Ness 21 med Hadle Bjuland â Hva er KrFs verdier, og hva skiller partiet fra resten av hĂžyresiden?
Ness med Hadle Rasmus Bjuland: â De unge nĂ„ fĂžler at fremtiden er usikker og utrygg. Derfor sĂžker vi rammer. Rogalendingen Hadle Rasmus Bjuland (24) har ledet KrFU siden 2021. Tidligere i november tapte han nominasjonen om fĂžrsteplassen pĂ„ KrFs ganske sikre Rogalands-mandat til Jonas Andersen Syed. Men Bjuland har store ambisjoner i politikken. Han mener det er HĂžyre og FrP som er KrFs naturlige politiske fĂžlgesvenner. NĂ„r det gjelder Venstre mener han de stĂ„r svĂŠrt langt unna hverandre pĂ„ en rekke sentrale omrĂ„der, inkludert verdispĂžrsmĂ„l. â Venstre har "singelpolitikk" og Ăžnsker Ă„ legge til rette for at man skal bo alene. Vi vil gjĂžre det mer attraktivt for familier og de som Ăžnsker barn, er Bjulands budskap. OgsĂ„ nĂ„r det gjelder ruspolitikken er det vesentlige forskjeller, sier han. Bjuland mener videre at «liberalismen har lagt til rette for woke» fordi alle finner sine egen svar og alt dermed blir lov og mulig. KrFU-lederen mener de har medvind for tiden.  â Sakene vĂ„re, verdiene vĂ„re har med appell nĂ„ enn fĂžr, sier han og mener anti-woke bevegelsen er noe de «kan spille pĂ„ lag med fordi det harmonerer veldig med det KrF har stĂ„tt for». Han mener de unge nĂ„ «reagerer pĂ„ det politisk korrekte» og at mens KrF fĂžr fikk kritikk for Ă„ vĂŠre «for konservative» sĂ„ er det nĂ„ «blitt et alternativ». Som et eksempel trekker han frem kjĂžnnsdebatten, som det for fem Ă„r siden var «veldig vanskelig Ă„ snakke om» bĂ„de nĂ„r det gjaldt behandling for transpersoner og at det «bare finnes to kjĂžnn». â I dag opplever jeg at det er mye lettere for Ă„ KrF Ă„ vĂŠre tydelig pĂ„ disse spĂžrsmĂ„lene, for eksempel Ă„ si at det bare finnes to kjĂžnn, sier Bjuland. Han viser til debatten i Stortinget nĂ„ om Ă„ innfĂžre et tredje juridisk kjĂžnn og sier det er biologien som mĂ„ bestemme ogsĂ„ det juridiske. â Det er bare to kjĂžnn, slĂ„r KrFU-lederen fast. Han omtaler videre de kristne verdien som Norge er bygget pĂ„ som et «stĂždig fundament i en urolig tid med krig i Europa». Og nettopp sĂžken etter trygghet, mener Bjuland er en tendens blant de unge nĂ„ og noe som forklarer hĂžyredreiningen. Dagens unge generasjoner er bekymret for fremtiden, ogsĂ„ for krig, og for fĂžrste gang pĂ„ lenge er de ikke trygge pĂ„ at de fĂ„r det Ăžkonomisk bedre enn foreldregenerasjonen. I en slik situasjon, men han, er det naturlig at man sĂžker til rĂžttene, det som har virket fĂžr. FamilienBjuland hevder at en vesentlig forskjell mellom KrF og den tradisjonelle sosialdemokratiske modellen i Norge, er vektleggingen av familien som en bĂŠrebjelke. Det er familien som skal gi den primĂŠre stĂžtte og trygghet. â Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Du stĂ„r ikke alene i verden, slik kanskje en liberaler vil mene, sier Bjuland, og fortsetter:â Men du har en familie rundt deg der flest mulig lĂžsninger skal finnes.Han er ogsĂ„ bekymret for at fĂždselstallene stuper og mener KrFs politikk er et svar pĂ„ dette.â VĂ„r jobb som politikere skal jo ikke vĂŠre Ă„ gjĂžre det lettere Ă„ vĂŠre single, men Ă„ gjĂžre det mer attraktivt Ă„ fĂ„ bo sammen, stifte familie og fĂ„ barn, sier Bjuland med henvisning til Venstres utspill om bedre «singelpolitikk».NĂ„r det gjelder unge norske menns relative store stĂžtte til Trump pĂ„ 47 prosent pĂ„ en mĂ„ling, tror Bjuland det mye handler om en motreaksjon til politisk korrekthet og den svartmalingen som har vĂŠrt av Trump som de unge rett og slett finner for unyansert.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„Â YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„Â Apple Podcasts, Spotify og X.
