– Norsk økonomi blir ikke avkarbonisert av en ny batterifabrikk

- I en situasjon der Norge kan komme til å mangle kraft til å kutte utslipp, er det uheldig å ha mål om vekst i ny, grønn, kraftkrevende industri. Enda mindre bør vi kaste penger etter den, mener leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard.

Onsdag 1. februar la Energikommisjonen frem rapporten «Mer av alt – raskere»
Et flertall av kommisjonens medlemmer mener at Norge bør sette et mål om å bygge ut 40 TWh ny fornybar kraft innen 2030. Leder av Energikommisjonen, Lars Sørgard, er verken sikker på om det er realistisk eller klokt.

I denne podkastepisoden går vi litt bak anbefalingen til Energikommisjonen og snakker om hvilke politiske mål – klimamål og næringspolitiske mål – som bidrar til å øke Norges energibehov.

Vi snakker om hvorfor Energikommisjonen legger vekt på at Norge er tjent med å handle kraft med landene rundt oss, hvorfor markedsløsninger bidrar til god ressursutnyttelse og hvorfor økt kraftproduksjon styrker Norges kraftbalanse og reduserer strømprisene.

Sammenhengen mellom klimamål og energibehov
Tiden tikker fort mot 2030, og Sørgard legger vekt på at det for alvor er blitt tydelig hvor mye klimamål betyr for energibehovet, og at andre ønsker kan måtte vike.
- Å rense eksisterende industri eller transportsektoren kutter utslipp. En ny batterifabrikk gjør ikke det. En næringsminister som løper rundt med penger til ny, grønn industri, jobber jo litt i motstrid med en olje- og energiminister som skal få en kraftbalanse til å gå i hop, sier Sørgard.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.