#521 - Psykologisk modenhet og et lykkelig liv

Holdningene våre påvirker livet helt konket, og en vesentlig del av mindfulness handler om å ikke fortolke. Hva betyr det?Tema i dagens episode av SinnSyn er nettopp hvordan våre fortolkninger påvirker livet. Jeg skal snakke om placeboeffekten og noceboeffekten, som viser hvordan holdning påvirker alt fra smerteopplevelsen til virkningen av medisiner, graden av mestring i livet og til og med hvor lenge vi lever. Dette forsøker jeg å koble opp mot mindfulness og meditasjon, og spesielt den delen av meditasjonsøvelser som sentreres rundt aksept og en ikke-dømmende eller ikke-fortolkende holdning til det som dukker opp i bevisstheten. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Feb 202355min

Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg? Jon Vøllestad, som til daglig er psykolog ved Solli distriktspsykiatriske senter i Bergen, har skrevet en artikkel om den oppsamlede kunnskapen om mindfulness-baserte tilnærminger innenfor klinisk psykologi. Artikkelen ble publisert i «narrativ review», i Scandinavian Psychologist i februar 2018.Til psykologisk.no sier Vøllestad at mindfulness dreier seg om at man får et mer bevisst forhold til egne opplevelser og et mer fleksibelt forhold til tanker og følelser. Det er med andre ord det mest vesentlig man tilstreber å oppnå i psykoterapi og selvutvikling. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, har sin opprinnelse i buddhistisk filosofi. Frikoblet fra religionen er det blitt en metode som vesten har omfavnet. Mindfulness innebærer å aktivt regulere oppmerksomheten mot noe som skjer i øyeblikket. Det kan være å fokusere på noe så spesifikt som sin egen pust, eller det kan være å bli til stede i omgivelsene. I tillegg er det essensielt at oppmerksomheten skal være observerende og ikke-dømmende.– Mindfulness bygger i utgangspunktet på noe grunnleggende menneskelig: å være oppmerksom på det som skjer her og nå både i oss og omkring oss. Den andre hovedkomponenten er å ha en holdning av aksept eller vennlighet til det vi erfarer.Ved psykiske lidelser så ser man at begge deler er et problem. Ved psykiske plager er vår oppmerksomhet ofte på ville veier eller fanget i destruktive tankebaner og perspektiver man ikke klarer å unnslippe. Det er som om man ikke har herredømme over egen oppmerksomhet, og når oppmerksomheten da henger seg fast i negative tanke-spiraler, som generer et vell av negative følelser, er man fanget, og lidelsen er egentlig at oppmerksomheten vår er beslaglagt av et ubehagelig fokus.I tillegg ser man at mange med psykiske utfordringer bebor en rekke negative «indre stemmer» som agerer kritisk, nesten uansett hva man gjør. Det er mange som går rundt med svært negative holdninger ovenfor seg selv, og det er nesten som om man lever i en trakasserende situasjon eller en mobbe-situasjon hele tiden. Men i dette tilfellet er det ikke han skumle fyren i niende klasse som mobber, men oss selv som mobber oss selv(!) Det å innta en ikke-dømmende holdning (eller la oss si: ikke mobbete holdning) ovenfor det som oppstår i vår bevissthet, er en treningssak, og de som mestrer denne teknikken, har et verdifullt verktøy for selvutvikling. Hvis man sliter med angst eller depresjon, blir ofte oppmerksomheten rammet av en snevert fokus på farer, selvkritikk og andre dystre perspektiver. Du blir fanget i grubletanker om fortiden eller bekymrer deg mye for framtiden, og det gjør det vanskeligere å være til stede her og nå.– Det å øve opp en vennlighet, og en kvalitet av romslighet og omsorg for en selv, er en fin motgift mot selvkritikk. Mange av oss kan kjenne på at vi har strenge krav, vi kan være perfeksjonistiske. De som strever med psykiske lidelser, har ofte enormt sterke, dømmende indre stemmer.Målet med mindfulness er blant annet at man skal bli i bedre i stand til å møte tanker og følelser, uten å nødvendigvis la seg rive med.– En god del forskning tyder på at det å trene opp evnen til ikke-dømmende oppmerksomhet i møte med følelser og opplevelser, er gunstig på tvers av lidelser. Dette er kjernen i det man jobber med i mindfulness-basert behandling.I dag skal vi tilbake til mindfulness og de kurative elementene ved disse Østlig inspirerte selvutviklings-teknikkene.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