17 Nov 20241h 5min
Ness 20 med Simen Velle â Hva mener FpU-lederen om Trump? Og hvorfor er ungdommen sĂ„ hĂžyrevridd?
Lederen for Fremskrittspartiets Ungdom, Simen Velle (23), er gjest pĂ„ episode 20 av podcasten Ness.De siste mĂ„nedene har Fremskrittspartiet gjort flere knallgode mĂ„linger. Hos bĂ„de VG, TV 2 og Nettavisen er de blitt mĂ„lt til Norges stĂžrste parti. Spesielt unge menn driver veksten i oppslutningen, noe som kan sees i sammenheng med et godt skolevalg i 2023 hvor FpU ble nest stĂžrst med 19,5 prosent, like bak Unge HĂžyre som fikk 21,9 prosent.Blant unge velgere mellom 18 og 29 Ă„r har FpU nĂ„ 37 prosent oppslutning, pĂ„peker Velle, med henvisning til en mĂ„ling som nylig ble lagt frem pĂ„ NRK. PĂ„ spĂžrsmĂ„l om hvorfor ungdommen er blitt sĂ„ hĂžyreorientert, svarer Velle at ungdommen alltid har vĂŠrt opposisjonell og at venstresiden nĂ„ fĂ„r kjenne sin besĂžkstid.â Samtidig sĂ„ er nok mange unge veldig lei av en klimabevegelse som har gĂ„tt litt for langt, og en kjĂžnnsdebatt som har blitt kapret av radikale stemmer, sier ungdomspartilederen.For mindre enn to uker siden, var det presidentvalg i USA. Simen Velle har tidligere kommet ut og sagt at han foretrekker Kamala Harris over Donald Trump, til tross for at hun befinner seg pĂ„ den amerikanske venstresiden.â Hvorfor det? Synes du ikke Trump er litt kul? spĂžr Ness.â Jeg vil si det slik: Jeg synes det ville vĂŠrt vanskelig Ă„ stemme demokratene i USA, og det handler om politikk. Men jeg ville ogsĂ„ hatt det vanskelig med Ă„ stemme pĂ„ Trump, og det handler om person, forklarer Velle.Han understreker at Trump ikke er Hitler slik man kan fĂ„ inntrykk av i mediene, men at der likevel er mange problemer med retorikken hans og tidligere atferd.â En annen ting som bekymrer meg, er det som skjer pĂ„ abortpolitikken i USA. Jeg er liberal og stĂžtter kvinners rett til Ă„ ta abort, og jeg mener det er best om dette blir avgjort nasjonalt, sier Velle.I likhet med Trump, stĂžtter FpU-lederen en strengere innvandringspolitikk. Han pĂ„peker at vi tidligere har importert vitenskapsfolk og forskere, mens innvandring i dag handler om Ă„ importere fattigdom.â Jeg har ingen problem med Ă„ forstĂ„ at individer sĂžker seg til et bedre liv i et bedre land. Men det er 100 millioner flyktninger i verden i dag. Da kan vi ikke hjelpe de ved Ă„ hente de inn til Norge. Det er ikke bĂŠrekraftig.Velle mener samtidig at innvandring frem til i dag har hatt en netto positiv innflytelse pĂ„ Norge. Dette er imidlertid en trend som ser ut til Ă„ snu, erfarer han.â Det er bra med kulturell utveksling. Men nĂ„ har vi omrĂ„der i Norge hvor innvandrere ikke lenger er minoriteter. Vi har skoler hvor de nesten kunne undervist pĂ„ arabisk. Det kan by pĂ„ utfordringer med integrering, sier Velle.Han forteller videre at til og med noen innvandrerungdom opplever innvandring som en utfordring. Det er tross alt innvandrere som lever tettest pĂ„ utfordringene som fĂžlger med innvandring, pĂ„peker FpU-lederen.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„Â YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„Â Apple Podcasts, Spotify og X.
