Hormonbehandlingen var i gang. Så angret Anniken seg

Helt siden jeg var liten, har jeg vært veldig usikker og engstelig. Jeg er fra et lite sted som heter Finnskogen. På barneskolen kjente jeg meg alltid veldig annerledes enn alle de andre. Jeg ble ertet fordi jeg var feminin. Jeg kjente det ble for trangt for meg der. Etter grunnskolen flyttet jeg til Oslo. Endelig kunne jeg strekke armene i været og leve livet mitt! Jeg ville ikke være engstelig mer og gjorde alt for å være utadvendt og kul. Så i den perioden ble det utrolig mye alkohol, hasj og ble med folk hjem etter byen i mye større grad. Men jeg kjente et sted inni meg at jeg ikke likte sånn jeg var blitt. Jeg ønsket å begynne på nytt med blanke ark og min utvei skulle bli studier i Volda. Tre dager før avreise fikk jeg en veldig kjip beskjed: «Du har HIV» Tiden sto helt stille. Jeg ble kjempelei meg, redd, bekymret for fremtiden, for partnerskap, barn, stigmatisering, diskriminering, sex.

18 Aug 202115min

Etter en ulykke i 2016, fikk jeg en alvorlig hodeskade. Det har gjort at livet arter seg veldig annerledes. Jeg er veldig glad for at jeg ikke sitter i rullestol. Men av og til føles det som om hjernen sitter i rullestol. Jeg vet at jeg har hatt samtaler med både venninner og barna mine som jeg ikke husker. Det plager meg. Og det er vanskelig å akseptere at jeg ikke skal kunne jobbe mer enn to dager i uken. Raskt tempo, fire oppgaver i slengen, dunk-dunk-dunk. Det har vært meg. Nå går ikke det lenger. Jeg kan ikke ha så korte frister. Ting må ta tid. Og overfor dem som har kjent meg som den Tonje - den engasjerte, som har hatt politiske verv, som har hatt tusen baller i luften...hvem er jeg da? Er jeg interessant nok? Er det spennende å være sammen med meg? Slike spørsmål som er knyttet til identitet melder seg. For jeg har ikke like mye å bidra med lenger.

11 Aug 202113min

Folk er en podkast med korte historier fra menneskene du går forbi på gaten.

9 Aug 20211min