#207 - Et fortellende selv og selvbildet
SinnSyn19 Okt 2020

#207 - Et fortellende selv og selvbildet

Freud hevdet at mennesket er styrt av ubevisste krefter, og nyere forskning kan bekrefte at han var inne på noe. I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering.

Daniel Kahneman skriver om det fortellende Selvet som har til oppgave å lage sammenhengende historier om oss selv, og disse historiene er ingrediensene i vår identitet eller selvforståelse, men historiene er diktert av ubevisste krefter forankret i tidligere erfaringer. Vår selvbiografiske hukommelse er ganske skrøpelig. Vi husker bare små bruddstykker av vår egen fortid, men det fortellende selvet kommer oss til unnsetning med konstruerte sammenhenger i vår egen historie om oss selv. Når vi forteller om oss selv, opplever oss selv i sammenheng med vår egen fortid, er det aldri en helt objektiv forståelse vi har. Da er det interessant å se på hvordan det fortellende selvet velger å presentere oss. Det fortellende selvet fungerer som et slags kommentatorspor til hele livet. Det snakker til oss hele tiden, men vi hører det ikke. Det påvirker oss og styrer våre tanker, følelser og handlinger på bakgrunn av en mer overordnet idé om hvem vi er. Det fortellende selvet lager gode og sammenhengende historier, og da må det være en viss kontinuitet mellom den vi var før, måten vi reagerer på i dag og hvilke ambisjoner vi kan våge å ha for fremtiden. Med andre ord er det fortellende selvet toneangivende for vår forståelse av oss selv, noe som inkluderer både selvbildet, selvfølelse og identitet. Men faktum er at det fortellende selvet ikke snakker helt «sant», men har som oppgave å konstruere fortellinger med en slags intern logikk. Det fortellende selvet har utviklet sin unike stemme i samspill med erfaringer og miljøet rundt oss, og dermed kan man påstå at dette selvet alltid tolker nye opplevelser i lyset av de gamle. Det er her Freud hevder at fortiden alltid lever i nåtiden. Og det er på dette punktet at utviklingspsykologien kan hjelpe oss å forstå hvordan vi psykologisk sett ble den vi er i dag. Utviklingspsykologien er full av teorier på ulike aspekter som spiller inn på den særegne melodien i vårt fortellende Selv. For eksempel har noen mennesker installert et sett med tanker og følelser som sørger for at de møter nye situasjoner med skepsis, usikkerhet eller forventning om fiasko. Alle nye inntrykk filtreres gjennom dette livsperspektivet eller fortellerstemmen, og naturlig nok kan et slikt ”mentalt filter” blokkere for vekst og utvikling. Måten vi tenker, føler og handler på går mye på automatikk, og når denne automatikken forsyner oss med negative opplevelser, frykt og usikkerhet, har vi et mentalt klima som borger for lav selvfølelse og psykiske plager.


I dagens episode skal vi tilbake til Lyngdal og Rosfjord hotell. I forrige episode holdt jeg et innlegg om selvbildet, og i denne episoden skal publikum slippe til. Jeg synes det ble en spennende dialog om alt som kan påvirke våre oppfattelser av oss selv og livet, og dersom du ikke helt husker mine vanligste teorier på selvbildet, selvfølelse og identitet, så bør du kanskje høre gjennom forrige episode før du tar fatt på denne. Dette er oppfølgeren hvor vi kommer dypere inn i tematikken ved hjelp av innspill og nysgjerrige spørsmål fra publikum. Takk til Blindeforbundet for en fin kveld i Lyngdal.


Kilder


Bargh, J. A. & Cartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, pp. 462-479.


Kahneman, D. (2013). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.


