Ness 91 med Harald Magnus Andreassen – Handelskrigen er igang, hva vil skje nå?
Ness4 Mar

Ness 91 med Harald Magnus Andreassen – Handelskrigen er igang, hva vil skje nå?

Trump innfører toll på Mexico, Canada og Kina, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen forklarer i denne hastepodkasten hva dette kan bety.

– Vi er i helt ukjent territorium. Ingen har opplevd noe lignende. Ingen kan ennå si helt hva konsekvensene blir, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

Han sier at det første som nå vil skje er at alle investeringsbeslutninger vil ble satt på hold.

– Er dette et midlertidig fenomen, vil Trump snu etterhvert som prisene stiger, børsene faller og det viser seg hvor kostbar denne politikken blir, eller vil verdens handslinjer og verdikjeder måtte bygges på ny? Det første som skjer er at alle investeringsbeslutninger vil bli satt på vent. Skal man bygge i Mexico, i USA eller ikke i det hele tatt? Det logiske nå er å vente.

AI-modellen Grok beskriver tollene og svarene fra Canada, Kina og Mexico som følger:

"Basert på tilgjengelig informasjon per 4. mars 2025, har Donald Trump som amerikansk president innført nye tollsatser mot Mexico, Canada og Kina, noe som markerer starten på en potensiell handelskrig. Her er en beskrivelse av tollene og de foreløpige reaksjonene fra de berørte landene:

De nye tollene fra USA

  • Mexico og Canada: USA har innført en toll på 25 % på nesten alle varer importert fra Mexico og Canada. Dette inkluderer et bredt spekter av produkter, med unntak av energiressurser fra Canada (som olje og gass), som er ilagt en redusert tollsats på 10 %. Disse tollene trådte i kraft natt til 4. mars 2025. Trump har begrunnet tiltaket med behovet for å stanse strømmen av ulovlig innvandring og narkotika, spesielt fentanyl, over grensene.
  • Kina: Toll på kinesiske varer har blitt økt fra 10 % til 20 %, i tillegg til eksisterende tollsatser fra tidligere handelstvister. Dette følger en tidligere varslet intensjon om å straffe Kina for deres rolle i fentanylproduksjon og -handel, selv om den nåværende satsen er lavere enn Trumps tidligere trussel om 60 %.

Tiltakene ble formalisert gjennom presidentordrer signert i forkant, og Trump har understreket at tollene skal beskytte amerikansk økonomi og tvinge selskaper til å flytte produksjon til USA. Han har også fjernet muligheter for forhandlinger om utsettelse, og varslet gjensidige tollsatser dersom landene svarer med egne tiltak.

Foreløpige svar fra Mexico, Canada og Kina

  • Canada: Canada har reagert raskt med å kunngjøre mottiltak, inkludert 25 % toll på amerikanske varer til en verdi av 155 milliarder dollar. Statsminister Justin Trudeau har kalt Trumps politikk "selvskading" og varslet at Canada vil stå opp mot presset. Tiltakene inkluderer toll på amerikanske matvarer, biler, stål og aluminium, noe som kan ramme amerikanske eksportører hardt. Canada har også tidligere investert i grensesikkerhet for å imøtekomme Trumps krav, men anser tollene som uakseptable.
  • Mexico: Mexicos president Claudia Sheinbaum harrespondert med å iverksette "plan B," som inkluderer både toll- og ikke-tollbaserte mottiltak for å beskytte landets interesser. Dette innebærer tollsatser på amerikanske varer, selv om spesifikke detaljer om omfanget ikke er fullt ut klarlagt ennå. Mexico har også avvist Trumps påstander om samarbeid med kriminelle organisasjoner og styrket grensesikkerheten med 10 000 nasjonalgardister for å dempe konflikten, men tollene har likevel blitt møtt med motstand.
  • Kina: Kina har svart med å innføre tollsatser på 10–15 % på amerikanske landbruksprodukter som kylling, svin, soya og storfekjøtt, med virkning fra neste uke. Landet har uttrykt sterk misnøye og varslet at de vil klage USA inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Kinas handelsdepartement har lovet "passende mottiltak" for å sikre landets rettigheter, noe som antyder en eskalering dersom situasjonen forverres.

