Enøk-inspirasjon fra Bodø til Tvedestrand
Energi og Klima16 Feb 2023

Enøk-inspirasjon fra Bodø til Tvedestrand

Våler, Bodø, Rendalen og Agder har våget å prioritere varmepumper, etterisolering, solceller og energistyringssystemer. Det belønnes de for nå.

Da Agder fylkeskommune bygde nye Tvedestrand videregående skole i 2020, valgte de plusshus-standard med solceller, energibrønner, varmepumper og batterilagring.
- Faktisk kom forslaget om å bygge en skole som produserer mer strøm enn den bruker opp som et benkeforslag under den politiske behandlingen. Og det skal vi være veldig glad for i dag, sier Steinar Roppen Olsen, rådgiver i Bygg og eiendomsavdelingen i Agder fylkeskommune.
I juni og juli 2022 fikk Tvedestrand videregående skolen en strømregning på minus 138 000 kroner.

Da Energikommisjonen la frem rapporten Mer av alt – raskere, var en av hovedanbefalingen fra et flertall i utvalget at Norge bør sette et mål om minst 20 TWh energieffektivisering innen 2030.

For å få til det, trengs en betydelig innsats i alle fylker og kommer.
Noen går foran.

- En av flere kommuner som har imponert meg er Rendalen. Kommunen har 1700 innbyggere, men et gigantisk areal og mange bygg. I 2016 bestemte de seg for å bruke halve investeringsbudsjettet over fire år på energieffektivisering og energiproduksjon. Og de har kuttet forbruket med 1,5 millioner kilowattimer i året, sier nestleder i Norsk klimastiftelse, Anne Jortveit.

Høsten 2022 reiste hun rundt og besøkte fylker og kommuner som satser på energieffektivisering og egenprodusert energi. Gode eksempler fra blant annet Agder, Rendalen, Bodø, Våler er samlet i inspirasjonsheftet «Spar og produser mer energi».

Heftet er fullt av konkrete eksempler fra kommuner og fylker som har satt energieffektivisering og energiproduksjon i system.

- Her er det mange tiltak som enkelt kan kopieres og rulles ut i andre fylker og kommuner. Men en bremsekloss kan være mangel på politisk mot til å prioritere energisparing og energiproduksjon og som ikke har langsiktig nok perspektiv, sier Jortveit.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Episoder(238)

Arild Hermstad (MDG) om oljealderens slutt, klimamål, tempoet i omstillingen og drømmen om å bryte sperregrensa

Arild Hermstad (MDG) om oljealderens slutt, klimamål, tempoet i omstillingen og drømmen om å bryte sperregrensa

Når Norge setter rekorder i oljeinvesteringer og bunnrekorder i fornybar har partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG) Arild Hermstad ett spørsmål til de andre partiene: «Når har dere tenkt at vi skal begynne prosessen med å avvikle norsk oljeindustri?» 8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling.I denne fjerde episoden er Partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG), Arild Hermstad gjest. Målet hans er å få partiet over sperregrensen og Norge ut av oljealderen.– Med politisk vilje er det fullt mulig å stenge ned produksjonen på sokkelen innen 2040, sier Hermstad. Men han mistenker at de andre partiene vil kjøre full gass.Lytt til hele samtalen med Hermstad der han snakker om: Avslutningen av oljealderen Hvorfor han mener det er mulig å kutte Norges utslipp med 80 prosent innen 2035 Hvorfor han er lunken til Jonas Gahr Støres klimaforlik-invitasjon Hvordan MDG stiller seg til kjernekraft, havvind, landvind, solkraft og elektrifisering av sokkelen.Podkastvert er Kirsten Å. Øystese Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Mar 53min

