Marius Arion Nilsen (Frp) om klimamål, energipolitikk, EU og luftslott

Marius Arion Nilsen (Frp) om klimamål, energipolitikk, EU og luftslott

Frps energipolitiske talsperson Marius Arion Nilsen mener at å bryte Parisavtalen ikke har noen direkte konsekvenser annet enn internasjonalt renommé. Han vil nå Norges klimamål med kvotekjøp og ved å inkludere skogens karbonopptak.

– Du kan kalle oss populister. Du kan kalle oss hva du vil. Men spør du meg målbærer vi fornuft og fakta, sier Frps energipolitiske talsperson, Marius Arion Nilsen.

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering.

Første gjest er Marius Arion Nilsen. Han er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, nylig gjenvalgt førstekandidat for Frp i Aust-Agder og han ser gjerne for seg en statsrådpost etter valget.

– Vi har aldri støttet en økning av klimamålene

Fremskrittspartiet stemte for at Norge skulle ratifisere Parisavtalen. Partiet stemte også for Norges første klimamål for 2030 som innebar at Norge skulle kutte utslippene med 40 prosent - sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Men Frp har ikke stemt for at Norge skulle øke målet verken til 50-55 prosent eller 55 prosent - som er Norges eksisterende forpliktelse under Parisavtalen.

– Vi har ikke den samme prioriteringer av klimatiltak og klima-ambisjoner som andre partier. Det vi går til valg på er at vi vil satse på mer olje og gass og vannkraft. Og så sier vi nei til luftslott, sier Nilsen.

Han mener naturen skal brukes og forvaltes fornuftig. Partiet har ikke noe mål om at minst mulig av naturen skal bygges ned.

– En forsvinnende liten del lav Norge er bygd ned. Det er mye natur å ta av, sier han.

I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Nilsen mener det riktige vil være å øke målet marginalt - fra 55 til 56 prosent utslippskutt og å inkluderer 10 millioner tonn av skogens karbonopptak i måloppnåelsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(241)

LO-topp: Kjepphestene må stå på gangen

LO-topp: Kjepphestene må stå på gangen

- Oppgavene som står foran oss er uendelig store. Skal vi lykkes med å bygge nye næringer, arbeidsplasser og eksportinntekter må vi samles bredt om retningen og de helhetlige løsningene, sier LO-sekretær Are Tomasgard.  I LO og NHOs nye energi- og industripolitiske plattform som underorganisasjonene Fellesforbundet, Industri Energi, El og IT Forbundet, Norsk olje og gass, Norsk Industri, Energi Norge og Nelfo har samlet seg om, er arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene enige om følgende politikk:Olje- og gassinstallasjoner på sokkelen må elektrifiseres, og før 2030 må det i stor grad skje med kraft fra land.Norge må bygge ut mer kraft fra vann, sol, vind på land og havvindNettutbygging må gå raskereNorge må satse på CCS, havvind, hydrogen, batteriproduksjon, og prosessindustriEn aktiv stat må bruke reguleringer, stille krav, bruke den offentlige innkjøpsmakten og ta finansiell risiko i oppbygging av nye næringer og markeder.- Tar du IEAs nye netto null rapport, EUs Green Deal og hvis du ser hva Biden-administrasjonen varsler i USA, så er retningen tydelig. Selv om lønnsomheten i nye markeder ikke er der i dag, er det en større risiko å ikke ta noen risiko. Da kommer utviklingen til å løpe fra oss, sier Tomasgard. Som ung miljøaktivist var han med på å få politikere, fabrikkledere, tillitsvalgte og miljøengasjerte ungdom til å samarbeide om å rydde Sørfjorden ved Odda for giftige utslipp. Han mener Norge trenger tilsvarende samarbeid og brede løsninger for å lykkes i klimaomstillingen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Jun 202125min

SOLENERGIREVOLUSJONEN - Vi skal røske ut hjertet på dagens energisystem og sette inn et nytt, sier Erik Marstein, forskningssjef ved IFE

SOLENERGIREVOLUSJONEN - Vi skal røske ut hjertet på dagens energisystem og sette inn et nytt, sier Erik Marstein, forskningssjef ved IFE

