Ursula von der Leyen legger kabal med kortstokk full av konger
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen er i gang med å sette sammen en ny EU-kommisjon for neste femårsperiode, men sliter med at for mange medlemsland har nominert menn til toppjobbene.EUs medlemsland har frist på seg til 30.august med å nominere sin kandidat til en plass i EU-kommisjonen. Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har bedt landene nominere én kvinne og én mann. Men hun er ikke blitt hørt. Blant kandidatene som allerede er kjent, er det en solid overvekt av middelaldrende menn. Det kan ta tid før en ny kommisjon er på plass. Det er ikke nok at kandidatene aksepteres av Ursula von der Leyen. De må også aksepteres av Europaparlamentet. I denne podkast-episoden snakker podkast-vert Kirsten Å. Øystese og Energi og Klimas Brusselkorrespondent, Alf Ole Ask, om hvordan EU-kommisjonen settes sammen, hvilke ansvarsområder som er mest ettertraktet og hvem som kan ende opp med ansvaret for klima og oppfølging av EØS-avtalen. I tillegg er vi innom: Hvordan skogbranner, hete, tørke og vannmangel i mye større grad er blitt en del av hverdagen i deler av Europa. Hvordan Europaparlamentet ser ut etter valget i juni og etter at partiene til høyre for høyre har konsolidert. Norges etterslep av forordninger og direktiver. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
23 Aug 202429min
Hva er status for Norges klimaomstilling ett år før stortingsvalget?
Arendalsuka er over og den første partilederdebatten unnagjort. Med det er den politiske høsten i gang og også starten på den lange valgkampen frem mot stortingsvalget 2025. Hvilke energi- og klimapolitiske saker vil være viktige og hvilke saker burde vært på agendaen?- Det går smått med de store, grønne industriprosjektene som havvind, elektrifisering av gjødselproduksjonen, blått hydrogen. Det går også sakte med utbygging av fornybar energi. Samtidig ser vi at det er en økt forståelse i industrien og fagbevegelsen for at CO2-prisen kommer til å bite så kraftig at alternativet til utslippskutt er ikke å fortsette som før. Det er å legge ned. Det trengs lederskap og samarbeid. Og det er behov for løsninger som skyver kostnadene ved for eksempel grønn gjødsel eller fossilfri betong utover i verdikjedene slik at regningen ender hos sluttbrukerne og ikke skattebetalerne, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Øystese diskuterer han ståa i den norske klima- og energipolitiske debatten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
16 Aug 202434min
Havforsker Marius Årthun forklarer: Hva skjer med Golfstrømmen?
Du har kanskje lest overskriftene og blitt bekymra eller overrasket. Med ujevne mellomrom dukker de opp i forskningsartikler og media: «Kritisk havstrøm-system kan kollapse» «Golfstrømmen kan kollapse innen få år» og «Havstrømkollaps gir kuldesjokk». I denne podkast-episoden forklarer havforsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, Marius Årthun hva han og hans forsker-kollegaer forventer vil skje med havsirkulasjonssystemet i det nordlige Atlanterhavet, Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen når klimaet endrer seg.- Vi forventer å se en svekkelse av Golfstrømmen, men ingen kollaps, sier han. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
8 Aug 202432min
– EUs grønne tog er på skinner
Til tross for pandemi, krig, energikrise, inflasjon og bondeopprør har EUs grønne vekststrategi – den grønne given – klart seg godt i Ursula von der Leyens første periode som EU-kommisjonens president. sier Energi og Kimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I denne podkastepisoden trekker vi frem høydepunktene fra første halvår 2024 som også er siste halvår av von der Leyens første femårsperiode som president for EU-kommisjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
28 Jun 202429min
Cicero om klimafornektelse, klimaskepsis og motstand mot klimatiltak
- Det finnes ikke data som plasserer Norge i verdenstoppen i andel klimafornektere. Men sammenliknet med Tyskland, USA og Australia er vi i Norge mindre positive til klimatiltak, sier forsker I ved Cicero Senter for klimaforskning, Marianne Aasen. I denne episoden forteller hun hva vi vet og hva vi ikke vet om folks oppfatninger og holdninger til klimaendringer og klimapolitikk. Vil du gå dypere inn i Ciceros klimaundersøkelse og se på trender over tid, finner du resultatene her: Ciceros klimaundersøkelse. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
19 Jun 202433min
EU-valget: Slik stemte Europa
