#500 - Vår psykiske topografi

Velkommen til episode 40 av SinnSyn. I dag er tema valgets kvaler. Vi trodde at teknologiske fremskritt, frihet og valgmuligheter skulle gjøre livet vårt enklere og mer tilfredsstillende, men slik ble det ikke. I moderne tid har valgmulighetene eksplodert. Vi må velge hvem vi skal være og hvordan vi skal være det. I løpet av en dag må vi ta enormt mange avgjørelser, og antall valg vi har til rådighet ved hver avgjørelse, er langt mer mangfoldig enn før i tiden. Det krever at vi tenker oss nøye om, og i ettertid kan vi se tilbake på alle de tingene vi valgte bort, og eventuelt spekulere i om det ville vært bedre å valgt noe annet. Andre ganger tar vi galt valg, og vi klandrer oss selv og river oss i håret fordi vi klarte å feile til tross for alle valgmulighetene vi hadde.Når du øker antall valgmuligheter, øker du også sannsynligheten for å velge feil. Tvilen før et valg blir mer omseggripende, og filosofen Søren Kirkegaard har sagt at angst er sekundene før vi tar et valg. I tillegg viser det seg at menneskehjerne ikke er laget for å ta valg. Vi er ikke spesielt kompetente på å velge, noe som gjør situasjonen vår enda verre.Dagens episode er et opptak fra et foredrag jeg hadde på Bystranda i Kristiansand. I salen satt veiledere fra universitetene over hele landet. Det er mennesker som skal rådgi unge studenter i forhold til utdannelse og veien videre i livet. De jobber tett på mennesker som står ovenfor store valg.Dessverre var mikrofonen jeg hadde ganske dårlig, noe som gjør lydkvaliteten svak. Jeg håper at tekniske hjelpemidler kan forbedre lyden så det er mulig å høre uten alt for store forstyrrelser.Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Okt 201750min

Hei og velkommen til episode 39. Dagens tema er «Velferdsklemma». Jeg har vært så heldig å bli invitert til et arrangement som kalles «Fakta om fiksjon». Det er forfattersentrum som legger opp til en samtale mellom en forfatter og en fagperson. Min oppgave var å være fagperson, og jeg skulle få lov til å snakke med Janne Stigen Drangsholt om boken Winters makeløse mismot og Winter i verdens rikeste land. Janne Drangsholt debuterte med romanen Humlefangeren i 2011. Drangsholt er litteraturforsker og førsteamanuensis i engelsk litteratur ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Ordstyrer i kveldens samtale er Sigurd Tenningen. Han er Ph.d.-stipendiat i nordisk litteraturvitenskap og skriver sin doktorgrad om forfatteren Tor Ulven med overskriften Jordens ubevisste hukommelse. Men denne kvelden skulle vi altså snakke om Ingrid Winter. Jeg leste begge bøkene med stor glede. De er både morsomme og alvorlige, og de tar familielivet på kornet. Ingrid Winter har en drøm om å etablere et hjem av typen man finner i Astrid Lingren sin verden. Hun ser for seg en koselig tilværelse med mann og barn, men virkeligheten lever ikke helt opp til fantasien. Hun kjøper et hus som er alt for dyrt, bruker sin tid på å pusse opp, kjøre barna til ulike aktiviteter, komme for sent til foreldremøter, føle seg uglesett i barnehagen og ha dårlig samvittighet for det hun burde har gjort, men ikke gjør. Hun sammenligner seg med den perfekte naboen, noe som forsterker en følelse av mismot. Ingrid Winter har mye: barn, jobb, mann, masse ting og et alt for dyrt hus. Hun vet at hun lever i verdens rikeste land, er privilegert, noe som gjør følelsen av mismot enda verre. Hun har i bunn og grunn ikke rett til å føle seg nedfor, stresset, mislykka og sliten, men hun gjør det likevel.Det var Irne Gresslig Haugen som stod for arrangementet som avdelingsleder for Norsk Forfattersentrum Sørlandet. Forfattersentrum er en