#278 - Angsten som slår deg i bakken

Få med deg alt på PatreonDette var kun innledningen til en lengre episode om gjerrighet kontra raushet som er publisert på min Patreon side. Jeg er ikke en opplyst person med overveiende uselviske karaktertrekk, snarere tvert imot. Jeg kan bli irritert, smålig og oppjaget over bagateller. Det er fordi jeg er et menneske, og jeg tror de fleste av oss har noen mindre attraktive egenskaper som kanskje er kimen til både stress, usikkerhet og dårlige relasjoner. Jeg mener imidlertid at det er mye man kan gjøre for å bli den personen man ønsker å være. Jeg tror nærmest det er et slags moralsk imperativ og se for seg en variant av oss selv som er litt rausere og mer harmonisk enn den vi lever som nå. I alle fall er det en del av målsetningen på det jeg kaler mitt "Mentale treningsstudio".Vil du høre min strategi for å bli en rausere og mer balansert person, finner du resten av denne episoden på Patreon.com/sinnsyn. Det du har hørt så langt, var kun innledningen til en lengre episode som kulminerer i en øvelse. For å få med deg hele episoden og øvelsen, må du altså skaffe deg et abonnement på mitt mentale treningsstudio. Der kan du søke opp episoden som heter "Øvelse 7 - Gjerrigknarkens Psykologi". Den er publisert i sin helhet på Patreon sammen med en masse annet ekstramateriale.På www.patreon.com/sinnsyn kan du støtte denne podcasten med et selvvalgt beløp i måneden. Det er ressurskrevende å drive en podcast, men heldigvis er det flere av dere som har valgt å støtte SinnSyn på Patreon. Det hjelper meg å holde hjula i gang både på webpsykologen.no og på SinnSyn. Som takk for støtten får du et eksklusivt medlemskap i mitt mentale treningsstudio. Det innebærer mange flere episoder av SinnSyn, mine bøker i lydbokversjoner, videomateriell som ikke publiseres andre steder og ikke minst en rekke øvelser som har til hensikt å forankre den psykologiske teorien i praksis. Vil du ha mentale treningsøvelser, mer SinnSyn hver måned og en mulighet for å gi din støtte til podcasten, da er Patreon/sinnsyn stedet for deg. Her finner du også denne episoden i sin helhet. I denne versjonen, som du finner i avspilleren øverst i artikkelen, spilte jeg kun av innledningen, mens på Patreon får du høre mer om gjerrighet versus raushet og hvilke øvelse jeg anbefaler for å tippe seg selv litt mer over i raushet, og ikke minst hvilke psykologiske helsegevinster den innebærer. Personlig opplever jeg at nettopp denne øvelsen har hjulpet meg mye i mitt eget liv. Håper å se deg på Patreon!Ellers kan du vente deg en ny episode her på SinnSyn om kort tid! På gjenhør.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

31 Okt 202015min

Dårlig fungerende familier gjenkjennes på karakteristiske trekk i samspillet. Bagatellisering av problemer, følelsesmessig distanse, overinvolvering eller ekstrem renslighet er noen eksempler. Dagens episode blir en slags oppsummering av tidligere episoder, samt noen ytterligere refleksjoner rundt de vanskeligste samspillsmønrtrene som avstedkommer konflikter og problemer i familien.I kategorien Familie og samlivpå webpsykologen.nohar vi en serie artikler om dysfunksjonelle familier. Veldig mye psykologisk teori og praksis fokuserer på enkeltindividet, men ofte er enkeltindividet en uløselig del av et familiesystem. Man påvirker og påvirkes av sin familie, og terapeutisk sett kan det være klokt å ha et blikk for hele familien i behandling av psykiske lidelser og følelsesmessige problemer. Mennesker som bor sammen er i et tett samspill, og ofte er det i våre tetteste relasjoner vi føler mest. Dersom familien evner å håndtere følelsesmessige konflikter på en god måte, er familien ofte individets sterkeste støttespiller, men hos familier hvor følelsesmessige anliggende blir oversett, unngått eller avvist, kan familien bli en arena full av uavklarte følelser, skyldfordeling, rigide rollemønstre, syndebukkdynamikk og manglende evne til å ivareta eller tilgodese enkeltindividets behov.I denne serien med korte episoder om familiepsykolog har jeg beskrevet typiske strukturer og psykologiske problemer i dysfunksjonelle familier. I denne episoden skal jeg se litt på hvordan man kan kjenne igjen familier med store problemer når man møter dem. Her er det snakk om en del karakteristiske mønstre i samspillet mellom familiemedlemmene og deres samspill med omverdenen. Denne episoden bygger også på boken, Dynamisk psykiatri i teori og praksis, av den svenske psykiateren, Johan Cullberg.KilderCullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt avKjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov.)Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Okt 202016min

