Om å være annerledes eller ha et annerledes barn. Olaug Nilssen, Jan Grue og Andreas Wiese

Hør første episode her. I podkasten Olaug og Aubert på Litteraturhuset møtes forfatterne Olaug Nilssen og Marie Aubert for å snakke om bøker de liker. I subjektiv bokklubb-stil samler de seg om ulike temaer som tro, klasse, utroskap, litterære sjangre og den aller første skriveerfaringen. Nye episoder kommer hver fredag! Du kan klikke deg inn og høre her eller du kan søke den opp der du hører podkaster.Vignett ved Hans Kristen HyrvePodkasten er laget for Stiftelsen Litteraturhuset i 2022 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

13 Apr 202242s

Afrikanske forfattere må alltid forsvare seg, mener forfatteren Dilman Dila. «Hvis ikke det er noen som spør hvorfor de ikke tar for seg sentrale samfunnsproblemer, så er det noen som lurer på hvorfor de bare skriver om kontinentets elendighet og lidelse.»Dilemmaet Dila påpeker, er kanskje en mulig forklaring på hvorfor vi ser en bølge av nyere afrikanske forfattere som dropper realismen og skriver afrikansk spekulativ fiksjon. Denne nye paraply-betegnelsen er beslektet med det mer kjente amerikanske begrepet afrofuturisme, og inkluderer blant annet framtidsfabler, fabelprosa med utgangspunkt i mytologier, teknologi-forståelser, religioner og folklore fra det afrikanske kontinent.Hva skriver denne nye generasjonen forfattere om? Er vendingen bort fra realismen en måte å unnslippe forventningen om å «sette problemer under debatt»? Eller gir den spekulative fiksjonen nettopp friere tøyler til å utforske politiske og samfunnsmessige spørsmål?Marta Mboka Tveit er stipendiat ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, hvor hun forsker på pan-afrikanske og norske framstillinger av framtiden. I dette foredraget ser hun nærmere på en sentral trend i afrikansk samtidslitteratur: framveksten av spekulativ fiksjon.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.Litteraturliste:Romaner/novellesamlinger:“Theory of Flight” – Siphiwe Gloria Ndlovu (2021)“A killing in the sun” – Dilman Dila (2014)“Lagoon” – Nnedi Okorafor (2014)“Incomplete solutions” – Wole Talabi (2019)“Wormwood triologien” – Tade Thompson (2016)“Silence of the Wilting Skin” – Tlotlo Tsamaase (2020)“The old Drift” – Namwali Serpell (2019)“Club Ded” – Nikhil Singh (2020)Tilbakeblikk:“Who Remembers the sea” – Mohamed Dib (1962)“Woman of the aeroplanes” – Kojo Laing (1988)“Life and a half” – Sony Lab’ou Tansi (1979)“The Famished Road” – Ben Okri (1991)Antologier:“Africanfuturism” – Wole Talabi + Nnedi Okorafor (red.) (2020). (Gratis på nett)«AfroSF» (triologi) (2012 - 2018)«Africa risen» (2022)Filmer:“Airconditioner” (kort film) – (2020) Angola“Pumzi” (kort film) – (2015) Kenya (https://vimeo.com/46891859)“Crumbs” (film) – (2015), Etiopia“Les Saignantes” – (2005), Cameroon Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Apr 202239min

Når afrikanske forfattere anmeldes i Vesten, påpekes gjerne sporene fra «den rike afrikanske fortellertradisjonen». Men hva består egentlig denne fortellertradisjonen i? Hva kjennetegner den litterære tradisjonen før europeernes kolonisering, og hvordan forholder dagens afrikanske litteratur seg til denne tradisjonen?Men å snakke om «eldre afrikansk litteratur» under ett, er litt som å samtidig skulle snakke om eldre engelsk, russisk og persisk litteratur, ifølge Stefan Helgesson. Derfor må vi først spørre oss hva som menes med «afrikansk litteratur».Svenske Stefan Helgesson er professor i engelsk litteratur ved Stockholms Universitet, og har blant annet forsket på engelsk- og portugisiskspråklig litteratur i det sørlige Afrika. I dette foredraget gir han oss noen knagger for de mange eldre litterære tradisjonene i Afrika, og kommer blant annet innom Swahili-litteraturen, Yoruba-tradisjonen og det maliske eposet Sundjata.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.Leseliste:Abiola Irele, The African Imagination. Literature in Africa and the Black Diaspora (2001)Stephen Belcher, Epic Traditions of Africa (1999)Karin Barber, The Anthropology of Texts, Persons and Publics (2007) Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Apr 202251min

