Søsterskapets stemme: Chimamanda Adichie og Jessika Gedin

«Du ska reinne vidt og e ska reinne trongt og når veven e vové ska oss tu kåmmå att.»Med Skråpånatta avslutter Lars Mytting den storslåtte trilogien om Hekne-slekta. Trådene fra Søsterklokkene og Hekneveven knyttes sammen, og profetiene som de myteomspunne tvillingene Halfrid og Gunhild vevde inn i Hekneveven, er i ferd med å fullbyrdes. Er det vi som skaper historien, eller historien som skaper oss?Hekne-trilogien trekker lange linjer i moderne historie fra starten av 1600-tallet, gjennom Det store hamskiftet, industrialisering, og to verdenskriger. Et moderne samfunn vokser fram samtidig som det tradisjonelle beholder sin plass: folketro, nedarva kunnskap og bygdemenneskets styrke gis like stor verdi som kristendommen, ny vitenskap og europeiske stormakter. Når fortellingen nå kulminerer i Skråpånatta, den lokale versjonen av Ragnarok, er det nettopp dette samspillet som virker: er det det individenes handlinger eller skjebnevevens spådommer som leder vei?Lars Mytting debuterte med romanen Hestekrefter i 2006, som i likhet med de fleste av bøkene hans er satt til Gudbrandsdalen. Sakprosaboka Hel ved fra 2011 ble en internasjonal suksess og settes i høst opp som teaterforestilling ved Det norske teateret, og romanen Svøm med dem som drukner fra 2014 ble tildelt Bokhandlerprisen. Mytting har nå skrevet seg inn i norsk litteraturhistorie med Hekne-triologien, som har blitt folkelesning både nasjonalt og internasjonalt. Litteraturen hans kjennetegnes av stor detaljkunnskap om sagn, lokalhistorie og håndverksmetoder, og hyppig bruk av dialekt og lokale begreper gir et på samme tid enkelt og poetisk språk.Forfatterkollega Marie Aubert er en av Myttings mange entusiastiske lesere, og møtte ham på Litteraturhuset til samtale om episk historieskriving, lokalkunnskap og folketro. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15 Okt 20231h 3min

I en annen verden, i et annet liv, kunne Pinto bedtmorgenbønn, holdt šaharit, bedt om å få slippe sin avskyelige lidenskap. Men den eneste bønnen som falt ham inn, var at Herren måtte hjelpe ham med å holde på Osman til tidens slutt, at stemmen hans ble det siste han hørte før han gled inn i la gran eskuridad.Rafael Pinto er en ung jødisk apoteker i Sarajevo, Bosnia, med store drømmer og en forkjærlighet til opium. En junidag i 1914 blir han vitne til attentatet på erkehertug Franz Ferdinand, og brått kastes Pinto inn i livet som soldat i første verdenskrig. I felten møter han Osman, en vakker muslimsk soldat som sjarmerer Pinto med sin modighet og talent for historiefortelling, og en grenseløs kjærlighet blomster mellom dem, som skal følge dem gjennom krigen og til verdens ytterpunkter.Aleksandar Hemons Verden og alt den rommer (til norsk ved John Erik Bøe Lindgren) er en storslått historisk roman som kombinerer fortidens fakta med en rik og fabulerende prosa. Med handlingen satt til et multikulturelt Europa i stor sosial omveltning, bruker Hemon bevisst et lyrisk språk som blander uttrykk fra alle kanter og kulturer, som viser en bred historie og reflekterer en mangfoldig verden. Resultatet er en original, men også arketypisk fortelling om urokkelig kjærlighet og én manns kamp for å berge noe å leve for når verden slik han kjenner den er i ferd med å gå under.Bosnisk-amerikanske Aleksandar Hemon er en av sin generasjons mest sentrale forfattere. Med romaner som blant annet Lazarus-prosjektet (til norsk ved Bente Lodgaard) og Nowhere Man (Knut Ofstad), i tillegg til sine mange noveller, har han skrevet seg inn i en moderne amerikansk kanon og fått lesere over hele verden. I år er han ute med Verden og alt den rommer, hans kanskje mest ambisiøse prosjekt så langt.I samtale med Hemon er kritiker, redaktør og forfatter John Freeman. Han har fulgt Hemons forfatterskap i mange år, og de to møttes til samtale om kjærlighet i krig og litteraturens sprengkraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Okt 202351min