6 Feb 202352min

Når vi ikke makter å erkjenne egne motiver, eller ikke vet hva som driver oss, spiller vi ubevisste spill for å oppnå det vi ønsker.Dr. Eric Berne (1910-1970) var en fremtredende psykiater og bestselgende forfatter. Han vokste opp i Montreal, Canada, og fikk sin MD-grad fra McGill University i 1935. Han fullførte sin psykiatriutdanning i USA og gikk deretter inn i den amerikanske hæren som psykiater.Etter krigen flyttet Berne til Carmel, California. Han fortsatte arbeidet som psykiater, men følte seg stadig mer frustrert over de psykoanalytiske tilnærmingene på den tiden. Som et resultat begynte han å utvikle en ny og revolusjonerende teori, som han kalte Transactional Analysis. I 1958 publiserte han artikkelen "Transactional Analysis: A New and Effective Method of Group Therapy" hvor han skisserte denne nye tilnærmingen.Etter å ha opprettet Transactional Analysis, fortsatte Berne å utvikle og anvende denne nye metodikken. Dette førte til at han publiserte Games People Play og grunnla International Transactional Analysis Association. Han levde et aktivt liv og fortsatte sine psykoterapeut- og skrivegjerninger frem til sin død i 1970. Han etterlot seg en bemerkelsesverdig arv, inkludert etableringen av Transactional Analysis, Games People Play og 30+ andre bøker og artikler, og grunnleggelsen av International Transactional Analyseforeningen.I dagens episode skal jeg dykke ned i boken som altså heter «Games people play». Ideen i boken er at mennesker lever sine liv ved å engasjere seg i ulike “spill”. Det er ikke snakk om sjakk eller ludo, men det er snakk om mellommenneskelige spill, eller mønstre i måten å omgås på. Det er flere grunner til at mennesker spiller “relasjonelle spill”. Noen vil unngå å konfrontere virkeligheten, noen vil unngå konfrontasjon med egne følelser, noen vil unngå en erkjennelse av sine underliggende motiver, noe spiller for å rasjonalisere egne handlinger og noen spiller for å unngå for mye ansvar i eget liv.Mellom mennesker foregår det mange forskjellige spill, men vi er sjelden bevisst disse spillene. Noen spill regulerer samværet mellom mennesker på en god måte eller motiverer oss til å yte mer, mens andre spill kan ha en destruktiv effekt, og det er de destruktive mønstrene vi kan lære mer om hos Eric Berne.Velkommen til et dypdykk i motivene som lurer i skyggen av våre handlinger. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Jan 202354min

Nesten alle samfunn på jorden har vært organisert gjennom et slags hierarki, fra det gamle Egypt til det moderne Norge. Du kan med rimelighet hevde at status er uunngåelig:– En naturlig del av livet. Men er det naturlig å være like stresset som vi er i dag vedrørende vår posisjon på den sosiale rangstigen?Med andre ord, har vi alltid hatt så presserende statusangst?I følge boken til Alain de Botton, som rett og slett heter «Status-angst», er det et forholdsvis nytt fenomen at frykten for å underprestere er så høy som i dag. Denne frykten er drevet av en rekke faktorer, inkludert sosial isolasjon og meritokrati. Selv om vi er mer materielt avanserte og bemidlede enn noen gang, er vi er absolutt ikke lykkeligere.Hør merVi du høre mer om fattigdom, selvfølelse, psykisk helse og forholdet mellom økonomi, status, opplevelsen av egenverdi og livslyst, så har jeg laget en egen episode om dette på Patreon. Det er episode 65 som heter "Angst og sosiale hierarkier". Ellers er patreon, som jeg kaller et mentalt treningsstudio, fullt av ekstra episoder av SinnSyn, meditasjons øvelser, andre mentale øvelser for å styrker vårt indre liv, bøkene mine som lydbøker og masse videoforedrag. Finner du verdi her på SinnSyn, ønsker å støtte dette prosjektet og dermed få tilgang til masse ekstramateriale, så håper jeg du tar turen inn om min Patron-side og blir medlem i klubben.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26 Jan 202348min