forening for skjønnlitterære og sakprosa forfattere i Norge. De formidler opplesningsoppdrag og forfatterbesøk, arrangerer turneer, kunstnerseminarer og litterære festivaler.Jeg hadde stor glede av å snakke med Janne Drangsholt som viste seg å være en fantastisk reflektert og sympatisk person. Det samme gjelder Sigurd Tenningen. Og i denne episoden kan du få høre samtalen vi hadde på et hotell i Lillesand.Ble du mer interessert i Ingrid Winter og bøkene til Janne Stigen Drangsholt, så finner du dem i de fleste nettbokhandlere. Ønsker du å lese mer om psykologisk teori i møte med hverdagslivet, så håper jeg at du sjekker ut mine bøker om selvfølelse og selvbilde på WebPsykologen.no.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Sep 20171h 42min

Hei og velkommen til episode 38 av SinnSyn. I dag skal jeg gripe over flere temaer, men hovedsakelig snakke om hjernens programvare. I denne episoden tar vi også siste turen til Universitetet i Agder.Innledningsvis vil jeg kort sette scenen ved å nevne at mentale mønstre på autopilot styrer livet vårt uten at vi er oppmerksomme på det. Mye av livet lever vi uten å tenke oss om, og måten vi tenker, føler og handler på er diktert av mentale algoritmer. Disse algoritmene, som på sett og vis er en trinnvis instruks som ligger bak våre reaksjoner, kan være gode, middelmådige eller dårlige. Mange av oss har i alle fall en del dårlige algoritmer, men selv om de er dårlige, styrer de like fullt mange av våre reaksjoner. Skal vi skape endringer i eget liv, må vi skape nye algoritmer eller modifisere de som fungerer dårlig. Her vil man innenfor psykologi påstå at «Bevissthet er nøkkelen til et rikere liv». Mer bevissthet er også nøkkelen til å gjøre oss selv oppmerksomme på algoritmer som styrer livet i feil retning. Dette er en slags grunnantakelse innenfor det som blant annet kalles for kognitiv psykologi. I dagens episode skal jeg snakke mer om denne retningen. Jeg vil også nevne at de som liker denne podcasten, forhåpentligvis også vil like WebPsykologens bøker om psykologi og selvutvikling. De er skrevet i samme «ånd» som denne podcasten, og du får bøkene til best pris med rask levering på linken til venstre. En annen måte å støtte WebPsykologen på, for de som liker podcasten og innholdet å denne siden, er å gi SinnSyn tilbakemelding i iTunes. Gode vurderinger i iTunes betyr mye, og det er noe jeg setter stor pris på! Av Sondre Risholm Liverød Psykologspesialist WebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Sep 201746min

I denne episoden skal du nok en gang få være med til Universitetet i Agder hvor jeg snakker om barns utvikling og relasjonen mellom foreldre og barn. Danile Stern er blant dagens teoretikere, og jeg kommer til å reflektere rundt møte mellom barnet og omsorgspersonen, og ikke minst hvordan dette møte er livsviktig for barnets psykologiske utvikling.I denne episoden begynner jeg imidlertid med å snakke litt om meg selv og omsorg for barn. Som de fleste fedre prøver jeg å være en god pappa. Jeg har tre barn, og jeg gjør så godt jeg kan, men smarttelefonen har vist seg å være en overraskende utfordring. Pappaperm med utfordringerFor tiden er jeg hjemme i pappapermisjon. Min yngste datter er nå ti måneder, og vi tilbringer dagen sammen ved å gå tur, spise litt, sove litt og ligge mye på gulvet hvor hun utforsker alt som er innenfor rekkevidde. Hun ser også mye på meg, og for hver dag som går, er det stadig tydeligere at hun kommuniserer og at vi deler erfaringer. Hun kan le, og jeg ler med henne, og hun skjønner at hun er i min bevissthet. Jeg ser henne, og i det jeg ser henne, blir hennes opplevelser bekreftet og virkelig. Gradvis