Demokrati i krise: Taiwan

«Hvis data er den nye oljen, er algoritmene de nye oljeraffineriene,» skriver Silvija Seres i sin ferske bok Staten og dataen. For å forstå mer av hvilke muligheter og trusler som ligger i teknologien, må vi forstå hvordan algoritmer fungerer, mener hun. Hva er egentlig denne matematikken som så mye av dagens og framtidens teknologi baserer seg på? Algoritmer virker praktiske når de har lært deg så godt å kjenne at de kan foreslå neste sang eller serie på Spotify eller Netflix. Men hva skjer med den offentlige samtalen når algoritmene bare viser deg nyhetssakene du liker hos nettavisen, og hva skjer med likestillingen når algoritmer forsterker allerede eksisterende diskriminering i ansettelsesprosesser? Silvija Seres har forsket på algoritmer ved Oxford og vært med på å utvikle søkemotoren Alta Vista i Silicon Valley. Hun lager podkasten Lørn.tech og ga ut boka Staten og dataen i 2020. I dette digitale foredraget gir hun en enkel innføring i hva algoritmer er, og hvordan de kan brukes til skade eller gagn. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Apr 202129min

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til».  Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham. Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon. Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere. På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Apr 20211h 4min

Jeg kan ikke klandre verden for noe. Allikevel brukte jeg mange år av livet mitt til å drikke fra morgen til kveld,» skriver kunstner Sverre Bjertnæs i sin selvbiografiske bok Mine bilder, der et utvalg kunstverk han har samlet blir utgangspunktet for tekster om hans eget liv, om forholdet til kunsten og til alkoholen.Hovedpersonen Elise i Maria Kjos Fonns Heroin Chic har et kjærlig hjem og en lysende framtid som sanger. Så hvorfor begynner hun å ruse seg?Bjertnæs og Kjos Fonn utforsker på ulike måter forbindelsene mellom kunst og rus. Som kunstner skal man være ekstraordinær. Det er en størrelse det er vanskelig å leve opp til. For romanfiguren Elise og for Bjertnæs blir rusen vekselvis styrkemedisinen som får dem til å våge, og hjelperen når de vil slippe unna forventningene og ansvaret. Lener de seg også på myten om at en kunstner bør søke overskridelsen, da gjerne i form av rus, for virkelig å skape verk av betydning?Sverre Bjertnæs er en av Norges fremste kunstnere, og har vært utstilt både i USA og en rekke europeiske land. Heroin Chic er Maria Kjos Fonns tredje bok, og den ble nylig tildelt Osloprisen for beste litteratur av Natt og Dag.Bjertnæs og Kjos Fonn møter Vigdis Hjorth til samtale om kunst, litteratur og rus. Hjorth har selv skrevet om tematikken, blant annet i romanen Hva er det med mor fra 2000. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Mar 202145min

Hva sier egentlig forskningen om barns læring på skjerm? Hvordan bør foreldre og lærere forholde seg til skjermbruken i skolen? Hør forfatter Gaute Brochmann fortelle om situasjonen i norske klasserom, og debatten om skjermene der. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Mar 202132min

Tenk at det knapt er 15 år siden smarttelefonen gjorde sitt inntog. Nå har vi nordmenn mer enn en hver oss. Hvordan har smarttelefonen endret oss? I boka Appenes planet undersøker Thomas Hylland Eriksen hvordan smarttelefonen har påvirket vår følelse av tid og rom, vår evne til å huske og planlegge. Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, og har i en årrekke arbeidet med temaer som globalisering, nasjonalisme, identitetspolitikk og klimaspørsmål. I dette digitale foredraget tar han for seg hvordan teknologi endrer samfunn, nærmere bestemt de store forandringene som har fulgt den lille dingsen hver av oss har i lomma. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Mar 202134min

