#321 - Følelsene bak fasaden

I dagens episode skal vi se på en leveregel som kalles emosjonell deprivasjon. Det referer til en slags følelsesmessig mangel, og denne typen negativt livsmønster skriver seg gjerne fra en oppvekst hvor det av en eller annen grunn var en emosjonell distanse mellom barnet og omsorgspersonene. Denne leveregelen handler om ”kvaliteten” på våre mellommenneskelige forbindelser.Før jeg beskriver en type psykologi hvor man føler seg frakoblet, utenfor, distansert eller følelsesmessig utilgjengelig, skal jeg kort spille av et utdrag fra en forelesning hvor jeg snakker om negative leveregler.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Jul 201837min

Vi kan fungere godt på alle områder i livet, men med disse menneskene føler vi oss hjelpeløse og forvirret. Følelsesmessig utpressing skaper en slags tåke av frykt, forpliktelse og skyld. Ofte gjør vi det utpresseren krever for å unngå en dårlig samvittighet vi i utgangspunktet aldri skulle hatt, men likevel har. Vi gjør som de sier for å redde forholdet, og plutselig er vi kontrollert og fanget i en relasjon som kan ødelegge oss fra innsiden.Velkommen til en ny episode av SinnSyn. I dag skal det handle om følelsesmessig utpressing.Mekanismene i følelsesmessig utpressing ligner en type psykisk forsvar som kalles projeksjon og projektiv identifikasjon. I andre del av dagens episode skal jeg snakke om dette psykiske forsvaret som forkludrer våre relasjoner fordi vi unnlater å ta ansvar for egne følelser. Ofte er det også slik at vi møter mennesker som ikke vedgår seg deler av sitt indre psykiske liv, men opplever at vi er roten til deres uakseptable følelser. Vi risikerer å bli pålagt en byrde som den andre ikke vil bære, og noen ganger tar vi det imot uten å forstå hva som skjer. Det er dette som kalles projektiv identifikasjon, og det foregår i mange nære relasjoner. Før vi går i dybden på projeksjon, skal jeg spille av et lite klipp fra et foredrag om psykisk forsvar.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Jun 201844min

Jeg var gjest på noe som heter IAPodden 10. april 2018. IA står for Inkluderende Arbeidsliv, og det er tre hyggelige menn som driver podcasten i regi av NAV. Denne dagen skulle vi snakke om forholdet mellom jobb og psykisk helse. Jeg var gjest sammen med en dame som heter Ellen Due. Hun har slitt med angst hele livet, men hun har også stått i jobb nesten hele livet. Hun mener at jobb har vært noe av det viktigste for hennes psykiske helse. Jeg synes at dette ble en interessant samtale om å ha angst, hva er angst, hvordan takle angst og hvordan tilrettelegge for mennesker med angst og andre psykiske plager i arbeidslivet. Et annet spørsmål i denne sammenhengen er det faktum at vi lever i en tid hvor vi har stadig flere mennesker med psykiske plager samtidig som velstanden bare øker. Vi lever i verdens rikeste land samtidig som antall mennesker med plager stiger for hvert år. Dette er mildt sagt et paradoks. Jeg spurte om jeg fikk lov til å publisere samtalen på SinnSyn, og det var greit for gutta i NAV og Ellen Due. Takk til dem.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Jun 201856min

