SinnSyn

Følelser strømmer gjennom kroppen vår hele tiden. De påvirker hvordan vi tenker og tar beslutninger, hvordan vi forholder oss til barna våre, og hvordan vi oppfører oss på skolen eller jobben. Ved å ta seg tid til å utvikle vår emosjonelle intelligens, bygger vi sunne relasjoner med følelsene våre. Og dette hjelper oss å bli mer motiverte, empatiske og robuste. Spørsmålet er hvordan man utvikler emosjonell intelligens. Dersom vi skal bli habile syklister eller lære oss venstrehånds hekling, må vi øve og sette oss inn i teknikkene som kreves. Vi tenker kanskje at følelser er noe vi er født med, og dermed noe vi bør mestre uten øvelse, men dessverre er det ikke slik. De fleste er også født med en grad av finmotorikk, men man må likevel øve lenge for å bli en balansekunstner. Håndtering av følelser er noe vi må lære på samme måte som vi lærer oss andre ting. Men hvis vi blir flinke på å identifisere, forstå og uttrykke våre følelser på en nyansert måte, er det en egenskap som gjør underverker for vår psykiske helse, våre relasjoner og generelt sett for vår evne til å leve et rikt og godt liv. Derfor er dagens episode her på SinnSyn viet til et dypdykk i følelsenes psykologi. Velkommen skal du være!AvslutningNår du opplever intense følelser, aktiverer kroppen din stressrespons. Dette betyr at pulsen går opp, og kroppen din blir oversvømmet med stresshormoner. For å roe ned denne stressreaksjonen, prøv å øve to minutter med oppmerksom pust. Sitt et behagelig sted, og lukk øynene. Pust deretter naturlig gjennom nesen i to minutter, med fokus på pusten. Pulsen din vil avta, og du får mer plass til å reflektere over følelsene dine. Hvis du trenger mer innsikt og veiledning i denne typen teknikker, har jeg et bibliotek med øvelser og instruksjoner på mitt mentale treningsstudio. Vi du ha mye mer SinnSyn hver uke og tilgang til alt man trenger for å komme i form både mental og psykisk, håper jeg at du sjekker ut SinnSyn-appen og blir medlem på mitt mentale treningsstudio. Takk for følge, og velkommen tilbake i neste episode!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 Feb 20241h 4min

Jeg kan gå med på at en viss grad av selvkritikk er viktig, men det kommer altså helt an på takt og tone i måten du kritiserer deg selv på. Ofte leverer vi kritikk av oss selv på en spydig og nedlatende måte, og den typen selvsnakk er ikke spesielt oppbyggende. La oss si at du kommer for sent til en avtale. Kanskje sier man til seg selv at «dette er typisk meg. Jeg er så utrolig dum! Jeg får faen ikke til noen ting, ikke engang å stille opp på riktig tidspunkt». Denne typen beskjeder til seg selv er både sårende og nærmest fiendtlig formulert. Det kan hende at denne formen for selvkritikk motiverer deg til å sette på en alarm før neste møte, slik at du kommer på tiden neste gang, men denne typen motivasjon har sine omkostninger. Å motiveres av negativt selvsnakk baserer seg dypest sett på frykt. Vi forsøker å skjerpe oss fordi vår indre kritiker påfører oss følelsesmessig smerte, og denne smerten vil vi helst unngå. Frykt er motiverende, men også beheftet med en del andre konsekvenser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

10 Feb 202421min

Dagens episode skal blant annet handle om tilknytningsteori, men det skal også handle om tillitsbrudd i viktige relasjoner. Jeg skal snakke om hva som skjer når barn blir sviktet av sine omsorgspersoner og hvordan deres reaksjoner kan ligne reaksjonene til voksne mennesker som blir sviktet. Jeg skal zoome inn på utroskap og hvilke utfordringer som dukker opp når to mennesker skal forsøke å gjenopprette samliv og tillit etter utroskap, og jeg skal innom ulike varianter av utroskap, men alt sammen skal rammes inn i tilknytningsteorien basert på studier av John Bolwby, Mary Ainsworth og mange flere. Som avslutning på dagens episode skal jeg også presentere en ganske interessant liste. Det er nemlig en kjent samlivsekspert og psykologiprofessor som har laget en liste med 15 spørsmål som du kan stille deg selv om din egen relasjon. Dette er et slags svar på et spørsmål denne eksperten, som heter Gary W. Lewandowski får oftest, nemlig«Hvordan vet jeg at jeg er i et forhold med den riktige personen?»Lewandowski er altså parekspert, psykologiprofessor ved Monmouth University i New Jersey, og grunnlegger av nettsiden Science of Relationships.Nå har professoren satt sammen en liste med 15 spørsmål, som skal hjelpe folk å finne svar på dette dilemmaet: Er jeg sammen med rett person? Hvis du lurer på det, kan du få med deg smørbrødlista over relasjonelle spørsmål som gir deg svaret. Hvis du svarer Ja på alle 15 spørsmålene, så er du ganske trygg. Men først skal vi altså gjennom en tilknytningsteoretisk episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