Last ned SinSyn-appenwww.sinnsyn.no/download/

Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(610)

#200 - Foreldre som lever gjennom barna

#200 - Foreldre som lever gjennom barna

Foreldre som er overambisiøse på barna vegne, lever gjennom barna, eller legger føringer for barnas livsløp på bakgrunn av egne preferanser og ønsker, er en viktig tematikk, men vanskelig å få grep om.Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Sep 202012min

#199 - Den som fordeler skyld har mest makt

#199 - Den som fordeler skyld har mest makt

Mange mennesker er mottakelig for anklager som anstifter skyldfølelse og dårlig samvittighet. Noen ganger blir dette utnyttet av mennesker som søker kontroll gjennom manipulasjon.”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier.Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene.Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het Familier og familieterapii 1974, og denne har deretter vært med på å øke fokus på familiens sentrale rolle i menneskets psykologiske landskap.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Sep 202010min

#198 – Familiens syndebukk

#198 – Familiens syndebukk

Den som smiler når det går ham ille, har allerede funnet ut hvem han skal skylde på (A. Bloch). Noen familier har en fast syndebukk.I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person.Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren. Mistenker du at familien har en tendens til å legge skylden hos én person, kan det hende du kan få litt innsikt i problematikken i løpet av dagens episode. Jeg starter med et utdrag fra en forelesning jeg holdt i 2012. Det er gammelt materiale, men selv om kvaliteten er så som så, synliggjør det tematikken for dagens episode. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202010min

#197 -  Dysfunksjonelle familier

#197 - Dysfunksjonelle familier

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.Noen mener at psykiske lidelser svært sjeldent opptrer som et isolert fenomen i individet. Tradisjonelt sett har psykodynamisk orientert psykologi beskjeftiget seg med konflikter og psykiske spenninger i individet, og individets evne til å inngå i relasjon med andre. Det handler om hvordan vi psykologisk sett står i forhold til oss selv, og ikke minst hvordan vi relaterer oss til andre. Det er med andre ord et vesentlig fokus på individet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Sep 202011min

#196 - Familiens symptombærer

#196 - Familiens symptombærer

Noen ganger er symptomer hos en person et tegn på problemer som stikker dypere, og kanskje konflikter som tilhører hele familien som system.I disse litt kortere episodene ønsker jeg å sette fokus på familieproblemer. Familien er et system med sin egen psykologi. De fleste tilhører en familie eller har tilhørt en familie, og sannsynligvis er det slik at denne familien har påvirket oss som menneske. Familier har sin egen kultur, og på ett eller annet nivå blir vi en del av denne kulturen, enten vi vil eller ikke. Og dessverre er det slik at et familiesystem kan fanges i uheldige mønster, noe som kommer til å påvirke alle familiemedlemmene.Det finnes en rekke samspillsmønstre som kan ende opp i forskjellige familieproblemer. I disse episodene vil jeg ta deg gjennom de vanligste ”familiefellene”. Målet er å identifisere problemet slik at vi kan endre kurs og få familien på et spor som gir frihet og vekst.I en familie kan underliggende konflikter komme til overflaten i maskert form. I noen tilfeller er det slik at ett av familiemedlemmene utvikler en form for atferd eller symptom som gestalter de underliggende problemene. Hvis vi forstår det utelukkende som et problem isolert til personen med symptomer, risikerer vi å gå glipp av kompleksiteten og de relasjonelle komponentene som lurer under det som kommer til uttrykk. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Sep 202011min

#195 - Sopranos og familier med rigid rollefordeling

#195 - Sopranos og familier med rigid rollefordeling

Hvis familien presser oss inn i en bestemt rolle, kan det være vanskelig å slippe unna. Familier har syndebukker, klovner, glansbilder, urokråker og så videre. Noen ganger blir enkelte medlemmer bærere av et problem som egentlig tilhører hele familien som system.Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.I noen familier blir den enkelte tillagt en bestemt rolle. Slike roller kan være utviklende og utfordrende for individet, men fastlåste rollemønstre i en familie kan også hemme både familien og enkeltindividets muligheter for utvikling og vekst. I denne episoden skal jeg se litt på hvilke psykologiske mekanismer som ligger bak familier hvor familiemedlemmene på sett og vis fanges av bestemte forventninger og roller som begrenser livet og hindrer selvrealisering. Den kjente familien, Soprano, tjener som et eksempel på en familie som sliter med psykisk ubehag som følge av ganske rigide relasjonsmønstre.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Sep 202022min

