Verden trenger 240 Northern Lights i 2030
Energi og Klima29 Sep 2024

Verden trenger 240 Northern Lights i 2030

Fullt utbygd skal Northern Lights lagre 5 millioner tonn CO2 i året. I 2030 vil vi trenge omtrent 240 ganger så mye CO2-lagringskapasitet globalt.

26. september 2024 – tre år og fire måneder etter at daværende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland æren av å markere at første fase av Norges første fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig.

Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som også inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip.

Fangst fra 2025

Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp første halvår 2025, og hvis alt går etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fanges fra 2029.
Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altså ferdigstilt.

– Setter Norge i en globalt ledende posisjon

- Nå beviser vi for hele verden at det går an å fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent på norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimaløsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima.

Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten.

- Dette er viktig. Nå viser vi at vi har fått et prosjekt som før bare var på power point og nå er en realitet som gjør at kunder i Europa har mulighet til å lagre CO2-en sin trygt i Nordsjøen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal.

Northern Lights fase to kan være klar i 2028

I første fase har Northern Lights kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet på 5 millioner tonn per år.
- Vi er egentlig klare til å starte utbygging av neste fase så fort vi får klarsignal. Arbeidet kommer til å ta oss cirka tre år. Hvis vi får et klarsignal relativt snart, skal vi være klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen.

– Viktig i diskusjonen om hva som skjer videre

Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i året.
For å være innenfor målene i Parisavtalen vil vi måtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030.
Selv om Northern Lights utgjør en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert på reservoarfysikk, Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

- Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altså hvordan gjør man karbonfangst og -lagring på en god og sikker måte. Vi kan være et foregangsland. Har holdt på med dette i 10-15 år. Det som jeg gjør mer og mer nå er å snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere å sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebærer. Når Northern Lights er på plass kan vi peke på et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier Fernø.

– Nå begynner jobben

Det har vært bred politisk støtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Nå venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

– Spørsmålet er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da må selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(240)

- Kan ikke vente med havvind til all kunnskap er på bordet

- Kan ikke vente med havvind til all kunnskap er på bordet

- Vi vet ikke alt om hvilke effekter havvind har på havstrømmer og økosystemer. Men å vente på kunnskapen har også negative konsekvenser all den tid klimaendringene akselererer, sier direktør ved Havforskningsinstituttet Nils Gunnar Kvamstø.  Han er direktør for Havforskningsinstituttet i en tid der det er store ambisjoner for vekst og verdiskaping basert på ressursene i havet.- Havvind kan bidra med energiproduksjon og utslippskutt. Vi har mye kunnskap men vi vet ikke alt om konsekvensene havvind har. I den situasjonen vi står i nå, der klimaendringene akselererer, mener jeg det er et nødvendig kompromiss å bygge ut havvind samtidig som vi forsker hardt på effektene, sier Kvamstø.Kvamstø er utdannet meteorolog og har tidligere jobbet med klimamodellering og klimaanalyser. Når han ser tilbake på kunnskapen klimaforskerne hadde for 30 år siden, mener han at kunnskapen burde vært kommunisert tydeligere.- Det ligger i forskningens natur å nevne alle forutsetninger, forbehold og usikkerhet. Men det gjør at budskapet forsvinner i forbeholdene.  I dag er han ikke redd for å være tydelig.  - Den takten klimaendringene har økt med frem til i dag vil bare øke hvis vi ikke handler. Det er nesten et eksistensielt problem. Ikke i den forstand at vi begår et kollektivt selvmord i nær fremtid. Men hvis vi ikke greier å bremse utviklingen, vil klimaendringene føre til store endringer. Alt vi gjør for å bremse utviklingen, kan ha en veldig positiv effekt og vi har ennå et handlingsrom, sier Kvamstø. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Sep 202225min

Energikrise: Industridød og saktegående skiheiser

Energikrise: Industridød og saktegående skiheiser

- Høsten og vinteren blir tøff, men neste høst og vinter kan bli verre, sier fagsjef i Norsk Industri, Knut L. Baumann.Over Europa skrus flomlysene som lyser opp monumenter, kjente landemerker og reklameplakater av. Termostaten senkes til 19 grader. I kranene på offentlige toalett er det kun kaldt vann.- I Frankrike forberedes vinterturistene på at skiheisene kommer til å gå saktere, heiskortene blir dyrere og det kommer også til å bli et spørsmål om man kan kjøre snøkanonene som suger enormt med kraft, forteller Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.Det spares energi der det kan. Men for en del industribedrifter betyr energi-knappheten og energiprisene bare en ting – de må redusere produksjonen eller stenge ned.- Det er alvorlig for den europeiske industriens konkurransekraft i konkurranse med selskaper i andre deler av verden som har en behagelig avstand til den europeiske energikrisen. Og den alvorlige situasjonen har også konsekvenser for klimapolitikken og EUs ambisiøse klimamål. Jeg tror 2030-målene vil bli vanskelige å nå, sier Baumann. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202234min

Mattias Goldmann: Skal Sverige være et foregangsland på klima må vi raske på!

