Om å skrive verdenshistorie (i vår tid)
Historien misbrukes, både av makthavere og av opposisjonelle. Fortiden må ordnes om den skal gi mening, men hvordan kan man fortolke, forstå og skrive om verdenshistorie uten å bli overmannet av vår egen tids fordommer og perspektiver? Ludvig Holberg var den første i Norge til å forsøke å sammenfatte hele verdens historie, og siden er det få som har forsøkt seg på et lignende prosjekt. Hvordan er det i det hele tatt mulig å skrive verdenshistorie, og kan slik historisk innsikt være frigjørende?Terje Tvedt holdt i 2019 seks foredrag mot historieløshet på Nasjonalbiblioteket, som ble utgangspunktet for arbeidet med den nye boka Verdenshistorie. Med fortiden som speil. Mer enn 75 000 har lyttet til eller sett foredragsserien. Nå kommer Tvedt tilbake med et nytt foredrag der han vil diskutere problemer og muligheter for å skrive verdenshistorie i vår tid, hvor kampen om historien både er akutt og usikkerheten om fremtiden er så stor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
17 Nov 20201h 6min
Husmødre i krig og fred
Da freden kom i 1945, ble husmødrene hyllet for sin krigsinnsats. Idealet om den hardtarbeidende husmoren var et moderniseringsprosjekt fra slutten av 1800-tallet, og i etterkrigstida ble disse kjønnsrollene sementert. Med store barnekull ble byggingen av et sosialdemokratisk Norge en kjønnsdelt affære. Men hvilke følger fikk det for kvinnene?Historiker Iselin Theien møter forfatter Iris Furu i en samtale ledet av Linn Stalsberg. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
10 Nov 202056min
Samlande salmar
Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen særleg viktig for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første boka hennar, Siælens Sang-Offer, blei gitt ut i Christiania i 1678 og kom i heile sju utgåver berre i hennar levetid.Kva plass har salmane hatt i den kyrkjelege offentlegheita og i koplinga mellom kyrkja og allmugen? Og korleis kunne det ha seg at ein kvinneleg forfattar fekk så stor gjennomslagskraft i ei tid der kvinner elles hadde liten tilgang til det offentlege rommet? Kari Veiteberg, biskop i Oslo, og artist Kari Bremnes møter forfattar og journalist Alf Kjetil Walgermo til samtale om salmesong, Engelbretsdatter og kyrkja i offentlegheita. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
3 Nov 202047min
Nobel litteratur
I 1920-årene fikk Norge to nobelprisvinnere i litteratur. Knut Hamsun fikk prisen, mye takket være Markens grøde (1917) i 1920, og åtte år senere ble den Sigrid Undset til del for hennes middelalderskildringer i romantrilogien Kristin Lavransdatter og i de to romanene om Olav Audunssøn. Ettertiden har gitt de to forfatterne et vidt forskjellig ettermæle, men er forfatterskapene så ulike som de ved første øyekast kan synes? Hva skiller Hamsun og Undset, og hva binder dem sammen, i det de skrev i 1920-årene?Forfatter og Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen møter forfatter Vigdis Hjorth til en samtale ledet av Ane Farsethås, kritiker og kulturredaktør i Morgenbladet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
27 Okt 20201h 6min
Spanskesykja
For litt over hundre år sida gikk verda inn i eit nytt tiår med spora etter katastrofen sterkt til stades: Spanskesykja mellom 1918 og 1920 har blitt løfta fram som ein av tidlegare tiders pandemier vi kan lære av, for å takle det som no står framfor oss. Men kva var spanskesykja, korleis ramma ho Noreg og verda? Kva var forventingane før ho slo ned? Fanst det tydlege klasseskilnader i kven som blei råka, og korleis så det norske helsevesenet ut på denne tida?Epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund og professor i historie, Ole Georg Moseng, møter idéhistorikar og forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Siv Frøydis Berg til samtale. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
20 Okt 202054min
Den norske rettsstaten
Frå Magnus Lagabøtes landslov frå 1200-talet via Grunnlova frå 1814 og fram til i dag har lover lagt grunnlaget for organiseringa av det norske samfunnet. I ein rettsstat er ikkje lovene til berre for å regulere kriminell åtferd, dei skal òg regulere politikken og maktutøvinga. Korleis har rettsstaten utvikla seg gjennom hundreåra? Korleis skil den norske varianten seg frå andre, og korleis bør forholdet mellom demokrati og lovstyre vere? Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg møter statsvitarane Asle Toje og Øyvind Østerud til ein samtale leidd av fagdirektør ved Norges Institusjon for Menneskerettigheter, Erlend Andreas Methi. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
13 Okt 20201h 2min
Hendinga: Kriseforliket
I 1935 inngikk Arbeidarpartiet og Bondepartiet ein avtale om ein ny økonomisk politikk for å få Noreg ut av den økonomiske krisa i mellomkrigstida. Avtalen la grunnlaget for slagordet «By og land –hand i hand», og blei starten på nesten førti år med samanhengande Arbeidarparti-styre. Men kva gikk den nye politikken ut på, kva konsekvensar fikk han og kvifor skifta eigentleg bøndene side? Historieprofessor May-Brith Ohman Nielsen møter forfattar Mímir Kristjánsson til ein samtale leia av Eva Nordlund, politisk kommentator i Nationen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
6 Okt 202059min
Ulovlig kjærlighet
Tjueni slag fra bøddelen, brennmerking og forvisning var dommen sagdrengen Aron Åsulsen ble dømt til i 1693, for sin usømmelige omgang med andre menn. Straffen anses som mild etter datidens lover, som tilsa dødsstraff for det loven omtalte som sodomi. Om det var fortielse eller mangel på bevis som førte til den «milde» straffen, vet man ikke, men det er grunn til å tro at straffesaker knyttet til homofili ofte har blitt dysset ned gjennom historien. Homoseksuelle handlinger var forbudt ved norsk lov helt tilbake til 1100-tallet, og ble først endret ved opphevelsen av straffelovens paragraf 213 i 1972. Hvorfor er det likevel så få domfellelser og saker i rettsvesenet som omhandler homofili? Og hvordan har rettsvesenet speilet samfunnets holdninger til homofili gjennom tidene?Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde, historiker i Skeivt arkiv Runar Jordåen og leder av FRI Invgvild Endestad møtes til samtale om homofili i strafferettshistorien. Samtalen ledes av Siri Lindstad.Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
28 Sep 20201h