Krangling er sjeldent veldig konstruktivt, men det har en viss underholdningsverdi. Uenigheter skaper dynamikk, og dersom man klarer å holde den emosjonelle temperaturen på et rimelig nivå, kan man lære mye av meningsbrytninger. Denne episoden skal handle om krangling og meningsutveksling i det offentlige ordskifte. I november 2019 var jeg litt rappkjeftet i Fædrelandsvennen. En av Norges rikeste menn, Einar Rasmussen, donerte 15 millioner kroner til en stiftelse som kalles for BioCosmos. Denne stiftelsen, med informatikkprofessor Steinar Thorvaldsen i spissen, skal spre budskapet om at verden ikke er blitt til ved evolusjon alene, men med et bestemt formål. Teorien om intelligent design går ut på at naturen er så finstemt at evolusjonen ikke kan ha skjedd tilfeldig, men er et resultat av ingeniørkunst. Det handle med andre ord om Gud. Er vi her på kloden av naturlige årsaker, eller er livet et resultat av Guds vilje og skaperkraft. Plutselig skal en av våre mest veldokumenterte trioer utfordres av den kristen skapelsesberetning, og da begynner det å kile litt i min irritasjonsmuskel. Jeg synes det er hårreisende at 15 millioner kroner skal brukes på undervisning av kreasjonisme, og det er enda verre at målet for denne typen propaganda er unge mennesker. Da setter jeg meg foran tastaturet og harmer sammen en kronikk som går i strupen på både Einar Rasmussen og BioCosmos. Det skal vise seg å få konsekvenser. I etterkant av min kronikk blir jeg møtt med nærmere 10 andre innlegg som virkelig sabler meg ned, stiller spørsmålstegn ved min integritet, forstand og egnethet som psykolog. Jeg har aldri møtt så mye irritert motstand i det offentlige ordskiftet noensinne, og det kommer som et resultata av mitt forsvar for evolusjon. For deg som lytter til dette utenfor Sørlandet, er dette sikkert vanskelig å forstå, men her på Sørlandet er lever kampen mellom tro og tvil i beste velgående. I dagens episode skal jeg åpne med mitt forsvar for evolusjon. Deretter skal vi se litt på denne kampen mellom de troende og de ikke-troende i form av en debatt mellom Pastor Rune Tobiassen og meg selv ved Gimlekollen Mediehøgskole. Vi besøker en klasse med journaliststudenter for å snakke om fordeler og ulemper ved å være uenige, og hvordan vi har utforsket våre ulike livssyn gjennom en debatt-podcast som vi kaller for «Pastoren og Psykologen». Andre del av denne episoden blir derfor et utdrag for podcasten jeg har sammen med Pastor Rune Tobiassen, og deler av samtalen pensler inn på kontroversene rundt evolusjon versus kreasjonisme. Etter samtalen med journaliststudentene, skal jeg vende tilbake til munnhuggeriet i Fædrelandsvennen og presentere deg for et av de krasse svarene jeg fikk på mitt innspill om evolusjon. Jeg skrev også et svar på dette, men sendte det aldri inn til avisen. Jeg orket rett og slett ikke den veldig høye temperaturen i debatten, som sikkert var min feil i utgangspunktet, men det ble nesten ubehagelig å få så mye negativ oppmerksomhet. Èn ting er argumentene som dukket opp mot meg i avisen. Det har jeg ikke problemer med å takle, men alle de sinte e-postene og meldingene i sosiale medier ble litt i overkant.Med denne innledningen ønsker jeg velkommen til en episode om evolusjon og krangling, og som annonsert både innleder og avslutter jeg med debatten om evolusjon versus intelligent design.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Okt 20201h 55min

Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Dette var bare innledningen til en lengre episode om Narsissisme, psykopati og lederskap. I den neste timen diskuterer jeg narsissisme med en kollega, og vi går virkelig i dybden på de mørke sidene i det selvsentrerte sinnelag. Vi du bli med på dette, så får du full tilgang til hele episoden på patreon.com/sinnsyn.Dette er altså å regne som en såkalt «teaser-episode» hvor jeg vil forsøke å lokke deg over som medlem på mitt mentale treningsstudio. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Her finner du også halvannen time til om narsissisme hvor jeg og en psykolog-kollega drøfter tematikken med referanser til klinisk praksis, men også til arbeidsliv og lederskap.Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side. Som medlem får du tilgang på mye ekstramateriale i form av eksklusive episoder, videomateriell, og du får bøkene mine i lydbokversjon. Hver måned leser jeg fra «selvfølelsens psykologi» og avslutter opplesningen med en øvelse. Mine bøker regner jeg som «mentale treningsprogram». I bøkene presenterer jeg psykologisk teori, men jeg tilstreber også å foreslå øvelser som kan implementere teorien i hverdagslivet. Derfor kaller jeg min Patreon-konto for et «Mentalt treningsstudio». Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Okt 202025min

I en tidligere episoder av denne serien om familiepsykologi, snakket jeg om foreldre som lever gjennom barna. I denne episoden vil jeg ta opp denne tråden før jeg fortsetter med to andre familiepsykologiske fenomener knyttet til dobbeltkommunikasjon og «sykdoms-snakk» Dobbeltkommunikasjon innebærer at man sier noe med ord, men uttrykker noe annet i kroppsspråk. Det er en form for løgn hvor man sier det som er riktig, men følelsesmessig mener noe helt annet. Mottakeren av dobbeltkommunikasjon blir lett forvirret, og denne typen kommunikasjon er særlig ødeleggende for barn. Etter en kort innføring i dobbeltkommunikasjonen psykologi, skal jeg si noe om det jeg kaller for sykdoms-snakk. Det er noe jeg selv har opplevd hjemme hos flere familier da jeg jobber i ABUP, altså avdeling for barn- og unges psykiske helse. I noen familier har man en slags «mellommenneskelig valuta» hvor man er nødt til å ha vondt eller en fysisk sykdom for å være berettiget støtte, trøst og omsorg. Når barn har psykiske utfordringer, er det ofte vanskelig å uttrykke hvis man ikke har et «psykologisk språk». Noen familier mangler et psykologisk språk, og dermed blir all smerte uttrykt i somatisk terminologi. Å føle seg mobbet eller utestengt på skolen gir hodepine eller magesmerter, hvorpå man utredes ved gastromedisisnsk poliklinikk eller nevrologisk avdeling, mens man egentlig burde vært i psykisk helsevern eller hos en forståelsesfull helsesøster som kunne oversatt magesmertene til en følelse av utenforskap og utrygghet. Dette blir del 10 i serien med korte episoder om familiepsykologi.Serien om familiepsykologi her på SinnSyn er i alle vesentlighet basert på et psykodynamisk teoretisk rammeverk. Blant annet er teorien rundt menneskets psykiske forsvarsmekanismer svært relevant for familieterapien. Er du mer interessert i denne typen forståelser av mennesker, og ikke minst samspiller mellom dem, så er dette noe jeg driver mye om i både "Selvfølelsens Psykologi" og "Jeg, meg selv og selvbildet". Takk for at du hører på SinnSyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Okt 202024min