Gul bok er tittelen på Zeshan Shakars etterlengtede andrebok, som allerede har fått et ras av knallanmeldelser. Her treffer vi Mani, som har vokst opp i en blokkleilighet på Haugenstua. Etter sjette jobbintervju trekker han endelig det lengste strået og blir ansatt i Oppvekstdepartementet. Tidligere har Mani blitt eksponert for norsk middelklasse som student på BI. Men det har bare vært i timer av gangen, for så å kunne dra hjem igjen til Haugenstua. Med fast jobb i departementet rykker imidlertid middelklassekulturen mange hakk nærmere, og resultatet blir små og større kollisjoner mellom Manis virkelighetsoppfatning og verden slik den presenteres som en selvfølge av de nye kollegaene. Gul bok er en finmasket framstilling av å føle seg fram i en verden der man ikke kan reglene og der det vante verdisystemet er byttet ut: Tøyen er plutselig mer kred enn Frogner, og ferieturen Manis kjæreste Meena drømmer om til Dubai problematiseres av kollegaene som snakker om Dubais bruk av undertrykkelse og moderne slaveri. Shakars bejublete debut Tante Ulrikkes vei ble blant annet hedret med Tarjei Vesaas debutantpris, og handlet om de to ungdommene Mo og Jamal og deres kronglete vei ut i ungt voksenliv. Som i Shakars første bok tematiserer også Gul bok ulike opplevelser av utenforskap og minoritetsstatus, denne gangen i et kontorlandskap som rystes hardt av 22. juli-terroren. På Litteraturhuset møter Shakar litteraturkritiker Bjørn Ivar Fyksen til samtale. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Okt 20201h 3min

Sju kvinner og tre menn sitter innestengt i en villa mens en skummel sykdom sprer seg utenfor, og forteller hverandre historier for å få tiden til å gå. Det kunne ha skjedd i april 2020, men det er rammen for Giovanni Boccaccios novellesamling Dekameronen fra 1353, som foregår under svartedauden. Selv om fortellingene er langt fra nye, framstår de fortsatt friske og naturlige i dag – her er det komikk og erotikk, slående menneskeskildringer og spark til samfunnets adelige og geistlige. Hva er det med denne klassikeren som gjør at den fortsatt ikke virker utdatert? Og hvorfor er den verdt å plukke opp nå i vår egen karantene-tid?Få en innføring i en av litteraturhistoriens store klassikere fra forfatter, oversetter og kritiker Jon Rognlien. Litteraturhusets serie om pestlitteratur tar for seg utvalgte litterære verk om pest, isolasjon og unntakstilstand. Blir du fristet til å høre mer fra Dekameronen kan du høre skuespillerne Charlotte Frogner og Anders Eide lese utvalgte fortellinger fra boka. Lesningen blir sluppet som podkast de kommende dagene. I disse dager vil Samlaget også nyutgi en samling av tekstene fra Dekameronen, for dem som vil dykke dypere inn i boka.   Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Jun 202038min

HBOs miniserie The Plot Against America er bygd på den amerikanske forfatteren Philip Roths roman med samme navn (2004). Her fortelles den kontrafaktiske historien om Charles Lindberghs presidentperiode. Fortellingen bygger på den reelle mannen og hva som ville skjedd hvis han, med sine fascistiske sympatier, hadde blitt president i USA rundt 1940. USA har utviklet seg i stadig mer rasistisk og polarisert retning i løpet av Donald Trumps presidentperiode. Hva er status nå, og hvordan kan man lese den amerikanske situasjonen i forhold til Philip Roths verker? Den amerikanske forfatteren og litteraturkritikeren John Freeman gir oss i denne podkasten en stemningsrapport fra dagens USA, der han både snakker om Roths forfatterskap, The Plot Against America og det amerikanske samfunnet. Hva sier Roths fortelling så om dagens USA og den krisen landet nå står ovenfor? Den faktiske Charles Lindbergh ble først og fremst et navn i verdenshistorien fordi han var den første som fløy alene over Atlanterhavet. Han hadde imidlertid en mørkere politisk side som den faktiske F. D. Roosevelt konfronterte ham med: Hvor dypt stakk Lindberghs nazisympatier? Hvor langt var USA fra å utvikle seg til en fascistisk stat? I romanen vinner Lindbergh presidenttittelen fra Roosevelt i 1940-tallets USA. Et fascistisk, antisemittisk USA vokser fram og utviklingen rammer den jødiske familien Roth hardt. Fortellingen er bygget på Philip Roths egne opplevelser fra oppveksten i Newark, New Jersey. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Mai 202051min