Ness 29 med Lahlum, Gilbrandt og Suvatne – Støres fremtid

Boligprisene har steget enormt, likevel befinner eiendomsbransjen seg i dyp krise. – Stupide reguleringer og politikere uten handlekraft gjør det dyrt å bo og dyrt å være boligutvikler. Produktiviteten er elending, forklarer Baard Schumann. Baard Schumann, partner i Union Boligutviklingsfond, fyrer løs mot politikernes boligmarked i dagens utgave av podkasten NESS. Han beskriver en bransje i krise, med skyhøye byggekostnader, konkurser og politikere som svikter.Løsningen? Skrot absurde regler som gir 43 stikkontakter i én stue!Byggebransjen er i sin verste krise siden finanskrisen, med kun 14 000 boliger igangsatt årlig – halvparten av de 30 000–35 000 Norge trenger. "Vi mister folk, og kapasitetsmangel driver opp kostnadene," advarer han.Siden 2020 har byggekostnadene skutt i været med 250 %, mot en KPI-økning på 78 %. Resultatet er skyhøye boligpriser, spesielt for små leiligheter.For å få unge inn på markedet krever Schumann at Oslo tillater ettromsleiligheter på 25 kvadratmeter. "Hvorfor kan vi ikke bygge små boliger som et første skritt?" spør han, og går til angrep på regler som krever sollys og støysikring. "Vi må tåle litt støy og droppe sol hele dagen!" sier han, og peker på at parker kan kompensere for enklere boliger. Han viser til en 19 kvadratmeter leilighet solgt for 3,3 millioner som bevis på at markedet tørster etter små enheter.Regelverk og "mafiaer" kveler markedet: Schumann tordner mot tekniske forskrifter som TEK17 og absurde krav som 43 stikkontakter i en stue."Elektromafiaen og ventilasjonsmafiaen driver opp kostnadene!" sier han, og sammenligner Norge med Sverige, hvor boliger bygges for 32 000 kroner per kvadratmeter mot Norges 55 000.Lange reguleringsprosesser (fem–seks år) og krav til rapporter øker kostnadene ytterligere. Han støtter arkitekturopprøret, men sier høye kostnader tvinger utviklere til å bygge kjedelige blokker.Advarer mot kommunal katastrofe: Ness tar opp en tredje boligsektor, men Schumann kaller det en vei til slum, med eksempler fra Danmark og Sverige. I stedet foreslår han statlige lånegarantier eller en styrket Husbank for førstegangskjøpere. "Unge uten rike foreldre har ingen sjanse i dag!" sier han.Konkurser og global uro: Schumann peker på økende konkurser i Bergen og kapasitetsproblemer når prosjekter som Regjeringskvartalet avsluttes. Han kritiserer sistnevnte som et pengesluk og nevner global usikkerhet, som Trumps tollpolitikk, som en trussel mot markedet.Etter 30 år i bransjen er Schumann lei av politikeres tomme løfter. "Vi har advart i 15 år, men ingenting skjer!" sier han, og utfordrer ungdomspartiene til å kutte byggekostnader i stedet for å tviholde på luksuskrav. Med 5–10 % årlig prisvekst spår han en fortsatt boligkrise – med mindre noe gjøres nå!

30 Mai 47min

Hva skjer med ytringsfriheten når samfunnet opplever krise – enten i form av krig, geopolitisk uro eller ideologisk frykt? Og hva gjør det med oss når de som utfordrer konsensus, blir møtt med mistro, moralsk fordømmelse – og i verste fall yrkesmessige konsekvenser?I denne episoden av iNyheters podkast møtes Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås til en ærlig og ufiltrert samtale om hvor robust det norske demokratiet egentlig er, når det settes på prøve. Samtalen tar utgangspunkt i den opphetede debatten rundt professor Glenn Diesen og mikropartiet FOR, og utvider perspektivet til å omhandle hele offentligheten – fra mediene og politikken til akademia og byråkratiet.Ness og Lurås stiller spørsmål få andre tør stille:Hva skjer når politikere og journalister applauderer rivning av lovlig opphengte plakater?Hvorfor vegrer tunge fagpersoner seg for å møte kontroversielle meningsmotstandere i debatt? Er vi vitne til at vanlige folk og institusjoner tier – ikke fordi de er enige, men fordi de frykter konsekvensene av å si noe annet?Samtalen kretser rundt begreper som demokratisk psykose, institusjonell konformitet og den voksende kløften mellom et ideal om meningsmangfold og den virkeligheten mange opplever på kroppen. Det handler ikke bare om partiet For. Det handler om tillit, systemtvang og fremtiden for det frie ord i et stadig mer sensitivt offentlig rom.Dette er en podkast for deg som vil forstå hvordan ytringsfrihet faktisk fungerer – eller ikke fungerer – i praksis. Og hvorfor den må forsvares, også når den beskytter meninger du selv er uenig i.

