Anja Bakken Riise: - Det kan ikke være opp til hver og én av oss å fikse klimakrisen

- Vi kan kutte klimagassutslippene fra industrien i Norge med to millioner tonn hvert år fremover. Spørsmålet er om det er vilje til å ta kostnadene og putte på nødvendige ressurser, sier teknologidirektør i Elkem og styreleder for Prosess21, Håvard Moe. CO2-utslippene må halveres innen 2030 og nå netto null i 2050. Dette er oppgaven alle land, næringer og selskaper som ønsker å operere innenfor målene i Parisavtalen, står overfor. Utslippene fra industrien i Norge redusert med over 40 prosent siden 1990. - Vi kan kutte mesteparten av de resterende utslippene med tre tiltak: Erstatte fossilt kull med biokarbon, elektrifisere industriprosessene inklusiv å ta i bruk grønt hydrogen, og håndtere restutslippene med karbonfangst og -lagring. Men karbonprisen er ikke høy nok til at disse investeringene lønner seg i dag. Spørsmålet vi står overfor er om vi skal vente til CO2-prisen øker, eller om vi skal ta investeringene nå. Med sektorvise klimaavtaler mellom myndighetene og industrien er det mulig å forsere utslippskuttene. Dette er et valg vi i Norge kan ta, og som Prosess21 er positiv til, sier Moe. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Jan 202237min

EU-landene har vært dypt splittet i synet på hvorvidt atomkraft og gasskraft kan klassifiseres som bærekraftig. I et lekket notat foreslår kommisjonene å klassifisere begge som bærekraftige i en overgangsperiode, under visse vilkår.- Det står mye politisk prestisje på spill for EU-kommisjonens president i denne saken, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. Som ventet har de som er imot at atomkraft inkluderes i EUs taksonomi, reagert kraftig på innholdet i dokumentet som ble lekket nyttårshelgen.Tyskland bjeffer og Østerrike truer med å trekke EU-kommisjonen for retten. Også forslaget om å inkludere gasskraften i taksonomien møter motbør. Politikere og miljøorganisasjoner mener at å inkludere gasskraft, undergraver hele EUs taksonomi, der hensikten er å stimulere til økte investeringer i grønn energi og lav- og nullutslipps-teknologier.Til tross for den store splittelsen i EU om atomkraften og gasskraftens rolle, kan energikrisen som Europa nå opplever, ha ført til at flere støtter synet på at EU vil trenge atomkraften og også gasskraften i en overgangsperiode for å kunne nå klimamålene, fase ut kull og samtidig sikre tilstrekkelig tilgang på energi.- Vi vil nok se flere reaksjoner og motforestillinger til forslaget om å inkludere gasskraft og atomkraft i taksonomien, men det vil overraske meg om dette ikke er ganske godt forankret. Det er sagt at Tyskland og Frankrike har vært inne i hele denne prosessen på høyt nivå. Da er det kanskje naturlig at de får lov til å kjefte og bjeffe litt i etterkant av innenrikspolitiske grunner, men at det likevel løses. Men vi må ta det forbehold om at dette er EU. Det er sjelden at ting helt går på skinner. Jeg vil ikke sette husholdningspengene på at forslaget om å inkludere atomkraft og gasskraft med de tekniske kriteriene som nå er foreslått, går igjennom, sier Ask. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Jan 202223min

EUs store klimapolitikk-pakke Fit for 55 var knapt ute av startblokka før energikrisen, sikkerhetssituasjonen i Ukraina, og en ny koronabølge rullet inn. Denne uka er det toppmøte i EU, og krisehåndtering er stikkordet, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.I denne samtalen med programleder Kirsten Ånestad Øystese, oppsummerer Alf Ole hva som har skjedd i EU på klima- og energifeltet det siste halvåret og hvilke forventninger det er til første halvår 2022 – når Frankrike har formannskapet. - Det siste halve året startet ganske optimistisk med at EU-kommisjonen la frem Fit for 55. Men energikrisen og nå også sikkerhetssituasjonen, migrasjonssituasjonen og ikke minst koronapandemien har tatt mye av lufta ut av dette arbeidet. Det har rett og slett ikke skjedd veldig mye, sier Alf Ole.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Des 202128min