Mattias Goldmann: Skal Sverige være et foregangsland på klima må vi raske på!

- Jeg kan ikke se at de fire partiene som nå er i regjeringsforhandlinger har politikk som er i nærheten av det som trengs for å nå klimamålene. Snarere tvert imot, sier Mattias Goldmann.Goldmann er grunnlegger av 2030-sekreteriatet, en organisasjon som jobber for at Sverige skal nå målet om 70 prosent redusert klimapåvirkning fra transportsektoren innen 2030.  I 2016 ble han også utnevnt til den mektigste innen bærekraft i Sverige.Torsdag 15. september leverte Sveriges statsminister Magdalena Andersson fra Socialdemokraterna sin avskjedssøknad.Ulf Kristersson fra Moderaterna er i gang med regjeringsforhandlinger med de øvrige tre partiene som utgjør høyre-siden i svensk politikk: Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna. I denne podkastepisoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Mattias Goldmann om:- Hvorfor ikke klimasaken fikk en større plass i den svenske valgkampen?- Hva betyr et regjeringsskifte for svensk energi- og klimapolitikk?- Hva er de fire partiene på høyre side i svensk politikk enige om innen klima- og energifeltet og hva er de uenige om?- Vil valgresultatet gi en ny vekst for kjernekraft?- Hva kreves nå av politikk for at Sverige skal nå egne klimamål?- Hvem ligger best an til å få ansvar for klimapolitikken i en ny regjering?- Er det et reelt alternativ at Ulf Kristersson søker å samarbeide med Magdalena Andersson i stedet for Sverigedemokraterna?- Og når tror Goldmann at Sverige vil ha en ny regjering på plass? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Sep 202218min

Nå definerer EU mye av norsk energi- og klimapolitikk

Nå definerer EU mye av norsk energi- og klimapolitikk

- Det kan bli en blåmandag for Norge når vi våkner opp og oppdager hva EU har vedtatt, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.  Det er krisemøte-uke i Brussel. Fredag møtes EUs energiministre til diskusjon om hva som kan og bør gjøres med kraftmarkedet på kort sikt. Samtidig er forhandlingene mellom Kommisjonen, Rådet og EU-parlamentet i gang om den mer langsiktige energi- og klimapolitikken. - Denne debatten går for fullt i EU nå, uten at det politiske Norge i noen særlig grad diskuterer hva Fit for 55 betyr for oss og hvordan politikk-pakken griper inn i vanlige folks hverdag også i Norge, sier Ask. I denne podkast-episoden har vi - podkastvert Kirsten Å. Øystese og Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, satt oss ned på Kitty O' Shea's - et vannhull i Brussel for journalister, lobbyister og medlemmer av EU-kommisjonen. Det er et drøyt år siden EU-kommisjonen la frem Fit for 55, som er politikken som skal ta EU til 55 prosent kutt i utslipp innen 2030.- Etter at Fit for 55 ble lagt frem, har EU fått en energikrise og en krig i Europa. Det begynner å bli mye på tallerkenen som skal håndteres. Det er et stort alvor blant kommisjonens medlemmer og blant EU-parlamentarikere, der klima- og energipolitikk er en del av forsvarslinjen. Fornybar energi handler ikke bare om å kutte utslipp. Det handler også om å komme ut av Russlands grep. Det er nok et større alvor her enn i Norge, sier Ask.    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Sep 202223min

Ekstremvær: - Vi vet at at værrekordene kommer hyggigere, men vi er elendige på å tilpasse oss

Ekstremvær: - Vi vet at at værrekordene kommer hyggigere, men vi er elendige på å tilpasse oss

