Linda Bostrøm Knausgård og Linn Ullmann

«Goodbye to Berlin» av Christopher Isherwood, et foredrag ved Johan EhnI Goodbye to Berlin fra 1939 skildrer Christopher Isherwood mellomkrigstidens Berlins frigjorte underverden, i skyggen av nazismens framvekst og Hitlers vei til makten. Her møtes kabaretartister, jøder og andre utstøtte i en dekadent og frenetisk verden som stadig blir mørkere. Boka er basert på Isherwoods egne erfaringer fra Berlin tidlig på 1930-tallet, som preget store deler av forfatterskapet hans. Senere ble den utgangspunktet for musikalen Cabaret.Christopher Isherwood (1904-1986) var en britisk forfatter av skjønnlitteratur, dramatikk, selvbiografier og dagbøker, med over 40 utgitte titler. Han var en av de første til å skrive om homofile forhold i mainstream-litteraturen, og publiserte flere selvbiografier og dagbøker hvor han skrev åpent og positivt om å være homofil.Johan Ehn er en svensk skuespiller, dramatiker og forfatter. Han er blant annet kjent for romanen Hesteguttene, som ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris, og er satt til samme tid og miljø som Goodbye to Berlin. I dette foredraget forteller Ehn om Isherwoods klassiker, og om hva boka har betydd for ham.Foredraget inngår i serien Skeive klassikere, hvor ulike foredragsholdere tar for seg gamle og nye storverk fra den skeive litteraturen. Arrangementsserien er støttet av BUFDIR. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Jul 20221h 13min

Ralph Ellison. Jack London. Virginia Woolf. Disse forfattergigantene ble alle rammet av “skrivesperra”, altså at de i perioder følte det umulig å skrive seg videre i sine forfatterskap. For noen er skrivesperra midlertidig eller kontrollerbar, men for andre utgjør den slutten på skrivinga.For Per Petterson har tilfellet vært ekstremt. “Nå er det ingen blodtåke, ingen distraherende adrenalinpumpe som dunker rett inn bak trommehinna, om dagen, om natta, særlig, men heller en slags trøtthet, oppgitthet,” skriver han innledende i Mitt Abruzzo. Journal 29.1 – 18.7.2021. Så Petterson gjorde som Jack London før ham, og satte seg som mål å skrive litt hver dag, og tvinge frem pennen for å holde forfatteren i ham i live.Resultatet ble Mitt Abruzzo, journalen som han holdt ved like gjennom de siste månedene med pandemien. Boka er Pettersons mest omfattende litterære verk, både i sidetall og innhold, og byr på utallige dyptgående refleksjoner om eget liv og virke. I kjent Petterson-stil deler han minner og tanker fra barndom til voksenliv med følsomhet og et øye for de riktige detaljene. Det reflekteres begeistret og med ærefrykt rundt klassiske og moderne forfattere, og Petterson kan ikke unnlate å sammenligne seg med sine helter.Per Petterson er sjelden ute og snakker om bøkene sine. Likevel er han en av Nordens fremste forfatterstemmer, og har lenge vært en sentral figur i norsk samtidslitteratur. Dette ikke minst på bakgrunn av de prisvinnende bøkene om den smått ikoniske Arvid Jansen, som kan virke sterkt forbundet med Pettersons eget liv. Men nå kommer vi nær Petterson selv, for første gang siden Månen over porten i 2004.Det er Tone Selboe er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo som leder samtalen. Selboe er forfatter av flere bøker om skrive- og romankunst, sist boka Leselyst: Om bøker, liv og litteratur i 2018. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

24 Apr 20221h

Hør første episode her. I podkasten Olaug og Aubert på Litteraturhuset møtes forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert for å snakke om bøker de liker. I subjektiv bokklubb-stil samler de seg om ulike temaer som tro, klasse, utroskap, litterære sjangre og den aller første skriveerfaringen. Nye episoder kommer hver fredag! Du kan klikke deg inn og høre her eller du kan søke den opp der du hører podkaster.Vignett ved Hans Kristen HyrvePodkasten er laget for Stiftelsen Litteraturhuset i 2022 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Apr 202242s

