Ness

I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness gir den politiske fritenkeren Ola Borten Moe, stortingsrepresentant for Senterpartiet, sin analyse av de siste ukenes stormkast i verdenspolitikken.– Er Europa så dumme at vi begår kollektivt selvmord?Det er spørsmålet Ola Borten Moe stiller mot slutten av dagens podkast, etter å ha raljerrt over europeisk sikkerhets, forsvars og energipolitikk.Han kommer rett fra Stortinget hvor Jonas Gahr Støre nettopp har advart om at Norge befinner seg i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig.Ola Borten Moe oppfordrer til at vi må holde hodet kaldt hva gjelder Donald Trump.– Jeg mener at vi må legge til grunn at USA under Donald Trump er en rasjonell aktør, sier Borten Moe.isåfall så gjør Donald Trump først og fremst det han har lovt at han skal gjøre: Han deregulerer, kutter den føderale staten, får kontroll på grensene, et generelt libertariansk prosjekt, men med bruk av toll, og det var dette programmet han vant valget på, minner Borten Moe på.Han tar likevel et forbehold.– Er Donald Trump rasjonell? Jeg legger det til grunn, men jeg kan ta feil. Uansett er det en ting som gjelder både for Norge og Europa nå. Vi må ruste opp og ruste opp, og vi må gjøre det samtidig med at vi får tilbake til vekstkraften i europeisk økonomi.Han mener at Europa nå må slutte med sin alenegang i klima- og energipolitikken.– Vi kan ikke være det eneste kontinentet som fører en klimapolitikk. Men han ser ingen tegn til at hverken den norske eller europeiske eliten forstår hva som skjer.– EU vil nå kutte 90 prosent av klimagassutslippene innen 2040, samtidig som kontinentet skal rustes opp og folks akl få det bedre. Det vil aldri skje. Og snart kommer den nye klimameldingen hvor de norske målene klimamålene vil bli gjort enda mer ambisiøse.Han mener at resultatet er gitt.– Enten så tar de europeiske og norske elitene til vettet, eller så vil vi få en europeisk eller norsk Donald Trump, sier Ola Borten Moe.

6 Mar 44min

I podkasten Ness tar Ola Svenneby, leder for Unge Høyre, og Gaute Skjervø, leder for AUF, et oppgjør med hvordan de eldre har sviktet og latt forsvarsevnen kollapse i Norge.– Det offisielle bildet er at forsvarsevnen til Norge er for dårlig. Det som skremmer meg er at når jeg snakker med offiserer i forsvaret og e-tjenesten, så forteller de meg at det står enda dårligere til enn hvordan den offisielle versjonen er, sier Ola Svenneby.Det gir Gaute Skjervø ham rett i. Skjervø er EU-motstander, mens Svenneby er EU-tilhenger, men ingen av dem mener at dette er tidspunkt for en ny avstemning om norsk medlemskap i EU.Nordisk forsvarsallianse– Det vi bør få til er en nordisk forsvarsallianse, innenfor NATO. Norge, Sverige, Finland og Danmark vil ha 250 kampfly til sammen, det er slagkraftig. Og jeg synes vi burde se til Finland og la oss inspirere av forsvarsevnen der. De stoppet Stalin alene, og de er fortsatt respektert i Moskva for det, sier Skjervø.Begge er skeptiske til Trump, men er samtidig opptatt av å holde USA i Europa. Og de trekker frem flere grep som vi bør ta hurtig for å øke forsvarsevnen.– Forsvaret mister kompetent personell som det vil ta mange år og erstatte, hvis det i det hele tatt er mulig, på grunn av en pensjonsordning som det ville kostet peanøtter å gjøre bedre. Sånn kan vi ikke ha det, sier Svenneby.Hør hele samtalen mellom de to mulige fremtidige statsministrene i dagens utgave av podkasten Ness.