Episoder(215)

Ness 102 med Øystein Sjølie – Har berøringsangst preget Bech Holtes bok?

Ness 102 med Øystein Sjølie – Har berøringsangst preget Bech Holtes bok?

Ole Asbjørn Ness og Martin Bech Holte anklages for å ha berøringsangst i denne podden.

19 Mar 1h 3min

Ness 101 med Tonje Gjevjon – Angrep på kvinners rettigheter

Ness 101 med Tonje Gjevjon – Angrep på kvinners rettigheter

Kunstneren Tonje Gjevjon tar i dagens utgave av podkasten Ness et knallhardt oppgjør med alle som mener at de finnes flere enn to kjønn, og hevder at den tankegangen er et frontalangrep på kvinners rettigheter.I årets 8. mars tog, altså i markeringen av kvinnedagen, var det en parole som ikke var velkommen, og det var parolen: "Snakk sant om kjønn."For Gjevjon er dette enda et bevis på hvor galt det er gått med likestillingen i møte med transseksuelles rettigheter.– Vi er tilbake der vi startet. Igjen må kvinners rettigheter vike, fordi noen menn stjeler plass til seksualiteten sin.I dagens podkast snakker hun ut om hvordan "kjønnskorrigering" er den nye lobotomiskandalen, og den ultimate konverteringsterapien av homofile, og hvordan kvinners rettigheter til møteplasser uten menn, nå er ødelagt.

18 Mar 50min

Ness 100 med Martin Bech Holte – Jens Stoltenberg er ingen frelser

Ness 100 med Martin Bech Holte – Jens Stoltenberg er ingen frelser

I dagens ferske utgave av podkasten Ness snakker suksessforfatteren og samfunnsøkonomen Martin Bech Holte ut om Norge, offentlig sløsing, Donald Trump, og hvordan man kan bruke spillteorie til å forstå alt hva som skjer. – Om Jens Stoltenberg kan endre på noe?Det er Martin Bech Holte som svarer. Han har opplevd en vanvittig suksess som forfatter, og suksessboken "Landet som ble for rikt" er trykket i et opplag på hele 55 000 eksemplarer.Påstanden hans i den boken er at Norge er blitt slapt. Vi bruker oljefondspengene til å jobbe tregere og mindre. Resultatet blir at vi blir et middelmådig land når vi kunne blitt et enestående land.Men siden siste vi hadde Martin Bech Holte på besøk i podkasten så har en stor forandring skjedd: Jens Stoltenberg er blitt finansminister. I boken til Martin Bech Holte så fremstår Jens Stoltenbergs første regjering som løfterikt. Det var den siste norsk regjeringen som gjennomførte masse produktive reformer.Vårt spørsmål er altså om Martin Bech Holte tror at Jens Stoltenberg igjen kan bli en reformator.Han tviler.– Jens Stoltenberg tapte det påfølgende valget. Han lærte the hard way at du taper valg hvis du ønsker reformer i Norge.Hør ham fortelle hvordan spillteori kan lære oss å forstå Donald Trump, hva han har lært av å reise land og strand rundt og fortelle om boken, og hvor han tror Norge er på vei.

17 Mar 1h

Ness 99 – Eivind Trædal har slettet X

Ness 99 – Eivind Trædal har slettet X

Eivind Trædal (MDG) er gjest i denne episoden av podcasten Ness.

13 Mar 1h 11min

Ness 98 med Geir Ugland Jacobsen – Norge først!

Ness 98 med Geir Ugland Jacobsen – Norge først!