Live-podkast: Kjernekraft i Norge? Med Jonny Hesthammer og Martin Smedstad Foss

Live-podkast: Kjernekraft i Norge? Med Jonny Hesthammer og Martin Smedstad Foss

Jonny Hesthammer, adm. direktør i Norsk kjernekraft, tror Norge kan ha kjernekraft i 2035. Martin Smedstad Foss, direktør ved IFE, tror tidligst i 2048. De møttes på scenen under klimafestivalen Varmere Våtere Villere. For 70 år siden lå Norge an til å bli en atomstormakt. Kongelige og internasjonale forskere strømmet til for å overvære åpningen av Norges første atomreaktor. «Atomoptimismen» rådet på 50- og 60-tallet. Men så fant vi olje. Så vokse atommotstanden. Andre energiformer ble billigere, og atomkraft ble dyrere. Stortinget vedtok å legge planene om kjernekraft i Norge på is. Nå er atomoptimismen tilbake. Intensjonsavtaler signeres. Mer enn 60 kommuner er interessert. Over halvparten av Norges befolkning sier de er positive.Men blir dette noe av? Vil det lønne seg? Er det trygt? Snakker vi om anlegg på størrelse med én eller 20 fotballbaner? Energi og Klima inviterte Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft og Martin Smedstad Foss, divisjonsdirektør for energi- og miljøteknologi ved Institutt for Energiteknikk (IFE) til Live-podkast under klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen.Podkastvert er Kirsten Å. Øystese.Foto: Øystein Haara / Varmere Våtere Villere Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

14 Mar 45min

Knut Arild Hareide om grønn omstilling, handelskrig, skyggeflåten og årets viktigste møte for skipsfarten

Knut Arild Hareide om grønn omstilling, handelskrig, skyggeflåten og årets viktigste møte for skipsfarten

Skipsfarten trenger globale avtaler for å kutte utslippene til netto null innen 2050. Men med krig, uro, handelskrig og Trump tilbake som president i USA, kommer det til å bli vanskelig å enes om globale regleringer som er ambisiøse nok.– Når USA ikke er en drivkraft og budskapet fra president Trump er «Drill, baby, drill», er vi nødt til å ha med Kina, sier administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide.Neste måned samles den internasjonale sjøfartsorganisasjonens medlemsland i London. Målet er å vedta regulatoriske løsninger som gjør det dyrere å bruke fossilt drivstoff og som bidrar til at også store tank-, bulk-, og containerskip investerer i nullutslippsløsninger og velger fossilfritt drivstoff. – Vi i Rederiforbundet ønsker både en prismekanisme og en fuelstandard. Men spør du meg om resultatet blir bra nok, så er jeg usikker, sier Hareide. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Mar 38min

EU vil ha renere industri, billigere energi og mindre byråkrati

EU vil ha renere industri, billigere energi og mindre byråkrati

EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, lovte i fjor å følge opp EUs grønne giv med en plan for å styrke europeisk industri. Den planen ble lagt frem i dag, 26. februar 2025, sammen med to andre planer som kan bli viktige i EUs klimaomstilling. – Dette er en del av oppfølgingen av EUs energi- og klimapolitikk og et svar på bekymringen for EUs manglende konkurransekraft, forklarer Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. I EU-kommisjonens plan for renere industri, åpnes det blant annet for betydelige endringer i statsstøttereglene for både grønn teknologi og andre tiltak som kan gjøre tungindustrien renere. Dette er ny politikk som kan kommer raskt og som industrien har etterspurt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Feb 30min

Jarand Rystad om Kinas dominans i den grønne energiomstillingen

Jarand Rystad om Kinas dominans i den grønne energiomstillingen

– Kina er det viktigste landet i den grønne omstillingen, og Kina ligger langt foran sine opprinnelige planer. Målet var 1200 GW fornybar kapasitet i 2030. Det målet nådde Kina seks og et halvt år før tiden, sier administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad. Det grønne skiftet startet i Europa. Europa var en gang både største produsent og største marked for solceller, vindturbiner og elbiler. Men Kina har vokst fort og raskt og dominerer nå innen de aller fleste grønne teknologier. Det har både fordeler og ulemper. – Vesten bør se på Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk trussel. I noen markedssegmenter er Kinas dominans usunn og det er viktig og riktig at vesten til en viss grad bidrar med subsidierer slik at andre enn Kina ideelt sett kan ta 20-30 prosent markedsandeler, mener Rystad. Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, er gjest i denne episoden og snakker om Kinas dominerende rolle i den globale energiomstillingen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Feb 36min