Chinua Achebe, Ngugi wa Thiongó. Noen av de best kjente afrikanske romanforfatterne begynte alle å skrive under eller i kjølvannet av nasjonale frigjøringskamper, fra 1950-tallet og de neste tiårene.Hvilken rolle spilte denne litteraturen i å sette ord på kolonialismens konsekvenser, og i sentrale debatter om de nye nasjonene? Og hvordan har disse forfatterne formet nyere afrikansk litteratur?Tonje Vold er førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universtitetet i Oslo, og har gjennom mange år jobbet med afrikansk og postkolonial litteratur. I 2019 ga hun ut boka Å lese verden. Fra imperieblikk og postkolonialisme til verdenslitteratur og økokritikk. Nå gir hun oss en innføring i en sentral epoke i afrikansk litteraturhistorie.Gjennom en serie foredrag vil Litteraturhuset gi en innføring i noen av de litterære tradisjonene fra det afrikanske kontinentet.Leseliste: Chinua Achebe (1930-2013). Things Fall Apart. 1958Dangarembga, Tsitsi (1988). Nervous Conditions. London: Women’s Press.Fanon, Franz. (1991 [1961). Jordens fordømte. Oslo: Pax.Ndebele, Njabulo S. (2003). The Cry of Winnie Mandela. Claremont: David Philip.wa Thiong’o, Ngugi. (1977). Petals of Blood. London: Penguin Books. (1967) Grain of Wheat London: Penguin Books.Ellers nevnes bl.a. J.M. Coetzee, Aime Cesaire, Edward Said, Nadine Gordimer, Miriam Tlali, Abdulrazak Gurnah, Petinah Gappah. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Apr 202251min

Hvordan er livet for unge, regime-kritiske russere i dag? Kira Jarmysj er best kjent i Russland som pressetalsperson for opposisjonspolitiker Aleksej Navalnyj. Nå er hun aktuell med romandebuten Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3. I Russland ble boka raskt stemplet som «homopropaganda» av russiske myndigheter, grunnet skildringer av likekjønnet kjærlighet. Gjennom boka skildrer Jarmysj et moderne og kontrastfylt Russland.Romanen (til norsk ved Hege Susanne Bergan) følger Anja Romanova, som blir arrestert under en demonstrasjon mot korrupsjonen og dømt til 10 dagers fengsel. Dermed havner hun i celle nr. 3, sammen med fem andre, vidt forskjellige kvinner, deriblant den Putin-elskende Instagram-modellen Maja som lever på styrtrike sugar daddies, den fattige alkoholikeren Irka og den rappkjefta Katja.Med skråblikk og humor skildres hverdagen som innsatt – med manglende varmtvann og sengetøy av papir – og samtalene mellom kvinnene på cella. Gjennom tilbakeblikk fra Anjas oppvekst og møtet med de fem cellekameratene, får vi et mangefasettert innblikk i livene til dagens unge kvinner i Russland. Her tematiseres både klasseforskjeller og ulike verdisyn, seksualitet og kjønn, korrupsjon og politisk undertrykkelse.I likhet med sin hovedperson er heller ikke Jarmysj fremmed for innsiden av russiske celler, etter å ha blitt arrestert under flere demonstrasjoner. Hun har vært åpen om at boka er inspirert av egne opplevelser.På Litteraturhuset møter Jarmysj Jette F. Christensen til samtale. Christensen er statsviter og tidligere stortingsrepresentant, med mer enn 10 års erfaring fra Stortingets utenriks- og forsvarskomité. I dag sitter hun som visepresident i rådet i Den norske Helsingforskomité.Samtalen er på engelsk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8 Apr 202257min