15 Nov 202456min
Ness 19 med TorbjĂžrn Kjus â Trump trekker USA ut av Parisavtalen, Europa tviholder pĂ„ sin egen energikurs
TorbjĂžrn Kjus er sjefsĂžkonom i Aker BP og tidligere oljeanalytiker i DNB.«Drill baby, drill» er et slagord i valgkampen til Donald Trump, men Kjus tror det blir vanskelig Ă„ Ăžke produksjonen i USA vesentlig selv om Trump bedrer rammebetingelsen. Det er utsiktene til oljeprisen som ogsĂ„ mĂ„ vĂŠre pĂ„ plass selv om reguleringene slippe opp. Kjus venter er at Trump tar USA ut av Parisavtalen om reduksjon av CO2-utslipp for Ă„ nĂ„ 1,5 graders mĂ„let. De siste 15 mĂ„nedene har temperaturen allerede ligget over mĂ„let som skulle gjelde for 2100, mener Kjus. Han ser videre for seg at subsidiene pĂ„ elbiler i USA pĂ„ 7500 USD blir fjerne og det samme blir de Biden-innfĂžrte utslippskravene for fossildrevne biler. Han tror Elon Musk lever godt med dette, i troen pĂ„ at Tesla er den beste produsenten og den som klarer seg best uten subsidier. Kjus peker pĂ„ at elbilsalget synker globalt med unntak av Kina som holder det oppe. Han tror ogsĂ„ scenarioene som Det internasjonale energibyrĂ„et (IEA) har kommet med er politisk styrt.  â De er ikke prognoser, sier Kjus, men «Þnsker» for hvordan nullutslipp kan oppnĂ„s innen 2050.Han viser til at IEA i 2021 «spĂ„dde» at oljeforbruket skulle synke til 87 millioner fat per dag i 2024. Men faktum er at det havner rundt 102 millioner fat.  Siden lobbyistene i Norge for Ă„ avslutte leting og produksjon gjerne begrunner det med at verden ikke trenger olje, er det basert pĂ„ feil slutning, sier Kjus. IEA kommer bare med modeller for hvordan konsumet mĂ„ synke for Ă„ oppnĂ„ nullutslipp, ikke hva som faktisk skjer. Han viser til at Kina fortsatt bygger mer oljeraffinerikapasitet. IEA er avhengig av finansiering fra USA og Kjus venter derfor nye politiske signaler etter Trump og dermed andre typer scenarioer. Energiwende I podkasten diskuteres ogsĂ„ situasjonen i Europa spesielt. Kjus forklarer at norsk olje og gass eksportert til Europa tilsvarer 3x sĂ„ mye TWH som all installert sol- og vind i Europa til sammen.  Vi har ogsĂ„ den paradoksale situasjon at Tyskland siden 2006 har doblet den teoretiske produksjonskapasiteten (hvis alt produserer maks 24/7) i kraftproduksjonen pĂ„ grunn av installert sol- og vind, men at den totale produksjonen av kraft likevel er ned om lag 20 prosent.  à rsaken er at det ikke blĂ„ser eller er sol hele tiden. Effekten fra sol er nede pĂ„ 15 prosent og pĂ„ vind 30 prosent av kapasitet. Mens det for atomkraft ligger pĂ„ ca. 81 prosent. NĂ„r det gjelder batterikapasitet for Ă„ ta unna for nedetid fra sol- og vind er dette ikke mer enn til Ă„ klare Europas behov i mer enn et drĂžyt minutt, sier Kjus. Norge Hvis det ikke letes og produseres fra nye felt vil norsk produksjon synke fra dagens om lag 4 millioner fat oljeekvivalenter (olje og gass) til om lag 400.000 fat i 2040. Vi kan Ăžke dette med om lag 1 million fat hvis det letes der det allerede er infrastruktur til Ă„ bygge ut. Men hvis det virkelig skal monne, mĂ„ det letes i nye omrĂ„der. Men fra man finner til man kan bygge ut i nye omrĂ„der kan det gĂ„ 8-10 Ă„r. Det er lite som tyder pĂ„ at det vil skje. Kjus er ikke uenig i Ole AsbjĂžrn Ness sin spĂ„dom om at Europa vil fortsett Ă„ ha verdens dyreste energi. Kjus peker pĂ„ at det er de samme politikerne som fortsatt har makt i Europa som har stĂ„tt bak dagens energi- og klimapolitikk. Han tror en eventuell endring i dette fra at velgerne har fĂ„tt nok, til nye politikere kommer til, vil ta mange Ă„r.I mellomtiden kjĂžrer Europa videre pĂ„ dagens kurs.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„Â YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„Â Apple Podcasts, Spotify og X.