Freud hevdet at mennesket er styrt av ubevisste krefter, og nyere forskning kan bekrefte at han var inne på noe. I 1999 hadde Bargh og Chartrand en gjennomgang av mye vitenskapelig forskning på menneskets ubevisste liv. De konkluderer med at 95 prosent av mennesket styres fra et ubevisst nivå. Det betyr at store deler av det vi foretar oss i løpet av en dag ikke er oppe til bevisst vurdering. Daniel Kahneman skriver om det fortellende Selvet som har til oppgave å lage sammenhengende historier om oss selv, og disse historiene er ingrediensene i vår identitet eller selvforståelse, men historiene er diktert av ubevisste krefter forankret i tidligere erfaringer. Vår selvbiografiske hukommelse er ganske skrøpelig. Vi husker bare små bruddstykker av vår egen fortid, men det fortellende selvet kommer oss til unnsetning med konstruerte sammenhenger i vår egen historie om oss selv. Når vi forteller om oss selv, opplever oss selv i sammenheng med vår egen fortid, er det aldri en helt objektiv forståelse vi har. Da er det interessant å se på hvordan det fortellende selvet velger å presentere oss. Det fortellende selvet fungerer som et slags kommentatorspor til hele livet. Det snakker til oss hele tiden, men vi hører det ikke. Det påvirker oss og styrer våre tanker, følelser og handlinger på bakgrunn av en mer overordnet idé om hvem vi er. Det fortellende selvet lager gode og sammenhengende historier, og da må det være en viss kontinuitet mellom den vi var før, måten vi reagerer på i dag og hvilke ambisjoner vi kan våge å ha for fremtiden. Med andre ord er det fortellende selvet toneangivende for vår forståelse av oss selv, noe som inkluderer både selvbildet, selvfølelse og identitet. Men faktum er at det fortellende selvet ikke snakker helt «sant», men har som oppgave å konstruere fortellinger med en slags intern logikk. Det fortellende selvet har utviklet sin unike stemme i samspill med erfaringer og miljøet rundt oss, og dermed kan man påstå at dette selvet alltid tolker nye opplevelser i lyset av de gamle. Det er her Freud hevder at fortiden alltid lever i nåtiden. Og det er på dette punktet at utviklingspsykologien kan hjelpe oss å forstå hvordan vi psykologisk sett ble den vi er i dag. Utviklingspsykologien er full av teorier på ulike aspekter som spiller inn på den særegne melodien i vårt fortellende Selv. For eksempel har noen mennesker installert et sett med tanker og følelser som sørger for at de møter nye situasjoner med skepsis, usikkerhet eller forventning om fiasko. Alle nye inntrykk filtreres gjennom dette livsperspektivet eller fortellerstemmen, og naturlig nok kan et slikt ”mentalt filter” blokkere for vekst og utvikling. Måten vi tenker, føler og handler på går mye på automatikk, og når denne automatikken forsyner oss med negative opplevelser, frykt og usikkerhet, har vi et mentalt klima som borger for lav selvfølelse og psykiske plager.I dagens episode skal vi tilbake til Lyngdal og Rosfjord hotell. I forrige episode holdt jeg et innlegg om selvbildet, og i denne episoden skal publikum slippe til. Jeg synes det ble en spennende dialog om alt som kan påvirke våre oppfattelser av oss selv og livet, og dersom du ikke helt husker mine vanligste teorier på selvbildet, selvfølelse og identitet, så bør du kanskje høre gjennom forrige episode før du tar fatt på denne. Dette er oppfølgeren hvor vi kommer dypere inn i tematikken ved hjelp av innspill og nysgjerrige spørsmål fra publikum. Takk til Blindeforbundet for en fin kveld i Lyngdal.KilderBargh, J. A. & Cartrand, T. L. (1999). The unbearable automaticity of being. American Psychologist, 54, pp. 462-479. Kahneman, D. (2013). Tenke, fort og langsomt. Oslo: Pax.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Okt 20201h 1min

