Northvolts problemer og det globale batterimarkedet
Energi og Klima25 Sep 2024

Northvolts problemer og det globale batterimarkedet

Kan europeiske batteriprodusenter overleve i konkurranse med Kina og USA?

Svenske Northvolt skulle bli en hypermoderne batteriprodusent. En spydspiss i den grønne omstillingen. Men den siste tiden har historiene om Northvolt handlet mer om problemer med å betale lønningene, mystiske dødsfall, skuffende produksjonsvolum, bestillinger som er kansellert – og oppsigelser.

Det er flere ting som har gått galt, men Northvolts største utfordring er at batteriproduksjonen er mye mindre enn planlagt.

- Northvolt har ikke klart å leve opp til den posisjonen de har hatt som en spydspiss og et symbol på de nye grønne verdikjedene. Det er flere ting som ikke har fungert optimalt, men det største problemer er at de ikke har klart å skalere opp produksjonen. Det viser at det ikke er så enkelt som man kanskje har tenkt å bygge opp en batteriproduksjon. Det er ekstremt små feilmarginer, sier økonom og partner i Menon Economics, Jonas Erraia.

Avgjørende teknologi i klimaomstillingen

Batterier er en avgjørende teknologi i det grønne skiftet, og det har vært en formidabel vekst i etterspørselen de siste 6-7 årene. Men den globale produksjonskapasiteten har økt enda mer.

- Selv med en forventet årlig vekst fremover på 20-30 prosent, vil produksjonskapasiteten være høyere enn etterspørselen. Det vil være en overkapasitet i batterimarkedet i hvert fall frem til 2030, sier Erraia.

Dette gjør at konkurransen i det globale batterimarkedet er tøff, og den er særlig tøff for europeiske selskaper.

Tre utfordringer for europeiske batteriprodusenter

I en fersk rapport som Menon Economics publiserer om kort tid, peker Erraia og kollegaene på tre utfordringer som særlig treffer europeiske batteriprodusenter.

- Første utfordring er at det er en fallende vekst i elbilsalget – særlig i Europa. Den andre utfordringen er at batteriprodusenter i andre regioner – særlig i USA nyter godt av svært gunstige subsidier. Og den tredje utfordringen er den ekstremt harde konkurransen fra kinesiske produsenter som både har bedre teknologi og som har demonstrert at de har kompetanse til å skalere opp produksjonen raskt, sier Erraia.

- Et marked for europeiske batterier

Selv om konkurransen om markedsandelene er hard, tror han på ingen måte at den europeiske batterinæringen er dødsdømt.

- Men de skal finne sine nisjer for eksempel innen den maritime sektoren og tungtransport. Og så bør man i større grad koble forskning med tidlig kommersialisering. Historisk har vi vårt dårlige på det i Europa. Europeiske produsenter kan ikke konkurrere med kinesiske på pris, men det vil være kjøpere i Europa som er villige til å betale noe ekstra for et lavere klimaavtrykk og for sikkerheten det gir å ha europeisk produserte batterier, mener Erraia.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(240)

CCS: Hvor langt er vi unna storskala fangst av CO2?

CCS: Hvor langt er vi unna storskala fangst av CO2?

Historien om karbonfangst og -lagring er en historie om stor optimisme og minst like store skuffelser.Men skal verden redusere utslippene til netto null innen 2050 er det vanskelig å se hvordan det skal gjøres uten at karbonfangst og -lagring (CCS) spiller en viktig rolle.I denne podkast-episoden dykker vi ned i det som av mange omtales som Norges viktigste klimaprosjekt. Forskningssjef ved Sintef og en av Norges fremste eksperter på CCS, Mona Mølnvik drar oss gjennom historien fra ideen om karbonfangst ble født på 80-tallet og frem til i dag.Tor Gautestad, driftssjef ved karbonfangstanlegget på Heidelbergs sementfabrikk gir oss en status fra Brevik. Og utviklingssjef i renovasjonsselskapet BIR i Bergen, Stian Halland, forteller hva som må til for å få på plass et karbonfangst-anlegg på Bergens største utslippspunkt – avfallsforbrenningsanlegget. Har du tips til gjester eller temaer til Energi og Klimas podkast?Send en mail til kirsten@klimastiftelsen.no   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Mai 20231h