10 Nov 202449min
Ness 18 med Muhammed Usman Rana â Islam i Norge, Abid Raja, konservatisme, hedonisme, Israel
DavĂŠrende Finansavisen-journalist Ole AsbjĂžrn Ness slaktet Muhammed Usman Ranas bok «Norsk islam: hvordan elske Norge og Koranen samtidig» da den kom ut pĂ„ Aschehoug i 2016.Siden har de sparret mye pĂ„ X, ikke minst over krigen i Gaza. Der Ness er selverklĂŠrt Israel-venn er Rana (39) av den oppfatning at det foregĂ„r et folkemord fra Israel mot palestinerne i Gaza. Tross alt takket Rana ja til invitasjonen om Ă„ komme pĂ„ podkast hos Ness pĂ„ iNyheter. Rana mener konservativ islam er noe annet enn bokstavtro islam.Koranen er Allahs ord, det kommer man ikke bort fra, men ordene mĂ„ og skal fortolkes inn i den tid de erfares i, mener han og viser til etablert islamsk praksis. Rana mener muslimer i Norge gradvis blir mer tolerante overfor vestlige verdier. Han kjenner seg ikke igjen i de beskrivelsene Abid Raja kommer med i sin siste bok. Rana mener det ikke er store forskjeller pĂ„ det Raja nĂ„ skriver og det Hege Storhaug skrevi boken «Islam, den 11. landeplage» i 2015.Usman Rana ser paralleller og felles verdier blant kristne og andre «hvite» konservative og deler av den muslimske befolkningen i Vesten. Han indikerer ogsĂ„ at islam, slik han mener har skjedd tidligere, kan vĂŠre med Ă„ revitalisere et dekadent, hedonistisk Vesten som ikke fĂ„r barn nok. Han viser til utviklingen i Italia under Meloni og til Polen og Ungarn som eksempler der tradisjonelle verdier vinner frem.Den siste halvdelen av samtalen mellom Ness og Rana dreier seg om situasjonen i MidtĂžsten. Rana mener jĂždene i sin tid, selv om han anerkjenner at mindre bosettinger av jĂžder alltid hadde eksistert der, stjal landet fra de arabiske innbyggerne. Han peker pĂ„ ekstreme krefter i den israelske regjeringen som han mener Ăžnsker Ă„ utfĂžre et folkemord i Gaza for Ă„ skape et Stor-Israel.Ness pĂ„ sin side kritiserer den politiske kulturen blant palestinerne og deres sympatisĂžrer og roser Israels demokrati og ytringsfrihet. Han er ikke enig at i Israels krigfĂžring i Gaza kan kalles folkemord. For Ness er antisemittisme dypt forankret og preger ogsĂ„ synet pĂ„ Israel.Rana mener pĂ„ sin side at anti-sionisme ikke skal forveksles med antisemittisme, og at hĂžyresiden med dette prĂžver seg pĂ„ en form for kanselleringskultur som minner om det som skjer fra woke-aktivister. Rana og Ness er dypt uenige om sĂ„ vel historiske fakta som situasjonen per i dag. Men diskusjonen er rasjonell og fĂžres sivilisert.Det er Nessâ lengste podkast sĂ„ langt. Og de to kunne holdt pĂ„ mye lenger.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„Â YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„Â Apple Podcasts, Spotify og X.
9 Nov 20241h 49min
Ness 17 med Helge LurĂ„s â Bra for demokratiet at Trump vant
Trump vant over Kamala Harris. I Europa er elitene redde. Men hvorfor? Hva har vi Ă„ frykte?I denne episoden har Ole AsbjĂžrn Ness invitert inn iNyheters redaktĂžr Helge LurĂ„s for Ă„ diskutere de sikkerhetspolitiske implikasjonene av at Trump vant. LurĂ„s ser i hovedsak fordeler med det. Selv forkonflikten i Ukraina.Trump er pragmatisk, han er ikkebundet opp i sosialiserte fiendebilder. Og han forstĂ„r at et land trenger grensersamt en Ăžkonomi som ikke baserer seg pĂ„ grĂžnne luftslott. Og hva med pĂ„standene om at Trump er fascist?â Elitenes frustrasjoner er at Trump snakker direkte til vanlige folk, og har fĂ„tt deres stĂžtte, sier LurĂ„s, og legger til:â At Trump vant er en seier for demokratiet, repliserer Ness. Her vil du fĂ„ hĂžre analyser du normalt sett ikke «utsettes for» i norske medier.