5 Mar 1h 13min

Trump innfører toll på Mexico, Canada og Kina, sjeføkonom Harald Magnus Andreassen forklarer i denne hastepodkasten hva dette kan bety.– Vi er i helt ukjent territorium. Ingen har opplevd noe lignende. Ingen kan ennå si helt hva konsekvensene blir, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.Han sier at det første som nå vil skje er at alle investeringsbeslutninger vil ble satt på hold.– Er dette et midlertidig fenomen, vil Trump snu etterhvert som prisene stiger, børsene faller og det viser seg hvor kostbar denne politikken blir, eller vil verdens handslinjer og verdikjeder måtte bygges på ny? Det første som skjer er at alle investeringsbeslutninger vil bli satt på vent. Skal man bygge i Mexico, i USA eller ikke i det hele tatt? Det logiske nå er å vente.AI-modellen Grok beskriver tollene og svarene fra Canada, Kina og Mexico som følger:"Basert på tilgjengelig informasjon per 4. mars 2025, har Donald Trump som amerikansk president innført nye tollsatser mot Mexico, Canada og Kina, noe som markerer starten på en potensiell handelskrig. Her er en beskrivelse av tollene og de foreløpige reaksjonene fra de berørte landene:De nye tollene fra USAMexico og Canada: USA har innført en toll på 25 % på nesten alle varer importert fra Mexico og Canada. Dette inkluderer et bredt spekter av produkter, med unntak av energiressurser fra Canada (som olje og gass), som er ilagt en redusert tollsats på 10 %. Disse tollene trådte i kraft natt til 4. mars 2025. Trump har begrunnet tiltaket med behovet for å stanse strømmen av ulovlig innvandring og narkotika, spesielt fentanyl, over grensene.Kina: Toll på kinesiske varer har blitt økt fra 10 % til 20 %, i tillegg til eksisterende tollsatser fra tidligere handelstvister. Dette følger en tidligere varslet intensjon om å straffe Kina for deres rolle i fentanylproduksjon og -handel, selv om den nåværende satsen er lavere enn Trumps tidligere trussel om 60 %.Tiltakene ble formalisert gjennom presidentordrer signert i forkant, og Trump har understreket at tollene skal beskytte amerikansk økonomi og tvinge selskaper til å flytte produksjon til USA. Han har også fjernet muligheter for forhandlinger om utsettelse, og varslet gjensidige tollsatser dersom landene svarer med egne tiltak.Foreløpige svar fra Mexico, Canada og KinaCanada: Canada har reagert raskt med å kunngjøre mottiltak, inkludert 25 % toll på amerikanske varer til en verdi av 155 milliarder dollar. Statsminister Justin Trudeau har kalt Trumps politikk "selvskading" og varslet at Canada vil stå opp mot presset. Tiltakene inkluderer toll på amerikanske matvarer, biler, stål og aluminium, noe som kan ramme amerikanske eksportører hardt. Canada har også tidligere investert i grensesikkerhet for å imøtekomme Trumps krav, men anser tollene som uakseptable.Mexico: Mexicos president Claudia Sheinbaum harrespondert med å iverksette "plan B," som inkluderer både toll- og ikke-tollbaserte mottiltak for å beskytte landets interesser. Dette innebærer tollsatser på amerikanske varer, selv om spesifikke detaljer om omfanget ikke er fullt ut klarlagt ennå. Mexico har også avvist Trumps påstander om samarbeid med kriminelle organisasjoner og styrket grensesikkerheten med 10 000 nasjonalgardister for å dempe konflikten, men tollene har likevel blitt møtt med motstand.Kina: Kina har svart med å innføre tollsatser på 10–15 % på amerikanske landbruksprodukter som kylling, svin, soya og storfekjøtt, med virkning fra neste uke. Landet har uttrykt sterk misnøye og varslet at de vil klage USA inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Kinas handelsdepartement har lovet "passende mottiltak" for å sikre landets rettigheter, noe som antyder en eskalering dersom situasjonen forverres.