EU-korrespondenten: Kampen om vannet og vannkraften

EU-korrespondenten: Kampen om vannet og vannkraften

- Etter flommen sommeren 2021 var sommeren 2022 rekordvarm. Nå ligger deler av Europa an til å få en ny dramatisk tørkesommer. Det skaper problemer for landbruket og vi ser også helt nye konflikter som oppstår i kjølevannet av de problemene som klimaendringene skaper, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne podkast-episoden med oppdatering fra EU er vi også innom:- Kampen om vannkraftens rolle i det grønne skifte - Klimamål for 2040- Regulering av metanutslipp- Norges behandling av CBAM  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Mai 202328min

Lars Ove Skorpen: Norge må investere 420 milliarder i nett og kraft innen 2030

Lars Ove Skorpen: Norge må investere 420 milliarder i nett og kraft innen 2030

- Skal vi ta klimamålene på alvor må vi bygge ut 13,3 TWh vannkraft, 13,3 TWh solkraft og 13,3 TWh vindkraft innen 2030, sier fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove Skorpen.Hvis Norges klimagassutslipp skal være 55 prosent lavere i 2030 enn hva de var i 1990, må det investeres betydelig i ny kraftproduksjon og nytt strømnett. Ifølge Pareto Securities analyser summerer investeringsbehovet seg til 420 milliarder kroner. - Og det er kun i kraft og nett. Energieffektivisering, batterier, hydrogen kommer i tillegg, sier Skorpen.Investeringene fordeler seg på 160 milliarder kroner i strømnett, 106 milliarder kroner i solkraft, 87 milliarder kroner i vannkraft og 67 milliarder kroner i vindkraft. - Norges satsing på offshore vind er liten, stusselig og langt frem i tid. Så hvis vi mener alvor med klimamålene må onshore vind tilbake for fullt, sier Skorpen. Mangler ikke på investeringsviljenIfølge Skorpen er interessen i fornybarnæringen for å investere i ny kraft massiv og selskapene har nødvendig kapital og kompetanse. Men myndighetene bremser næringen.- Skatteskjerpelser i form av grunnrenteskatt og høyprisbidrag er ikke rett medisin når det vi trenger er økte investeringer. I tillegg tar konsesjonsbehandlingene altfor langt tid – særlig innen vann- og vindkraft, sier Skorpen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Mai 202334min

- For lite kapasitet og for lav lønnsomhet til å nå havvind-ambisjonene, Christina Aabo

- For lite kapasitet og for lav lønnsomhet til å nå havvind-ambisjonene, Christina Aabo

- Jeg vil trille ballen tilbake til regjeringene som stadig øker havvind-ambisjonene med beskjed om at hvis målene skal nås, må de levere en plan for hvordan strømnettet skal ta imot kraften.  I tillegg må tempoet i myndighetenes godkjenningsprosesser opp, sier Christina Aabo i Aabo Energy. På havvind-toppmøte i Oostende i april, økte Nordsjølandene, med Danmark og Belgia i spissen, nok en gang havvind-ambisjonene. Europa har i dag 30 GW offshore vindkraft installert. Nå er målet at kapasiteten skal økte til 120 GW innen 2030. - Det er rett og slett ikke realistisk, sier Christina Aabo. Hun har jobbet i vindkraft-industrien i tre tiår og vært i selskaper som Ørsted, Vestas og Suzlon Wind Energy. Fra 2012 til 2022 var hun forsknings- og utviklingssjef i Ørsted – verdens ledende offshore havvind-produsent. Selv om klimakrisen og krigen i Ukraina har bidratt til at de politiske ambisjonene øker, ser Aabo at det i dag er for mange utfordringer som står i veien for ambisjonene. I tillegg til at det ikke er noen plan for hvordan strømnettet kan ta imot kraften og myndighetsarbeidet knyttet til å lyse ut områder og godkjenne utbyggingstillatelser, er også manglende lønnsomhet i verdikjeden en utfordring.  - Turbinprodusentene strever med røde tall. De store turbinprodusentene som Vestas, Siemens Gamesa og GE strever, men de vil klare seg. Disse selskapene er rett og slett too big to fail. Verre kan det være for noen av turbindprodusentenes leverandører og deres underleverandører, sier Aabo. I fjor advarte hun om at havvindnæringen er grunnleggende syk der «ingen tjener penger». Siden den gang er det blitt verre.   I samtalen er vi innom: Hvem tjener penger og hvem tjener ikke penger i havvind? Hva må til for at de politiske havvind-ambisjonene skal nås? Hva skal til for at havvind blir lønnsomt for alle aktørene i verdikjeden? Hvilken rolle spiller Kina? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Mai 202340min