- Vi er nødt til å tåle at sol og vind komplett dominerer de fleste energimarkeder, selv om det er ubehagelig. Det kommer til å koste arbeidsplasser i selskaper som ikke lenger lykkes, sier forskningssjef ved IFE, Erik Marstein. For å nå målene i Parisavtalen vil det være behov for store mengder fornybar energi. I rapporten Net Zero by 2050 skisserer det internasjonale energibyrået (IEA) at det fra 2030 og hvert år frem til 2050 må bygges ut fem ganger så mye sol som i 2020.- Det vil være mulig å bygge ut mer sol enn det som legges til grunn i rapporten. Min bekymring er om markedene og reguleringene legger til rette for det.I dag er sol og vind kakepynt på et energisystem som stort sett er drevet av alt annet. Skal vi nå klimamålene må vi bygge ut så mye sol og vind som vi bare kan, og da må alt annet tilpasse seg og legge til rette for det. Vi skal snu hele energisystemet på hodet. Det vil være ubehagelig og det vil møte motstand, sier Marstein.  Hør hele podkasten med forskningssjefen fra IFE, der han også forteller om solpotensialet i Norge og hva han synes er mest spennende innen solforskningen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Mai 202123min

- Netto null i 2050 betyr voldsomme og omfattende endringer, sier Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima

- Netto null i 2050 betyr voldsomme og omfattende endringer, sier Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima

Hvert år frem mot 2050 må det bygges ut 4-5 ganger så mye ny fornybar energi som det ble bygd ut i rekordåret 2020.- Det er lett å bli slått i bakken av hvor store forandringer som må skje, sier ansvarlig redaktør, Anders Bjartnes.18. mai la Det internasjonale energibyrået (IEA) frem rapporten som viser hvordan verden kan nå netto null utslipp i 2050.Det fundamentalt nye i IEAs rapport er at det ikke er behov for investeringer i ny produksjon av olje, kull og gass etter 2021. Derimot er det behov for store investeringer i lav- og nullutslippsteknologier - deriblant vind- og solkraft. I denne podkasten forteller Anders Bjartnes, hvilke voldsomme og omfattende endringer som kreves for å nå netto null utslipp i energisektoren innen 2050 og hvilken betydning vi bør forvente at rapporten får for fremtidig energi- og klimapolitikk i Norge og internasjonalt.Programleder er Kirsten Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Mai 202126min

- Dyrket kjøtt er ikke lengre en crazy drøm, sier forsker Sissel Rønning ved Nofima

- Dyrket kjøtt er ikke lengre en crazy drøm, sier forsker Sissel Rønning ved Nofima

I Singapore er laboratorie-dyrket kyllingnuggets godkjent for salg. I USA investeres det milliarder i året, men i Norden er interessen foreløpig begrenset.   - Lykkes vi med å dyrke kjøtt i laboratorium kan det være en like viktig del av et mer klimavennlig kosthold som det å spise mer plantebasert mat, innsekter og mer fra havet, sier Sissel Rønning.Hun er forsker ved matforskningsinstituttet Nofima og prosjektleder for GrowPro, hvor hun dyrker kjøtt i laboratorium.– Foreløpig har vi bare klart å dyrke kjøtt på størrelse med små erter, men jeg tror det er viktig at også vi i Norden forsker på dette og følger med på hva som skjer andre steder i verden, sier Rønning. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Mai 202121min

Scatec-toppsjef Raymond Carlsen: Utbygging av sol og vind kan komme til å gå mye raskere enn vi tror. Markedsutviklingen er «ekstremt oppløftende»

Scatec-toppsjef Raymond Carlsen: Utbygging av sol og vind kan komme til å gå mye raskere enn vi tror. Markedsutviklingen er «ekstremt oppløftende»

Det internasjonale byrået for fornybar energi, IRENA, har anslått at verdens samlede strømproduksjon må være tre ganger så stor i 2050 som i dag og 90 prosent må produseres fra fornybar energi, om verden skal nå målene i Parisavtalen.Programleder Kirsten Å. Øystese har invitert konsernsjef i Scatec, Raymond Carlsen som gjest i denne podkast-episoden for å svare på om denne veksten er mulig.  - Ja, det er mulig, og det er egentlig ekstremt oppløftende. Det kan komme til å gå mye raskere enn vi tror, mener Carlsen.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Mai 202129min

Går det an å sette en pris på natur? Kristin Magnussen fra Menon Economics om hvorfor det er vanskelig, men viktig å sette en pris på natur.