29 Mai 1h 14min

Hananya Naftali, Netanyahus rådgiver, spør: Hvorfor kritiseres for å forsvare seg mot en fiende som holder gisler, inkludert kvinner og barn, og bruker sivile som menneskelige skjold?Naftali, en prominent stemme med tre millioner følgere på sosiale medier, argumenterer i dagens utgave av podkasten NESS lidenskapelig for at Israel ikke bare kjemper for sin egen overlevelse, men også for å beskytte vestlige verdier mot radikal islamisme. Han oppfordret nordmenn til å revurdere sin støtte til palestinske grupper som Hamas og anerkjenne Israels rolle som en demokratisk bastion i Midtøsten.En kamp for sivilisasjonenNaftali fremhevet at konflikten i Gaza, som eskalerte etter Hamas’ brutale angrep 7. oktober 2023, er mer enn en lokal krig. «Dette er en krig mellom lys og mørke, sannhet og løgn,» sa han, og advarte om at radikale ideologier som Hamas representerer truer ikke bare Israel, men også Europa, inkludert Norge. Han trakk paralleller til Norges motstand mot naziokkupasjonen og spurte retorisk hvorfor Israel kritiseres for å forsvare seg mot en fiende som holder gisler, inkludert kvinner og barn, og bruker sivile som menneskelige skjold.Kritikk av internasjonal responsNaftali uttrykte frustrasjon over internasjonal opinion, inkludert Norges, som han mener feilaktig fremstiller Israel som aggressoren. Han kritiserte Norges anerkjennelse av Palestina som en stat, og kalte det en «belønning for terrorisme». Han påpekte også at mediene ofte utelater Israels forsøk på å minimere sivile tap, som å distribuere flygeblader og advare sivile før angrep. «Hvorfor viser NRK bare eksplosjonene og ikke tiltakene vi tar for å beskytte sivile?» spurte han.Mål: Frigjøre gisler og ødelegge HamasIsraels mål i krigen er klare, ifølge Naftali: å frigjøre gislene som fortsatt holdes i Gaza og å eliminere Hamas som en militær trussel. Han avviste anklager om folkemord og apartheid, og pekte på at den palestinske befolkningen har vokst, og at muslimske israelere har like rettigheter. Naftali understreket at Israel ikke kjemper mot palestinere som folk, men mot en terrororganisasjon som misbruker sivile og hellige steder som moskeer til militære formål.En oppfordring til NorgeNaftali utfordret Norge til å ta en sterkere moralsk holdning og støtte Israel som en søsterdemokrati. Han advarte om at Europas unnfallenhet overfor radikal islamisme, og pekte på økende polarisering og protester i Europa som han mener ofte bærer preg av antisemittisme forkledd som anti-israelsk aktivisme.FremtidsutsikterNaftali uttrykte håp om at krigen snart kan avsluttes, men understreket at en for tidlig stans vil føre til nye konflikter. Han roste Israels motstandskraft, både militært og økonomisk, og bemerket at økonomien har vokst til tross for krigen. Samtidig oppfordret han til en global oppvåkning for å bekjempe radikalisme, og uttrykte optimisme for at mennesker uansett tro kan stå sammen for å forsvare felles verdier.

