En kort historie om afrikanske drømmer. Foredrag ved Wole Talabi

I mars 2020 ble kjellerlokalet på Litteraturhuset omdøpt til Berner-kjelleren, etter sosiologen og forfatteren Mia Berner (1923-2009). Nå, etter pandemien, kan rommet endelig innvies med et arrangement om den rødkledde damen som ofte var å se i gangene på Litteraturhuset. I ti år har boksamlingen hennes fylt hyllene i rommet.Mia Berner levde et mangefasettert liv: hun var assistent for og venn av Arne Næss, sosiolog ved Universitetet i Göteborg, og gift med den finske poeten Pentti Saarikoski. Men hun huskes først og fremst som tenker, som forfatter av poesi, romaner og sakprosa, og som en sjeldent livsbejaende person.Før Berner døde, ga hun forfatter og venn Morten A. Strøksnes en konvolutt med påskriften «Til Morten i anledning Mias forestående død». Professor i litteratur Tore Rem ble kjent med Berner via litteraturen til Alexander Kielland, mens dramatiker og forfatter Cecilie Løveid fikk diktene sine oversatt til svensk av henne. Nå møtes de tre til samtale om den unike kulturpersonlighetens liv og virke. Samtalen ledes av Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås, som var en av Berners nærmeste venner og forvalter hennes litterære rettigheter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Des 20211h

Det er en begivenhet når Karl Ove Knausgård slipper en ny roman. Romanserien Min kamp sikret ham en unik posisjon internasjonalt, og han har mottatt en lang rekke litterære priser. «Knausgård er en av våre største nålevende forfattere», skriver Dwight Garner i The New York Times. Det er det ingen grunn til å tvile på.Ulvene fra evighetens skog er en frittstående oppfølger til Morgenstjernen (2020), i det som skal bli en serie på minst tre romaner. I Ulvene fra evighetens skog er handlingen delt inn i tre ulike tidsepoker og med tre ulike hovedpersoner. Alle plages av ubudne tanker og en følelse av ørkesløshet, og den tiltakende apokalyptiske tonen i Morgenstjernen forsterkes og forlenges.Karl Ove Knausgård debuterte som forfatter i 1998 med Ute av verden. Siden da har han blitt oversatt til 35 språk, og han har vunnet flere høythengende norske og internasjonale priser, blant annet Brageprisen, Kritikerprisen og Gyldendalprisen.I Universitetets aula møtte han Ane Farsethås, kulturredaktør i Morgenbladet og en av Norges mest markante kritikere, til samtale om Ulvene fra evighetens skog, fiksjonen og menneskets reaksjonsmønster i møte med det ukjente. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Des 20211h 7min

Verdens første kvinnelige rederi ble startet i 1909 av Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs, to kvinner som skilte seg ut ved å drive handelsbedrift, spekulere i aksjer, kle seg i manneklær og aldri gifte seg. Romanen Det hvite kartet følger de to kvinnene fra de treffer hverandre på Karmøy på slutten av 1800-tallet, til stiftelsen av rederiet Torgersen & Brummenæs og gjennom to verdenskriger, og skildrer deres arbeid med å utforske ny mark både geografisk og sosialt.Cecile Enger debuterte med romanen Nødvendigheten i 1994, og har siden utgitt en rekke kritikerroste bøker. I forfatterskapet sitt baserer hun seg ofte på historisk materiale – som i romanene Himmelstormeren, Kammerpiken, Mors gaver, og nå Det hvite kartet – og henter fortiden inn i vår tid. Enger skriver nært og eksistensielt uten at det blir sentimentalt eller utleverende, og forteller historien om de store samfunnsendringene som fant sted ved forrige århundreskifte, gjennom de små historiene fra hverdagen.Kaja Schjerven Mollerin er forfatter og litteraturkritiker, og har blant annet skrevet bøker om Susan Sontag, Vigdis Hjorth og Jan Erik Vold. Nå møter hun Enger til samtale om krise og hverdag, om historisk inspirasjon og om å fortelle noen andres historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Des 202158min

23.september 2021 døde forfatter Kjell Askildsen, 91 år gammel. Med sin svarte humor og sin knappe konsise stil, regnes han som en av Norges fremste forfattere og en mester i novellekunsten. Da hele forfatterskapet høsten 2009 kom ut på nytt i forbindelse med hans 80-årsdag, inviterte Litteraturhuset til en kveld i Askildens tegn. Kvelden ble ledet av Cathrine Sandnes og der er også hun som intervjuer Askildsen i dette arkivopptaket.Kjell Askildsen har vunnet alle store norske litteraturpriser og dessuten Svenska Akademiens nordiske pris for sin betydningsfulle innsats. Om man teller sider, kan man komme til å si at Askildsens forfatterskap er lite. Teller man derimot fullendte noveller og litterære opplevelser, er det få som kan konkurrere med hans stille slagkraft. Tittelnovellen fra Askildsens debutsamling, Heretter følger jeg deg helt hjem, gjør uutslettelige inntrykk på stadig nye lesere, mens boka Thomas Fs siste nedtegnelser til almenheten i 2006 ble kåret av Dagbladet og en prestisjetung jury til den viktigste skjønnlitterære utgivelsen her i landet de siste 25 år. Professor Per Thomas Andersen hevdet den gang at Askildsens stil er «i slekt med fransk nyroman, med Hemingway – og kanskje med sagafortellingen». «Mitt ideal for en novelle er at det ikke skal være noe mer enn nødvendig, og ikke noe mindre enn nødvendig», sier Askildsen selv om saken i et stort intervju i Samtiden nr. 3/09. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Des 202125min

