- En tredel av Europas kraftbehov kan dekkes av havvind i 2050, sier Marius Holm Rennesund fra Thema Consulting
Energi og Klima24 Feb 2022

- En tredel av Europas kraftbehov kan dekkes av havvind i 2050, sier Marius Holm Rennesund fra Thema Consulting

Raskere utbygging av havvind kan kutte utslipp og gjøre EU mindre avhengig av gassimport. Kraftanalytiker og partner i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, anslår at det produseres 2000 TWh fra havvind i Europa i 2050. Havvind kan da dekke en tredel av Europas kraftbehov.

Det er store planer for havvind de neste tiårene i Europa.
Havvindambisjonene drives av behovet for å erstatte fossil energi med fornybar, behovet for å kutte utslipp, ønsket om å bygge opp nye grønne næringer og ønsket om å redusere importavhengigheten.

- Blir en ekstremt viktig teknologi
Havvind er ikke en rask løsning – men vil spille en viktig rolle i energiomstillingen på sikt.

. Det vil komme en del havvind de nærmeste årene, men det er først etter 2030 at utviklingen virkelig vil ta av og begynne å spille en faktor. Havvind blir en ekstremt viktig teknologi på lang sikt. Vi kan nok nærme oss en installert effekt på 400 – 450 GW havvind i Europa i 2050 og dermed få en årlig produksjon fra havvind på rundt 2000 TWh, sier Rennesund.

Storbritannia, Tyskland, Nederland, Belgia og Danmark har ledet an i utbygging av havvind i Europa til nå.
- Disse landene kommer fremdeles til å lede an. Resten av Norden vil komme sterkere på banen etter hvert, sier Rennesund.

Forventer halvering av kostnadene for flytende havvind mot 2040

Kostnadene for bunnfast havvind er i dag omtrent det dobbelte av vindkraft på land og kostnadene for flytende havvind ligger en god del høyere.
- Flytende havvind er mer umodent. Vi forventer at det bygges ut mest bunnfast havvind i Europa innen 2050, men ca. 50 GW kan bli bygd som flytende. Vi forventer en halvering av kostnadene for flytende havvind innen 2040. Kostnadsfallet vil ikke være like stort for bunnfast havvind, men også her forventer vi betydelig reduserte kostnader, sier Rennesund.

Hør hele samtalen med kraftanalytiker Marius Holm Rennesund, som også er innom situasjonen i Ukraina og effektene på gass- og kraftmarkedet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(243)

EU oppdatert: Tørken forsterker energikrisen og sender villsvin på vindrueslang

EU oppdatert: Tørken forsterker energikrisen og sender villsvin på vindrueslang

- Sommerens tørke har vidtrekkende konsekvenser: Store landområder er brent. Tørre elver hindrer skipstrafikken. Avlinger går tapt og villsvin stjeler vindruene. Men det er energiprisene folk flest er aller mest opptatt av, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask. I denne podkast-episoden forteller han om konsekvensene av sommerens hete og tørke i Europa. Om hvordan energisituasjonen er forverret men også om hvordan det industrielle landbruket og atomkraften har fått en renessanse. EU-kommisjonen og EU-landene (bortsett fra Polen og Ungarn ) har hittil vært tydelig på at klimamålene ligger fast, men med økt bruk av kull og LNG går EU en krevende tid i møte.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Aug 202223min

Strømdebatten: - Solberg og Støre står frem som voksne der andre tyr til lettvinte svar

Strømdebatten: - Solberg og Støre står frem som voksne der andre tyr til lettvinte svar

Arendalsuka og den første partilederdebatten har sparket i gang det politiske høstsemesteret. Strømpris-krisen står øverst på agendaen og kommer til å gjøre det lenge. - Strømpris-krisen kommer til å ta mye plass så lenge krigen i Ukraina varer og også lenge etter det, fordi det er en så fundamental ubalanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. Etter torsdagens partilederdebatt på NRK, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars Henrik Paarup Michelsen at særlig statsminister Jonas Gahr Støre og Høyre-leder Erna Solberg sto frem som de voksne i debatten. Men han er bekymret for at næringslivet ikke er nok påkoblet virkeligheten.- Veldig mye handlet om strøm og strømpriser på Arendalsuka, men det var også en del arrangement under overskrift grønn energiomstilling. Utfordringen her er at den grønne agendaen henger litt igjen i korona-virkeligheten. Alle peker på staten og det er ikke grenser for hvilke og hvor mange virkemidler de krever at staten må få på plass for at de skal kunne gjøre sin del av jobben, sier Lars Henrik.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

