#262 - Ditt indre musikkorps

Hei og velkommen til en ny episode av SinnSyn. Denne gangen skal jeg reflektere over identitet. Hvem er jeg? Og hvorfor er jeg akkurat sånn?I psykologien brukes identitet om den del av personens selvoppfatning som oppleves som særlig sentral, ekte og typisk for vedkommende. Det dreier seg om mønstre i våre tanker, følelser og handlinger som har vedvart over tid og derfor kjennetegner oss. «Å finne sin identitet» vil si å danne et selvbilde man føler man kan akseptere og leve opp til, og dernest etablere en livsstil som svarer til dette bildet. Identitet kan med andre ord handle om karakterdannelse.Mye av det vi tenker, føler og foretar oss i løpet av en dag er imidlertid ubevisst. Mennesker går mye på autopilot. Det er vi nødt til for å fungere. Dersom vi skulle tatt et bevisst valg i hvert eneste øyeblikk, hadde vi blitt overbelastet og muligens handlingslamma. Derfor er mye av vår livsførsel basert på tidligere erfaringer og «mentale algoritmer» som hjelper oss å handle uten å bruke for mye tid på bevisste analyser. I så henseende kan vi også tenke oss at alle våre ubevisste «mentale mønstre» må være en del av vår personlighet eller identitet, ettersom de ligger bak veldig mye av vår hverdagslige oppførsel. Er alt det jeg gjør uten å tenke meg om, virkelig meg, eller er det bare biologisk mekanikk? Er det slik at den jeg virkelig er representeres av den mer reflekterte og ettertenksomme varianten av meg selv? Når jeg handler impulsivt gjør jeg ofte ting jeg ikke ville gjort dersom jeg tenkte meg om. Hvem av disse variantene av meg selv er mest meg?Identitet, personlighet eller karakter. Det har mange navn og det er et intrikat og spennende tema. I dette foredraget har jeg tatt frem et knippe psykologiske teorier som kan kaste lys over tematikken. Jeg befinner meg i Mandal på et arrangement om psykisk helse. Det er onsdag 15. november 2017. Det er Universitetet i Agder som arrangerer dagen sammen med flere brukerorganisasjoner.Også her på hjemmesiden vil jeg benytte anledningen til å takke for utrolig flotte tilbakemeldinger i iTunes. Over 20 stykker har vært inne for å rate podcasten, og den har foreløpig kun fått fem stjerner. Flere har også skrever svært hyggelige vurderinger av podcasten, og når jeg leser disse, blir jeg mer glad enn jeg nesten sagt hadde forventet. Det betyr mye for meg at dere som hører på liker podcasten, og når dere i tillegg tar dere tid til å skrive en linje eller to om dette i iTunes, betyr det at podcasten blir sett av flere. Blir den sett av flere, vil flere kanskje bli interessert i å se på sinnet, eller SinnSyn, samtidig vil mer oppmerksomhet generer flere oppdrag for meg som kan blir til flere episoder. Jeg liker best å ta opp foredrag ettersom jeg synes det å snakke fritt inn i en mikrofon helt alene er helt unaturlig. Jeg får det rett og slett ikke til. Alt jeg sier i en mikrofon uten at jeg snakker med noen, må jeg lese opp fra et manus. Jeg tror imidlertid at jeg fungerer bedre uten manus, og for å få flere slike episoder, hjelper det altså at dere liker podcasten i iTunes og gir den gode skussmål. Tusen hjertelig takk!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Nov 201740min

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Dagens episode tar opp igjen temaer jeg har snakket om før. Det blir dermed noe repetisjon, men forhåpentligvis også en god del nytt. I dag skal du få være med til folkebiblioteket i Kristiansand. Det er Humanetisk forbund som arrangerer en hel uke med foredrag og debatter. Jeg skal snakke under overskriften «På jakt eter lykke og på flukt fra seg selv». Hva er lykke? Hvordan kan vi oppnå det? Og hva er forutsetningene for et godt liv. Det er mange måter å snakke om lykke på, og jeg har valgt ut en del teorier som jeg mener kaster lys over temaet på en interessant måte.Da tar vi turen til Humanetisk uke i Agder og mitt foredrag på biblioteket i Kristiansand. Det er torsdag 28. september 2017.I forkant av arrangementet ble det skrevet en artikkel om temaet og foredraget i Kristiansand Avis under overskriften Gode verktøy for lykke.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Okt 20171h 47min