Den hyperaktive sosiale medie hjernen

Den hyperaktive sosiale medie hjernen

Jeg er over 40 år, og jeg har et horn i siden til sosiale medier. Når jeg bruker tid på scrolling i en sosial app, eller ser på fremmede mennesker som faller og slår seg, opplever jeg i etterkant en blanding av anger, meningsløshet og frustrasjon. Jeg vet ikke om noe annet som får meg til å føle at jeg kaster bort tid på en så meningsløs måte som enkelte appen på min smarttelefon. Den samme telefonen gir meg tilgang til et hav av lydbøker og lange interessante samtaler mellom mennesker med store kunnskaper, og det setter jeg pris på. Moderne telefoner er etter alt å dømme et samarbeid mellom det gode og det onde. Du kan bli opplyst, engasjert og motivert eller apatisk, passiv og rastløs. Det er risikabelt å ha en telefon i lomma. I denne episoden skal jeg snakke om min bekymring knytte til vår digatiale hverdag, samtidig som jeg skal annonsere min nye tilstedeværelse på både Instagram og TikTok. Det jeg nærer en voldsom skepsis til, har jeg nå tenkt til å bruke selv, helt parallelt til mitt forhold til narkotika. I denne epsioden redegjør jeg for min skepsis, samtidig som jeg forsvarer min egen debut i de raske mediene: If you cant beat them, join them.Følge meg gjerne på Instagrem eller TikTok.Bli medlem av SinnSyns mentale treningsstudio på Patreon Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Sep 202020min

#194 - For mye ansvar på for tidlig tidspunkt

#194 - For mye ansvar på for tidlig tidspunkt

Barn må få lov til å være barn. Likevel brukes noen barn som ventil for foreldrenes konflikter og uavklarte følelser. Det kan skape kaos i barnets indre liv og føre til lojalitetskonflikter, dårlig samvittighet, forvirring, skyldfølelse, sinne, hat og usikker kjærlighet.Man kan høre foreldre si at de har et veldig åpent forhold til sine barn. Man kan også høre foreldre si at de er som venner eller venninner med sine barn, og mange kan tenke at dette høres ut som et fantastisk forhold. Det er ikke alltid slik. Åpenhet er bra, men i forholdet mellom foreldre og barn, er det også en rekke elementer som bør sorteres ut. Noen ganger kan man se at slike ”intime” og ”åpne” forhold mellom foreldre og barn egentlig handler om at barna brukes som substitutt for et inadekvat forhold mellom foreldrene. Problemet er altså at forbindelsen mellom foreldrene er forstyrret, og for en eller begge foreldrene har barnet blitt følelsesmessig viktigere enn partneren.Cullberg uttrykker det slik:”Det kan komme til uttrykk i fortrolighet, åpenlys favorisering eller subtile utspill, som binder og forfører barnet, og som gir anledning til motspill og misunnelse hos de øvrige familiemedlemmene.”Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Sep 202016min

Populært innen Fakta

fastlegen
dine-penger-pengeradet
hanna-de-heldige
relasjonspodden-med-dora-thorhallsdottir-kjersti-idem
rss-hva-velger-du
treningspodden
foreldreradet
jakt-og-fiskepodden
rss-kunsten-a-leve
rss-sunn-okonomi
fryktlos
dypdykk
hverdagspsyken
sondagsquiz-med-hasse-tophe
sinnsyn
smart-forklart
rss-strid-de-norske-borgerkrigene
diagnose
mikkels-paskenotter
bedragere