6 Nov 202455min
Ness 16 med SlĂžseriombudsmannen Are SĂžberg â Slik kutter vi 100 milliarder fra offentlig pengebruk
SlĂžseriombudsmannen Are SĂžberg har nylig feiret 10 Ă„rs jubileum av hans Facebook-side, hvor han har tiltrukket seg over 100.000 fĂžlgere ved Ă„ publisere innlegg som stort sett handler om norske politikeres slĂžsing av skattepenger.PĂ„ Ole AsbjĂžrn Ness' podcast sier SĂžberg at Norge er et land hvor offentlig sektor stadig Ăžker, og hvor utviklingen gĂ„r i feil retning uansett om det er HĂžyre eller Arbeiderpartiet som styrer.â Du kan sammenligne den stadige veksten i statens pengebruk med en buss som konstant akselerer. Se for deg at Jonas Gahr StĂžre Ăžker farten med 50 kmt, mens Erna Solberg sier "dette er alt for fort", fĂžr hun tar over fĂžrersetet for sĂ„ Ă„ Ăžke farten med ytterligere 30 kmt, for sĂ„ Ă„ skryte av at hun Ăžkte farten mindre enn StĂžre.For Ă„ finne en lĂžsning pĂ„ den evige offentlige veksten, spĂžr Ness hva SĂžberg ville gjort om han fikk styre landet.â Se for deg at du er statssekretĂŠr og du skal kutte 100 milliarder kroner fra offentlig sektor i en regjering med HĂžyre og FrP. Hvordan ville du gjort det?â Vel, fĂžrst kan man jo halvere bistanden ved Ă„ kutte 30 milliarder. Alt pĂ„ havvind kan ogsĂ„ kuttes, som blir 60 milliarder gjennom en regjeringsperiode. Vi kan og droppe alt av nye fremtidige absurde prosjekter, sier SĂžberg.Ness skyter inn at det i dag brukes 1883 milliarder pĂ„ folketrygden. Han foreslĂ„r at alle budsjettpostene kuttes med 10 prosent, noe som ville frisluppet 190 milliarder kroner.â Ja, og ikke glem veiprosjektene. Her brukes det ogsĂ„ mye. Derfor bĂžr vi unngĂ„ Ă„ starte nye store prosjekter, legger SĂžberg til.Ness og SĂžberg sier seg enig i at en effektivisering av Norge kunne gjort landet vĂ„rt til en "deilig havn" for verdiskapere som jages ut av hjemlandene sine, som for eksempel Tyskland som nĂ„ ser en industridĂžd.Avslutningsvis understreker Ness at det er veldig enkle grep som skal til for Ă„ fĂ„ slutt pĂ„ trenden med at de som skaper og jobber flytter ut av landet, og innvandrere som koster dyrt strĂžmmer inn til landet.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„Â YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„Â Apple Podcasts, Spotify og X.
1 Nov 202453min
Ness 15 med Kristian Tonning Riise â Presidentvalget i USA
iNyheters featureredaktĂžr Ole AsbjĂžrn Ness har sett Joe Rogans tre timer lange intervju med Donald Trump, og sitter igjen med Ă„ fĂžle seg imponert over den republikanske presidentkandidaten.Ness har hentet inn tidligere Unge HĂžyre-leder Kristian Tonning Riise for Ă„ fĂ„ svar pĂ„ spĂžrsmĂ„l om amerikansk politikk og Donald Trump som kandidat.Tirsdag er det bare en uke igjen til valget 5. november.Riise sier at de nĂ„ ser ut til Ă„ vĂŠre et myntkast om Donald Trump eller motkandidaten Kamala Harris kommer til Ă„ vinne valget.â Amerikanerne har bestemt seg. NĂ„ handler det bare om hvem av kandidatene som fĂ„r flest av sine stĂžttespillere ut av huset for Ă„ stemme pĂ„ valgdagen, sier han.Ikke glem Ă„ lik og fĂžlg iNyheter pĂ„Â YouTube. Podcasten er ogsĂ„ tilgjengelig pĂ„Â Apple Podcasts, Spotify og X.
29 Okt 202429min