I dagens utgave av podkasten Ness synger Geir Ugland Jacobsen, partileder for Norgesdemokratene, ut politikere som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre svikter Norge, ifølge ham. – Erna Solberg hevdet at nordmenn ikke har mer historisk rett til Norge enn andre. Jonas Gahr Støre mente vi først og fremste måtte ta hensyn til Tyskland i energipolitikken. Da setter de ikke Norge først, sier Geir Ugland Jacobsen.Møt siviløkonomen som var bedriftsleder før han ble leder for Oslo Frp, og som så ble ekskludert fra partiet siden han var misfornøy med Siv Jensens ledelse av partiet.– Jeg satt på innsiden og så hvordan Frp var nasjonalkonservative utad, mens de var globalister innad i regjeringen. Velgerne ville ha nasjonalkonservativ politikk, men Frp lurte dem.En av de store fanesakene for Geir Ugland Jacobsen og Norgesdemokratene er effektivisering av offentlig sektor.– Jeg mener man kan kutte 500 - 600 milliarder kroner på statsbudsjettet. Det er sløsing på alle felter. Hvis man i tillegg kutter alt som har med klima, alt som har med ikke-integrerbare innvandrere, da er man flere hundre milliarder kroner på vei.Han mener at løsningen er å kutte stort i inntektsskatten.– Et bunnfradrag på 500 000 kroner, og flat skatt over det. Et slikt system vil innføre enormt med arbeidslyst.Hør hele den spennende samtalen om hvordan han mener Ukraina-krigen ikke er Norges krig, hvor dyktig han mener Trump har vært og hvordan han vil slåss for norsk suverenitet her.

12 Mar 53min

Ness 97 med Jan Ludvig Andreassen – Trumps store idé vil aldri la seg gjennomføre

Ness 97 med Jan Ludvig Andreassen – Trumps store idé vil aldri la seg gjennomføre

I dagens rykende ferske idé om podkasten Ness snakker sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen om Trumps økonomiske politikk, og hva dette vil komme til å bety for norsk økonomi og din lommebok.Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, er tydelig på hva han tror er retningen under Trump.– Jeg tror alt vil bli verre.En del forhold ser i skrivende stund om ettermiddagen 11. mars ille ut. Hittil i år har teknologiindeksen NASDAQ falt 9,4 prosent, mens Dow Jones er ned 2,36 prosent, mens hovedindeksen på Oslo Børs er opp 3,6 prosent siden nyttår.Men fortsatt er alt høyere enn for ett år siden.– Jeg var alt for tidlig ute og spådde nedtur i september. Det var basert på at amerikanskje konjunkturer gjerne går i femårssykluser, og en nedtur var på gang.Nå mener Jan Ludvid Andreassen at minst to forhold preger markedene negativt.– Det første er at markedenes eufori over Trump, all deregulering og veksten han ville gi, er iferd med å gi seg. Isteden har de fått masse tariffstrif (toll) og handelskriger på gang. Nå er de iferd med å oppdage at Trump faktisk vil gjøre det han har sagt at han skal gjøre, og tilsynelatende lytter han ikke til noen økonomer som vil høre på ham. Dette leder frem til det andre forholdet. Alle som sitter med store investeringsbeslutninger idag, vil fort lande på et vedtak og det blir: La oss vente å se. Nå skjer det så mye, og ingen aner hvor dette lander, at de enkle er å holde på pengene, og vente. Når mange nok gjør det samtidig, da kan vi få en selvforsterkende effekt nedover.Og hva tror Jan Luvig Andreassen nå tror vil skje med norske boligpriser, arbeidsledighet og vekst, det snakker han også om i podkasten.

11 Mar 52min

Ness 96 med Andreas H. Olsen – Før ville de kontrollere produksjonen, nå vil de kontrollere kulturen

Ness 96 med Andreas H. Olsen – Før ville de kontrollere produksjonen, nå vil de kontrollere kulturen

Hvorfor ser vi bøker bli forsøkt stanset, foredragsholdere angrepet, filmer tatt ned fra strømmetjenester, akademikere bedrive selvsensur og ansatte få sparken over gamle kommentarer i sosiale medier?Dette prøver Andreas Hardhaug Olsen å svare på i sin bok Kateterprofetenes opprør, som ifølge ham selv handler om "arven fra Det nye venstre, og hvordan vår tids vekkelse kritiserer Vesten i stykker".Innledningsvis i denne podcasten oppsummerer Ole Asbjørn Ness boken slik:– Før ville marxistene ha kontroll på produksjonsmidlene, men nå har det dannet seg en nymarxisme som vil ha kontroll på kultur- og ideologiproduksjonen.Olsen påpeker at allerede for over hundre år siden advarte den tyske sosiologen Max Weber mot det han kalte kateterprofeter: aktivistiske forelesere som utnytter sin posisjon til å bedrive politisk indoktrinering av studenter.– I Vesten har den illiberale aktivismen ført til et debattklima preget av demonisering og selvsensur - og et samfunnslim som går i oppløsning, hvor en ny form for tribalisme truer med å ta over for dagens liberale orden, mener Hardhaug Olsen.