4 Mar 25min

Tirsdag morgen kommer nyheten om at USA setter all militær assistanse til Ukraina på pause. Talsmenn oppfordrer også "partnere" til å jobbe for fred.Ole Asbjøn Ness og Helge Lurås setter seg derfor ned i en ny hastepodkast for å snakke om konsekvensene.Lurås mener budskapet fra Trump ikke kan misforstås. Han ønsker absolutt ikke at europeiske land nå skal øke støtten til Ukraina og prøve å kompensere for frafallet av amerikansk støtte.– Dette dreier seg ikke om å spare penger for USA. Det dreier seg om å få slutt på kamphandlingene, sier Lurås.– Det er det Trump ønsker.Lurås mener Trump kommer til å se det som en direkte provokasjon om europeeren fortsetter på en annen linje.Og skulle de fortsette å opponore mot USA, står Nato virkelig i fare.Lurås mener videre at dersom Europa gir et klart signal til Zelenskyj om at de også vil trappe ned den militære støtten dersom han ikke er mer samarbeidsvillig med de amerikanske fredsprosessene, vil de rette seg etter det i Kyiv.– De ukrainske frontlinjene kan kolllapse innen få måneder om den vestlige støtten bortfaller fullstendig, sier Lurås.Han legger til at USA har gitt omlag 25 prosent og Europa 20 prosent av den militære produksjonen, mens Ukraina selv står for omlag 55 prosent.Men særlig USA står for kritisk materiell.

4 Mar 17min

Minervas redaktør Nils August Andresen er også Russland-kjenner. I dagens utgave av podkasten Ness, tar han til orde for at Norge bør spille en større rolle for Ukraina.– Norge kan for eksempel si til Storbritannia: Hvis dere stiller med 100 milliarder kroner, da stiller vi med det samme. Per innbygger så vil vi da bidra mye mer enn Storbritannia, og det vil kunne gjøre en forskjell.– Vil ikke det kunne føre til at Russland straffer Norge?– Norge har allerede en konflikt med Russland om Ukraina. Vi kan ikke late som om vi ikke er i konflikt. I Utenriksdepartementet så er det alltid en strategi om at Norge skal ligge midt i NATO, men gitt de mulighetene vi har til å spille en rolle nå, og hvor viktig dette er for Norge, så tror jeg det ville være riktig å være litt mer offensive nå, sier Nils August Andresen.I dagens podkast går han grundig gjennom om vi fortsatt kan stole på artikkel 5, NATO-traktatens punkt om at et angrep på ett land er å anse som et angrep på alle, men også på om hva han mener mulighetene for europeisk alenegang er viktig.Han er imidlertid ikke enig med VGs kommentaravdeling som nå samstemt hevder at Norge bør melde seg hurtigst mulig inn i EU og at det kommende stortingsvalget bør bli et EU-valg.– Jeg er for EU-medlemskap, men jeg heller til at Bjørgulv Braanen, Klassekampens tidligere redaktør, har rett her. Vi må skynde oss langsomt, og før det er blitt tydelig flertall i befolkningen for EU, tror jeg at det er for tidlig å starte en debatt om norsk EU-medlemskap igjen.

3 Mar 51min

Søndag var det toppmøte i London mellom Zelenskyj og 19 andre statsledere, i hovedsak fra EU. Det bel annonsert at Ukraina og Europa vil komme opp med sin egen fredsplan, som de vil legge frem for USA.Storbritannias statsminister Keir Starmer annonserte på ny at en "koalisjon av villige" kunne sende soldater til Ukraina som ledd i en sikkerhetsgaranti.Men hva inebærer egentlig en sikkerhetsgaranti?Det diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness i denne podkasten. Lurås mener europeiske ledere ikke ser ut til å forstå at en sikkerhetsgaranti er en annen måte å uttrykke Natos artikkel 5 på, og at det er uakseptabel for Russland.– Russlands krav var og er nøytralitet for Ukraina, sier han. Ukraina vil aldri akseptere formelt at de mister territorium og de vil være revansjistiske overfor Russland, sier han. Og de vil "kunne oppmuntres" av en sikkerhetsgaranti.Lurås mener europeiske ledere har overbevist seg så mye om at Ukraina er de gode og Russland de slemme at de ikke ser at de kan bli dratt med i en konflikt mellom folkegruppere som hater hverandre ved å gi garanti til den ene parten.Lurås mener videre at initiativet fra Starmer og Macron sammen med Zelenskyj vil bli en gjentakelse av krav som ikke er realistisk grunnlag for en våpenhvile og at det kan stikke kjepper i hjulene for Trumps forsøk i så måte.Dermed kan det skje at Trump simpelthen sier at Ukraina og Europa for holde på alene, mens USA normaliserer forholdet til Russland uavhengig av om kampene fortsetter.På podkasten diskuterer Ness og Lurås også hvordan det kan komme til å se ut.Ness peker videre på at Jonas Gahr Støre har uttalt seg balansert og vektlagt viktigheten av å ha med USA på det Europa nå gjør i forhold til Ukraina. Ness mener det er "beroligende".Også Lurås setter Støre opp som en positiv kontrast til andre i så måte, og nevner spesielt Erna Solberg som en "hodeløs politiker".