Går det an å sette en pris på natur? Kristin Magnussen fra Menon Economics om hvorfor det er vanskelig, men viktig å sette en pris på natur.

I samtalen mellom Magnussen, prosjektleder i Norsk Klimastiftelse, Kirsten Øystese og journalist i Energi og Klima, Martin Hirth, kan du høre mer om:hvordan natur verdsettes i samfunnsøkonomiske analyser i dag, og hvilke fordeler og ulemper det har?hvordan slike vurderinger gjøres i andre land?hva som gjør det vanskelig å sette en tallfestet pris på natur?hvordan og hvorfor synet på naturens verdi har endret seg de siste årene?hvorvidt en egen naturavgift kan innføres for inngrep i natur?hva Magnussen ville endret i verdsetting av naturen om hun fikk bestemme selv? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Mai 202130min

Hva gjør at nye, grønne næringer lykkes? Forsker Jens Hanson fra TIK-senteret om evolusjon, markedsrisiko, havvind og hjemmemarked og statens rolle som målsetter

Hva gjør at nye, grønne næringer lykkes? Forsker Jens Hanson fra TIK-senteret om evolusjon, markedsrisiko, havvind og hjemmemarked og statens rolle som målsetter

I samtalen mellom Hanson, journalist Martin Larsen Hirth fra Energi og Klima og Adrian Mekki, senior manager i Thema Consulting kan du høre mer om:hvordan en syklisk oljebransje har påvirker fremveksten av havvind og om sistnevnte nå står på egne ben?hva forskningen faktisk sier om viktigheten av et hjemmemarked?hvorfor Norge og Nederland har utviklet seg ulikt innen havvindhvorvidt staten bør ta tydeligere styring - og hva deltakerne mener om den pågående debatten om økonomen Mariana Mazzucattos «mission»-baserte tilnærming til næringsutviklingUkens anbefalinger:  Jens Hanson: Den første boken som jeg leste da jeg begynte på doktorgraden i innovasjonsstudier: «Perspectives on Technology» av Nathan Rosenberg.  Adrian Mekki: En bok av Christian Dahl Winther - «A visual guide to the power grid - inside the greatest machine in the world. En god og illustrert forklaring på hvordan kraftsystemet fungerer. Martin Larsen Hirth: På nettstedet Vox har journalist David Roberts kastet et kritisk blikk på Joe Bidens klimaplan og stilt spørsmål om vi egentlig bør bry oss?   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Apr 202136min

BloombergNEFs leder for global politikk, Victoria Cuming, om Bidens toppmøte, hva som blir viktig under COP26 og sammenligning av ulike klimamål

BloombergNEFs leder for global politikk, Victoria Cuming, om Bidens toppmøte, hva som blir viktig under COP26 og sammenligning av ulike klimamål

Victoria Cuming, leder for global politikk i analysebyrået BloombergNEF, oppsummerer sammen med journalist i Energi og Klima, Martin Hirth, Joe Bidens toppmøte og diskuterer veien frem mot klimatoppmøtet i Glasgow i november. Hør samtalen omhva som vil prege møtet i Glasgow og hvilke spørsmål som står øverst på agendaen? hvordan ulike utslippsmål kan sammenlignes og hvem som er mest ambisiøs per i dag?hvordan det er mulig at store utslippsland øker sine utslipp og likevel kan nå klimamål i 2030avstanden mellom vedtatt og nødvendig politikk for å nå klimaambisjonermotsetninger mellom utviklingsland og vesten rundt klimafinans og brutte løfterforholdet mellom USA og Kina i den globale klimakampenhva Cuming mener er «best case» for hva kan oppnå i Glasgow  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Apr 202121min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
forklart
stopp-verden
popradet
hva-star-du-for
nokon-ma-ga
fotballpodden-2
det-store-bildet
bt-dokumentar-2
dine-penger-pengeradet
aftenbla-bla
unitedno
e24-podden
rss-ness
rss-penger-polser-og-politikk
rss-dannet-uten-piano
rss-borsmorgen-okonominyhetene
oppdatert