Kan flytende havvind bli konkurransedyktig? med John Olav Giæver Tande

Kan flytende havvind bli konkurransedyktig? med John Olav Giæver Tande

- Til de som forventer at flytende havvind kommer til å forbli en dyr teknologi, har sjefforsker ved Sintef og leder av forskningssenteret NorthWind, John Olav Giæver Tande ett budskap: - La oss snakkes når vi har installert 10 GW. Da tror jeg vi vil se et helt annet kostnadsbilde.   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Apr 202338min

Er det plass til fossil gass i EU i 2050?

Er det plass til fossil gass i EU i 2050?

- Det kan godt tenkes at du knapt vil finne noe gassmarked i EU allerede i 2045 dersom unionen lykkes med poltikken den nå fører. Men det er en del ukjente i den likningen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne ukas podkast får du en ny oppdatering fra Brussel. Vi er innom CBAM, nytt fornybarmål for 2030, atomkraftens plass i kraftmarkedet, gassens fremtid, omstilling i transportsektoren og valget i 2024. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Apr 202324min

Havvind: Blir det et eventyr?

Havvind: Blir det et eventyr?

Denne uka presenterte olje- og energiminister Terje Lien Aasland og statsminister Jonas Gahr Støre utlysningen av de første havvind-områdene i Norge: Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.I Utsira er det store forventninger til hva havvind-utbyggingen kan bety for kommunen. - Utsira er Norges minste kommune med 208 innbyggere. Mange er positive til havvind-planene fordi det betyr muligheter for kommunen. Men vi har også forventninger om at når vi ofrer utsikten, må vi få noe igjen i form av arbeidsplasser og inntekter, sier ordfører Marte Eide Klovning. Blir det god butikk for utbyggerne? Det er foreløpig ikke kjent hvor mye staten vil bidra med i subsidier til utbygging på Utsira Nord. For utbygging av havvind på Sørlige Nordsjø II vil regjeringen maksimalt bidra med 15 milliarder kroner i subsidier. Selskapene som ønsker å være med i konkurransen om havvind-konsesjonen her må by under 66 øre/kWh.- Dette er et offensivt forslag fra regjeringen, sier Jon Evang, fagsjef for havvind i Fornybar Norge. Forventingene til kraftprisene etter 2030, kostnadene ved nettilknytning til land og økte kostnader for alle komponentene som følge av inflasjon, er faktorer som selskapene må ta med i lønnsomhetsvurderingene. Han tror likevel at de aller fleste utbyggerne vil være interessert i å konkurrere om å bygge ut havvind på Sørlige Nordsjø II med støttenivået som regjeringen har presentert. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Mar 202326min

EU-toppmøte: - Kjernekraftens fremtid og et ”tredje kjønn” for biler

EU-toppmøte: - Kjernekraftens fremtid og et ”tredje kjønn” for biler

23. og 24. mars var EUs stats- og regjeringssjefer samlet til toppmøte i Brussel. - Det var det roligste, korteste og kjedeligste møtet siden før pandemien, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel Alf Ole Ask. Men diskusjonene om kjernekraftens rolle i energi-omstillingen og  forsøket på å definere et "tredje kjønn" for biler - som gjør at biler med forbrenningsmotor kan kalles nullutslippsbiler etter 2035 - fikk mye oppmerksomhet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Mar 202328min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
forklart
stopp-verden
popradet
fotballpodden-2
hva-star-du-for
nokon-ma-ga
det-store-bildet
bt-dokumentar-2
dine-penger-pengeradet
unitedno
aftenbla-bla
e24-podden
rss-ness
rss-penger-polser-og-politikk
rss-dannet-uten-piano
rss-borsmorgen-okonominyhetene
oppdatert