Mattias Goldmann: Skal Sverige være et foregangsland på klima må vi raske på!
Energi og Klima15 Sep 2022

Mattias Goldmann: Skal Sverige være et foregangsland på klima må vi raske på!

- Jeg kan ikke se at de fire partiene som nå er i regjeringsforhandlinger har politikk som er i nærheten av det som trengs for å nå klimamålene. Snarere tvert imot, sier Mattias Goldmann.

Goldmann er grunnlegger av 2030-sekreteriatet, en organisasjon som jobber for at Sverige skal nå målet om 70 prosent redusert klimapåvirkning fra transportsektoren innen 2030. I 2016 ble han også utnevnt til den mektigste innen bærekraft i Sverige.

Torsdag 15. september leverte Sveriges statsminister Magdalena Andersson fra Socialdemokraterna sin avskjedssøknad.
Ulf Kristersson fra Moderaterna er i gang med regjeringsforhandlinger med de øvrige tre partiene som utgjør høyre-siden i svensk politikk: Kristdemokraterna, Liberalerna og Sverigedemokraterna.

I denne podkastepisoden snakker podkastvert Kirsten Å. Øystese med Mattias Goldmann om:

- Hvorfor ikke klimasaken fikk en større plass i den svenske valgkampen?
- Hva betyr et regjeringsskifte for svensk energi- og klimapolitikk?
- Hva er de fire partiene på høyre side i svensk politikk enige om innen klima- og energifeltet og hva er de uenige om?
- Vil valgresultatet gi en ny vekst for kjernekraft?
- Hva kreves nå av politikk for at Sverige skal nå egne klimamål?
- Hvem ligger best an til å få ansvar for klimapolitikken i en ny regjering?
- Er det et reelt alternativ at Ulf Kristersson søker å samarbeide med Magdalena Andersson i stedet for Sverigedemokraterna?
- Og når tror Goldmann at Sverige vil ha en ny regjering på plass?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(266)

EU-toppmøte uten klima på agendaen

EU-toppmøte uten klima på agendaen

EU har holdt klimaomstillingen i sentrum av politikken gjennom pandemi, energikrise og krigen i Ukraina. Er det tegn til at omstillingen går saktere og kommer i skyggen av krig og akutte kriser?- EU står foran en formidabel oppgave når energi- og klimapolitikken som er fattet skal gjennomføres. I tillegg dukker det opp stadig nye utfordringer – ikke minst når det gjelder å skaffe råvarer til det grønne skiftet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Torsdag og fredag denne uka er EUs statsledere samlet til toppmøte i Brussel. På agendaen står krigen mellom Israel og Hamas, Ukraina, økonomi og migrasjon. - EU har mye på tallerkenen og det er ikke mye oksygen igjen til å ta tak i de langsiktige krisene – som klimakrisen, sier Ask. Selv om mange av de kontroversielle klima- og energipolitiske sakene er utgreid og vedtatt, er det en uro for at klimaomstillingen ikke går raskt nok.- Det er tegn til at den folkelige motstanden mot EUs klimapolitikk er voksende i flere EU-land. Det bekymrer både EU-parlamentet og Kommisjonens ferske klimakommisær Wopke Hoekstra og visepresident og leder for det grønne skiftet, Maroš Šefčovič, sier Ask. I denne ukas podkast er vi også innom EUs ferske vindstrategi, EUs statusrapport for energiunionen og olje- og energiminister Terje Aaslands Brussel-besøk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Okt 202322min

Oljefondet skjerper klima-forventningene

Oljefondet skjerper klima-forventningene

- Oljefondet kan tape 13 prosent av verdiene ved en forsinket og brå overgang til netto nullutslipp, sier Eivind Fliflet, Head of Environmental Initiatives i Norges Bank Investment Management.Vår felles formue – Oljefondet – er investert i over 9000 selskaper som på ulike måte er utsatt for klimarisiko.- Vi vet at katastrofale klimaendringer vil få store konsekvenser for den globale økonomien. Og det vil påvirke selskapene vi er investert i og dermed også fondsverdien, sier Fliflet.I worst case scenario kan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko krympe Oljefondet med 13 prosent.- Men klimamodeller er usikre og de finansielle modellene som kommer på toppen av klimamodellene er enda mer usikre. Vi underestimerer nok de reelle effektene av hetebølger, flom, tørke og ikke minst de sekundære effektene som er vanskelige å modellere, slik som migrasjon og politiske endringer. Mye kan skje, og det vil påvirke fondet enda mer, sier Fliflet.  I september i år skjerpet Oljefondet forventningene til hvordan selskapene som fondet er investert i, håndterer klimarisiko. Oljefondet ber selskapene sette mål om å nå netto null utslipp senest innen 2050, vedta delmål på veien og ha realistiske omstillingsplaner. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Okt 202336min