Jeg fikk en telefon fra en frilans journalist som heter Kristin Stavseth Knutsen. Hun ville gjerne snakke om kunstig intelligens og såkalte emosjonelle chatbots. Først og fremst lurte hun på om jeg var interessert i tema, og det kunne jeg bekrefte. Kunstig intelligens og muligheten for å føre intelligente samtaler med en chattende robot, er noe jeg tenker på i forhold til psykisk helse, men også noe jeg interesserer meg for på et mer generelt plan. Desto mer man tenker på kunstig intelligens, desto flere muligheter ser man, men hver mulighet synes å være beheftet med en del usikkerhet og ganske kompliserte etiske dilemmaer. Kunstig intelligens utgjør uansett et kapittel i min bok som heter «Psykologens journal», og Kristin sin henvendelse gir meg en mulighet til å lage en episode om dette tema. Først skal du få høre hva jeg og Kristin snakket om, og deretter skal jeg lese et lite utdrag fra Psykologens journal rundt dette tema.I dag har vi maskiner som er bedre enn oss på en rekke områder. De slår oss i sjakk og Go, men de er som regel begrensede til et spesifikt område. De maskinene som slår oss i sjakk kan ikke male et bilde eller vurdere aksjemarkedet. Men det finnes kunstig intelligens som kan male bilder på ekstremt høyt nivå. Robotgenerert kunst har blitt anerkjent av profesjonelle kunstkritikere som ikke visste at kunsten var laget av en maskin. Kunstmaskinene kan imidlertid ikke spille sjakk, og poenget er at man innenfor kunstig intelligens finner mange spesialister, men få allmennpraktikere. Dette kommer til å endre seg.Singularitet handler om at vi får maskiner med en intelligens som matcher vår egen. Vi får maskiner som består Turingtesten. Alan Turing skrev en artikkel i 1950 hvor han drøftet muligheten for intelligente maskiner. Han mente at dersom et menneske kunne sitte foran en skjerm og kommunisere med en maskin uten å oppdage at det var en maskin, så var maskinen intelligent. I dag snakker man seriøst om kunstig intelligens på menneskelig nivå, men hvis en slik maskin ser dagens lys, vil den ikke være på et «menneskelig nivå» veldig lenge.Kunstig intelligens på menneskelig nivå vil være like intelligente som oss i brøkdelen av et sekund, og deretter vil de overgå oss i et tempo vi ikke kan forestille oss. En maskin har den fordelen at den «tenker» mange tusen ganger raskere enn oss. Det vi klarer å lese, forstå og regne ut i løpet av et helt liv, klarer den på under en time. Da får vi en situasjon med en eksplosiv intelligens og maskiner som programmerer seg selv. Hva vil de finne på? Hva motiverer dem? Vil de ta vare på oss, eller plassere oss i en dyrepark, slik vi har gjort med våre kusiner og fettere fra dyreriket? Det er vanskelig å forutsi. Når intelligensen er en størrelse som øker eksponentielt på grunn av maskiners enorme prosesseringskraft, kan vi raskt ende opp med noe som ligner en Gud. Er dette mulig?I Psykologens journal drøfter jeg kunstig intelligens opp mot ideen om en Gud, og jeg utfordrer troende mennesker til å delta i debatten. Min hypotese er at Gud hater ny teknologi, rett og slett fordi ny teknologi løser problemene våre og gjør bønn til den bibelske Guden unødvendig. I slike samtaler får jeg mange interessante innspill som berører de store eksistensielle sidene ved det å være mennesket. Jeg håper med dette at jeg har vekket din nysgjerrighet, og i så fall er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å bestille min bok her fra WebPsykologen.no. Via linken her får du best pris, gratisk frakt og rask levering.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Jun 201834min

I dag skal det blant annet handle om to forsvarsmekanismer som kalles for rasjonalisering og intellektualisering. Rasjonalisering er et psykisk forsvar som gjerne dukker opp når vi har handlet på motiver vi nødig vil erkjenne. Angsten og skammen dempes ved å tilsløre ”sannheten” i en mer akseptabel forklaring. Intellektualisering er et forsvar som ligner, men defineres på en litt annen måte. Ved intellektualisering håndterer personen følelsesmessige konflikter og stressfaktorer ved overdreven bruk av abstrakt tenkning for å unngå urovekkende følelser. Det er filosofen som tar deg med til en annen planet for å unngå de følelsene som trekker oss ned på jorda eller opp i salaten. Dette er altså to spesifikke forsvarsmekanismer som er ganske utbredt, og dersom vi forstår dem, kan vi kjenne de igjen både hos oss selv og andre.Før jeg gir en mer utdypende forklaring på disse mekanismene, får du en kort oppsummering av teorien om psykisk forsvar. Jeg vet at noen av dere hater gjentakelser, og da er jeg redd for at det dukker opp noen i løpet av de første 10 minuttene i denne innspillingen, men samtidig tro jeg dette er formulert på en måte som gir et litt annet innblikk i menneskets psykiske forsvar. Holdt ut, så kommer du i dybden på intellektualisering og rasjonalisering i andre del av dagens episode.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Jun 201830min

