#191 - Kynismens psykologi

Lykke er et finurlig tema, men det er også aktuelt for de fleste. Hvis man har som mål å leve et lykkelig liv, blir man visstnok mindre lykkelig. Å jage eksplisitt etter lykke er dermed ingen anbefalt strategi. Men hva skal man egentlig gjøre? Jeg vender tilbake til tema i dagens episode, og som sagt er det sannsynligvis en tematikk som vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.AvslutningLykke er som nevnt en tematikk jeg har drøftet i flere episoder her på SinnSyn. Jeg har blant annet postet to øvelser om mulighetene for å leve lykkelig på min Patreon-side. Det er «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» og «Øvelse 26 - Vitilitetspanelet». Disse øvelsene dykker videre ned i «lykkens psykologi» og peker på at et lykkelig liv består av gleder, men at gleder alene ikke nødvendigvis gjør deg tilfreds. Man må også gjøre det som er meningsfullt, selv om det ofte er vanskelig og slitsomt. Noen aktiviteter gir livet mening, retning, stimulerer kreativitet og aktiverer skaperkraft. Disse må vi ta vare på og aktivt vedlikeholde, men hvordan? Vil du vite mer om det, kan du melde deg inn på mitt mentale treningsstudio. Her kan du betale et selvvalgt beløp per måned og få tilgang til masse ekstra materiale fra denne Podcasten. Du finner mange ekstra episoder av SinnSyn, video fra foredrag, bøkene mine som lydbøker og en rekke øvelser som er myntet på å styrke våre "mentale muskler". Er du en som finner verdi her på SinnSyn, vil støtte prosjektet og hjelpe meg å holde SinnSyn flytende, vil du som takk for støtten få mer SinnSyn hver måned. Stikk innom min Patreon-side i dag og skaffe deg tilgang umiddelbart.Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Jan 20231h 7min

Altruisme og godhet for andre er viktig for gode relasjoner og et godt liv, men dersom man ikke behandler seg selv med godhet og omtanke, havner man i en skadelig ubalanse, og prisen for denne typen ubalanse, er i alle fall angst, depresjon og en intens følelse av meningsløshet.Det er fantastisk å være hjelpsom, omsorgsfull, empatisk og raus, men hvis du er det mot alle andre, og ikke mot deg selv, er det en farlig livsstrategi. Jeg møter mange mennesker som lever på en underliggende holdning som sier at de må gjøre andre til lags. De må sørge for andres ve og vel, unngå konflikt, besørge sine plikter og sette andres behov foran sine egne. Kanskje er det drevet av et slags misforstått Jesus-ideal, eller det bunner i en grunnleggende tro på at man er mindre verdt enn andre, og derfor må la alle komme foran en selv i «livets kø». I dag skal jeg nok en gang snakke om det som kalles for selvutslettende personlighet. Man setter seg selv i en ubetydelig parentes, og motiveres fortrinnsvis av å gjøre sine plikter og danse etter andres pipe, noe som fører til at man undergraver sin egen vitalitet og livskraft. Hvis du er overdrevent opptatt av å bli likt, si de rette tingene og gjøre det du tror forventes av deg, på bekostning av å følge egne interesser, ønsker, behov og ideer, vil livet langsomt bli mer og mer depressivt og slitsomt. Mange motiveres av å tilfredsstille ytre krav, men denne typen motivasjon er som regel ganske hul og kortvarig, og jeg tror at virkelig mening oppstår når vi opptrer som agent i eget liv, eier våre egne livsprosjekter og følger egen intuisjon og kreativitet. Dersom man har selvutslettende tendenser, er man som regel lite orientert mot egne behov, følelser og innskytelser, og dermed også dårlig kjent med seg selv. Hva vil du gjøre hvis ingen krever noe av deg? Hva gjør du for å fylle egne batterier? Hva gjør deg glad? Hva gjør deg engasjert og ivrig? Hvordan tar du en pause? Hvordan hviler du? Hvis du ikke kjenner deg selv, er denne typen spørsmål vanskelig å svare på. Selvutslettende personer synes også det er vanskelig å si nei, ofte fordi de frykter at andre kan bli skuffet eller lei seg. Disse folka bruker mye av sin tid på å gjøre andre fornøyde, for så å finne ut at de egentlig bare blir tatt for gitt.Velkommen til en ny episode av SinnSyn som skal bore ned i selvoppofrelsen psykologi. Hvis du vil vite mer om selvutslettelse, selvoppofrelse og selvfornektelse, har jeg laget en episode til om dette på min patreon-konto. Den finner du som episode 60 under overskriften «Å annullere seg selv» på patreon.com/sinnsyn. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og vil være blant de lytterne som støtter prosjektet, som igjen er en forutsetning for at jeg kan poste episoder på ukentlig basis, så kan du tegne et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Her poster jeg øvelser for «hodet», masse eksklusive premium episoder av SinnSyn, masse videomateriale, bøkene mine i lydbokversjon og mye mer. Du kan altså få umiddelbar tilgang på hundrevis av ekstra poster fra SinnSyn ved å tegne et abonnement på SinnSyns mentale treningsstudio. Du velger selv beløp og abonnementet kan selvfølgelig kanselleres når som helst. Ingen bindingstid, men kun et tilbud for dere som finner verdi på podcasten og vil være med å sørge for at prosjektet kan rulle videre. Takk til dere som allerede støtter SinnSyn, og velkommen tilbake i neste episode, enten det er her på den åpne podcasten, eller på patreon. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Des 202251min

