#497 - Narsissistens manipulerende grep

Noen opplever at følelser er vanskelige å få grep om. Hva føler jeg egentlig? Og hvordan kan jeg uttrykke denne følelsen? De som har store problmer med å uttrykke sine følelser, eller mangler tilgang til en klar fornemmelse for sitt indre liv, kan lide av en tilstand som kalles for aleksitymi.Det er et begrep innen psykosomatisk medisin som beskriver en manglende evne til å sette ord på og uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer.Dette trekket kan være skadelig for sosiale relasjoner, og det kan være vanskelig for de som rammes å gjenkjenne og forstå følelsene til de som er rundt dem.Nå har forskere ved Stanford University sett nærmere på sammenhengen mellom aleksitymi og traumer fra barndommen. I en ny metaanalyse slår de fast at det finnes en klar sammenheng – men det varierer også basert på hva slags traume det er snakk om.Det kan hende at noen er født med en svak forbindelse mellom følelsene i det limbiske systemet og korteks hvor aktiviteten i resten av hjernen blir tolket og uttrykt. Men det kan også hende at de som har en svak eller uklar forbindelse til egne følelser, har med seg opplevelser som blokkerer for kontakt til sitt indre.Hvordan vi forholder oss til egne følelser, uttrykker dem, forstår dem, misforstår dem eller opplever at vi mangler dem, er tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!AvslutningI Norge er det spesielt to personer som har ekspertise på menneskets følelsesliv. Det er de emosjonsfokuserte terapeutene Aksel Inge Sinding og Jan Reidar Stiegler. De har tre tips til mennesker som ønsker en slags tettere kontakt til sitt eget emosjonelle kompass, og det synes jeg er en passende avslutning på dagens episode. Her kommer de:Legg merke til når du føler noe. Når er det et følelsesmessig signal i kroppen? Når du blir veldig drevet fram av noe, eller har veldig lyst til å gjøre noe, er det gjerne noe følelsesmessig som foregår. Kjenn gjerne etter i kroppen også. Hva skjer, rent fysisk?Tillat følelsen å være der. Prøv å akseptere at noe er vanskelig akkurat nå, og at du trenger å la det være der for å kunne gjøre noe med det. Aksept i seg selv kan gjøre at man blir mindre preget av negative følelser.Prøv å sette ord på hva du føler, og forstå hvorfor du føler det slik. Prøv å stille deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det sånn? Det å sette ord på følelsen kan være lindrende i seg selv. Neste steg kan være å våge å fortelle andre hvordan du har det. Ofte kan vi håndtere følelsene våre selv, men noen ganger trenger vi hjelp fra andre.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Jun 59min

Det finnes mange symptomer på utbrenthet, både fysiske, psykiske og eksistensielle.– De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse.Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente.– Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter.Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre.Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene.Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles.Likevel er det altså en forskjell på det å være utbrent og det å være deprimert, men ofte oppstår depresjonen som en følge av utbrenthet.I dagens episode skal jeg se på forvaltning av energi, livskraft eller libido, litt avhengig av hva man vil kalle det. Hos den deprimerte er ofte livskraften blokkert av ulike komplekser og erfaringer med skam, ydmykelse eller kritikk og kjeft. Hos den utbrente har man gjerne god tilgang til livskraft, men man overforbruker den. I begge tilfeller føler man seg energifattig og nedstemt.Forholdet mellom utbrenthet og depresjon er hovedtema for dagens episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Jun 49min

Da er det 2. juni, og tradisjon tro (i og med at vi gjorde det i fjor) markerer SinnSyn den såkalte Emotional Awareness day. SinnSyn lar altså ikke 2. juni forbigå i stillhet. Jeg markerer dagen med et foredrag om det jeg mener er det aller viktigste å vite om menneskets følelsesliv. Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen.Vi tror kanskje vi har full oversikt over det vi tenker og føler, men der tar vi feil. Over 95 % av alt som skjer i psyken foregår utenfor vår bevissthet, og kanskje er de nettopp de følelsene vi ikke merker, eller påstår at vi ikke har, som kan skape mest indre uro og «mental krig». Det viser seg for eksempel at de som påstår at de ikke er styrt av følelser, i realiteten er mer styrt av følelser enn de som faktisk anerkjenner at følelser er med på å styre dem. De som nekter for dette er fortsatt påvirket av følelser, men uten at de er klar over det, og nettopp det setter dem i følelsenes vold på en mer kronglete og uoversiktlig måte.Derfor er det på sin plass med litt mer oppmerksomhet på egne følelser, og kanskje bør vi ha litt fokus på følelser hele året, men det er likevel fint at 2. juni har blitt den offisielle dagen for affektbevissthet. I anledning «emotional awareness day» er du herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste avkrokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Jun 1h 3min

