Ness 52 med Borten Moe og Bech Holte – Bruker vi alle penga på å bli late og middelmådige?

Sunniva Rose er en norsk fysiker ansatt som kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft. Hun har PhD i kjerne- og energifysikk ved Universitetet i Oslo hvor hun har forsket på bruk av thorium i kjernekraftverk. Men det er skilsmissen hennes som er tema i denne podcasten.Samme dag som Russland lanserte sin fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, ble Sunniva singel. Eks-mannen ville skille seg fordi han ikke "følte noe lenger".Fysikeren som hovedsaklig har markert seg i den norske samfunnsdebatten som forkjemper for kjernekraft, forteller i denne podcasten om hvordan hun reagerte og håndterte skilsmissen.Samtalen med Ole Asbjørn Ness sporer så over til de psykologiske og naturlige mekanismene i parforholdet. – Ikke bli en rotte i parforholdet, skrev Sunniva i et innlegg på Facebook etter hun ble skilt. Derfor har vi tatt en lang prat om kjærlighet, parforhold og Vestens fremtid. Jaggu hadde kjernefysikeren mye si om dét og, skriver Ness om den nye podcasten.Sunniva Rose er også kjent for sin rosablogg, hvor hun skriver om kjernefysikk, forskingsformidling, klær, mote, interiør og datterens oppvekst. Rose er også jevnlig deltaker i forskerpanelet i programposten «Abels tårn» i radioprogrammet Ekko på NRK P2. I 2020 ga hun ut boka Vi er stjernestøv - kjernefysikk for folk flest.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

2 Des 202459min

Etter en dramatisk nominasjonskamp, fikk Trond Giske førsteplassen på lista til Trøndelag Ap lørdag, og har med det sikret seg plass på Stortinget.I 2018 valgte han å trekke seg fra flere posisjoner i partiet etter anklager om seksuell trakassering som kom i forbindelse med «Me Too-debatten». Giske benektet anklagene, men tok likevel selvkritikk for at han hadde oppført seg upassende overfor enkelte unge kvinner i partiet. I 2020 trakk han seg fra politikken og stilte ikke til gjenvalg til Stortinget i 2021.Journalist Jørgen Gilbrandt og forfatter Elin Ørjasæter setter seg ned for en prat med Ole Asbjørn Ness for å diskutere Giskes comeback til politikken.Har Ap-profilen fått sin straff?Hvordan var nominasjonsprosessen som ledet til at Giske fikk førsteplass på stortingslista?Og hvor alvorlige var anklagene mot Giske?Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

1 Des 20241h 7min

28 Nov 20241h 21min

Ingrid Liland (34) er nestleder i Miljøpartiet de Grønne (MDG). Hun har besøkt "løvens hule" for å snakke med Ole Asbjørn Ness om et lite utvalg av de mange sakene de er uenig om.Hva er egentlig kjønn? For Ness er det enkelt. Det er definert utelukkende av biologien. Liland mener derimot at biologi er lite interessant. For henne er kjønnsidentitet tungtveiende, og hun vil gjerne se et Norge med en lav terskel for at alle skal få være seg selv, uten at vi deler mennesker inn i trange kjønnsroller.Skal Ness få lov å fortsette å spise kjøtt? Eller vil MDG tvinge ham til å spise vegetarburger om de får makt? Liland kan betrygge alle kjøttspisere om at partiet hennes ikke vil forby kjøtt, men at det er naturlig for politikere å blande seg inn i matvaner og å forsøke å påvirke hva folk spiser.MDG er ett av de få stortingspartiene som vil legalisere hasj. I andre vestlige land eksperimenteres det nå med både avkriminalisering og hasj. For Liland er det viktig å gå i en mer liberal retning fordi hun opplever at dagens ruspolitikk ikke fungerer.– I dag kan en 14-åring få tak i cannabis eller kokain uten at noen sjekker legitimasjon, eller at noen regulerer innholdet i stoffet, sier MDG-nestlederen.– Du tror det illegale markedet forsvinner om vi får disse stoffene inn på polet? spør Ness.– Ja. På samme måte som at vinmonopolet tidligere har tatt knekken på ulovlig alkoholsalg i Norge, betrygger Ingrid Liland.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

26 Nov 20241h 8min

Forfatter Elin Ørjasæter er krystallklar på at kong Harald bør bli Norges siste konge. Men hun blir rasende på Ole Asbjørn Ness da han synes synd på Marius Borg Høiby og Ari Behn.