Mange mennesker lever med frihet og demokrati, men på innsiden trakasseres de av en tyrann med diktatoriske tilbøyeligheter.Jeg opplever at mange mennesker er veldig gode mot andre, rause, forståelsesfulle og tilgivende, men forholder seg som psykopater til seg selv. Det er et vesentlig problem, og kanskje kan man forstå litt mer av dybden i denne selvkritikk-dynamikken ved å se på forskjellen mellom super-ego, skyldfølelse og dårlig samvittighet. Jeg mistenker at vi blander disse følelsene og psykiske instansene og dermed misforstår oss selv på mange skadelige måter. I dagens episode vil jeg forsøke å rydde opp i noen av disse misforståelsene og kjenne etter på den følelsen de fleste vil unngå, nemlig skyldfølelse.Jeg burde ha trent…Jeg skulle vært mer tålmodig…Jeg burde vært foreldrekontakt i år…Jeg henter for sent i barnehagen…Jeg burde gjort mer på jobb…Jeg har ikke gått ned de kiloene jeg hadde bestemt meg for…Og så videre.Får du ofte dårlig samvittighet for ting du ikke kan noe for eller du ikke får gjort noe med?Dårlig samvittighet er i bunn og grunn en av våre grunnfølelser, og en svært viktig følelse. Den er der for å hjelpe oss tilbake på rett kjøl når vi har gjort noe galt.Hvordan kan du vite når samvittigheten er berettiget, og når den ikke er det? I dagens episode foreslår jeg at vi av og til må se på oss selv som et offer for oss selv, eller vårt eget superego. Når vi piskes av dårlig samvittighet og selvkritikk bør vi tidvis betrakte dette som en type mobbing av oss selv. Når vi innser at vi er en mobber, bør vi ha en type skyldfølelse som søker å gjøre opp for dette, altså behandle oss selv bedre, med respekt og omtanke. Det er en konstruktiv bruk av skyldfølelse, men på dette området er mange mennesker svært forstyrra. Vil du høre mer om denne tematikken, kan du få med deg en hel episode til på patreon.com/sinnsyn. Her finner du hundrevis av andre poster fra denne podcasten. Du finner bøkene mine om selvbildet og selvfølelse i lydbokversjon, og du finner nærmere hundre eksklusive episoder av SinnSyn. Er du på jakt etter mer om skyldfølelse og dårlig samvittighet, må du bla deg frem til episode 59 som altså heter «Dårlig samvittighet». Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer materiale fra podcasten hver måned, og direkte tilgang på masse ekstramateriale som allerede er postet, kan du altså tegne et abonnement på mitt mentale helsestudio på patreon.com/sinnsyn. Du velger selv beløp per måned (50, 80 eller 130 kr) og det er på grunn av støtten fra patreon-supportere at jeg kan lage nye episoder av SinnSyn hver eneste uke. Tusen hjertelig takk til dere som støtter dette prosjektet. Det er dere som sørger for at lyset er tent her inne. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode, eller sjekk inn på mitt mentale helsestudio for masse nye episoder umiddelbart! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Des 20221h