- De store overraskelsene er valgresultatene i Norden og hvor mye juling regjeringene i Tyskland og Frankrike har fått, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. Innbyggere i 27 medlemsland har sagt sitt. Som meningsmålingene i forkant vise, går ytterliggående høyrepartier frem i Tyskland og Frankrike. Norden skiller seg ut. Her er det rød-grønne partier som har gjort det gått. Energi og Klimas korrespondent i Brussel oppsummerer resultatet av valget til Europaparlamentet.Ønsker du mer kunnskap om valget og hva resultatet har å si for EUs klimapolitikk og for Norge? Bli med på #klimafrokost 13. juni med blant andre Alf Ole Ask og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)Les mer og meld deg på her: #Klimafrokost: Hva får resultatene av helgens EU-valg å si for EU som verdens viktigste klimapådriver? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
10 Jun 202435min
Sesongvarsler: Sannsynlighet, Sliding Doors og vær forbi alle normaler
Erik Kolstad, forsker I ved Norce og Bjerknessenteret har forsket på værvarslingsmodeller og langtidsvarsler i nærmere 15 år. Han er usikker på om vi noen gang vil klare å varsle været langt frem i tid. - Det er to hovedkilder til usikkerhet i langtidsvarsler. Det ene er at værvarslingsmodellen ikke er perfekt. En perfekt værvarslingsmodell ville vært en modell som simulerer alle molekyler i atmosfæren og havet. Det er utenkelig. Så vi må gjøre en del forenklinger. Vi deler jorden inn i bokser som typisk er 50 x 50 kilometer. Og så regner vi sannsynlig værutvikling innenfor en sånn boks. Men det er jo en enorm forenkling i forhold til virkeligheten. Så der har vi allerede gjort en veldig stor forenkling som gjør at modellen er usikker. Den andre hovedkilden til usikkerhet er det vi kaller kaosteori eller sommerfugleffekten. At selv om vi hadde hatt en helt perfekt modell – ville vi kanskje likevel ikke klart å varsle været fordi det er tilfeldigheter eller usikkerheter i universet, sier Kolstad.Han forklarer kaosteori eller sommerfugleffekten med 90-talles klassikeren Sliding Doors (der en kvinne - spilt av Gwyneth Paltrow – akkurat rekker eller akkurat ikke rekker T-banen og vi ser de to ulike historiene utspille seg og der altså en tilsynelatende liten hendelse – som å akkurat rekke eller akkurat ikke rekke T-banen – får stor betydning)- Jeg tenker mer og mer at kaosteorien eller sommerfugleffekten er veldig stor og at å varsle været langt frem i tid rett og slett er vanskeligere enn de mest optimistiske værvarslerne tror, sier Kolstad.Klimaendringer og vær utenfor normalverdiene Global oppvarming gjør det både mer og mindre forutsigbart å varsle været frem i tid. - Klimaendringene gjør det noe enklere fordi vi vet at i utgangspunktet er sannsynligheten høy for at det blir relativt varmt på grunn av at vi har en sterk oppvarming. Samtidig er det vanskeligere fordi vi går inn i ukjent farvann, sier Kolstad.Han viser til ekstremværet Hans som et eksempel.- Jeg undersøkte Tunhovd målestasjon og historiske nedbørsdata, forteller Kolstad.Tunhovd ligger i nærheten av Nesbyen som var særlig rammet av Hans. Tunhovd målestasjon har data 30 år tilbake i tid. I forbindelse med ekstremværet Hans ble det målt 120 mm nedbør i løpet av to døgn. De historiske dataene viste at det aldri tidligere de siste 30 årene aldri var målt mer enn 70 mm på to døgn. Nesten dobbelt så mye nedbør er langt utenfor normalen. - Men sannsynligheten for styrtregn og hetebølger – værhendelser som ikke tidligere er registrert – øker. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
6 Jun 202435min
Finnes det en vei ut av EØS-etterslepet med Sp i regjering?
Norge er i ferd med å redusere etterslepet av rettsakter. EU-kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič er fornøyd. For nå. Men krevende direktiv og forordninger på energiområdet gjenstår. – Dette jobber vi med. Jeg tror ikke jeg skal kaste inn noen brannfakkel, sa utenriksminister Espen Barth Eide til Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask på spørsmålet om hva som skjer på norsk side med fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke. Denne uka har Norge, Island og Liechtenstein møtt EU-kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič, til det halvårlige EØS-rådsmøtet. Alf Ole Ask snakket med utenriksminister Espen Barth Eide i etterkant av møtet.I denne podkast-episoden får du utdrag fra intervjuene med Barth Eide om etterslepet av rettsakter, om Norge og EUs grønne industrisamarbeid og om valget til Europaparlamentet 6. - 9. juni som kan ende med et De Grønne får færre plasser og ytre høyre styrker seg. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
29 Mai 202431min