En massør som stiger i gradene og blir Himmlers fortrolige. En prinsesse i herreklær som spionerer for japansk hemmelig politi i Kina. En nederlandsk jøde som personlig utleverer sine egne til nazistene og gasskamrene.Kollaboratørene (til norsk ved Christian Rugstad) er fortellingen om tre ytterst uvanlige liv, som alle tjenestegjorde for den andre siden under andre verdenskrig. Men boka er også fortellingen om deres ettermæler og hvordan historieskriving kan overlappe i historieforfalskning: Nederlenderen og spionen ble husket som martyrer, og massøren fikk Røde Kors hederstegn bare tre år etter krigens slutt.Hvorfor ble disse menneskene unntatt ettertidens skyld og sosiale oppgjør? Hvor står de i dag, og hva forteller de oss om hvordan vi husker krigen?Nederlandske Ian Buruma er forfatter, historiker og professor i menneskerettigheter og journalistikk. I over fire tiår har han skrevet populære og anerkjente bøker innen kultur og historie, med særlig vekt på Europa, Japan og Kina. Med bøker som År null og Vekten av skyld har han utforsket vestlig og østlig historieskriving og mytologisering av landssvikere. Kollaboratørene utvider forfatterskapet med et empatisk og velskrevet nærbilde av tre problematiske figurer fra andre verdenskrig.Journalist og forfatter Marte Michelet satte spørsmål om skyld blant Norges krigshelter på agendaen med boka Hva visste hjemmefronten?, som ble gjenstand for stor debatt. Hun har lest Kollaboratørene med stor iver, og møtte Buruma til en samtale om urett, skyld og ettertidens historieskriving. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1 Okt 202349min

I romanen Den gamle hesten (til norsk ved Bente Klinge) tas vi med til det oppdiktede landet Jidada, som er befolket med all slags dyr; brekende sauer, en selvsikker grise-predikant, blodtørstige hunder som utgjør landets sikkerhetspoliti, og helt på toppen: Den gamle hesten, som har styrt landet med jernhov siden frigjøringskrigen. Han er «den lengstsittende lederen på et kontinent av lengesittende ledere, faktisk i hele den vide verden».Forfatter NoViolet Bulawayo har hentet tydelig inspirasjon både fra George Orwells Animal Farm og den afrikanske tradisjonen med dyrefabler i sin allegoriske fortelling om Zimbabwe-president Robert Mugabes fall.I et boblende og lekent språk, der satiriske skråblikk, twitter-meldinger og sylskarpe observasjoner alle får plass, forteller Bulawayo historien om kuppet mot Robert Mugabe, slik det arter seg innad blant dyrene i Maktens Sirkel og for resten av folket. Gjennom geita Destiny, som har vendt tilbake etter mange år i eksil, får vi et utenfra-blikk på det som skjer, og i et mektig mor-datter-portrett blir vi med Destiny og moren på en reise tilbake til en del av landets blodige historie som lenge har vært tiet i hjel.Resultatet er en mesterlig satirisk fortelling der Bulawayo evner å løfte fram universelle temaer som frihet og undertrykkelse, håp og rettferdighet, og vise hvordan fortellingen er like relevant utenfor Zimbabwes grenser, der stadig flere land beveger seg i en autoritær retning.Forfatter NoViolet Bulawayo har klart kunststykket å bli nominert til den prestisjefylte Booker-prisen for begge sine romaner, både debuten Vi trenger nye navn (overs. Ina Vassbotn Steinman) i 2013 og Den gamle hesten i 2022. Hun har undervist i skriving ved Stanford University gjenom flere år, og hennes egen litteratur har vunnet en rekke priser og anerkjennelse fra kritikere.På Litteraturhuset møtte Bulawayo poet og skribent Priya Bains til samtale om fabler og dyr, litterær lekenhet og Zimbabwes nyere historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Sep 202352min