28 Mai 46min

Marielle Leraan, partileder i FOR, sammenligner med Zelensky med Pinochet, mener Jonas Gahr Støre dobbeltkommuniserer som Jo Biden, er helt tydelig på at hun gjorde en byttehandel med NRK for å få Ukraina-debatt, og hevder partiet nå får 100 ny medlemmer hver dag. I en dagen episode av podkasten NESS hevder Marielle Leraan at Vesten, særlig gjennom NATO og USA, fungerer som en "folkemordsallianse" ved å støtte konflikter som hun mener innebærer brudd på folkeretten.Hun peker på NATOs bombing av Jugoslavia i 1999 som et tidlig eksempel, der hun mener alliansen brøt folkeretten ved å bombe infrastruktur og skade sivilbefolkningen. Videre trekker hun paralleller til dagens situasjon, der hun anklager USA og Tyskland for å være de største leverandørene av våpen til Israel, som hun mener muliggjør et folkemord på palestinere i Gaza.Ifølge Leraan er de samme landene også hovedaktører i å støtte Ukraina i det hun kaller en "proxy-krig" mot Russland. Hun mener denne doble rollen avslører Vestens hykleri, der de fremstiller seg som moralske aktører mens de bidrar til ødeleggelse globalt. Leraan argumenterer for at Norge bør melde seg ut av NATO og bli en nøytral nasjon for å distansere seg fra denne dynamikken.Kritikk av Jonas Gahr StøreLeraan retter skarp kritikk mot statsminister Jonas Gahr Støre, som hun beskylder for "dobbeltkommunikasjon de luxe". Hun mener Støre fremstiller seg selv og Norge som en humanitær aktør, særlig i forbindelse med situasjonen i Gaza, mens han samtidig ikke gjør noe for å utfordre USAs rolle i konflikten. Hun trekker frem Norges deltakelse i USAs kriger, inkludert Libya, der hun hevder Norge sto for 10 % av bombene, som bevis på denne hykleriet. Leraan sammenligner Støre med USAs tidligere president Joe Biden, som hun mener også skjulte imperialistiske intensjoner bak en fasade av godhet.Hun kontrasterer dette med Donald Trump, som hun mener er mer åpen om sine intensjoner, selv om hun ikke støtter hans politikk.Avtale med NRK og medlemsvekstLeraan bekrefter igjen at FOR inngikk en avtale med NRK for å få delta i programmet Debatten. Ifølge henne krevde partiet en debatt om Ukraina-krigen og Norges støtte til Ukraina som betingelse for å avsløre hvem som har finansiert partiet. Denne finansieringen, som blant annet inkluderer bidrag fra Atle Berge, ble dermed brukt som et forhandlingskort. Leraan understreker at dette ikke var et forsøk på å presse NRK, men en måte å sikre en plattform for partiets synspunkter, som hun mener har blitt undertrykt i offentlig debatt.Etter denne eksponeringen har FOR opplevd en betydelig medlemsvekst, med rundt 100 nye medlemmer daglig, noe som har bragt medlemstallet opp til cirka 1400. Leraan hevder at denne veksten viser at partiets budskap om fred og nøytralitet resonnerer med mange nordmenn, inkludert folk fra ulike politiske bakgrunner som tidligere har stemt på partier som Arbeiderpartiet, Frp og KrF.Hør hele samtalen i podkasten NESS.

27 Mai 1h 29min

Knusende kritikk av Høyre fra Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og Ole Asbjørn Ness. Sammen skal de analysere valgkampen fremover.I en fersk episode av podkasten NESS møtes Tobias Stokkeland, leder for Grønn Ungdom, og Ole Asbjørn Ness for å analysere valgkampen og de politiske strømningene i Norge. Dette skal de gjøre jevnlig frem til valget. Ness, som befinner seg godt ute på høyre-siden i energi. skatt, EU og innvandringspolitikken, tror at Stokkelands ungdom og annerledeshet, vil kunne gjøre dette til veldig innsiktsfulle episover.Samtalen, som byr på både skarpe observasjoner og humor, kaster lys over Høyres utfordringer, Fremskrittspartiets fremgang og spenningene på borgerlig side. Med valgkampen i emning tror Stokkeland og Ness at samspillet mellom disse to svært ulike stemmene kan gi verdifulle perspektiver på det politiske landskapet.Høyre står i sentrum av diskusjonen, og Stokkeland og Ness er enige om at partiet sliter med en identitetskrise. «Høyre er blitt en lilla lapskaus», sier Ness, og peker på hvordan partiet mangler en tydelig politisk profil.Tidligere var Høyre «storebror» på borgerlig side, men nå ser de ut til å famle i skyggen av et voksende Fremskrittsparti (Frp). Erna Solbergs uventede kritikk av Sylvi Listhaug, som har markert seg med utspill om strengere skoletiltak, tolkes som et tegn på Høyres nervøsitet. «Det er en innrømmelse av at de ikke lenger er storebror», sier Stokkeland, og påpeker at Frp nå leder på målinger – noe som ikke har skjedd siden 2010.Samtalen dreier også innom Frps strategi, som Stokkeland mener er preget av valgkamp-PR fremfor genuint engasjement, særlig i saker som utdanning.Ness trekker frem at Erna Solbergs svar til Listhaug – at hun aldri snakket om utdanning som statsråd – fremstår som svakt og irrelevant for velgerne. «Folk bryr seg om hva Listhaug sier nå, ikke hva hun sa i 2016», sier han. Samtidig påpeker de at Høyres forsøk på å angripe Frp kan være en feilslått strategi, da det risikerer å fremmedgjøre borgerlige velgere.KrFs forsøk på å vinne terreng gjennom konservative utspill, som å begrense bruken av prideflagg, blir også diskutert. Stokkeland ser dette som et taktisk grep for å fange tidsånden, men tviler på om det vil vinne valg. «Kulturkrig vinner ikke valg i Norge. Folk bryr seg om kraftverk, natur eller helsevesen», sier han. Likevel ser han en viss appell i KrFs tydelighet, spesielt blant yngre velgere som kan tiltrekkes av et «ærlig» konservativt budskap.På rød-grønn side fremheves Arbeiderpartiets styrke, med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen. «Trygghet for framtida» treffer tidsånden, mener begge, spesielt i en tid preget av global usikkerhet.Stokkeland trekker frem Stoltenbergs evne til å forsvare politikk som formuesskatten, noe som gir partiet en fordel i økonomiske debatter. Samtidig advarer han om at sperregrensen kan bli avgjørende. Dersom MDG eller Rødt faller under, mens Venstre eller KrF klarer seg, kan det vippe flertallet mot høyre.Med valgkampen i sikte spår Stokkeland og Ness at borgerlig krangling kan svekke deres sjanser, mens rød-grønn side, med Arbeiderpartiets lokomotiv, har et overtak. «Jeg gir 60 % sjanse for rød-grønt flertall», konkluderer Ness, og Stokkeland er enig.