Velkommen til episode 40 av SinnSyn. I dag er tema valgets kvaler. Vi trodde at teknologiske fremskritt, frihet og valgmuligheter skulle gjøre livet vårt enklere og mer tilfredsstillende, men slik ble det ikke. I moderne tid har valgmulighetene eksplodert. Vi må velge hvem vi skal være og hvordan vi skal være det. I løpet av en dag må vi ta enormt mange avgjørelser, og antall valg vi har til rådighet ved hver avgjørelse, er langt mer mangfoldig enn før i tiden. Det krever at vi tenker oss nøye om, og i ettertid kan vi se tilbake på alle de tingene vi valgte bort, og eventuelt spekulere i om det ville vært bedre å valgt noe annet. Andre ganger tar vi galt valg, og vi klandrer oss selv og river oss i håret fordi vi klarte å feile til tross for alle valgmulighetene vi hadde.Når du øker antall valgmuligheter, øker du også sannsynligheten for å velge feil. Tvilen før et valg blir mer omseggripende, og filosofen Søren Kirkegaard har sagt at angst er sekundene før vi tar et valg. I tillegg viser det seg at menneskehjerne ikke er laget for å ta valg. Vi er ikke spesielt kompetente på å velge, noe som gjør situasjonen vår enda verre.Dagens episode er et opptak fra et foredrag jeg hadde på Bystranda i Kristiansand. I salen satt veiledere fra universitetene over hele landet. Det er mennesker som skal rådgi unge studenter i forhold til utdannelse og veien videre i livet. De jobber tett på mennesker som står ovenfor store valg.Dessverre var mikrofonen jeg hadde ganske dårlig, noe som gjør lydkvaliteten svak. Jeg håper at tekniske hjelpemidler kan forbedre lyden så det er mulig å høre uten alt for store forstyrrelser.Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Okt 201750min

Hei og velkommen til episode 39. Dagens tema er «Velferdsklemma». Jeg har vært så heldig å bli invitert til et arrangement som kalles «Fakta om fiksjon». Det er forfattersentrum som legger opp til en samtale mellom en forfatter og en fagperson. Min oppgave var å være fagperson, og jeg skulle få lov til å snakke med Janne Stigen Drangsholt om boken Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Janne Drangsholt debuterte med romanen Humlefangeren i 2011. Drangsholt er litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Ordstyrer i kveldens samtale er Sigurd Tenningen. Han er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og skriver sin doktorgrad om forfatteren Tor Ulven med overskriften Jordens ubevisste hukommelse. Men denne kvelden skulle vi altså snakke om Ingrid Winter. Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å etablere et hjem av typen man finner i Astrid Lingren sin verden. Hun ser for seg en koselig tilværelse med mann og barn, men virkeligheten lever ikke helt opp til fantasien. Hun kjøper et hus som er alt for dyrt, bruker sin tid på å pusse opp, kjøre barna til ulike aktiviteter, komme for sent til foreldremøter, føle seg uglesett i barnehagen og ha dårlig samvittighet for det hun burde har gjort, men ikke gjør. Hun sammenligner seg med den perfekte naboen, noe som forsterker en følelse av mismot. Ingrid Winter har mye: barn, jobb, mann, masse ting og et alt for dyrt hus. Hun vet at hun lever i verdens rikeste land, er privilegert, noe som gjør følelsen av mismot enda verre. Hun har i bunn og grunn ikke rett til å føle seg nedfor, stresset, mislykka og sliten, men hun gjør det likevel.Det var Irne Gresslig Haugen som stod for arrangementet som avdelingsleder for Norsk Forfattersentrum Sørlandet. Forfattersentrum er en forening for skjønnlitterære og sakprosa forfattere i Norge. De formidler opplesningsoppdrag og forfatterbesøk, arrangerer turneer, kunstnerseminarer og litterære festivaler.Jeg hadde stor glede av å snakke med Janne Drangsholt som viste seg å være en fantastisk reflektert og sympatisk person. Det samme gjelder Sigurd Tenningen. Og i denne episoden kan du få høre samtalen vi hadde på et hotell i Lillesand.Ble du mer interessert i Ingrid Winter og bøkene til Janne Stigen Drangsholt, så finner du dem i de fleste nettbokhandlere. Ønsker du å lese mer om psykologisk teori i møte med hverdagslivet, så håper jeg at du sjekker ut mine bøker om selvfølelse og selvbilde på WebPsykologen.no.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Sep 20171h 42min

