naturlig nok opp, og her er jeg som en gammel gubbe å regne, mens Karen Kristine er litt mindre bekymret for vår tiltagende bruk av skjerm i ulike fasonger.Bli medlem av SinnSyns Mentale HelsestudioDitt bidrag kan øke kvaliteten på WebPsykologen og SinnSyn.Ved å støtte prosjektet, får du mange fordeler! Som Patreon supporter blir du medlem av SinnSyns Mentale Helsestudio. Det vil si flere episoder hver måned, tips og øvelser for trening av "mentale muskler", eksklusive videopptak og andre overraskelser. Les mer og bli medlem i på denne linken. Her kan du kjøpe bøkene fra Psykolog Sondre Liverød (WebPsykologen) til best pris og gratis frakt.KritikkDa vi var ferdige men en samtale om kultur, psykologi, religion og psykisk helse, var det mange som takket for en fin kveld, og ingen kom bort til oss med kritikk eller misnøye. Misnøyen kom noen dager senere på mail. Det er ikke så ofte jeg utsettes for veldig kritikk, og det synes jeg egentlig er litt rart, men denne kvelden ble litt for mye for enkelte. Jeg hadde en opplevelse av at de fleste var fornøyd. Det viste seg imidlertid at her var min magefølelse litt i utakt med virkeligheten. Det kom inn noen kristiske stemmer i etterkant, og særlig er det min behandling av religion som møter motstand. Selv mener jeg at Psykologens Journal, som altså er den boken hvor jeg beskriver mitt møte med religion, illustrerer en utvikling hvor jeg har fått stadig mer forståelse og respekt for religion, men det viser seg at mange fremdeles opplever meg som nedlatende på dette området. Jeg får også en del tilbakemeldinger på at jeg snakker for fort og for mye, noe jeg er klar over og stadig vekk forsøker å korrigere for uten å lykkes helt.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Jul 201922min