19 Aug 202224min

- Ny klimalovpakke gir USA troverdighet internasjonalt

- Ny klimalovpakke gir USA troverdighet internasjonalt

- Det er overraskende og veldig gledelig at demokratene har klart å enes om en klimalovpakke som vil ta USA mye nærmere å nå egne klimamål, sier professor ved NMBU og ekspert på amerikansk klimapolitikk, Guri Bang. Med knappest mulig flertall stemte Senatet i USA for en klimapolitikk-pakke søndag 7. august. Det er ventet at Representantenes hus vil gjøre det samme fredag 12. august og da gjenstår bare president Joe Bidens signatur før loven kan tre i kraft.I denne podkast-episoden spør vi Bang: - Hva inneholder lovpakken av konkret klimapolitikk? - Hvilke konsekvenser vil klimapolitikken ha for næringsliv og den vanlige amerikaner?- Hvor nærme kommer USA klimamålene for 2030 med denne klimapolitikk-pakken?- Hvilke konsekvenser har politikken utenfor USA?- Hva er faren for at republikanerne omgjør hele klimapolitikken igjen ved første mulighet? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Aug 202223min

Vi bygger ned skog tilsvarende 7000 fotballbaner hvert år

Vi bygger ned skog tilsvarende 7000 fotballbaner hvert år

– Det er lett for en kommune å tenke at deres små inngrep ikke betyr så mye. Men det gjør de. Det er summen av alle inngrep som gjør at naturen bygges ned, bit for bit, sier forskningssjef ved Nibio, Gunnhild Søgaard.Nedbygging av natur har store konsekvenser for plante- og dyrelivet. I tillegg fører det til store utslipp av klimagasser.- Avskoging alene gir et årlig utslipp på ca. 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene rapporterer vi til FNs klimakonvensjon hvert år. Men fordi klimagassregnskapet for arealbruksektoren både inneholder utslipp og opptak, kamufleres utslippene på et vis av skogens store CO2-opptak, sier Søgaard.Forskningssjefen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) leder arbeidet med det nasjonale klimagassregnskapet for arealbruksektoren.I denne podkasten forteller Søgaard hvordan klimagassregnskapet for arealbruksektoren er bygd opp. Hvordan utslippene og opptakene i sektoren har endret seg siden 1990. Hvorfor vi ligger dårlig an mot målet om netto null utslipp og hvorfor arealnøytralitet ikke nødvendigvis er så nøytralt som det høres ut som. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

4 Jul 202227min

Krigen har ikke svekket EUs klimapolitikk

Krigen har ikke svekket EUs klimapolitikk

- Verken pandemien eller krigen i Ukraina har satt EUs klimapolitikk på vent. Men energisituasjonen på kort sikt er svært krevende for å si det forsiktig, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Jun 202227min

Åslaug Haga: Vi trenger mer vindkraft på land for å nå 2030-målene

Åslaug Haga: Vi trenger mer vindkraft på land for å nå 2030-målene

- Jeg er super-entusiastisk for havvind. Men vi vil i praksis ikke ha havvind av betydning i Norge før etter 2030.Skal vi nå klimamålene er vi helt avhengig av mer vindkraft på land, sier administrerende direktør i Norwea, Åslaug Haga. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Jun 202228min

Klimaangst? Klimasorg? Eller middels bekymret?

Klimaangst? Klimasorg? Eller middels bekymret?

- De fleste følelser kan fungere som en positiv drivkraft, sier Thea Gregersen. Hun forsker på hvilke følelser vi har knyttet til klimaendringer og på sammenhengen mellom følelser og handling. Hvorfor er unge mennesker mer bekymret for klimaendringene enn eldre?Hvorfor er kvinner mer bekymret enn menn?Hvorfor føler noen mer på sorg eller sinne enn på bekymring over klimaendringene?Og er det slik at de som er mest bekymret for klimaendringer tar mer klimavennlige valg enn de som ikke bekymret seg? Thea Gregersen forsker på klimapsykologi ved Institutt for samfunnspsykologi og Senter for klima og energiomstilling (CET) ved Universitetet i Bergen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Jun 202230min

LO-kompromiss og energimelding

LO-kompromiss og energimelding

- LOs kompromiss-vedtak var viktig for Støre-regjeringen. Hadde LO gått inn for mindre kraftsamarbeid med Europa eller sterkere inngripen i strømmarkedet, ville LO havnet nærmere Sp og Rødt og det ville gjort det vanskeligere for Støre, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.I tillegg til LO-kongressens vedtak om olje- og kraftpolitikk, kommenterer Anders også Energi- og miljøkomiteens innstilling til energi-tilleggsmeldingen.  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Jun 202214min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
hva-star-du-for
stopp-verden
forklart
popradet
nokon-ma-ga
fotballpodden-2
det-store-bildet
dine-penger-pengeradet
aftenbla-bla
unitedno
e24-podden
frokostshowet-pa-p5
rss-dannet-uten-piano
rss-ness
rss-penger-polser-og-politikk
rss-borsmorgen-okonominyhetene
bt-dokumentar-2