5 Feb 202453min

Perfeksjonisme er et trekk som gjør livet til en uendelig kamp for stadig bedre prestasjoner eller et plettfritt utseende. En sunn form for perfeksjonisme kan fungere motiverende og få oss til å overvinne motgang og oppnå suksess. Når det er usunt, fungerer det som en livsødeleggende mentalitet.Det som gjør ekstrem perfeksjonisme så giftig, er ikke bare at motivasjonen er tuftet på fremtidig suksess, men også konstant fokusert på å unngå fiasko, noe som resulterer i en grunnleggende negativ orientering. Man er drevet av frykt for å feile, noe som gjør enhver handling ganske skjebnesvanger. En vaskeekte perfeksjonist klarer ikke å forholde seg lekent og nysgjerrig til livet, men lever på en undertone av frykt for fiasko og hele tiden på vei til et resultat langt der fremme. De legger ikke merke til gleden ved å være underveis, utforske nye ting, prøve og feil, korrigere seg selv og stå på videre. Veien til målet, som dypest sett er nesten hele livet, er noe perfeksjonisten bare skal gjennom, hvorpå den perfeksjonistiske livsfilosofien sørger for at livet preges av misnøye, utålmodighet og fravær av glede og livslyst.Perfeksjonisten tror ikke på ubetinget kjærlighet, og forventer at andres hengivenhet og godkjenning skal være avhengig av en feilfri forestilling.Perfeksjonisme drives hovedsakelig av et indre press tuftet på et inderlig ønske om å unngå fiasko, for å dempe en mer elle mindre innbilt fordømmelse. Det er sannsynligvis også en sosial komponent, fordi perfeksjonistiske tendenser har økt betydelig blant unge mennesker de siste 30 årene, uavhengig av kjønn eller kultur. Det antas at mer akademisk og profesjonell konkurranse spiller en rolle, sammen med den gjennomgripende tilstedeværelsen av sosiale medier og det økende antall plattformer hvor muligheten for å sammenligne seg med andre er påtrengende.Hva kjennetegner en perfeksjonist?Det kan du høre mer om ved å laste ned SinnSyn-appen her: https://www.sinnsyn.no/download/Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

3 Feb 202418min

Fri vilje er et filosofisk begrep som beskriver bevisste individers evne til å styre tanker, valg og handlinger uavhengig av naturlige eller overnaturlige faktorer. Dette er et tema jeg har drøftet tidligere her på podcasten, men som mye av tematikken her på SinnSyn, blir man sjelden helt ferdig tenkt rundt noe som helst. Derfor vender jeg tilbake til fri vilje i dagens episode, og jeg skal snakke en del om hvorfor vår holdning til egen frie vilje spiller en helt avgjørende rolle for både psykisk helse, relasjonene våre og måten vi lever på. Evnen til fri vilje har lenge vært en viktig problemstilling innen religion, vitenskap, filosofi og etikk. Filosofer som Aristoteles, Immanuel Kant, Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes har hatt populære teorier om dette. Disse er likevel bare spekulasjoner, og fortrinnsvis basert på tankeeksperimenter og mental gymnastikk. I min bok, Psykologens Journal (som du for øvrig kan få kjøpt i min bokhandel på webpsykologen.no), skriver jeg et helt kapittel om fri vilje, nettopp fordi det er et av disse mest sentrale eksistensielle spørsmålene, som det er nesten umulig å bli klok på, men likevel en slags filosofisk gåte som kan skjerpe våre mentale evner dersom vi bryner hodet vårt på disse eldgamle dilemmaene. Og som nevnt kan måten vi tenker om fri vilje på, virkelig påvirke alt i livet. Hvis vi endrer vårt syn på fri vilje, fordi en eller annen teori om tematikken virker overbevisende, kan det få skjellsettende konsekvenser for livet vårt. «Hvorfor det?» Tenker du kanskje. Er ikke det et ganske ubetydelig spørsmål som kun angår filosofer med autistiske trekk i et bortgjemt hjørne av landets universiteter. Jeg vil på stå at det ikke forholder seg slik. Spørsmålet om fri vilje, og hvordan vi svarer på det, er virkelig av betydning for alt mellom himmel og jord, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor.Mentalt treningsstudioVil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det! Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