Det er stor forskjell på å uttrykke sine følelser og utagere følelser. Det første er psykisk sundt, mens det andre kan være skadelig.Evnen til å uttrykke sine følelser betraktes gjerne som et tegn på mental styrke, men det er forskjell på å uttrykke følelser og bli emosjonell. Når vi blir emosjonelle, overveldes vi av følelser, og sjansen for at vi handler overilt er mye større. Følelser er en viktig del av vårt psykologiske liv, men når de overstyrer alle andre prosesser, havner vi i følelsenes vold. Det er sjelden bra.Sinne er blant de følelsene som kan være vanskelige å uttrykke på en adekvat måte. For noen er sinne en følelse som får overtaket, og ansporer til en form for utagering man angrer på i etterkant. Dersom vi klarer å uttrykke sinne uten å bli overveldet, kan det være en god måte å sette grenser på eller markere seg.Siste del av denne episoden var kun en kort vignett fra en lengre forelesning om Sigmund Freud, kastraksjonsangst og psykiske konflikter. Hvis du ønsker å høre hele foredraget, som kun ble presentert med et lite utdrag her mot slutten av episoden, så finner du altså dette foredraget under overskriften «Kastraksjonsangst og andre psykiske konflikter» på www.patreon.com/sinnsyn.På min Patreon side har jeg også postet mange flere foredrag og forelesninger i sin fulle lengde. Er du litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så finner du masse ekstramateriale og flere episoder av SinnSyn på SinnSyns mentale helsestudio. Ved å støtte meg på Patreon med et selvvalgt beløp i måneden, er du med på å holde hjulene i gang her på SinnSyn og WebPsykologen.no. Jeg buker mye tid, krefter og økonomiske midler på dette prosjektet, og jeg elsker å jobb med det. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, og har muligheten til å bidra litt, i form av et slags abonnement, setter jeg utrolig stor pris på det, og jeg vil uttrykke min takknemlighet med større innsats fra min side og gi deg tilgang på mye ekstramateriale eksklusivt for dem som velger å være medlem på mitt mentale treningsstudio på Patreon."Merche" fra SinnSynEn annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Teespring.Takk for støtte og takk for følge! KildeGoleman, D. (2002) Emosjonell intelligens, Oslo: Gyldendal. Goleman, D. (2003) Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama, Danmark: Borgens Forlag. Stone, D., Patton, B., & Heen, S. (1999) Difficult Conversations: How to Discuss What Matters Most, New York: Viking. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Okt 202023min

I denne episoden kommer andre del av samtalen jeg hadde med filosofene Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke med Vegard Møller som programleder. Dette var en liveinnspilling på student scenen til Universitetet i Agder for podcasten som heter Skråblikk. Det er forøvrig en glimrende podcast med mange interessante temaer innenfor filosofi og samfunn. I første del av samtalen snakket vi mye om angst, og vi diskuterte valg og valgmuligheter.De fleste av oss opplever at vi har fri vilje og mange valg. Noen vil også hevde at moderne mennesker har mer frihet og flere valg enn noensinne. Eksistensfilosofien hevder sågar at et moderne menneske er dømt til frihet. Det betyr at mennesket i stor grad må velge og utforme sitt eget liv på egenhånd. Tidligere ble mennesket styrt av religion, familiebånd, tradisjoner og sosiale forventninger, men i vår tid står individualisme og friheten til å velge i høysetet, i alle fall i vår del av verden og i den «vestlige kulturen». For noen oppleves dette som en enorm mulighet til å realisere seg selv, uten for mye motstand fra sosiale forventninger og ytre begrensninger. Men for andre kan denne friheten føles som et himmelropende ansvar som medfører en indre usikkerhet. Når man hele tiden må velge ut ifra seg selv, uten at man har noen retningsgivende prinsipper eller livsveiledere å forholde seg til, kan det bli en tung bør å bære. Og hvis det ikke ligger noen føring for hva man skal velge blant de utallige valgmulighetene, kan livet virke nærmest tilfeldig – og dermed meningsløst. På den måten kan for mye frihet ramme mennesket med en indre uro som kanskje kan kalles eksistensiell angst. Hvem er jeg, og hvordan skal jeg velge mitt liv? Er det mitt ansvar å gi livet mening? Hvordan skal jeg klare det? Er livet meningsløst?Fra mange valg og potensiale for angst, kan men bevege seg over i meningsløshet og depresjon. Dagens episode utgjør altså andre del av samtalen med Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke om Psykisk helse på Universitetet i Agder den 13. november 2019. Første del av samtalen finner du i episoden som heter «Skråblikk på angst» her på SinnSyn. I dagens episode fortsetter vi i samme spor som sist, men vi beveger oss altså fra angst til depresjon.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Okt 20201h 1min