24 Mai 1h 4min

I en ny episode av podkasten NESS, ledet av Ole Asbjørn Ness, gjestet vaksineforsker Birger Sørensen for å diskutere opprinnelsen til Covid-19-viruset, vaksiner og fremtidig pandemiberedskap, og ikke minst besvarer han lytternes spørsmål fra siste episode. Sørensen, som tidligere har skapt debatt med sine påstander om at viruset trolig er menneskeskapt, utdyper i samtalen sine synspunkter og svarer på lytternes spørsmål. Med en kombinasjon av vitenskapelig innsikt og bekymringer om vaksinebivirkninger, tegner Sørensen et bilde av en pandemi som fortsatt reiser flere spørsmål enn svar.Covid-19: En laboratorieopprinnelse?Sørensen hevder med stor overbevisning at Covid-19-viruset med 95 % sannsynlighet stammer fra et laboratorium. Han peker på flere lekkasjer av SARS-virus fra laboratorier siden 2003 og mener at sekvensdata og genetiske signaturer tyder på at viruset er konstruert. «Summen av signaler gjør det nesten usannsynlig at dette ikke er et laboratorievirus,» sier han, og refererer til høringer i USA som har styrket hans hypotese. Han understreker at teknologien for å manipulere virus er lett tilgjengelig, noe som øker risikoen for fremtidige pandemier.Vaksinebivirkninger og mRNA-teknologiEt sentralt tema i samtalen er effekten av Covid-19-vaksiner, spesielt mRNA-vaksiner. Sørensen advarer mot risikoen ved å ta flere doser, da dette kan føre til at immunsystemet angriper kroppens egne proteiner, en prosess kalt autoimmunitet. Han forklarer at mRNA-vaksiner, som de fra Pfizer og Moderna, distribueres i hele kroppen i stedet for å konsentreres i lymfesystemet, noe japanske studier har bekreftet. Dette kan føre til bivirkninger som hjerteinfarkt, blodpropp og fordøyelsesproblemer, spesielt hos yngre mennesker med sterke immunresponser.Sørensen påpeker at mRNA-vaksiner ble rullet ut raskt på grunn av deres kostnadseffektivitet og mulighet for masseproduksjon, men han stiller spørsmål ved om teknologien er biologisk optimalisert. «Per i dag er mRNA fortsatt på et eksperimentelt stadium,» sier han, og uttrykker bekymring for DNA-forurensning i vaksinene, som kan integreres i kroppens arvestoff og potensielt føre til ukjente langsiktige konsekvenser.Barnevaksinasjonsprogrammet og nyanseneFlere lyttere stilte spørsmål om Sørensens uttalelser om at mer enn to vaksinedoser kan være skadelige, og om dette også gjelder barnevaksinasjonsprogrammet. Sørensen nyanserer sitt standpunkt og forklarer at barnevaksiner fungerer annerledes, da de bruker hele eller deler av viruset og ikke inneholder de samme immunforsterkerne som Covid-vaksinene. «Barnevaksinasjonsprogrammet har ikke den type boost som tvinger frem sterke responser,» sier han, og understreker at biologien bak immunitet er kompleks og ikke svart-hvitt.Omikron som redningSørensen gjentar sitt tidligere poeng om at Omikron-varianten, som var svært smittsom, men mindre dødelig, spilte en avgjørende rolle i å skape naturlig immunitet i befolkningen. Han mener dette var en viktig faktor for å dempe pandemien, snarere enn vaksinene alene, som ga kortvarig beskyttelse. «T-celleresponsene fra vaksinene varte bare noen måneder,» forklarer han, og legger til at statistiske modeller gjør det vanskelig å fastslå hvor mange liv vaksinene faktisk reddet.Norge vs. Sverige: En sammenligningEt lytterspørsmål tok opp hvorfor dødeligheten i Norge og Sverige var tilnærmet lik, til tross for ulike strategier. Sørensen peker på at Sverige hadde høyere dødelighet tidlig i pandemien, spesielt blant eldre, mens Norge opplevde en større bølge med det mindre dødelige Omikron-viruset. Han spekulerer i at vaksinering kombinert med Omikron kan ha bidratt til økt dødelighet i Norge, men understreker at mangelen på kontrollgrupper gjør det vanskelig å trekke klare konklusjoner.