Sommerens varme, tørke og skogbranner i Europa og flommen i Pakistan er innenfor prognosene som ble laget for 10-15 år siden.  Vi vet at vær-rekordene kommer hyppigere. Likevel er vi elendige på klimatilpasning, sier forsker I ved NORCE Klima, Erik Kolstad.Sommeren 2003 var en vekker for Europa. Temperaturen nådde rekorder vi ikke hadde sett før, og mange trodde da at rekorden kom til å stå lenge. Men det tok bare ti år før den ble slått. Og 2018 ble nok en rekordvarm sommer i Europa. Og 2021. Og kanskje vil årets sommer passere fjorårets.I denne podkast-episoden forteller Kolstad hva vi vet om hvor ekstremt ekstremvær blir fremover. Han forteller hvordan ekstremvær-hendelser vil ramme ulikt og han forklarer hvorfor det er lite sannsynlig at temperaturen i Norge vil passere 40 grader – slik den gjorde i Storbritannia i år.I samtalen kommer vi inn på en grafisk fremstilling av somrene i Europa fra 1950 til 2021, som viser den tydelige tendensen med somre som blir varmere. Du finner grafen og kan lese mer om data-underlaget her: https://climate.copernicus.eu/europe-experienced-its-warmest-summer-record-2021-accompanied-severe-floods-western-europe-and-dry Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Sep 202232min

EU oppdatert: Tørken forsterker energikrisen og sender villsvin på vindrueslang

EU oppdatert: Tørken forsterker energikrisen og sender villsvin på vindrueslang

- Sommerens tørke har vidtrekkende konsekvenser: Store landområder er brent. Tørre elver hindrer skipstrafikken. Avlinger går tapt og villsvin stjeler vindruene. Men det er energiprisene folk flest er aller mest opptatt av, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. I denne podkast-episoden forteller han om konsekvensene av sommerens hete og tørke i Europa. Om hvordan energisituasjonen er forverret men også om hvordan det industrielle landbruket og atomkraften har fått en renessanse. EU-kommisjonen og EU-landene (bortsett fra Polen og Ungarn ) har hittil vært tydelig på at klimamålene ligger fast, men med økt bruk av kull og LNG går EU en krevende tid i møte.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Aug 202223min

Strømdebatten: - Solberg og Støre står frem som voksne der andre tyr til lettvinte svar

Strømdebatten: - Solberg og Støre står frem som voksne der andre tyr til lettvinte svar

Arendalsuka og den første partilederdebatten har sparket i gang det politiske høstsemesteret. Strømpris-krisen står øverst på agendaen og kommer til å gjøre det lenge. - Strømpris-krisen kommer til å ta mye plass så lenge krigen i Ukraina varer og også lenge etter det, fordi det er en så fundamental ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Etter torsdagens partilederdebatt på NRK, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Henrik Paarup Michelsen at særlig statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg sto frem som de voksne i debatten. Men han er bekymret for at næringslivet ikke er nok påkoblet virkeligheten.- Veldig mye handlet om strøm og strømpriser på Arendalsuka, men det var også en del arrangement under overskrift grønn energiomstilling. Utfordringen her er at den grønne agendaen henger litt igjen i korona-virkeligheten. Alle peker på staten og det er ikke grenser for hvilke og hvor mange virkemidler de krever at staten må få på plass for at de skal kunne gjøre sin del av jobben, sier Lars Henrik.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Aug 202224min

- Ny klimalovpakke gir USA troverdighet internasjonalt

- Ny klimalovpakke gir USA troverdighet internasjonalt

- Det er overraskende og veldig gledelig at demokratene har klart å enes om en klimalovpakke som vil ta USA mye nærmere å nå egne klimamål, sier professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang. Med knappest mulig flertall stemte Senatet i USA for en klimapolitikk-pakke søndag 7. august. Det er ventet at Representantenes hus vil gjøre det samme fredag 12. august og da gjenstår bare president Joe Bidens signatur før loven kan tre i kraft.I denne podkast-episoden spør vi Bang: - Hva inneholder lovpakken av konkret klimapolitikk? - Hvilke konsekvenser vil klimapolitikken ha for næringsliv og den vanlige amerikaner?- Hvor nærme kommer USA klimamålene for 2030 med denne klimapolitikk-pakken?- Hvilke konsekvenser har politikken utenfor USA?- Hva er faren for at republikanerne omgjør hele klimapolitikken igjen ved første mulighet? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Aug 202223min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
forklart
stopp-verden
popradet
fotballpodden-2
hva-star-du-for
nokon-ma-ga
det-store-bildet
bt-dokumentar-2
dine-penger-pengeradet
unitedno
aftenbla-bla
e24-podden
rss-ness
rss-penger-polser-og-politikk
rss-dannet-uten-piano
rss-borsmorgen-okonominyhetene
oppdatert