DNV tror utslippstoppen nås i 2024

DNV tror utslippstoppen nås i 2024

– Globale CO2-utslipp fra energibruk når mest sannsynlig toppen i 2024. Men nedgangen blir flat. I 2030 vil utslippene kun være fire prosent lavere enn i dag, sier Sverre Alvik, leder for energiomstilling i DNV.DNV legger denne uka frem deres sjuende Energy Transition Outlook. Dette er DNVs analyse av den globale energiomstillingen mot 2050, som er publisert hvert år siden 2017. Noen deler av energiomstillingen har utviklet seg slik DNV forventet i 2017. Dette gjelder særlig veksten i fornybar energi og elbilveksten. Men andre teknologier, som hydrogen og karbonfangst og -lagring, har hatt en svakere vekst enn ventet. I deres nyeste analyser tror DNV at globale utslipp fra energibruk når en topp i 2024 og at verdens etterspørsel etter olje når toppen i 2025.– Det høres nok dramatisk ut for olje- og gassektoren. Hovedgrunnen til at vi tror etterspørselen etter olje kan nå toppen i 2025 er elektrifisering av transportsektoren, sier Alvik.Til tross for at DNV forventer at både utslippene og oljeetterspørselen nærmer seg toppen, er nedgangen til 2030 så flat at verden ikke vil være i rute til å nå målene i Parisavtalen. En raskere energiomstilling er avhengig av både økonomi, teknologi og politikk.– Økonomi og teknologi vil levere. Men politikken må strammes til. Det må gjøre upopulære grep, slik som krav om karbonfangst, forbud mot salg av fossile biler. Stans i leting etter ny olje og gass. Påbud og forbud som politikere kvier seg til å gjennomføre må til, sier Alvik. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Okt 202323min

Statsbudsjett spesial

Statsbudsjett spesial

Hva er de viktigste klima- og energi-nyhetene i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024?Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Å. Øystese oppsummerer  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Okt 202338min

Grønn konkurransekraft høyere opp på EUs-dagsorden

Grønn konkurransekraft høyere opp på EUs-dagsorden

I to år har EUs green deal - eller EUs grønne giv - først og fremst handlet om klimamål og klimapolitikk.Nå legger EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, stadig mer vekt på at EUs grønne giv er en vekststrategi som skal styrke Europas konkurransekraft. - Dette er et svar på at Kina tjener grovt på det grønne skiftet i Europa. Det er et svar på USAs Inflation Reduction Act. Og det er et svar på en vedvarende bekymring fra det europeiske næringslivet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

28 Sep 202320min

Norges vei til null, episode 5: Det grønne energiskiftet

Norges vei til null, episode 5: Det grønne energiskiftet

Høyanger er en industrikommune og en vannkraft-kommune. Den siste tiden har diskusjonen gått høyt om Høyanger også skal bli en vindkraft-kommune.Nesten halvparten av energiforbruket i Norge er fossilt.Vi bruker mer fossil energi i dag enn i 1990 – først og fremst fordi vi bruker mer fossil gass i produksjonen av olje og gass.  Er det et godt argument å bygge ut vindkraft fordi hjørnesteinsbedriften trenger mer strøm? Er det et bedre eller dårligere argument å bygge ut vindkraft slik at vi kan produsere olje og gass med strøm i stedet for gass?   Kjernen i omstillingen til null handler om å slutte å bruke kull, olje og gass, og i stedet bruke fornybar og utslippsfri energi. Da trenger vi blant annet mer vindkraft og mer solkraft.- Det som gjør meg optimistisk er at kostnadene for å byge ut vindkraft og solkraft har falt enorm. Men konfliktfritt og friksjonsfritt er det ikke, sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202321min

Norges vei til null, episode 4: Kua som aldri blir utslippsfri

Norges vei til null, episode 4: Kua som aldri blir utslippsfri

Ytterst på en halvøy ved Hardangerfjorden har det vært gårdsdrift siden 1500-tallet.Melkebonde Peder Nernæs er 14. generasjon bonde her. Han har solceller på fjøstaket og dieseltraktoren kan erstattes med en elektrisk, men så lenge han produserer melk og kjøtt, kan gården aldri bli utslippsfri. Jordbruket er ansvarlig for 9,4 prosent av Norges utslipp. Jordbrukets klimaproblem er ikke kull, olje og gass, men den metanholdige tarmgassen fra husdyra. Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202316min

Norges vei til null, episode 3: Hjørnesteinsbedriften i Svelgen

Norges vei til null, episode 3: Hjørnesteinsbedriften i Svelgen

Nord for Florø og Sør for Måløy ligger Svelgen og smelteverket til Elkem Bremanger. Elkem Bremanger er en klassisk hjørnesteinsbedrift: En viktig arbeidsplass. En samfunnsbygger. Men med et CO2-utslipp på over 200 000 tonn i året er Elkem Bremanger også kommunens største klimaproblem.Kjernen i en vellykka klimaomstilling handler om å kutte utslipp, uten å kutte arbeidsplasser og verdiskaping.- Omstillingen til nullutslipp er ikke nødvendigvis kroken på døra. Men industrien må tilpasse seg en verden som skal til nullutslipp og stille seg spørsmålet: «hva betyr omstillingen for oss?», sier Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning.Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn. Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

21 Sep 202321min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
forklart
popradet
stopp-verden
dine-penger-pengeradet
det-store-bildet
bt-dokumentar-2
nokon-ma-ga
lydartikler-fra-aftenposten
fotballpodden-2
frokostshowet-pa-p5
rss-gukild-johaug
rss-ness
e24-podden
rss-penger-polser-og-politikk
tut-mediekjr
aftenbla-bla
rss-dannet-uten-piano