29 Jan 20241h 8min

Vår folkelige antakelser om narsissisten er at vedkommende er langt over gjennomsnittlig selvopptatt, selvgod og overfladisk, men bak fasaden føler narsissisten seg liten og usikker på hvem han er.I psykoanalysen beskrev Sigmund Freud to typer narsissisme. Den første kalte han «primær narsissisme» og forstod den som en naturlig tilstand hos nyfødte barn. «Sekundær narsissisme» referer til en utvikling hvor personen kom uforrettet ut av spedbarnstadiet og dermed vokser opp med udekkede behov for bekreftelse av sitt eget «Selv». Dersom man ønsker å lese hva Freud har å si om personlighet, vil jeg mene at det er hans Forelesninger til innføring i psykoanalyse som er lettest tilgjengelig og gir den beste oversikten. I denne boken sammenfatter psykoanalysens grunnlegger sine studier av sjelelivet.Vår tenker altså ofte på narsissisten som forholdsvis selvopptatte og overfladiske. Det er kanskje en ganske riktig observasjon fra et andre eller tredjepersonperspektiv, men fra narsissistens eget perspektiv finner man en overveiende usikkerhet på eget «Selv». Personen forsøker å kompensere for denne uklare oppfatningen av seg selv ved å tilstrebe bekreftelser fra omgivelsene. Han eller hun rammes av en slags følelse av kaotisk tilintetgjørelse dersom omgivelsene ikke til stadighet attesterer deres eksistens.Jeg vil kort gi deg en innføring i narsissisme-begrepets opphav. Det kommer fra gresk mytologi, og kanskje mange av dere kjenner historien, men her er det uansett: Narkissos var i henhold til gresk mytologi en jeger i Boiotia som var kjent for sin fysiske skjønnhet. Han var også stolt og foraktet de som elsket ham. En av de som forelsket seg i ham var nymfen Ekho. Gudinnen Nemesis, den som straffet hybris (som altså er betegnelsen på det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger) merket seg Narkissos’ oppførsel. Da Narkissos så sitt eget speilbilde i et tjern, straffet Nemesis ham med å bli forelsket i sin egen refleksjon. Ute av stand til å forlate skjønnheten i sitt eget speilbilde, mistet han vilje til å leve. Han ble fortapt stirrende på sin egen refleksjon inntil han døde. Den romerske dikteren Ovid har utvidet myten med flere detaljer. Narkissos er opphavet til begrepet narsissisme, en psykisk tilstand for en som er sykelig selvopptatt, selvforelskende, og fiksert på seg selv og sin fysiske tilstand. Dette er en gammel myte fra oldtidens Helles, men man trenger ikke å gå flere tusen år tilbake i tid for å observere dette fenomenet. Kanskje er vår moderne verden full av historier som poengterer narsissismen sørgelige tilstedeværelse i menneskelivet mer ettertrykkelig og sannferdig enn greske vandrehistorier.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27 Jan 202416min