I dagens episode skal jeg varme opp med noen tanker om det som kalles følelsesmessig utpressing. Det vil si at man, ofte i nære relasjoner, plutselig føler at det er vanskelig å sette egne grenser eller hevde egne behov uten å føle seg skyldig og usikker. Det hender at folk som står oss nær, og som kanskje selv opererer på en underliggende lav selvfølelse eller mindreverdighetskompleks, forsøker å kontrollere relasjonen med en form for subtil manipulasjon. Hvis dette får fotfeste som dynamikken mellom to mennesker, vil relasjonen på sikt bli direkte usunn, som regle for begge parter. Derfor er det maktpåliggende av vi oppdager og avslører det som vi i dag skal omtale som følelsesmessig utpressing.Etter et dypdykk i mekanismene bak følelsesmessig utpressing, skal jeg også snakket om en helt spesiell vrangforestilling eller fornemmelse, nemlig den at man opplever å være en del av et reality show. Dette er ofte en del av forestillingene hos mennesker som har havnet i psykose, men jeg påstår at et snev av denne følelsen er noe de fleste av oss kan fornemme fra tid til annen, og jeg vil se på en mulig årsak til denne typen opplevelser. For å sette scenen skal jeg beskrive denne vrangforestillingen som dukket opp i sin nåværende fasong i kjølvannet av en svært populær film, nemlig The Truman Show.Truman Show-vrangforestillingen, også kjent som Truman syndrom, er en type vrangforestilling der personen tror at livet deres er et iscenesatt realityprogram, eller at de blir observert av kameraer døgnet rundt. Begrepet ble innført i 2008 av brødrene Joel Gold og Ian Gold, henholdsvis psykiater og nevrofilosof, etter filmen The Truman Show fra 1998.Hvis du vil høre mer om denne tematikken, finner du en egen episoden om dette på min Patreon-konto. Episoden heter #58 - Manipulerende mennesker.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Des 20221h 9min

Valgets paradoks bygger på en del studier som antyder at vi tror at mange valg er et ubetinget gode, men så viser det seg at det ofte forringer livskvaliteten vår på mange måter. I stedet for at mange valg gjør folk glade og gir en følelse av å få det de vil uten videre motstand, kan mange valgmuligheter forårsake stress og problematisere beslutningstaking. Barry Schwartz skrev om de negative konsekvensene av å ha for mange alternativer i sin bok fra 2004, The Paradox of Choice: Why More is Less. Schwartz hevdet at en overflod av alternativer faktisk kan føre til angst, ubesluttsomhet, lammelse og misnøye.Intuitivt ser det ut til at det å ha et stort antall alternativer burde bety at folk til slutt kunne ta et valg som tilfredsstilte dem. I praksis kan imidlertid et stort utvalg av varer med en rekke fordeler og ulemper gjøre det svært vanskelig for folk å velge blant dem. Den vanskeligheten kan forårsake en slags mild angst som vedvarer mens de vurderer alternativer, og dette kan forlenger prosessen med å velge langt utover det som er berettiget for situasjonen. Som en konsekvens kan beslutningsprosesser bli treg, tvilsom og eventuelt stoppe helt opp. Videre, når valgene deres er tatt, kan alle valgmulighetene fortsatt forårsake stress ved at man bekymrer seg for at man tok feil avgjørelser.Schwartz diskuterer to stiler av beslutningstakere som ble identifisert av psykolog Herbert A. Simon på 1950-tallet: maksimere og de mer tilfredse. En maksimerer er en som er drevet til å gjøre det best mulige valget, noe som kan bety at de må vurdere alternativer uttømmende og likevel – paradoksalt nok – kan være mindre fornøyd med sitt endelige valg enn noen som har lagt mindre energi i sine valgprosesser. Det sistnevnte begrepet, som Schwartz kaller satisfiers, er et sammendrag laget av ordene tilfredsstille og tilstrekkelig. Tilfredsstillere er pragmatiske individer som er fornøyde med å velge alternativer som tilfredsstiller deres krav – de kaster ikke bort tid på å overtenke alternativene eller angre på valg som allerede er tatt. Det interessante er at de som er veldig opptatt av å ta gode valg, faktisk tar bedre valg. De har for eksempel litt bedre jobber med litt høyere lønn, men samtidig viser forskningen at disse menneskene er mindre tilfredse min livet sitt, jobben sin og situasjonen de befinner seg i generelt. De som ikke er så opptatt av å velge det beste, men slår seg til ro med godt nok, har litt dårligere jobber og litt mindre lønn, men de er mer tilfredse med livet. Det er interessant, og det er interessant å reflektere over hva valg egentlig gjør med oss. Nettopp det skal vi gjøre i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Des 20221h 4min