blir hun bevisst seg selv og hvem hun er via meg, og dette føler jeg som en ekstremt stor oppgave.Det er fint å være sammen med det lille menneske, men jeg har også mange andre interesser som lokker. Blant annet har jeg en smarttelefon som alle andre mennesker i 2017. Nylig kom en studie som kan fortelle oss at et gjennomsnittsmenneske sjekker mobilen sin 150 ganger i døgnet. Jeg håper ikke at jeg er så trollbundet av telefonen, men jeg vet at blikket mitt ofte vandrer inn i skjermen.Min datter ler, ler litt høyere, begynner å grynte for så å skrike. «Se meg da!» sier hun på sin måte, uten språk, og jeg vet at jeg har forsømt henne. Med dårlig samvittighet vender jeg tilbake til aktivitetene på stuegulvet, men like etterpå fullfører jeg mailen på telefonen, og min datter stirrer på meg igjen. Jeg hater min mobiltelefon. Den gjør meg i mange sammenhenger til et dårligere menneske, og en dårligere omsorgsperson. Jeg HATER min mobiltelefon.Jeg har to barn fra før, og jeg vet hvor fort tiden går. Jeg vet at det skjønne, merkverdige lile mennesket endrer seg for hver dag som går. Jeg elsker henne, og jeg hater min mobil. Det gjør at jeg tar et valg og legger mobilen på hylla. Jeg svarer ikke på mail i pappaperm. Jeg sjekker ikke Facebook, og jeg nyter samvære med min elskede datter i den dyrebare tiden jag har sammen med henne. Dette er blant de viktigste avgjørelsene jeg har tatt i mitt liv. jeg tror også det ligner på rusmisbruk. Det er noe man vet er skadelig, men ikke klarer å legge fra seg. Når jeg ser en jente på 11 måneder smile til meg, så finner jeg mer enn nok motivasjon til å skrote mobilen. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Sep 201728min

Velkommen til episode 36 av SinnSyn. Denne gangen vender jeg tilbake til et tema jeg har snakket om mange ganger før. Det handler om hjernen, personlighet, menneskets modningsprosess, utviklingen av angst, selvfølelse, identitet, tvangslidelser og rusmisbruk. Det er med andre ord en sammenblanding av en rekke aspekter ved menneskets psykologiske liv, og det er mitt forsøk på å oppsummere en del av de mest sentrale konseptene innenfor psykologi i løpet av snaue to timer. Jeg har gjort det før, og dersom du lytter til denne podcasten fast, har du sannsynligvis hørt noe av dette før. Forskjellen i dagens episode er at jeg går litt grundigere til verks. Dette skal med andre ord være en oversiktlig, tverr-teoretisk, biopsykososial og lettfattelig fortelling om menneskets utvikling, farene for skjevutvikling og mulighetene for positiv vekst.PlansjerI dette foredraget refererer jeg til disse plansjene Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebpsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Aug 20171h 26min

I denne episoden skal jeg blant annet snakke om Melanie Klein. Hun var en østerriksk-britisk psykoanalytiker, elev av Sigmund Freud og pioner innen utviklingspsykologi og objektrelasjonsteori. Hennes ideer er spennende, men ikke alltid like lett å begripe. Hennes skriftlige arbeider er både dramatiske og voldsomt psykoanalytiske. Hun påstår at et lite barn ikke kan ha to tanker i hodet samtidig, noe som for øvrig også gjelder en del voksne mennesker. Hva mener Melanie Klein når hun sier at barnet ikke kan ha to tanker i hodet samtidig?I denne episoden skal vi belyse en teori som viser hvordan barn deler verden opp i «godt» og «ondt». Ofte vil barnet veksle mellom å se foreldrene som utelukkende gode, mens i andre situasjoner ser barnet foreldrene som «onde». Det gode og det onde blandes ikke sammen i barnets fantasiverden, og det skaper en del utfordrende mellommenneskelige dynamikker. Det er også disse aspektene