Sveinung Rotevatn (V) om Stortingsvalget, klimaforlik, EU og energipolitikk

Sveinung Rotevatn (V) om Stortingsvalget, klimaforlik, EU og energipolitikk

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling.I denne tredje episoden er nestleder i Venstre og tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn gjest.På mange meningsmålinger har de borgerlige partiene hatt flertall. Men mye har endret seg i norsk politikk på få uker. – Dette valget kan gå i alle mulige retninger. Det kan gå veldig bra. Men det kan gå i dass også, sier Rotevatn. Om de borgerlige partiene vinner valget, mener han det vil utgjøre en enorm forskjell for klima- og energipolitikken om Venstre blir med, eller står utenfor regjering. – Vi har sett konsekvensene i denne stortingsperioden av at det ikke har vært et miljøparti i regjering. Det har ført til at vi har fått en forferdelig naturpolitikk. Det har også ført til at det ikke har vært nok driv i klimapolitikken, sier han. – Positiv til å diskutere klimaforlik I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har statsminister Jonas Gahr Støre invitert til et bredt klimaforlik. – Hvis Arbeiderpartiet ønsker ambisiøse mål og virkemidler så er Venstre gjerne med på å diskutere forlik, sier Rotevatn. Lytt til denne podkast-praten der vi også er innom Norges klima- og energisamarbeid med EU, hva slags kraftproduksjon Norge bør bygge ut og hvorfor Rotevatn er villig til å bruke mye penger på karbonfangst og -lagring. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Feb 1h 16min

Advokatforeningen advarer om konsekvensene av å vedta et for lite ambisiøst klimamål

Advokatforeningen advarer om konsekvensene av å vedta et for lite ambisiøst klimamål

Norge har vedtatt et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent i 2030, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Dette målet er lovfestet i Norges lov om klimamål (klimaloven) og det er meldt inn som Norges nasjonalt fastsatte bidrag under Parisavtalen.Våren 2025 skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035.Regjeringen har foreslått at det nye klimamål bør ligge i intervallet mellom 55 og 80 prosent. Forslaget har vært på høring, og mange kritiserer regjeringen for å åpne for å bryte kravene i klimaloven og Parisavtalen som blant annet sier at et nytt klimamål må utgjøre en progresjon fra gjeldende klimamål.Kritiserer regjeringens forslagAdvokatforeningen er en av rundt 200 aktører som har levert høringssvar og som har kritiske merknader. I denne podkast-episoden forklarer leder av lovutvalget for Miljø, klima og bærekraft i Advokatforeningen og partner ved Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Arne Oftedal og tillitsvalgt i Advokatforeningen og også partner ved Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, hvorfor Advokatforeningen er kritiske til regjeringens forslag og hvorfor de forventer at Stortinget vedtar et nytt klimamål som er godt innenfor klimaloven, Parisavtalen og folkeretten.    Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Feb 31min

Sp-exit åpner døra for bred støtte til langsiktig klimapolitikk

Sp-exit åpner døra for bred støtte til langsiktig klimapolitikk

Når Sp går ut av regjering kan Arbeiderpartiet søke flertall med partiene som ønsker ambisiøs og langsiktig klimapolitikk.  Hva betyr SP-exiten for norsk klima- og energipolitikk og dragkampen om velgerne? Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og kommenterer SP-exiten i denne ferske podkasten fra Energi og Klima. Podkastvert er Kirsten Ånestad Øystese. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Jan 41min

Populært innen Politikk og nyheter

giver-og-gjengen-vg
aftenpodden
aftenpodden-usa
forklart
stopp-verden
popradet
dine-penger-pengeradet
nokon-ma-ga
det-store-bildet
bt-dokumentar-2
fotballpodden-2
unitedno
aftenbla-bla
rss-ness
rss-penger-polser-og-politikk
e24-podden
oppdatert
rss-fredrik-og-zahid-loser-ingenting
liverpoolno-pausepraten
rss-borsmorgen-okonominyhetene