- Dette er tog- og jernbaneselskapenes sjanse til å ta opp konkurransen med flyet. Toget kan tilby reiseglede og eventyr, og vi kan fortsatt reise – men på en klimavennlig måte, mener Sigrid Elsrud og Kristian Skjellum Aas.  En gang var toget symbolet på industriutvikling, fremgang, vekst og eventyr. Men de siste tiårene er toget satt i skyggen av privatbilisme og billige flyturer. Men når utslippene skal til null og vi blir flere mennesker i verden som fortsatt vil reise – har toget en sjanse til å gjøre comeback?Sigrid Elsrud driver selskapet Langs linjen og togbloggen.no Kristian Skjellum Aas administstrerer Facebookgruppa Togferie. De er to av Norges varmeste forkjempere for tog.- Jeg synes det er ironisk at vi bruker store ressurser på å gjøre bilene elektriske og flyene elektriske, men så har vi en transportform som har vært elektrisk i 100 år, som vi ikke satser på, sier Kristian.Sigrid mener klimakrisen er jernbanens sjanse til å få ferieglade mennesker tilbake på sporet. Men det er også vår sjanse til å påvirke.- Hver gang vi kjøper en feriereise tar vi et valg. Kjøper vi en flybillett som bekrefter vi tendensen som har vært de siste par tiårene. Kjøper vi i stedet en togbillett så blir vi en del av statistikken som jernbanedirektoratet og andre kan bruke når du vurderer om det er interesse for å bygge ut et bedre togtilbud, sier hun.Sammen med programleder Kirsten Øystese, snakker de i podkasten om hvorfor det er superenkelt å finne flybilletter på internett, men nesten umulig å finne ut hvor man kan få kjøpt togbilletter på tvers av land.De snakker om hvorfor ikke all togpolitikk i Europa har vært vellykket og hvorfor særlig Norge har havnet bakpå. Og så deler Kristian og Sigrid gode toghistorier og togtips. Visste du for eksempel at det er mulig å kjøpe billett i en panorama-vogn langs Rhinen?  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Des 202144min

- Hvis AP og SP skal gi SV noe som ikke koster noe og ikke har noen ​praktisk betydning, så er det å sette strek over 26. konsesjonsrunde, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen og programleder Kirsten Øystese, vurderer han grønnfargen på statsbudsjettet for 2022. - Det trengs fotofinish for å avgjøre om dette budsjettet gir større kutt i utslippene enn budsjettforslaget til Solberg-regjeringen, mener Lars Henrik.  Lesetips fra Anders Bjartnes:Debattinnlegg fra Øyvind Strømmen: Når ACER får skulda for straumprisane er det faktisk grunn til uro  https://www.tronderdebatt.no/nar-acer-far-skulda-for-straumprisane-er-det-faktisk-grunn-til-uro/o/5-122-34138  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Nov 202134min

- Det som gir meg håp, er at hvis vi har politisk vilje – kan vi gjøre mye for barn og unge som vokser opp i dag, sier klimarådgiver Siri Luthen i Redd Barna.Under klimatoppmøtet i Glasgow gikk Elizabeth Wathuti opp på talerstolen. Den 26 år gamle kenyanske miljø- og klimaaktivisten fortalte om hetebølger og skogbranner som rammer Algerie. Hun fortalte om flom i Uganda og Nigeria og om tørre elver og tapte avlinger i hjemlandet Kenya. Hun ba verden åpne hjertene og handle – for barnas skyld – som har minst skyld i klimakrisen men som må leve med konsekvensene.                       Verst for barn som allerede har det vanskelig- Klimakrisen er forferdelig urettferdig. Den rammer generasjoner ulikt. Og den rammer land ulikt, sier Luthen.  Redd Barna hjelper barn i over 120 land som er rammet av sult, fattigdom, krig og konflikter. Klimakrisen forverrer situasjoner for barn som allerede har det vanskelig.I høst publiserte Redd Barna rapporten Born into the climate crises. Den viser hvor mye oftere barn født i 2020 vil oppleve hetebølger, tørke, flom, skogbranner og tapte avlinger i løpet av livet, sammenliknet med hva foreldre- og besteforeldre-generasjonen opplevde.- Barn og unge må bli hørt - På klimatoppmøtet i Glasgow ble det tatt små steg i riktig retning. Men innsatsen matcher overhodet ikke de krisene vi står overfor, sier Luthen.Hun og Redd Barna jobber for at barn og unge i mye større grad må bli tatt hensyn til, hørt og inkludert i internasjonalt klimaarbeid.- Det er deres fremtid dette gjelder. Og barn og unge har gode perspektiver på hva som må gjøres. De vet hva som skjer i deres lokalsamfunn når flommen kommer og bygningene raser. De vet hva som skjer når mor og far ikke kan dyrke jorda. Vi må høre på de som opplever klimaendringene. Og da har barn og unge viktige stemmer, sier Luthen.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Nov 202125min

Steffen Kallbekken, forskningsleder ved CICERO, Senter for klimaforskning, mener årets klimatoppmøte tar verden noen viktige skritt i riktig retning. Men på ett punkt er han kritisk til utfallet:- Det åpnes opp for bruk av gamle kvoter. Det er uheldig. Det er en fare for at både land og kanskje særlig bedriftsmarkedet vil benytte seg av  kvoter med en tvilsom klimaeffekt for å oppnå karbonnøytralitet. Jeg skulle helst sett at det ikke ble åpnet for å overføre disse gamle kvoter, sier Kallbekken. I denne podkasten oppsummerer han hovedpunktene fra COP26 og ser også frem mot kommende klimatoppmøter der han tror spørsmålet om finansiering av klimatilpasning og "tap og skade" kommer til å bli vektlagt mer - ikke minst som en følge av enda mer synlige og alvorlige konsekvenser av klimaendringene.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Nov 202128min