Hei og velkommen til episode 38 av SinnSyn. I dag skal jeg gripe over flere temaer, men hovedsakelig snakke om hjernens programvare. I denne episoden tar vi også siste turen til Universitetet i Agder.Innledningsvis vil jeg kort sette scenen ved å nevne at mentale mønstre på autopilot styrer livet vårt uten at vi er oppmerksomme på det. Mye av livet lever vi uten å tenke oss om, og måten vi tenker, føler og handler på er diktert av mentale algoritmer. Disse algoritmene, som på sett og vis er en trinnvis instruks som ligger bak våre reaksjoner, kan være gode, middelmådige eller dårlige. Mange av oss har i alle fall en del dårlige algoritmer, men selv om de er dårlige, styrer de like fullt mange av våre reaksjoner. Skal vi skape endringer i eget liv, må vi skape nye algoritmer eller modifisere de som fungerer dårlig. Her vil man innenfor psykologi påstå at «Bevissthet er nøkkelen til et rikere liv». Mer bevissthet er også nøkkelen til å gjøre oss selv oppmerksomme på algoritmer som styrer livet i feil retning. Dette er en slags grunnantakelse innenfor det som blant annet kalles for kognitiv psykologi. I dagens episode skal jeg snakke mer om denne retningen. Jeg vil også nevne at de som liker denne podcasten, forhåpentligvis også vil like WebPsykologens bøker om psykologi og selvutvikling. De er skrevet i samme «ånd» som denne podcasten, og du får bøkene til best pris med rask levering på linken til venstre. En annen måte å støtte WebPsykologen på, for de som liker podcasten og innholdet å denne siden, er å gi SinnSyn tilbakemelding i iTunes. Gode vurderinger i iTunes betyr mye, og det er noe jeg setter stor pris på! Av Sondre Risholm Liverød Psykologspesialist WebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Sep 201746min

I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring. Pappaperm med utfordringerFor tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjønner at hun er i min bevissthet. Jeg ser henne, og i det jeg ser henne, blir hennes opplevelser bekreftet og virkelig. Gradvis blir hun bevisst seg selv og hvem hun er via meg, og dette føler jeg som en ekstremt stor oppgave.Det er fint å være sammen med det lille menneske, men jeg har også mange andre interesser som lokker. Blant annet har jeg en smarttelefon som alle andre mennesker i 2017. Nylig kom en studie som kan fortelle oss at et gjennomsnittsmenneske sjekker mobilen sin 150 ganger i døgnet. Jeg håper ikke at jeg er så trollbundet av telefonen, men jeg vet at blikket mitt ofte vandrer inn i skjermen.Min datter ler, ler litt høyere, begynner å grynte for så å skrike. «Se meg da!» sier hun på sin måte, uten språk, og jeg vet at jeg har forsømt henne. Med dårlig samvittighet vender jeg tilbake til aktivitetene på stuegulvet, men like etterpå fullfører jeg mailen på telefonen, og min datter stirrer på meg igjen. Jeg hater min mobiltelefon. Den gjør meg i mange sammenhenger til et dårligere menneske, og en dårligere omsorgsperson. Jeg HATER min mobiltelefon.Jeg har to barn fra før, og jeg vet hvor fort tiden går. Jeg vet at det skjønne, merkverdige lile mennesket endrer seg for hver dag som går. Jeg elsker henne, og jeg hater min mobil. Det gjør at jeg tar et valg og legger mobilen på hylla. Jeg svarer ikke på mail i pappaperm. Jeg sjekker ikke Facebook, og jeg nyter samvære med min elskede datter i den dyrebare tiden jag har sammen med henne. Dette er blant de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. jeg tror også det ligner på rusmisbruk. Det er noe man vet er skadelig, men ikke klarer å legge fra seg. Når jeg ser en jente på 11 måneder smile til meg, så finner jeg mer enn nok motivasjon til å skrote mobilen. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Sep 201728min