24 Nov 202434min

Senterparti-politiker Ola Borten Moe har svippet innom studioet til Ole Asbjørn Ness, hvor de snakket om oljenæringen, Europas forsvarsevne i fremtiden, offentlig sløsing og Borten Moes regjerings-exit.Han gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister i Støre-regjeringen i 2023. Etter det har Sp-politikeren profilert seg som en kritiker av subsidier og stort offentlig forbruk. Kritikk fra bekjente som frykter han brenner broer ved å gå imot regjeringen han tidligere satt i selv, blir avvist. I februar kritiserte han sine tidligere regjeringskollegaer for å "kaste penger ut av vinduet".Kritikken var rettet mot regjeringens klimamål om å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent sammenlignet med 1990. Det skal skje innen 2030. Altså om seks år.– Staten er dårlig på å plukke vinnere, men taperne er veldig flinke til å finne staten, sier han i denne podcasten med Ness.Venstresidens lunkne holdning til olje- og gassnæringen er han også skeptisk til. Borten Moe mener Norge må fortsette med olje og gass så lenge det er lønnsomt. – Vi er en grunnrentenasjon, og sikker verdens dyreste samfunn i drift. Uten olje og gass blir det trist her.Sp-profilen mener Norge først må over på en eller flere nye energiformer før vi kan slutte med olje.– Da vi gikk fra hest til bil var det jo ikke slik at vi skjøt hestene først før vi fant opp personbilen.Offentlig sløsing engasjerer også Borten Moe. Han mener det er oppsiktsvekkende at regjeringskvartalet kan koste oss svimlende 60 milliarder kroner. Men de enorme kostnadene i offentlig sektor, som ved bygging av det nye regjeringskvartalet, tror han ikke vil kunne senkes før folket kjenner at byrden blir for tung til å bære. Først når det skjer vil vi finne oss i at feil skjer av og til, og at ingen systemer er perfekt.Ola Borten Moe sier og i podcasten at han ikke tror Europa vil klare å bli en like stor garantist for trygghet med et sterkt forsvar som USA. Denne rollen vil Amerikanerne fortsatt ha, all den tid vi ser at det er over atlanteren det finnes innovasjon og vekst.– Jeg så en meme på nettet som forklarer dagens situasjon veldig godt. Der stod det: "Amerika innvorer, Europa regulerer, Kina replikerer".På spørsmål fra Ness om demografiske endringer, med tanke på rekordlave fødselstall og høy fremmedkulturell innvandring, svarer Sp-profilen at statistikkene nå viser at vi går et "veldig annerledes" samfunn i møte. Dette er bekymringsfullt, mener han.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

22 Nov 20241h 9min

Geir Hågen Karlsen (57) har mange år som offiser i Forsvaret og som hovedlærer på Forsvarets høyskole. Siden 2024 har han hatt stilling som kommunikasjonsrådgiver i Geelmuyden Kiese. Karlsen mener krigen i Ukraina har vært mer eller mindre frosset fast siden høsten 2022. Det er mindre enn 1 prosent av territoriet som har skiftet t il russiske hender de siste månedene. Og det til en kostnad av 1500 russiske soldater som blir drept eller hardt skadd hver dag. Kombinasjonen av skyttergraver, minefelt og barriere samt masse droner i luften gjør fremrykninger enormt vanskelig og kostbare. På tross av at det skjer rask utvikling når det gjelder autonome dronesystemer med bruk av AI ser ikke Karlsen noen utsikt gjennombrudd for noen parter. Krig avgjøres i siste instans av politisk vilje, sier Karlsen. Og til tross for at Vesten besitter mange ganger den industrielle og økonomiske kapasiteten til Russland, mangler vi vilje til å mobilisere.  Men den viljen har de i Russland.Karlsen mener Vesten kan opprettholde dagens nivå på støtten til Ukraina i lang tid, og at det er verdt investeringen og vil være nok til at Russland ikke vinner totalt.Gitt stillstanden tror Karlsen at en våpenhvile er mulig å forestille seg som noe Donald Trump kan gi sporen til. Trumps uforutsigbarhet kan gi mulighet til å kaste brikken om på nytt fra den fastlåste situasjonen som har oppstått. Karlsen advarer imidlertid om at det kan ta en god stund å få på plass.Det man i så fall kan se for seg er at man blir enig om å trekke tunge våpensystemer vekk fra frontlinjen og kanskje får en demilitarisert sone.Formelt vil man ikke bli enige om stort mer enn militære avtaler. Det vil ikke være snakk om noen anerkjennelse av at territoriene avgis fra Ukraina.Karlsen nevner Øst-Tyskland og Korea som eksempler på praktiske løsninger som ikke fant noen de jure løsning, og der man simpelthen lar tiden gå og se om nye muligheter for løsninger oppstår.Israel-IranKarlsen mener Israel har vist seg teknologisk overlegne og allerede har slått ut Irans luftforsvar. Netanyahu er fristet til å forsøke å slå ut de sentrale elementene av Irans atomvåpenprogram.Men disse ligger dypt i bakken og under tykke lag av betong. Karlsen tror det vil kreve amerikansk hjelp, i form av avanserte missiler som kan trenge ned for å ta det ut.Karlsen mener det er uklart hvor langt Trump er villig til å gå for å involvere USA. Igjen er det snakk om uforutsigbarhet.Trump er ikke glad i krig, mener Karlsen, men samtidig har han uttalt seg i klare ordelag om at Irans atomvåpenprogram er uakseptabelt.KinaKarlsen mener Kina og USA har tatt grep det siste året for å etablere kanaler for å avverge misforståelser rundt Taiwan eller Sør-Kina-havet. Men situasjonen er spent.Likevel mener Karlsen at ingen av partene ønsker militær konflikt. Kina er en aktør som ønsker stabilitet mener han. Både internasjonal og internt. De sliter økonomisk og ønsker ikke hendelser internasjonalt som setter handel og forsyninger i fare.Han mener videre at en invasjon av Taiwan er ekstremt vanskelig for Kina og uten garanti for å lykkes.Det fremkommer en rekke andre interessante betraktninger i denne samtalen.Geir Hågen Karlsen avslutter med å si at han er relativt optimistisk på fremtiden. Det er ingen overdreven alarmisme i hans budskap og den geopolitiske utviklingen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