«Ukrainere har aldri godtatt sensur. De har alltid villet si og skrive det de tenker. Det er grunnen til at bortimot alle ukrainske forfattere og poeter på 1920- og 1930-tallet ble skutt av sovjetiske myndigheter… Hvis Russland lykkes, kan vi få en ny generasjon henrettede forfattere og politikere, filosofer og filologer.»Andrej Kurkov er blant Ukrainas fremste forfattere, med nærmere 30 utgivelser for voksne og barn bak seg, deriblant Døden og pingvinen og Venn av avdøde. Han er oversatt til mer enn 30 språk.Kurkov er leder av PEN Ukraina, og har engasjert seg sterkt mot Russlands invasjonskrig og for Ukrainas uavhengighet og ytringsfrihet. Han har skrevet flere romaner som behandler post-sovjet-virkeligheten og forholdet til Russland. Nå har han derimot lagt bort en påbegynt roman for å bruke tiden på formidle ukrainernes situasjon til resten av verden.Hvordan kjempe for ytringsfrihet og fakta i en propagandakrig? Hva kan litteraturen og kunsten bidra med i mørke tider? Og når krever situasjonen at forfatteren tyr til andre verktøy og våpen enn litteraturen?I dette foredraget tar Kurkov for seg situasjonen for ukrainske forfattere og journalister, samt litteraturen og det frie ords rolle i kampen for et fritt land.Foredraget foregikk på engelsk. Alle billettinntekter gikk til PEN Ukraina. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Apr 202257min

Hvis drømming hadde vært en jobb, pleier Melissa å si, da kunne vi flytta rett til Holmenkollen.Noen ganger kommer pappa hjem med fulle Kiwi-poser og lager spagetti. Andre ganger forsvinner han på puben Stargate, og kjøleskapet blir tomt, og Ronja må bare vente på at det skal slutte. Men når storesøster Melissa tar over jobben hans som juletreselger, og Ronja er med og selger julenek etter skolen, blir livet annerledes – i alle fall en liten stund.Når Ingvild H. Rishøi er tilbake med utgivelsen Stargate: En julefortelling, er det like hjerteskjærende og håpefullt som før. Her er det omsorgspersoner som svikter, barn som må bli voksne litt for fort, og en hard hverdag som ikke kommer dem i møte – men også kjærlighet, drømmer og et evig håp om at ting kan bli bedre.Med novellesamlingene La stå, Historien om Fru Berg og Vinternoveller, har Ingvild Hedemann Rishøi etablert seg som en av vår tids største novelleforfattere. Hun har mottatt en rekke priser, blant annet Sultprisen, Kritikerprisen og Brageprisen, og har også skrevet flere bøker for barn. Med Stargate tar hun steget over i et lenger format, med de samme såre og presise skildringene av de som faller utenfor.Nå møter hun Alf Kjetil Walgermo, forfatter og kulturredaktør i Vårt land, til samtale om håp, søsterskap og julemagi i en blokk på Tøyen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Des 202158min

Hvordan påvirker fortiden oss, i synet på egen historie? Og hvordan formes vår identitet gjennom fortellingene vi skaper?Elisabeth Åsbrink og Mattis Øybø har begge skrevet romaner der hemmeligheter og tabuer nøstes opp, og der andre verdenskrig og jødenes historie i Europa er sentrale omdreiningspunkt. Svenske Elisabeth Åsbrink er journalist og forfatter, kjent for sakprosabøker som 1947. Da vår verden ble til samt Og fremdeles står trærne i Wienerwald, som hun ble tildelt den høythengende Augustprisen for. Med Forlattheten har hun tatt stedet inn i romansjangeren. Her følger hun tre kvinner gjennom generasjonene, i London, Sverige og Thessaloniki, i en fortelling som ligger tett opp mot hennes egen familiehistorie.Mattis Øybø er forfatter av en rekke kritikerroste romaner, som Alle ting skinner, Karin og Kareem og Elskere. Hans nyeste roman Den siste overlevende er død består av fem ulike fortellinger, om folk i nåtiden som på ulike måter opplever at fortiden siver inn i nåtiden, og jøden Isak Meyer dukker stadig opp. Hvem var han egentlig?Åsbrink og Øybø møter kritiker og direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes, til samtale om historie, minner og forbindelsene mellom fortid og nåtid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Des 202157min