En skilsmisse eller samlivsbrudd påvirker alle involverte i lang tid. Barn kan påvirkes med hensyn til egne holdninger til kjærlighet og parforhold senere i livet.Konflikt er en fremtredende stressfaktor for barn, og koblingen mellom å oppleve konflikt mellom foreldre og psykiske helseproblemer er allerede godt etablert i alle type familier – gifte, samboende, skilte eller separerte. Dette kan man lese på psykologisk.no og det refereres til en artikkel av Karey O’hara i Medical Xpress.Hun er forskningsassistent ved Arizona State University, og hovedforfatter bak den nye studien.Forskerne visste på forhånd, basert på tidligere konfliktstudier hvor foreldrene var gifte eller samboende, at barn opplever foreldrekonflikt som en trussel. I den nye studien ønsket derfor forskerne å se nærmere på hvordan denne opplevelsen spesifikt var for skilsmissebarn.– Konflikt mellom skilte eller separerte foreldre predikerer at barna vil oppleve frykt for å bli forlatt av en eller begge foreldrene sier forskerne bak studien. – Denne frykten er videre forbundet med fremtidige psykiske helseplager, særlig hos de barna som hadde en sterk tilknytning til faren.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Nov 202249min

I forrige episode kunne du høre mitt innlegg på filosofifestivalen i Kragerø 2022 om fri vilje. Det var en mild vårdag 29. mai og utestedet, som heter Haven, var nesten utsolgt for kveldens arrangement. I dag skal du få være med til andre del av arrangementet, og det skal dreie seg om filosofisport. Dette er noe jeg har vært med på før, og det handler om å tenke fort, litt kreativt og spontant kunne definere både begreper og problemstillinger. Det er en morsom øvelse i å tenke så fritt man klarer under press, og jeg trives godt med denne typen mental gymnastikk. Denne gangen deltar jeg sammen med en rekke profilerte filosofer, og det er en slags ære for meg å få være med på dette arrangementet og ikke minst denne festivalen for dyp-tenkning. Jeg er selvfølgelig ganske nervøs før jeg går på scenen, og der skal jeg altså freestyle en slags mental akrobatikk sammen med Anita Leirfall, Hans H. Grelland, Ingmar Meland, Randi Gunhildstad og Thomas Hylland Eriksen. Vi skal skape mening rundt tematikken frihet så godt vi kan, og stort sett tror jeg vi klarer oss greit. Som sagt har jeg vært med på filosofisport før, og hvis du vil høre hvordan denne øvelsen gikk med tema «lykke», kan du høre episode #153 – Filosofisport i Kragerø. Hvis du vil se hvordan denne øvelsen utfolder seg med tema «tid og evighet» kan du høre episode #332 – Tenk smart fort her på den åpne podcasten. Og hvis du vil, og siden du allerede er i gang, kan du nå få være med på filosofisport rundt tema frihet, så velkommen til filosofifestivalen i Kragerø mai 2022, og velkommen til en ny episode her på SinnSyn.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, meditasjonsveiledning og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet – Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Nov 202243min

Som vanlig tar jeg turen til Kragerø 1 gang i året for å delta på årets filosofifestival. Det er lørdag kveld en ganske varm dag i slutten av mai 2022. Jeg går fra hotellrommet på hotell Victoria rundt kl 20.30, sammen med min kone, for å holde et innlegg på et arrangement ved utestedet som heter Haven. Tema for årets festival er fri vilje, og mitt innlegg skal være passe faglig, passe useriøst og passe morsomt. Jeg gjør så godt jeg kan, og i denne episoden skal du få være med på filosofifestivalen i Haven i Kragerø. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du masse ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn. Du finner også en rekke episoder med «mentale øvelser», masse videomateriell som ikke publiseres andre steder, innføring i mindfulness, meditasjonsveiledning og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Jeg leser også min andre bok, Jeg, meg selv og selvbildet – Om å bli den man er, fullt og helt. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Nov 202253min