22 Mai 1h 13min

PR-rådgiver Jarle Aabø slakter VGs podkast om Marius Borg Høiby, og mener at LO er udemokratisk pampevelde.I dagens episode av podkasten NESS får lytterne servert en dose samfunns- og mediekritikk når PR- og kriserådgiver Jarle Aabø entrer studioet.Sammen med Ness dykker han ned i aktuelle temaer som dekningen av Gjert Ingebrigtsen-saken, LOs politiske bindinger og deres kontroversielle Israel-boikott. Samtalen er preget av Aabøs direkte stil og Ness’ lidenskapelige innlegg, særlig om Palestina og Israel.Mediedekning under lupenAabø sparker i gang med å kritisere norsk presses overdrevne fokus på Gjert Ingebrigtsen-saken, som har generert 6000 artikler i år – langt mer enn mange andre saker. «Pressen har kost seg noe fryktelig og fått masse klikk, men stadig flere tar til orde for at saken burde vært lukket,» sier Aabø.Han retter også et kritisk blikk mot VG, som han anklager for å bryte Vær Varsom-plakaten med en podkast om Marius Borg Høiby. VG lot en anonym kilde, presentert via en skuespiller, uttale seg om Høiby, noe Aabø kaller «journalistisk søppel» uten kildekritisk verdi. «Motivasjonen er klikk og penger, ikke samfunnsmessig betydning,» fastslår han.Ness nikker anerkjennende, men vender raskt fokus mot Palestina og Israel, et tema han tydelig brenner for. Han kritiserer norsk presses dekning av konflikten, særlig NRKs rapportering om terrorangrepet 7. oktober, som han mener vinklet for ensidig mot Hamas’ perspektiv. «Det er en journalistisk katastrofe,» sier Ness, og peker på en manglende balanse i Midtøsten-debatten.LOs politiske maktspillLOs ferske kongress får også gjennomgå. Aabø beskriver organisasjonen som en «sykdom» for mange medlemmer, med en ledelse som utøver makt på vegne av et mindretall. Han trekker frem LOs støtte til Rødt og deres nære bånd til Arbeiderpartiet som problematiske. «LO-lederen sitter i sentralstyret til Arbeiderpartiet. En demokratiprofessor fra månen ville fått sjokk,» sier Aabø, og hevder dette åpner for politisk korrupsjon, blant annet gjennom økt fagforeningsfradrag som gagner LOs økonomi.Ness henger seg på og kritiserer LOs Israel-boikottforslag, som han mener rammer verdens eneste jødiske stat urimelig hardt. «LO vil ikke boikotte Nord-Korea eller Syria, men Israel, det eneste demokratiet i Midtøsten, er visst verre enn apartheid,» sier Ness sarkastisk. Han trekker frem en episode der en israeler ble nektet rom på et gjestgiveri i Geiranger på grunn av LOs boikottvedtak, og advarer mot konsekvensene av slik retorikk. «Det nører opp under farlige følelser,» sier han, og peker på økende antisemittisme, som at jødiske barnehager i Oslo må ha politibeskyttelse.MDG og klimadebattSamtalen tar også for seg Miljøpartiet De Grønne (MDG). Aabø er nådeløs i sin kritikk av partiets PR-strategi og leder Arild Hermstad, som han mener skremmer velgere med en utdatert «redde jorda»-retorikk. «MDG har mista retningen sin,» sier Aabø, og foreslår at partiet bør legge seg ned og jobbe for klima gjennom etablerte partier. Ness, som overraskende avslører at han stemte MDG ved forrige fylkestingsvalg, forsvarer partiets ærlighet i klimasaken, men innrømmer at deres fokus på «høyreekstremisme» er malplassert.17. mai og nasjonal identitetMot slutten av podkasten letter stemningen når Aabø og Ness diskuterer 17. mai. Aabø deler en humoristisk historie om sin Vest-Telemark-bunad og en håndlaget kniv, mens han raljerer over pressedekningen av bunads- og flaggdebatter. Ness reflekterer over Norges utjevnende samfunn og innvandringsdebatten, og begge uttrykker en dyp kjærlighet til landet. «Hver gang jeg lander på Gardermoen, får jeg lyst til å klappe,» sier Ness.Med en blanding av skarp kritikk og nasjonal stolthet leverer Aabø og Ness en podkastepisode som både provoserer og engasjerer. Som Aabø avslutter: «Ja, vi elsker dette landet.»