Afrikanske forfattere må alltid forsvare seg, mener forfatteren Dilman Dila. «Hvis ikke det er noen som spør hvorfor de ikke tar for seg sentrale samfunnsproblemer, så er det noen som lurer på hvorfor de bare skriver om kontinentets elendighet og lidelse.»Dilemmaet Dila påpeker, er kanskje en mulig forklaring på hvorfor vi ser en bølge av nyere afrikanske forfattere som dropper realismen og skriver afrikansk spekulativ fiksjon. Denne nye paraply-betegnelsen er beslektet med det mer kjente amerikanske begrepet afrofuturisme, og inkluderer blant annet framtidsfabler, fabelprosa med utgangspunkt i mytologier, teknologi-forståelser, religioner og folklore fra det afrikanske kontinent.Hva skriver denne nye generasjonen forfattere om? Er vendingen bort fra realismen en måte å unnslippe forventningen om å «sette problemer under debatt»? Eller gir den spekulative fiksjonen nettopp friere tøyler til å utforske politiske og samfunnsmessige spørsmål?Marta Mboka Tveit er stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på pan-afrikanske og norske framstillinger av framtiden. I dette foredraget ser hun nærmere på en sentral trend i afrikansk samtidslitteratur: framveksten av spekulativ fiksjon.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.Litteraturliste:Romaner/novellesamlinger:“Theory of Flight” – Siphiwe Gloria Ndlovu (2021)“A killing in the sun” – Dilman Dila (2014)“Lagoon” – Nnedi Okorafor (2014)“Incomplete solutions” – Wole Talabi (2019)“Wormwood triologien” – Tade Thompson (2016)“Silence of the Wilting Skin” – Tlotlo Tsamaase (2020)“The old Drift” – Namwali Serpell (2019)“Club Ded” – Nikhil Singh (2020)Tilbakeblikk:“Who Remembers the sea” – Mohamed Dib (1962)“Woman of the aeroplanes” – Kojo Laing (1988)“Life and a half” – Sony Lab’ou Tansi (1979)“The Famished Road” – Ben Okri (1991)Antologier:“Africanfuturism” – Wole Talabi + Nnedi Okorafor (red.) (2020). (Gratis på nett)«AfroSF» (triologi) (2012 - 2018)«Africa risen» (2022)Filmer:“Airconditioner” (kort film) – (2020) Angola“Pumzi” (kort film) – (2015) Kenya (https://vimeo.com/46891859)“Crumbs” (film) – (2015), Etiopia“Les Saignantes” – (2005), Cameroon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Apr 202239min

Når afrikanske forfattere anmeldes i Vesten, påpekes gjerne sporene fra «den rike afrikanske fortellertradisjonen». Men hva består egentlig denne fortellertradisjonen i? Hva kjennetegner den litterære tradisjonen før europeernes kolonisering, og hvordan forholder dagens afrikanske litteratur seg til denne tradisjonen?Men å snakke om «eldre afrikansk litteratur» under ett, er litt som å samtidig skulle snakke om eldre engelsk, russisk og persisk litteratur, ifølge Stefan Helgesson. Derfor må vi først spørre oss hva som menes med «afrikansk litteratur».Svenske Stefan Helgesson er professor i engelsk litteratur ved Stockholms Universitet, og har blant annet forsket på engelsk- og portugisiskspråklig litteratur i det sørlige Afrika. I dette foredraget gir han oss noen knagger for de mange eldre litterære tradisjonene i Afrika, og kommer blant annet innom Swahili-litteraturen, Yoruba-tradisjonen og det maliske eposet Sundjata.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.Leseliste:Abiola Irele, The African Imagination. Literature in Africa and the Black Diaspora (2001)Stephen Belcher, Epic Traditions of Africa (1999)Karin Barber, The Anthropology of Texts, Persons and Publics (2007) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Apr 202251min