Skam er en følelse som refererer til den vi er som menneske. Å føle på skam er ofte litt diffust og uhåndgripelig. Det er en nagende opplevelse av å være feil eller verdiløs som menneske. Når vi føler det slik, er det mange som reagerer på en tilsynelatende fornuftig måte, nemlig ved å kritisere seg selv og svinge pisken over egen tilkortkommenhet. Det er nesten som om man tror man løser problemet med skam gjennom selvkritikk, men faktum er at man sannsynligvis kun opprettholder et psykisk økosystem hvor skammen avstedkommer selvkritikk som igjen gir skammen legitimitet og lar den vokse, som en slags psykisk kreftsvulst. Skam er tema for dagens episode av SinnSyn, men jeg skal også snakke om forholdet mellom skam og skyld, og ikke minst forholdet mellom å faktisk være skyldig kontra det å ha en subjektiv opplevelse av å være skyldig, nemlig skyldfølelse. Skyldfølelse er det du kjenner når du har gjort noe galt mot noen og du vet det. Skyld er ment å få deg til å reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens.Men i motsetning til skam er ikke ønsket å gjemme seg eller forsvinne, men heller å nærme deg den andre, reparere, vise anger, si unnskyld eller hjelpe den andre. Dette handler ikke om å sikre deg at du ikke har gjort noe galt, men heller om å bevare eller gjenopprette relasjonen til den andre. Hvis du skal si unnskyld til noen du har såret er det derfor viktig at du faktisk viser genuin anger, uten å ta for mange forbehold eller gi bortforklaringer, slik at den andre kan tilgi deg. Hvis du vil lese om hvordan du kan si unnskyld, kan du trykke her.Skyld er ganske vanlig som sekundærfølelse. Mange får dårlig samvittighet for følelser de har. Det kan typisk være å føle skyld for å ha blitt sint, for eksempel på en forelder. Da er det altså ikke snakk om skyldfølelse for å ha gjort noe galt, men for å føle seg sint. Hvis du blir sint og går til angrep på noen, så er skyld trolig en god ting. Hvis du får skyldfølelse for å ha følt som du følte, så er skylden sekundær. Man kan også kjenne mye skyldfølelse mot andre hvis du egentlig er redd for at de skal forlate deg.Overdreven skyldfølelse kan være problematisk og gjøre at du setter deg selv til side. Som oftest skyldes det at du på ulike måter har blitt fortalt at andres følelser og behov er viktigere enn dine egne. Du strever i så fall med å gjøre viktige ting for å ivareta deg selv og kanskje også de rundt deg. En viktig motgift mot problematisk skyldfølelse er selvhevdende sinne, og å stå opp for at dine behov også er viktige. Dette kalles å endre følelser med følelser.Det kan også tenkes at du i det du ikke tar hensyn til egne behov, men hele tiden gjør andre til lags, så vil du tilsynetaltende håndtere en underliggende skyldfølelse, men du vil også oppleve mer av en mer eksistensiell form for skyldfølelse. Den eksistensielle skyldfølelsen er annerledes enn den interpersonlig skyldfølelsen. Interpersonlig skyldfølelse dukker opp når vi har begått en urett ovenfor noen andre, mens den eksistensielle skyldfølelsen dukker opp når vi begår urett mot oss selv, eller når vi ikke tar hensyn til egne behov og preferanser. Dermed vil selvoppofrelse som strategi for å unngå skyld, kanskje kontre den interpersonlig skyldfølelsen, men eskalere den eksistensielle skyldfølelsen, og nok en gang er vi inne i et psykologisk økosystem som forringer vår livskvalitet betraktelig.Skyld og skam er altså tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen!Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

22 Jan 202450min

Dagens episode skal handle om nett-troll, narsissisme og konspirasjonsteorier. Mennesker orienterer seg etter tanker og følelser, og nyanserte tanker gjør bevegelsene våre litt mer komplisert, mens ensporede verdensanskuelser forenkler tilværelsen og deler den opp i rett og galt, ondt og godt, venn og fiende. Denne typen dikotomier gjør det lettere å orientere seg, men verden er sjelden så svart/hvitt. Vi oppnår en slags orden i kaoset ved å forholde oss skråsikkert til egne ideer og perspektiver, men prisen vi betaler er dårlig oppløsning på bildene vi har av oss selv, andre mennesker og verden for øvrig. Flere nyanser gjør fiendebildene mer kompliserte, noe som aktiverer følelser av motstridende valør, noe som i neste omgang anstifter en tvil der vi tidligere var bombastiske og skråsikre. I dagens episode skal jeg begynne med å presentere en artikkel fra Psykologitidsskriftet som handler om konspirasjonsteorier. I Norge er det Asbjørn Dyrendal som er ekspert på konspirasjoner, og han kan vise til en del interessant forskning hva angår mennesker som abonnere på konspirasjonsteorier. I andre segment skal du få være med til en økt hvor jeg tenker fritt rundt ekkokamrene i den digitale sfæren, tilbøyeligheter til konspirasjonstankegang, narsissisme og nett-troll. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

20 Jan 202439min