18 Mai 1h 29min

Daniel Viksund dro til Ukraina for å verve seg i kampen mot Putin. Da sikkerhetsklareringen lot vente på seg siden han hadde vært gift med en russisk kvinne, startet han en hjelpeorganisasjon i stedet. Nå krever han ny fly zone for å hjelpe Ukraina.I dagens utgave av podkasten NESS gir veteranen Daniel Viksund et førstehåndsinnblikk i krigen og hvordan det står til ved fronten, og hvordan dagliglivet i Kiev hvor han nå bor arter seg.Han knytter krigens realiteter til verdiene bak Norges nasjonaldag og Frigjøringsdagen, og utfordrer nordmenn til å styrke støtten til Ukraina.8. mai: Frihetens prisSom veteran fra Forsvaret verdsetter Viksund 8. mai høyere enn 17. mai. «Det er en dag for å hedre dem som kjempet for frihet i 1945. Ukraina gjør det samme i dag,» sier han. Gjennom Veteran Aid Ukraine leverer han droner og militært utstyr til fronten i Donbas og Zaporizjzja. Han beskriver en utmattelseskrig der Russland ofrer liv for minimale fremskritt, mens ukrainske soldater kjemper heroisk, men mangler tilstrekkelig vestlig støtte.Ukraina og 17. mai: En felles kampViksund minner om at frihet er skjør.«Ukraina kjempe for frihet,» sier han. Han advarer mot Russlands hybridkrigføring, som kan ramme norske gassrørledninger, og kritiserer forslag om å tvinge Ukraina til en fredsavtale på Russlands premisser.«Det er som Chamberlains feil i 1938. Vi kan ikke belønne aggresjon,» understreker hanKrigens hverdag og Norges rolleI Kyiv preges livet av rakettangrep og synlige krigsskader. «Jeg ser 15–20 mennesker med proteser daglig,» forteller Viksund. Likevel roser han ukrainernes gjestfrihet og nasjonalfølelse. Han er frustrert over Norges bidrag: «Vi sender utdatert utstyr uten reservedeler. Norge har tjent milliarder på krigen, men gir ikke nok.»Han ønsker en europeisk våpenproduksjon og en «no-fly zone» over Ukraina for å beskytte sivile.Oppfordring til nordmennViksund merker at givergleden i Norge har dabbet av. «Nordmenn støtter Ukraina, men vi har nådd et metningspunkt. Vi må gi mer – økonomisk og militært,» sier han. Han oppfordrer til donasjoner via Veteran Aid Ukraines hjemmeside (vaukraine.no) eller Instagram (@veteranaidukraine).Et budskap for nasjonaldagenViksunds ord er en vekker: «Ukraina kjemper vår kamp.» Episoden knytter 8. og 17. mai til en tidløs plikt: å støtte dem som står opp mot undertrykkelse.Støtt Veteran Aid Ukraine på vaukraine.no eller følg dem på Instagram.

17 Mai 57min