som ligger ved kjernen av mange av våre største utfordringer i barneoppdragelse. Dersom vi ønsker å håndtere barnets følelser og reaksjoner på best mulig måte, kan det være lurt å vite litt om hva Melanie Klein mener om dette. Kanskje kan hun bidra med en del innsikt som får oss til å tenke litt annerledes på det sinte barnet som urettmessig anklager foreldre for alt mulig.Jeg skal også snakke om Winnicott og hans ideer om hva som kjennetegner et godt nok omsorgsmiljø for barnet, og ikke minst hvordan et mindre optimalt miljø påvirker barnets psykologiske utvikling.Jeg vil også minne om at du kan støtte WebPsykologen ved å gi denne podcasten dine anbefalinger på iTunes, eller du kan støtte prosjektet ved å kjøpe våre bøker fra linken til venstre. Foreløpig har jeg skrevet to bøker om psykologi og selvutvikling. Den første heter “Selvfølelsens psykologi”, og den andre heter “Jeg, meg selv og selvbildet”. Begge bøkene er en slags innføring i ulike psykologiske skoler og ideer med fokus på hvordan forståelse for psykologi kan gjøre en forskjell i vår egen hverdag. Bøkene er skrevet for folk flest, og de reflekterer på mange måter den «takt og tone» som du finner i denne podcasten. Av Sondre Risholm LiverødPsykologspesialistWebPsykologen.noVil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Aug 201737min

I denne episoden skal vi ta fatt på det som kalles for nyere psykoanalytiske perspektiver eller relasjonell psykoanalyse. Her finnes det mange teoretikere, men fellestrekket er at alle fokuserer på at mennesket er motivert av relasjoner, og teoriene baserer seg på tanken om at personligheten blir dannet og utformet gjennom kontakten med andre.Den første teoretikeren er Fairbairn. Han tenker at mennesket primært er kontaktsøkende, og at selve kontakten er motivasjonen for samspill med andre, og ikke bare driftstilfredsstillelse, slik Freud mente. Fairbairn tenker at barn i kontakt med andre kan oppleve kontakten som lystbetont eller vondt og destruktivt.Lystbetont kontakt gjør at barnet blir nærværende og oppmerksom i samspillet, det opplever trygghet, lærer seg selv å kjenne i møte med andre, og det lærer seg å skape nye og gode relasjoner. En vond kontakt fører derimot til splittelser i barnets indre forestillinger om seg selv og andre.Den vonde siden fortrenges ved at barnet sier til seg selv at «De er gode og vil meg vel, det er bare jeg som gjør dem sinte, det er min feil». Barnet kan så splitte sitt eget selv ved f. eks. å behandle sitt behov for omsorg nedlatende og løfte frem en mer tøff og usårlig side. Fairbairn tenker at de erfaringer barnet får i kontakt med andre danner gode eller destruktive mønstre som barnet tar med seg inn i voksen alder.Vi tar turen til UIA hvor jeg skal snakke om objektrelasjonsteori, og hvordan våre tidligste erfaringer kan være med oss hele livet, enten vi er klar over det eller ikke.TAKK FOR AT DU HØRER PÅ OG TAKK FOR DIN STØTTESondre Risholm Liverød har skrevet tre bøker om psykologi og selvutvikling for fagfolk og folk flest, og de kan anskaffes fra WebPsykologens bokhandel. Her får man bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. WebPsykologen ønsker å spre kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal være gratis og lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å formidle psykologi, filosofi og nye redskaper for å tenke annerledes. Vi håper at det vi gjør kan stimulere alle som er litt interessert i psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling. Det er imidlertid mye jobb å holde liv i nettsiden og podcasten, og dersom du setter pris på dette arbeidet, kan du først og fremst støtte prosjektet ved å