Ærlighet er en kunst. Evnen til å være oppriktig setter jeg som en av de viktigste egenskapene ved mennesket. Dessverre er det slik at vi alt for ofte tar små snarveier for å komme oss lettere ut av en situasjon. Vi serverer små løgner for å opprettholde en god stemning, men prisen vi betaler kan være høy på sikt. Når vil tilstreber å snakke sant så langt det lar seg gjøre, vil det vi sier veie tyngre, vi blir sett på som troverdige, forbundet med integritet, stabilitet og ærlighet. Vi blir et menneske som andre kan stole på, og vi blir et menneske som kan stole på seg selv, noe jeg hevder en en vesentlig del av god selvfølelse. I dagens episode skal jeg nok en gang ta for meg to bøker i løpet av en halvtimes tid. Det en bok som handler om hvordan vi kan takle den vanskelige samtalen, og det er en bok som handler om hvordan vi kan styrke vår sosiale intelligens eller lykkes i det mellommenneskelige landskapet. Det er to litt forskjellige temaer, men de henger sammen fordi det handler om evnen til å være oppmerksom og oppriktig i forhold til egne og andres følelser.Jeg begynner med boken som handler om vanskelige samtaler.I andre del av denne episoden skal jeg fortsette med et tema jeg synes relaterer seg til dette. I andre del skal det handle om sosial kompetanse, noe man er nødt til å ha for å ta en vanskelig samtale. Boken jeg baserer meg på i denne delen av podcasten heter people skills, og her skal du få 7 tips for bedre sosial kompetanse. Det inneholder også en slags oppskrift på small talk.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Mai 20180s

I mars 2018 var jeg på biblioteket i Kristiansand med prestasjonsangst. Jeg hadde et foredrag for Humanetisk forbund. Du som følger SinnSyn har kanskje hørt dette foredraget i episoden som heter «Indre uro og store spørsmål». I dette foredraget snakket jeg mye om fri vilje, og en del av tematikken tok jeg med meg fra en bok som heter «The psychology og Influence» av Robert Chialdini. Boken er fra 80-tallet, men den figurerer på listen over de mest solgte psykologibøkene, og derfor leste jeg den som del av mitt prosjekt om å lese alle bestselgerne. Dette blir altså en ny episode hvor jeg skal forsøke å gjengi, ikke bare én, men to bøker innenfor en halvtimes tid. Siden jeg har snakket om i alle fal den ene boken i et foredrag, vil du kjenne igjen deler av tematikken, men her får du en litt mer detaljert fremstilling av de viktigste poengene til professor i psykologi, Robert Cialdini fra Arizona State University.Dagens tema relaterer seg også til et annet kjent eksperiment innenfor sosialpsykologien, nemlig studiene til Stanley Milgram. Boken heter Obidience to Authority, og den gjorde et sterkt inntrykk på meg. Siste del av dagens episode blir en gjennomgang av boken til Milgram som viser oss at vanlige mennesker kan utføre grusomme handlinger dersom de settes i en situasjon hvor de føler seg forpliktet til å adlyde ordre. Plutselig ignorerer man egen samvittighet til fordel for en «større sak» Med andre ord skal dagens episode handle om hvordan vi lar oss påvirke, uten å være klar over det.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Mai 201834min

Dagens episode er forholdsvis kort, og dagens tema er terror og fanatisme. Spørsmålet er om det er mulig å si noe generelt om ”fanatikerens psykologi”. Hvem verver seg til ekstreme grupper? Hvorfor verver de seg? Hva ligger bak et valg om å forlate sitt ”vanlige liv” for å bli med i en kult, en religiøs sekt, en politisk bevegelse eller IS? I litteraturen på området er det spesielt én bok som har gjort inntrykk på meg. Den er skrevet av Eric Hoffer og heter ”The true believer”. Han skrev den i 1951 i kjølevannet av nazismen, men jeg leste den nylig, og alt det han skriver om massenes psykologi, menneskets spirituelle hunger og gruppens kraft til å påvirket individet, slo meg som mer aktuell enn noensinne. Hoffer er ingen fagperson, men hans observasjoner virker likevel skarpe og ganske tidløse.Jeg beklager lyden i denne episoden. Jeg sitter på en bar i Danmark, og det var rett og slett det beste stedet jeg fant. I leiligheten hadde mine barn forstyrret meg mer enn dama som insisterte på å støvsuge hver gang jeg startet opp innspillingen. Det du tidvis hører i bakgrunnen, er en en dame som støvsuger og boner gulvet på denne barene, og det oppstå en slags stilltiende kamp mellom meg og henne. Jeg tapte klampen, og dermed har jeg snakket med en støvsuger i bakgrunn gjennom nesten hele denne episoden. Håper på bedre forhold i neste episode.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Mai 201832min