Denne samtalen skulle ha funnet sted på Litteraturhusets scene - i stedet er den et digitalt møte midt under nye smittervernstiltak.Er det mulig å forstå hvem man har vært? I Linn Ullmanns nye roman Jente, 1983 møtes to personer: den 16-årige jenta og kvinnen hun skal bli nesten fire tiår senere. Ullmann trekker opp linjene som binder et livsløp sammen i en rå og naken fortelling som finner sted i Oslo, New York og Paris.Det er knyttet stor internasjonal forventning til Jente, 1983, som tar opp tråden fra De urolige (2015). Her fortsetter Ullmann sin utforskning av hukommelsens dikteriske kraft i forsøket på å fortelle om det aller hemmeligste. Jente, 1983 er en sjangeroverskridende bok som beveger seg mellom ungdom og aldring, gjennom minner og glemsel.Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og debuterte i 1998 med romanen Før du sovner. Hun har mottatt en rekke priser, bl.a. Gullpennen for sitt journalistiske virke og Amalie Skram-prisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. For De urolige mottok hun P2-lytternes romanpris og ble nominert til Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris. Under pandemiens lockdown sto hun bak den internasjonale samtale-podkasten How to proceed sammen med Litteraturhuset. Linn Ullmanns bøker er oversatt til 20 språk.Med sin syvende roman befester Linn Ullmann sin posisjon som en av Nordens aller viktigste forfatterstemmer. På telefonlinje møter hun den anerkjente danske kritikeren, forfatteren og kulturjournalisten Klaus Rothstein. Han skriver bl.a. for Weekendavisen og leder litteratur- og musikkprogrammet Mesterværker i Danmarks Radio. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Des 202133min

Er et hus det samme som et hjem? Det er et av spørsmålene Deborah Levy utforsker i sin ferske bok Real Estate, den tredje og siste i hennes serie «levende selvbiografier» – det vil si selvbiografier som skal skrives mens livet stormer, og ikke i stille kontemplasjon mot slutten av livet.Behovet for et eget sted – enten det er et fysisk sted eller i skrivingen – kan leses som et gjennomgangstema i alle de tre levende selvbiografiene. Sånt jeg ikke vil vite (til norsk ved Anne Cathrine Wollebæk) skildrer oppvekst i Johannesburg og London, og Levys vei inn i skrivingen. I 2018 kom The Cost of Living, der Levy beskriver forsøket på å finne en ny identitet – og et nytt sted å skrive – etter en skilsmisse.I de tre bøkene utforsker Levy sammenhengene mellom det personlige og det politiske, kvinne- og morskapsrollen, og går i dialog med kunstnere som George Orwell, Marguerite Duras, Simone de Beauvoir og Virginia Woolf.Det er kritiker og tidligere Vinduet-redaktør Maria Horvei som snakker med Levy i dette opptaket fra 22. september 2021. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Des 202151min

Hva er det som gjør at The Sandman appellerer til både tegneserienerder, fantasy-fantaster og litteraturvitere?Tegneserien er skrevet av Neil Gaiman og utgitt av Vertigo Comics mellom 1989 og 1996, og har blitt en prisvinnende kultklassiker – og kommer også som TV-serie høsten 2021.Historien følger The Sandman (også kjent som Drøm, Morpheus og en rekke andre navn) og hans seks søsken på tvers av tid, rom og kulturer, og kontrasterer klassisk kulturhistorie, gotisk romantikk og 90-tallets urbane grunge-estetikk. Litterært trekker den på en rekke mytologier, legender og klassiske verk fra litteraturhistorien, og markerer også Gaimans gjennombrudd som den mesterlige historiefortelleren han blitt kjent som.Tre The Sandman-entusiaster møtes til samtale: Skaperen av seriesuksessen Nemi Lise Myhre, journalist og forfatter av blant annet Tegneserienes historie Øyvind Holen, og forfatter, dramatiker og tegneserietegner Knut Nærum.Arrangementet inngikk i Oslo Kulturnatt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Des 202158min

Hva er den «riktige» måten å være funksjonshemmet på, å være synlig minoritet på? Hva skal til for å møte aksept fra storsamfunnet, for at det offentlige skal åpne dører og gi deg muligheter?I Jan Grues prisbelønnede bok Jeg lever et liv som ligner deres brukte han ordet «funksjonshemmet» bare en gang, helt bevisst. I høstens bok, Hvis jeg faller, forteller han hvorfor: «Jeg ville distingvere meg fra de forventningene som gjaldt funksjonshemmede, det vil si, de fleste funksjonshemmede, de andre funksjonshemmede.»Grue forteller om fordommer og forventninger som ligger der, både hos ham selv og hos storsamfunnet. Om det usynlige arbeidet som stadig må utføres for å kunne mestre hverdagen. Detaljplanleggingen, alle søknadsskjemaene.Det usynlige arbeidet Camara Lundestad Joof beskriver i boka Eg snakkar om det heile tida er et annet: Å navigere de små og store rasistiske holdningene og hendelsene i hverdagen. Å ikke gjøre majoritetsnordmenn ukomfortable, balansere samtalen. Passe på hvor du sitter på t-banen, være den rolige pedagogen som forklarer hvorfor det ikke er greit å bruke n-ordet.I høst er Lundestad Joof aktuell med stykket De må føde oss eller pule oss for å elske oss på Nationaltheatret. Det er et korverk av tre kvinnestemmer som er grundig lei av å stadig måtte leve med og forhandle med omverdenens blikk på dem.Jan Grue er forfatter og professor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Camara Lundestad Joof er forfatter, scenekunstner og dramatiker. Nå møter de daglig leder ved Litteraturhuset, Susanne Kaluza, til samtale om majoritetssamfunnets trange rammer, minoritetsrollen og det usynlige arbeidet som kreves. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Nov 20211h 3min