10 Mar 47min

Ness 95 med Helge Lurås – Vet europeiske ledere hva de snakker om?

Ness 95 med Helge Lurås – Vet europeiske ledere hva de snakker om?

Helge Lurås mener det er store blindsoner og forglemmelser i måten Europa nå behandler spørsmålet om USAs rolle i Europa, geopolitikk, Nato-utvidelser og Ukrainas rolle.Trump stopper våpenhjelp og etterretningsdeling med Ukraina, og han krever at Nato-land i Europa betaler sin andel. Norge øker støtten til Ukraina til 85 milliarder i 2025. President Macron sier i en tale at Russland truer hele Europa.Nå skal Europa "ta ansvar for egen sikkerhet"Lurås mener det er påfallende at Trumps inntreden blir sett på som et brudd med en angivelig stabil periode der internasjonale regler og institusjoner ble respektert. Han viser til Natos bombing av Serbia i 1999, USAs invasjon av Irak i 2003, Natos intervensjon i Libya i 2011 som eksempler der store deler av verden vil hevde at internasjonal rett ble brutt og stormakter tok seg til rette.Videre synes Lurås europeiske ledere burde huske at det var amerikanske strateger, de såkalte "neoconservatives", som fra 1990-tallet anså Nato som et redskap for amerikansk dominans og hegemoni i Europa og som vill har utvidelser østover. Vest-europeiske ledere advarte mot disse utvidelsene og mente snarere at det ville provosere Russland og destabilisere Europa.– Det er altså ikke slik at USA ensidig har betalt for europeisk sikkerhet, sier Lurås.– Amerikanske strateger så Nato som et redskap for å fremme USAs makt.Man kan snarere si at Europa har blitt påført ustabilitet som følge av amerikanske geopolitiske ambisjoner.Dermed er det en paradoksal situasjon at USA under Trump nå forlater prosjektet om Nato-utvidelse østover, mens europeiske ledere tar eierskap til det som opprinnelig var et nykonservativt amerikansk prosjekt.Lurås mener europeiske ledere burde minne Trump på hvordan Nato ble sett på som etr redskap for amerikanske interesser og der utvidelsene ble instigerte i Washington.Lurså advarer videre om en ensidig offentlighet der folk er skremt vekk fra avvikende syn på hva den russiske trusselen egentlig er.Han siterer Steve Bannon, som i et intervju nylig etter Macrons tale sa: "The Russians can't even take Kharkiv, and these idiots thinks Putin is a threat to the whole of Europe".Ness er av den oppfatning at Natos utvidelser ikke er årsak til Putins ambisjoner for Ukraina, og at det er genuine ekspansjonistiske trekk ved Russland.Lurås mener oppmalingen av en russiske trussel kan være fristende å bruke for mainstream europeiske ledere som forøvrig er under sterkt folkelig press for sin rolle i innvandringsliberale prosjekter og en en kostbar klima- og energipolitikk. Når det gjelder å skape frykt for Russland har de langt større støtte også blant den befolkningen som kritiserer dem for innvandrings- og klimapolitikken.Når det gjelder utsiktene til våpenhvile og fred i Europa mener Lurås uttalelser fra Trump om at det er "en god ide" at Storbritannia og Frankrike sender tropper dit kan tyde på at Trump ikke har forstått Putins røde linjer.Lurås tror ikke Putin kommer til å akseptere det og heller vil foretrekke en fortsettelse av krigen.

8 Mar 53min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
forklart
stopp-verden
popradet
det-store-bildet
nokon-ma-ga
fotballpodden-2
dine-penger-pengeradet
bt-dokumentar-2
hva-star-du-for
aftenbla-bla
unitedno
e24-podden
rss-ness
rss-penger-polser-og-politikk
rss-borsmorgen-okonominyhetene
rss-dannet-uten-piano
oppdatert