«Tiden leger ingen sår, den lager flere», skriver Mazdak Shafieian i sin kritikerroste romandebut Skinnende døde. Romanen tar utgangspunkt i forfatterens egne opplevelser fra den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak, samt samfunnsendringene i Iran i tiden etter den islamske revolusjonen i 1979. Shafieian skriver fram en dramatisk barndom, hvor familien stadig må på jakt etter nye steder å bo, hvor foreldrene mister jobbene sine og familiemedlemmer forsvinner. Shafieian har tidligere skrevet både poesi og prosa, og Skinnende døde ble blant annet nominert til Kritikerprisen.En annen forfatter som ofte har tematisert barndom, hukommelse og tilhørighet, er Pedro Carmona-Alvarez, som siden diktdebuten Helter i 1997 har markert seg som en av våre mest sentrale samtidsforfattere i flere sjangre. I høst kommer hans femte roman, Chiquitita, som i likhet med Shafieians bok skildrer en traumatisk barndom. Hovedpersonen Marisol ser tilbake på barndommen sin, først mens de unge foreldrene hennes er frittlevende og velstående, og så etter at landet kollapser og familien legger på flukt. I fragmentert stil og poetisk språk forteller romanen reisen over fjellet inn i nabolandet, deretter livet i flyktningleir, og til slutt starten på et nytt liv i et nytt land.På hver sin måte gir romanene barnets blikk på store omveltninger og eksistensiell usikkerhet, og utforsker erindring, tilhørighet og forholdet mellom foreldre og barn. Både Carmona-Alvarez og Shafieian har språk og identitet som gjennomgangstema i forfatterskapene sine, og veksler mellom å skrive poesi, romaner og essays. I kveld møter de forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin til samtale om erindring og historie, tilhørighet og flukt, språk og identitet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

17 Sep 202359min

Thomas Korsgaard har gått sin seiersgang i den danske litterære offentligheten siden han debuterte bare 21 år gammel i 2017. Han står i spissen for en ny generasjon forfattere som skriver om fattigdom, omsorgssvikt og klasse, og livet i utkanten av det danske velferdssamfunnet.Debutromanen Hvis det skulle komme et menneske ble etterfulgt av En dag vil vi le av det (begge til norsk ved Hilde Rød-Larsen), og Man skulle nok have været der. For sistnevnte vant Korsgaard den prestisjefulle prisen De Gyldne Laurbær, som yngste forfatter i prisens historie. Trilogien skildrer gutten Tue og hans oppvekst med en voldelig far og en psykisk syk mor på en gård utenfor den lille byen Skive, og veien hans vekk fra denne hverdagen. Historien tar utgangspunkt i Korsgaards eget liv, og beskriver en enorm sosial, kulturell og økonomisk omveltning: en klassereise – fra den fattige og ulykkelige oppveksten, til starten på et nytt liv som forfatter i København – og en sosial og eksistensiell reise i jakten på å finne seg selv.Korsgaard har et litterært slektskap med forfattere som Édouard Louis, Tove Ditlevsen og forfatterkollega Vigdis Hjorth, som også har tatt utgangspunkt i egen oppvekst og erfaring i flere romaner. Nå møtes Korsgaard og Hjorth til samtale om vanskelige familieforhold, fattigdom, klasse og å skrive utfra seg selv. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Sep 202359min