Chinua Achebe, Ngugi wa Thiongó. Noen av de best kjente afrikanske romanforfatterne begynte alle å skrive under eller i kjølvannet av nasjonale frigjøringskamper, fra 1950-tallet og de neste tiårene.Hvilken rolle spilte denne litteraturen i å sette ord på kolonialismens konsekvenser, og i sentrale debatter om de nye nasjonene? Og hvordan har disse forfatterne formet nyere afrikansk litteratur?Tonje Vold er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universtitetet i Oslo, og har gjennom mange år jobbet med afrikansk og postkolonial litteratur. I 2019 ga hun ut boka Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Nå gir hun oss en innføring i en sentral epoke i afrikansk litteraturhistorie.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.Leseliste: Chinua Achebe (1930-2013). Things Fall Apart. 1958Dangarembga, Tsitsi (1988). Nervous Conditions. London: Women’s Press.Fanon, Franz. (1991 [1961). Jordens fordømte. Oslo: Pax.Ndebele, Njabulo S. (2003). The Cry of Winnie Mandela. Claremont: David Philip.wa Thiong’o, Ngugi. (1977). Petals of Blood. London: Penguin Books. (1967) Grain of Wheat London: Penguin Books.Ellers nevnes bl.a. J.M. Coetzee, Aime Cesaire, Edward Said, Nadine Gordimer, Miriam Tlali, Abdulrazak Gurnah, Petinah Gappah. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Apr 202251min

Hvordan er livet for unge, regime-kritiske russere i dag? Kira Jarmysj er best kjent i Russland som pressetalsperson for opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj. Nå er hun aktuell med romandebuten Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3. I Russland ble boka raskt stemplet som «homopropaganda» av russiske myndigheter, grunnet skildringer av likekjønnet kjærlighet. Gjennom boka skildrer Jarmysj et moderne og kontrastfylt Russland.Romanen (til norsk ved Hege Susanne Bergan) følger Anja Romanova, som blir arrestert under en demonstrasjon mot korrupsjonen og dømt til 10 dagers fengsel. Dermed havner hun i celle nr. 3, sammen med fem andre, vidt forskjellige kvinner, deriblant den Putin-elskende Instagram-modellen Maja som lever på styrtrike sugar daddies, den fattige alkoholikeren Irka og den rappkjefta Katja.Med skråblikk og humor skildres hverdagen som innsatt – med manglende varmtvann og sengetøy av papir – og samtalene mellom kvinnene på cella. Gjennom tilbakeblikk fra Anjas oppvekst og møtet med de fem cellekameratene, får vi et mangefasettert innblikk i livene til dagens unge kvinner i Russland. Her tematiseres både klasseforskjeller og ulike verdisyn, seksualitet og kjønn, korrupsjon og politisk undertrykkelse.I likhet med sin hovedperson er heller ikke Jarmysj fremmed for innsiden av russiske celler, etter å ha blitt arrestert under flere demonstrasjoner. Hun har vært åpen om at boka er inspirert av egne opplevelser.På Litteraturhuset møter Jarmysj Jette F. Christensen til samtale. Christensen er statsviter og tidligere stortingsrepresentant, med mer enn 10 års erfaring fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité. I dag sitter hun som visepresident i rådet i Den norske Helsingforskomité.Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Apr 202257min

«Ukrainere har aldri godtatt sensur. De har alltid villet si og skrive det de tenker. Det er grunnen til at bortimot alle ukrainske forfattere og poeter på 1920- og 1930-tallet ble skutt av sovjetiske myndigheter… Hvis Russland lykkes, kan vi få en ny generasjon henrettede forfattere og politikere, filosofer og filologer.»Andrej Kurkov er blant Ukrainas fremste forfattere, med nærmere 30 utgivelser for voksne og barn bak seg, deriblant Døden og pingvinen og Venn av avdøde. Han er oversatt til mer enn 30 språk.Kurkov er leder av PEN Ukraina, og har engasjert seg sterkt mot Russlands invasjonskrig og for Ukrainas uavhengighet og ytringsfrihet. Han har skrevet flere romaner som behandler post-sovjet-virkeligheten og forholdet til Russland. Nå har han derimot lagt bort en påbegynt roman for å bruke tiden på formidle ukrainernes situasjon til resten av verden.Hvordan kjempe for ytringsfrihet og fakta i en propagandakrig? Hva kan litteraturen og kunsten bidra med i mørke tider? Og når krever situasjonen at forfatteren tyr til andre verktøy og våpen enn litteraturen?I dette foredraget tar Kurkov for seg situasjonen for ukrainske forfattere og journalister, samt litteraturen og det frie ords rolle i kampen for et fritt land.Foredraget foregikk på engelsk. Alle billettinntekter gikk til PEN Ukraina. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Apr 202257min