Velkommen til episode 36 av SinnSyn. Denne gangen vender jeg tilbake til et tema jeg har snakket om mange ganger før. Det handler om hjernen, personlighet, menneskets modningsprosess, utviklingen av angst, selvfølelse, identitet, tvangslidelser og rusmisbruk. Det er med andre ord en sammenblanding av en rekke aspekter ved menneskets psykologiske liv, og det er mitt forsøk på å oppsummere en del av de mest sentrale konseptene innenfor psykologi i løpet av snaue to timer. Jeg har gjort det før, og dersom du lytter til denne podcasten fast, har du sannsynligvis hørt noe av dette før. Forskjellen i dagens episode er at jeg går litt grundigere til verks. Dette skal med andre ord være en oversiktlig, tverr-teoretisk, biopsykososial og lettfattelig fortelling om menneskets utvikling, farene for skjevutvikling og mulighetene for positiv vekst.PlansjerI dette foredraget refererer jeg til disse plansjene Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebpsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Aug 20171h 26min

I denne episoden skal jeg blant annet snakke om Melanie Klein. Hun var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev av Sigmund Freud og pioner innen utviklingspsykologi og objektrelasjonsteori. Hennes ideer er spennende, men ikke alltid like lett å begripe. Hennes skriftlige arbeider er både dramatiske og voldsomt psykoanalytiske. Hun påstår at et lite barn ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, noe som for øvrig også gjelder en del voksne mennesker. Hva mener Melanie Klein når hun sier at barnet ikke kan ha to tanker i hodet samtidig?I denne episoden skal vi belyse en teori som viser hvordan barn deler verden opp i «godt» og «ondt». Ofte vil barnet veksle mellom å se foreldrene som utelukkende gode, mens i andre situasjoner ser barnet foreldrene som «onde». Det gode og det onde blandes ikke sammen i barnets fantasiverden, og det skaper en del utfordrende mellommenneskelige dynamikker. Det er også disse aspektene som ligger ved kjernen av mange av våre største utfordringer i barneoppdragelse. Dersom vi ønsker å håndtere barnets følelser og reaksjoner på best mulig måte, kan det være lurt å vite litt om hva Melanie Klein mener om dette. Kanskje kan hun bidra med en del innsikt som får oss til å tenke litt annerledes på det sinte barnet som urettmessig anklager foreldre for alt mulig.Jeg skal også snakke om Winnicott og hans ideer om hva som kjennetegner et godt nok omsorgsmiljø for barnet, og ikke minst hvordan et mindre optimalt miljø påvirker barnets psykologiske utvikling.Jeg vil også minne om at du kan støtte WebPsykologen ved å gi denne podcasten dine anbefalinger på iTunes, eller du kan støtte prosjektet ved å kjøpe våre bøker fra linken til venstre. Foreløpig har jeg skrevet to bøker om psykologi og selvutvikling. Den første heter “Selvfølelsens psykologi”, og den andre heter “Jeg, meg selv og selvbildet”. Begge bøkene er en slags innføring i ulike psykologiske skoler og ideer med fokus på hvordan forståelse for psykologi kan gjøre en forskjell i vår egen hverdag. Bøkene er skrevet for folk flest, og de reflekterer på mange måter den «takt og tone» som du finner i denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Aug 201737min