Joyce Carol Oates er en av verdens største nålevende forfattere og blir hyppig nevnt som favoritt til Nobelprisen i litteratur. Det er en stor begivenhet når Oates nå gjester Litteraturhuset og med det også Norge for første gang.Gjennom over hundre utgivelser i de fleste sjangre fortsetter den amerikanske nestoren å skrive ømt og sylskarpt om de store spørsmålene i samfunnet rundt oss.«Det motsatte av språk er stillhet og stillhet er døden for mennesker», sa Oates da hun ble tildelt den prestisjefylte National Book Award for romanen De der i 1969. Romanen regnes som et av hennes hovedverk, og kommer nå ut for første gang på norsk i Bente Klinges oversettelse. I De der følger vi en arbeiderfamilie som lever under fattigslige kår i Detroit, helt fra 1930-tallet til de blodige raseopptøyene i 1967.Flere ganger har Oates også skrevet skjønnlitteratur med utgangspunkt i virkelige hendelser og personer, som i den bestselgende romanen Blond om Marilyn Monroes liv og død, som ble filmatisert i 2022. Hennes siste roman, Barnevakten (oversatt av Bente Klinge), foregår i kjølvannet av en rekke uløste barnedrap i Detroit på 1970-tallet. Her skildres rasisme, overgrep i institusjoner og seksuell trakassering på en slik måte at historien føles aktuell også i en tid merket av MeToo og Black Lives Matter.Kjernen i hennes forfatterskap er, ifølge Oates selv, å «være et vitne» – å fortelle historiene til de som ikke har noen til å snakke for seg. Hun skriver om rasisme, misogyni, vold og sosial urett med politisk og historisk teft, kombinert med psykologisk innsikt og en bilderik litterær presisjon.Oates har vunnet en lang rekke litterære priser for sitt omfangsrike forfatterskap. Hun har vært professor i skrivekunst ved Princeton University og UC Berkeley, og en viktig litterær mentor for forfattere som Jonathan Safran Foer og Mohsin Hamid.Når forfatterlegenden nå gjester Norge og Litteraturhuset for første gang, skjer det i Universitetets aula for å sikre at flest mulig kan få med seg denne begivenheten. Her møter hun journalist og forfatter Karin Haugen til en samtale om et langt skriveliv og litteraturens virkningskraft. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Sep 20231h 14min

I 2021 ble Abdulrazak Gurnah tildelt Nobelprisen i litteratur, som den første afrikansk-fødte forfatteren på nær 20 år. I begrunnelsen fra Svenska Akademin heter det at han «kompromissløst og med stor medfølelse har belyst kolonialismens virkning og flyktningers skjebne i kløften mellom kulturer og kontinenter».Verden over får stadig flere lesere øynene opp for Gurnahs forfatterskap. Romanene Paradis, Etterliv og Svik utforsker Øst-Afrikas og Zanzibars historie, mens andre, som Taushetens øy og Ved sjøen, skildrer møtet med det britiske samfunnet som migrant. Felles for dem alle er at han skriver fram minneverdige personer som ikke er helter, men som tvert imot er unike i all sin stille hverdagslighet, og som ofte kan kjenne seg fremmedgjort fra verden rundt.Gjennom disse menneskenes fortellinger gir Gurnah oss mesterlige skildringer av en region og dens historie, av kolonitid, eksil og migrasjon. I en stille revolusjon forskyver han perspektivet fra det kjente, vestlige narrativet til et øst-afrikansk utgangspunkt, og tar oss med inn i den store historien sett gjennom vanlige menneskers blikk.«Gurnahs bøker er glimrende, engasjerende og fascinerende. Han er en mester i å skrive om de menneskene som trykkes ned av urett og undertrykkelse.»Det har forfatter Leila Aboulela uttalt om Gurnahs forfatterskap, som hun har et nært forhold til. Aboulela er født og oppvokst i Sudan, og bor i dag i Skottland. Hun har utgitt en rekke romaner, novellesamlinger og skuespill, senest romanen River Spirit i 2023. Nå møter hun Abdulrazak Gurnah til samtale om hans forfatterskap, om å skrive Øst-Afrikas historie, om migrasjon og kolonihistorie, og om de unike menneskeportrettene og relasjonene han skriver fram.Arrangementet ble støttet av NORAD. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Aug 20231h 2min