Noen mennesker kommer vi ikke overens med. Noen mennesker misliker vi, og noen mennesker misliker oss. Noen mennesker er blide og joviale, men likevel vanskelige å være sammen med. Noen mennesker er overfladiske, og noen mennesker skylder på andre for ting de selv står ansvarlige for. Alle mennesker har unoter som dukker opp i møte med andre, og gjerne hvis de er stressa eller pressa. Man kan godt si at noen mennesker har bare ikke «kjemi», og da er ikke vennskapet eller relasjonen liv laga, men kan det tenkes at det er i relasjoner med knute på tråden vi kan lære noe nytt om andre, og ikke minst oss selv. Noen relasjoner er også av den typen vi ikke kan unngå, eksempelvis familie, hvorpå vi kanskje er nødt til å forstå hva som foregår for å løse opp i relasjonelle floker. Derfor er innsikt i dynamikker mellom mennesker av stor betydning, og trolig noe som kjennetegner psykisk velutviklede personer. I dagens episode dykker jeg ned i ulike årsaker til at enkelte relasjoner hjemsøkes av konflikter og ubehag.For den psykologisk interesserteVil du vite mer om tematikken i dagens episode, altså relasjoner som «lugger» litt ekstra, har jeg laget en tilsvarende episode med fokus på ulike personligheter og deres fungering i møte med andre. Denne episoden finner du på min patreon-konto: Det er episode 63 som heter «Personlighet og relasjoner».Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Jan 202352min

– Jeg lurer litt på om «generasjon prestasjon» er en slags foreldrefantasi om ungdommen, sier psykolog Ole Jacob Madsen. Foreldregenerasjonen i dag er på et vis den første generasjonen som ble flasket opp med ideer om selvrealisering og at man kan bli hva man vil, så det kan hende de nå overfører sine egne ambisjoner på barna.Barn som presterer bra, kan på et vis være et statussymbol og tegn på en vellykket familie, sier Madsen videre. Samtidig kan det hende dette er et klassespørsmål.I dag skal jeg altså fordype meg i spørsmålet dom er undertittelen på Generasjon Prestasjon, nemlig følgende spørsmål: Hva feiler det oss?Takk for følge og takk for at du hører på sinnSyn. Vil du høre min samtale med Ole Jacob Madsen om hans forfatterskap og ideer om de mer samfunnsfokuserte perspektivene på psykisk helse, kan du gå tilbake i den åpne SinnSyn katalogen og finne frem episode 135 - Det er innover vi må gå og episode 139 - Generasjon prestasjon. Ellers kan du høre enda en episode rundt samme tematikk på min patreon-konto. I episode #62 - Strever folk mer enn før med psykiske plager? løfter jeg den samme problemstillingen med noen andre innfallsvinkler.For den psykologisk interesserteEr du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Jan 202356min