I dag skal vi ta en titt på en skikkelse som bor i hodene våre og liker å stikke hodet fram hver gang vi gjør noe galt, eller til og med når vi gjør noe riktig, men ikke riktig nok. Igjen skal det handle om selvkritikk. Jeg har vært på filosofifestivalen i Kragerø med «rettferdighet» som overordnet tema. Det er 1. juni 2024 og jeg står klar i lokalet som heter «Løkka».Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om økonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant våre fremste eksperter på økonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i øyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-økonomi på en veldig fengende måte. Jeg gruet meg litt til å snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske høyt.Og mitt tema var altså justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behandler seg selv urettferdig, og da er selvkritikk et fint utgangspunkt.Selvkritikk er som den verste baksetesjåføren du noensinne har hatt. Den har alltid noe å si om hvordan du kjører livet ditt, men den har aldri selv tatt lappen. Du vet, den stemmen som sier: "Hvorfor sa du det der? Nå tror alle at du er en idiot!" eller "Virkelig, du kunne ikke spise bare én sjokoladebit? Nå må du trene dobbelt så hardt i morgen." Den stemmen som er like hjelpsom som en paraply i en orkan.Men hvorfor er vi så harde mot oss selv? Hvorfor har vi denne indre kritikeren som tilsynelatende har som sin eneste oppgave å dra oss ned? Det er som om vi har en liten gremlin inni oss som lever av å sabotere vårt eget selvbilde. Og det er ikke bare litt kritikk vi snakker om her, det er kritikk på proffnivå. Hvis selvkritikk var en sport, ville vi hatt en enormt antall potensielle verdensmestere!Men vent litt, er det noe godt som kan komme ut av denne selvkritikken? Kan den egentlig hjelpe oss til å bli bedre, eller er det bare en ond sirkel av negativitet? Kanskje er det litt som å ha en treningspartner som aldri lar deg glemme den gangen du falt av tredemøllen – ja, det er irriterende, men det kan også være en drivkraft til å prøve hardere.I dag skal vi utforske hvordan selvkritikk fungerer, hvor den kommer fra, og hva vi kan gjøre for å temme denne indre kritikeren. Vi skal se på de psykologiske teoriene bak selvkritikk og få noen tips om hvordan vi kan balansere denne stemmen slik at den blir mer som en vennlig coach og mindre som som Gjert Ingebrigtsen.Så, gjør deg klar til å bli bedre kjent med din indre kritiker. Ta på deg dine beste "nå skal jeg være snill mot meg selv"-briller og bli med på filosofi festival i Kragerø. Jeg skal forsøke å navigerer gjennom selvkritikkens kronglete landskap. Forhåpentligvis kommer vi ut på den andre siden litt klokere og litt snillere mot oss selv. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Mai 1h

Skriving som en terapeutisk praksis har vært anerkjent i mange år for sin evne til å hjelpe individer med å rydde opp i tanker og følelser. Denne prosessen kan bidra til emosjonell frigjøring, selvinnsikt og personlig vekst. I denne episoden av SinnSyn skal jeg utforske hvordan denne prosessen fungerer, den psykologiske litteraturen som understøtter skriving som terapi, hva man bør fokusere på når man skriver, og hvordan skriveterapi egentlig fungerer. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Mai 1h 9min

Selvhjelpslitteraturen fremhever ofte viktigheten av aktiv og empatisk lytting som en strategi for personlig utvikling og for å lære fra andre. Denne praksisen kan imidlertid være utfordrende, spesielt når man føler at man selv kommer til kort og har et behov for å kompensere. Å balansere ønsket om å ha rett med ønsket om å opprettholde gode relasjoner er en kompleks dynamikk, og dette dilemmaet er godt belyst i psykologisk litteratur. I dagens episode skal vi undersøke rådet «andre kan lære deg noe», som virker ganske selvfølgelig og banalt, men kanskje det er mer ambisiøst enn man skulle tro. Mange er mer opptatt av å si noe viktig selv enn å høre på andre, og derfor kan det hende veldig mange går glipp av hverandre på grunn av en fellesmenneskelige følelse av tilkortkommenhet. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Mai 1h 8min

Selvbedrag er en av de mest fascinerende og komplekse aspektene ved menneskelig psykologi. Dette fenomenet innebærer at en person lyver for seg selv eller forvrenger virkeligheten for å unngå ubehagelige sannheter. Selv om det kan virke paradoksalt, er selvbedrag en dypt forankret mekanisme i menneskelig atferd, med betydelige konsekvenser for både individet og samfunnet.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Mai 1h 16min

Intuisjon, ofte omtalt som magefølelse, har lenge fascinert både forskere og lekfolk. Den umiddelbare, tilsynelatende irrasjonelle opplevelsen av å vite noe uten å vite hvordan man vet det, har vært et tema for debatt og studier innen psykologi, filosofi og kognitiv vitenskap. Hva er egentlig intuisjon, og hvilken rolle spiller den i våre beslutningsprosesser og forståelse av verden? Jeg har snakket med journalist i KK, Benedicte Wessel-Holst, om det vi vet uten at vi vet hvorfor vi vet det.Intuisjon og magefølelse representerer viktige aspekter av menneskelig kognisjon. De kan gi verdifull innsikt og veiledning, spesielt når de er informert av erfaring og kunnskap. Samtidig er det viktig å være bevisst på intuisjonens begrensninger og kombinere den med analytisk tenkning for å oppnå de beste resultatene. Forståelsen av intuisjon gir ikke bare innsikt i hvordan vi tar beslutninger, men også i hvordan vi forstår oss selv og våre relasjoner til andre.Med den innledningen er jeg klar for å dykke ned i magefølelsens psykologi samen med journalist i KK, Benedicte Wessel-Holst. Hva er det med det vi vet uten at vi vet hvorfor vi vet det? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Apr 56min