21 Nov 20241h 2min

Ness med Hadle Rasmus Bjuland: – De unge nå føler at fremtiden er usikker og utrygg. Derfor søker vi rammer. Rogalendingen Hadle Rasmus Bjuland (24) har ledet KrFU siden 2021. Tidligere i november tapte han nominasjonen om førsteplassen på KrFs ganske sikre Rogalands-mandat til Jonas Andersen Syed. Men Bjuland har store ambisjoner i politikken. Han mener det er Høyre og FrP som er KrFs naturlige politiske følgesvenner. Når det gjelder Venstre mener han de står svært langt unna hverandre på en rekke sentrale områder, inkludert verdispørsmål. – Venstre har "singelpolitikk" og ønsker å legge til rette for at man skal bo alene. Vi vil gjøre det mer attraktivt for familier og de som ønsker barn, er Bjulands budskap. Også når det gjelder ruspolitikken er det vesentlige forskjeller, sier han. Bjuland mener videre at «liberalismen har lagt til rette for woke» fordi alle finner sine egen svar og alt dermed blir lov og mulig. KrFU-lederen mener de har medvind for tiden.  – Sakene våre, verdiene våre har med appell nå enn før, sier han og mener anti-woke bevegelsen er noe de «kan spille på lag med fordi det harmonerer veldig med det KrF har stått for». Han mener de unge nå «reagerer på det politisk korrekte» og at mens KrF før fikk kritikk for å være «for konservative» så er det nå «blitt et alternativ». Som et eksempel trekker han frem kjønnsdebatten, som det for fem år siden var «veldig vanskelig å snakke om» både når det gjaldt behandling for transpersoner og at det «bare finnes to kjønn». – I dag opplever jeg at det er mye lettere for å KrF å være tydelig på disse spørsmålene, for eksempel å si at det bare finnes to kjønn, sier Bjuland. Han viser til debatten i Stortinget nå om å innføre et tredje juridisk kjønn og sier det er biologien som må bestemme også det juridiske. – Det er bare to kjønn, slår KrFU-lederen fast. Han omtaler videre de kristne verdien som Norge er bygget på som et «stødig fundament i en urolig tid med krig i Europa». Og nettopp søken etter trygghet, mener Bjuland er en tendens blant de unge nå og noe som forklarer høyredreiningen. Dagens unge generasjoner er bekymret for fremtiden, også for krig, og for første gang på lenge er de ikke trygge på at de får det økonomisk bedre enn foreldregenerasjonen. I en slik situasjon, men han, er det naturlig at man søker til røttene, det som har virket før. FamilienBjuland hevder at en vesentlig forskjell mellom KrF og den tradisjonelle sosialdemokratiske modellen i Norge, er vektleggingen av familien som en bærebjelke. Det er familien som skal gi den primære støtte og trygghet. – Familien er den viktigste byggesteinen i samfunnet. Du står ikke alene i verden, slik kanskje en liberaler vil mene, sier Bjuland, og fortsetter:– Men du har en familie rundt deg der flest mulig løsninger skal finnes.Han er også bekymret for at fødselstallene stuper og mener KrFs politikk er et svar på dette.– Vår jobb som politikere skal jo ikke være å gjøre det lettere å være single, men å gjøre det mer attraktivt å få bo sammen, stifte familie og få barn, sier Bjuland med henvisning til Venstres utspill om bedre «singelpolitikk».Når det gjelder unge norske menns relative store støtte til Trump på 47 prosent på en måling, tror Bjuland det mye handler om en motreaksjon til politisk korrekthet og den svartmalingen som har vært av Trump som de unge rett og slett finner for unyansert.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

17 Nov 20241h 5min