ACT står for Acceptance and Commitment Therapy, og uttales som det engelske ordet, ’act’. Ikke helt tilfeldig betyr det engelske ordet ’bevisst handling’. ACT dreier seg på mange måter om å lære seg å leve et meningsfullt og vitalt liv utifra dine egne verdier. Og i dagens episode skal jeg snakke en del om verdier, hvor viktig det kan være å gjøre seg bevisst eget verdigrunnlag, og deretter finne livsprosjekter som reflekterer disse verdiene. Jeg er delvis inspirert av den siste boken jeg leste om ACT, men mer eksplisitt snakker jeg med bakgrunn i boka «Den subtile kunsten å gi faen» av bloggeren Mark Manson. Manson er en litt frynsete type. Jeg ser for meg at han satt bakers i klassen og så ut som om han ikke fulgte med, men likevel fikk med seg ett og annet. I senere tid gjenforteller han det han forstod, men i en sjargong som hører til i frikvarteret på en ungdomsskole.ACT er også en terapimodell som har mye fokus på verdier. ACT-terapeuter vil at du skal stille deg selv følgende spørsmål:”hvis jeg fritt KUNNE velge, hva hadde jeg da valgt at livet mitt skulle handle om?”,”hvis jeg fritt KUNNE velge, hvilken type person ville jeg da valgt å være?” og”i den situasjonen jeg er i akkurat nå, hvis jeg fritt KUNNE velge, hvilken type person ville jeg da valgt å være?”.Slike spørsmål stilles ofte i ACT. Man er ute etter svar i verb-form, altså som handlinger, for eksempel: å ta vare på helsen, å vise omtanke for andre, å tilegne seg kunnskap, å søke sosiale relasjoner. Dine svar på slike spørsmål kan gi en god pekepinn på hva dine verdier er.Hvis du vil høre mer om verdier, Mark Manson og den edle kunsten å gi faen, så har jeg laget en episode til om denne tematikken på Patreon. Som Patreon-supporter er du med på å støtte denne podcasten, slik at jeg kan lage nye episoder hver uke, og som takk for støtten får du tilgang til mitt mentale treningsstudio med hundrevis av eksklusive poster fra denne podcasten. Hvis det er verdier og Mark Manson du er ute etter, så må du lete deg frem til episode #61 på Patreon, som rett og slett heter "Gi faen". Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

9 Jan 20231h 2min

Lykke er et finurlig tema, men det er også aktuelt for de fleste. Hvis man har som mål å leve et lykkelig liv, blir man visstnok mindre lykkelig. Å jage eksplisitt etter lykke er dermed ingen anbefalt strategi. Men hva skal man egentlig gjøre? Jeg vender tilbake til tema i dagens episode, og som sagt er det sannsynligvis en tematikk som vil hjemsøke denne podcasten så lenge den lever. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.AvslutningLykke er som nevnt en tematikk jeg har drøftet i flere episoder her på SinnSyn. Jeg har blant annet postet to øvelser om mulighetene for å leve lykkelig på min Patreon-side. Det er «Øvelse 15 - Den lykkelige balansen» og «Øvelse 26 - Vitilitetspanelet». Disse øvelsene dykker videre ned i «lykkens psykologi» og peker på at et lykkelig liv består av gleder, men at gleder alene ikke nødvendigvis gjør deg tilfreds. Man må også gjøre det som er meningsfullt, selv om det ofte er vanskelig og slitsomt. Noen aktiviteter gir livet mening, retning, stimulerer kreativitet og aktiverer skaperkraft. Disse må vi ta vare på og aktivt vedlikeholde, men hvordan? Vil du vite mer om det, kan du melde deg inn på mitt mentale treningsstudio. Her kan du betale et selvvalgt beløp per måned og få tilgang til masse ekstra materiale fra denne Podcasten. Du finner mange ekstra episoder av SinnSyn, video fra foredrag, bøkene mine som lydbøker og en rekke øvelser som er myntet på å styrke våre "mentale muskler". Er du en som finner verdi her på SinnSyn, vil støtte prosjektet og hjelpe meg å holde SinnSyn flytende, vil du som takk for støtten få mer SinnSyn hver måned. Stikk innom min Patreon-side i dag og skaffe deg tilgang umiddelbart.Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Jan 20231h 7min