3 Mar 28min

Høyre faller som en stein på meningsmålingene, det kan være litt fordi Torbjørn Røe-Isaksen valgte pressen fremfor politikken.Hvis Høyre hadde hatt et lederalternativ, ville Erna Solberg kanskje blitt vraket på det kommende landsmøtet. En av dem som da ville vært aktuell valgte pressen fremfor politikken. Gitt hvor elendig Høyre gjør det om dagen, angrer han kanskje ikke på det.– Jeg skal ikke gi Høyre noe råd om hva de skal gjøre nå, sier Torbjørn Røe-Isaksen, tidliere Unge Høyre-leder og statsråd for Høyre, nå politisk redaktør i E24. En av få i partiet Høyre som kalte seg konservativ uten å løpe til med med begrepet liberal i tillegg.I dagens utgave av podkasten Ness gjør han det likevel.Allerede i 2023 skrev Røe-Isaksen en bok hvor han blant annet predikerte at Donald Trump ville bli president igjen.– Vi må prøve å forstå hvor Trump kommer ifra, og hvorfor den voldsomme optimismen vi 89ere hadde slo så feil, forklarer Røe-Isaksen.

2 Mar 1h 14min

Fredag kveld hadde verken Ness eller Lurås fått sett hele den 40 minutter lange seansen i det ovale kontor for sin «hastepodkast» om temaet. Nå har begge sett hele pressestreffet.Og de er like uenige som sist.Lurås mener Zelenskyj «belærte» Trump om Putin og krigens betydning på en måte som var høyst upassende å gjøre foran åpent kamera. Lurås mener videre Trump faktisk utviste tålmodighet, lenge.Ness på sin side mener Trump og JD Vance var «bøller» som behandlet en «helt» som Zelenskyj på en svært kritikkverdig måte.Lurås mener nettopp synet man har på hhv Zelenskyj og Trump bestemmer hvordan man leser situasjonen i Det hvite hus. «Den er helt bestemmende,» sier han og peker på den store kontrasten i bedømmelse i kommentarfelt, i sosiale medier og mellom europeiske ledere og Trumps støttespillere i USA.Folk er i psykose og blodtåke på alle sider.Lurås mener Zelenskyjs fortelling i Det hvite hus om at ukrainerne kjemper en kamp for hele Europa og at etter Ukraina, kommer Putin til å fortsette angrepet videre, ikke holder analytisk.Putin gjorde det allerede i 2007 klart at nei betydde nei når det gjaldt Ukraina i Nato. Kravene fra Putin er det han har sagt: Nøytralitet for Ukraina, ikke primært å inkorporerer territorium.Ness er uenig.Ness peker videre på forskjellen i måten Trump ga utvetydig støtte til beskyttelse av Polen, men mindre forpliktelse da han ble spurt om de baltiske landene.Da kommer diskusjonen inn på den situasjonen som oppstår når man skal gi garantier til en av partene der to eller flere folkegrupper hater hverandre, slik situasjonen er mellom baltere og russere, ukrainere og russere, og polakker og russere.Europeiske ledere gir full støtte til Zelenskyj etter opptrinnet i Det hvite hus. Lurås mener man fra europeisk side lar «propaganda være policy» noe som ikke er bærekraftig.Trump har bestemt seg for at krigen skal avsluttes og det er ingenting europeerne på egenhånd kan gjøre for å hindre det.Trump kan legge press på hvert europeisk land hvis de mot hans vilje oppfordrer Zelenskyj til å fortsette krigen og gjør ham i stand til det.Samtalen mellom Ness og Lurås reflekterer en uenighet om hva som bør styre vestlig utenrikspolitikk, med Ness som «idealist» og Lurås som «realist».Hvis du vil se hva sunn redaksjonell uenighet om sentrale spørsmål og hvordan den kan diskuteres åpent og sivilisert i praksis, bør man får med seg denne podkasten.

1 Mar 41min