kjøpe bøkene mine fra WebPsykologen.no. Du kan også støtte prosjektet ved å dele det i sosiale medier, anbefale SinnSyn til venner og bekjente, skrive om tematikk fra SinnSyn i din egen blogg eller nevne webpsykologen på din egen podcast. Det er også veldig verdifullt med tilbakemeldinger i iTunes. Stjerner i iTunes forteller at podcasten faller i smak, og da vil iTunes holde den synlig på sine topplister og anbefalinger. Jeg er veldig takknemlig for all den støtte vi allerede har fått, og vil takke på forhånd til dere som har til hensikt å anbefale oss til flere. TAKK! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Jul 201744min

Psykisk forsvar beskytter oss mot mentalt sammenbrudd eller overbelastning, men omkostningene er en form for utroskap mot egne følelser, tanker og virkelighten. Det kan være lurt å ha litt oversikt over forsvaret, så man ikke går bak ryggen på seg selv!Hei og velkommen til episode 33 som skal handle om forsvarsmekanismer. Dette er et tema jeg har hatt oppe i podcasten tidligere. I denne episoden blir det derfor en del repetisjon, men jeg innbiller meg at menneskets psykiske forsvar er et tema man med fordel kan tenke på mer enn en gang.Akkurat som kroppen har et immunforsvar, har psyken altså et tilsvarende beskyttelsessystem som kalles forsvarsmekanismer. Det psykiske forsvaret sørger for at vi ikke opplever sammenbrudd, og et slikt forsvar er en nødvendighet hos alle mennesker. I møte med traumer, kriser og store tap kan forsvaret holde oss oppegående og sørge for at vi håndterer livet til tross for store belastninger. Det psykiske forsvaret sørger for å regulere den angsten som oppstår i møte med livet. Det betyr at følelser som ligger over terskelverdien for det vi makter å erkjenne, blir dempet, fortrengt eller avskrevet ved hjelp av de ulike forsvarsmekanismene. Målet er at vi skal beholde en mental likevekt, men det kan gå på bekostning av en mer realistisk oppfatning av ulike situasjoner, noe som deretter kan avstedkomme ytterligere konflikter eller forvirringstilstander.I mine bøker om psykologi og selvutvikling, er innsikt i psykiske forsvarsmekanismer et sentralt tema. Når det kommer til forsvar, er det ikke sikkert at vi er klar over at det er noe vi unngår, men som regel har vi en fornemmelse av «utroskap» mot oss selv eller virkeligheten, noe som ofte gjør at vi lever med en slags «tvil» eller «uggen magefølelse». Vi kan ikke alltid sette fingeren på det, men vi er usikre på om vi egentlig kan stole på oss selv. Denne typen «tvil» er svært ødeleggende for selvfølelsen.I boken som heter «selvfølelsens psykologi» har jeg beskrevet mange av de vanligste forsvarsmekanismene og diskutert fordeler og ulemper.Spørsmålet er i bunn og grunn hvordan vi forholder oss til følelser, og ikke minst hvor mange følelser vi makter å ta innover oss. I begge mine bøker om psykologi og selvutvikling, følger jeg en hypotese som sier at mental styrke handler om å tåle flere følelser. Selvutvikling handler ikke bare om å ha det bedre med flere positive følelser, men det handler om å tåle sterkere følelser, både negative og positive. Selvutvikling handler med andre ord om mer sorg og mer glede, og jeg betrakter mental styrke som evnen til å være oppriktig med seg selv og sine følelser. Jeg hevder også at dette er noe man kan trene opp, og dersom du er mer interessert i følelser og forsvarsmekanismer i et slikt lys, håper jeg du klikker deg inn på linken til venstre og kjøper én eller begge bøkene. Ved å kjøpe bøkene på Webpsykologen får du gratis frakt, og best pris, samtidig som du støtter denne podcasten. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Jun 201743min