SinnSyn

De fleste har opplevd å befinne seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer det?26. oktober var jeg på besøk ved avdeling for rusbehandling i Kristiansand. Ansatte leger i systemet har ukentlig undervisning innenfor ulike områder, og dette året har de hatt fokus på psykiatri. De hadde invitert meg til å snakke om psykisk helse og Psykologens journal. Psykologens journal er boka hvor jeg forsøker å lufte livets store spørsmål i samtale med mennesker som ser verden på andre måter enn meg selv. Hva er meningen med livet, og hvorfor gjentar vi til stadighet fortidens tabber stod sentralt i samtalene denne ettermiddagen. Jeg snakke også en del om våre mentale algoritmer som ofte er feiljusterte, men likevel styrer livet vårt i ulike retninger. De fleste har opplevd at de befinner seg i en situasjon hvor de vet hva de bør gjøre, men gjør det motsatte. Hvorfor skjer dette? Som vanlig er det tusen årsaker til alt vi tenker, føler og foretar oss, og jeg inviterer deg herved til en ny omgang med dissekering av vårt indre liv i møte med leger som jobber med rusmisbrukere.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

7 Okt 202326min

Skolevegring er visstnok et økende fenomen. Noen mener at opptil 3,7 % av barn og unge sitter hjemme i en måned eller mer. Egentlig vil de gå på skolen, men de makter ikke. Dette er altså noe annet enn skulk. Men hva er det?I dagens episode skal jeg drøfte to ting: Jeg skal undersøke skolevegringsmysteriet basert på boka til psykolog og filosof Ole Jacob Madsen og arkitekt Gaute Brochmann. Hypotesen er at skolevegring sier noe sentralt om kulturen vår og det subtile presset vi utsettes for, selv om vi tilsynelatende lever i verdens beste velferdssamfunn fullt av goder tilgjengelig for de fleste.Deretter skal jeg se litt mer på fenomenet angst, og hvilke hovedtyper av angst som beskrives i litteraturen. Kan det være en sammenheng mellom presset de unge føler på, og stadig flere tilfeller av angst i den øvrige befolkningen?Det er denne typen spørsmål jeg skal grave ned i den neste timen her på SinnSyn. Hvis du er mer interessert i tematikken, har jeg laget en supplerende episode på mitt mentale treningsstudio. Ved å melde deg inn der, vil du være blant podcastens venner, støttespillere og en viktig bidragsyter til at jeg kan fortsette dette prosjektet. Som takk for støtten, får du masse ekstra episoder fra SinnSyn i tillegg til mentale øvelser, lydbøker, meditasjodsveiledning, mentalt treningsprogram og mye mer. Hvis det er spørsmålet om skolevegring og angst du er på jakt etter, finner du den på mitt mentale treningsstudio som episode «79 - Fem hovedtyper angst og skolevegring». Hvis du er interessert i en bedriftsabonnement her på SinnSyn, kan du kontakte meg på webpsykologene@gmail.com for et tilbud til din bedrift.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

2 Okt 20231h 13min

Enkelte mener at det mangler noe innenfor psykologien som fagfelt, og da er det ofte de spirituelle og åndelige sidene ved livet som savnes.Psykosyntese er en integrativ psykologi som kombinerer østens visdom om selvet med vestens innsikt i det ubevisste. Dens formål er å formulere en visjon for menneskeheten og vårt potensiale.Som psykolog har jeg vært opptatt av etterrettelighet og godt belegg for det man uttrykker av psykologiske påstander om mennesket. Behandling og teorien bak behandlingen bør være solid forankret slik at man ikke sklir over på banehalvdelen til kvakksalvere og alternative guruer. Mye av det alternative er bra og fornuftig, men siden de mangler metoder som skiller klinten fra hveten, er landskapet broket og sjansen for å havne med forhåpninger i en krystallkule er til stede, noe jeg er skeptisk til. Imidlertid har jeg flørtet med det spirituelle på min egen måte. Jeg har utforsket ulike religiøse tradisjoner i forbindelse med mitt bokprosjektet, Psykologens journal, og jeg mener at enkelte høydepunktsopplevelser av natur eller sammenheng kan ha et slags spirituelt tilsnitt. I behandling ved poliklinikken har vi grupper som driver med mindfulness meditasjon og medisinsk yoga. Dette er elementer hentet fra de Østlige visdomstradisjonene, og dette blir i stigende grad et integrert behandlingstilbud i psykisk helse. Da Psykosyntesen ble populær på 70-tallet, og siden har eksistert som en slags subkultur innenfor psykoterapeutisk praksis, var det kontroversielt å kombinere Østen og Vestens tradisjoner. Derfor ble psykosyntesen sett på som alternativ, og til en viss grad er den også det. Jeg vil likevel lage en episode om psykosyntese basert på en artikkelen av Maria Therese Føll som skrev på WebPsykologen tilbake i 2011.Ingressen lyder som følger: Psykosyntesen er en holistisk og transpersonlig psykologi som også rommer individets åndelige sider. Målet er vekst gjennom dyp innsikt i egen personlighet med fokus på vilje og ressurser. Bli kjent med deg selv!Dette lyder som noe man kan finne på et koldtbord på alterantivmessen, og kanskje hører det hjemme der. Jeg vil likevel bruke litt tid på å redegjøre for tankene i psykosyntese, da det har interessert meg fordi det baserer seg mye på Sigmund Freud. Frykten for at jeg propagerer en alternativ teori, som virker ekskluderende fra det gode selskap, er til stede. Men ta denne episoden med en klype salt, hør ut argumentene, og så kan du vurdere selv. Jeg tror ikke det er så mye nytt og kontroversielt i psykosyntesen at vi berører å avskrive den som humbug. Sannsynligvis har den en del kloke elementer, også har det enkelte ideer som overskrider akademiske rammer, og kanskje bør vi la de ligge. Jeg vil jo nødig assosieres med det alternative, i alle fall slik det fremstilles i populærkulturen.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

30 Sep 202328min

Da den amerikanske journalisten Michael Pollan prøvde psykedeliske stoffer, oppdaget han at han ikke er det han tenker og føler. Han opplevde at hans eget ego gikk i oppløsning, men samtidig kunne han observere denne oppløsningen fra et høyere «Selv». Det er nettopp denne innsikten man ofte tilstreber i terapi og meditasjon. Pollen, som er en prisbelønnet og gravende journalist, fant denne innsikten ved hjelp av en kjemisk nøkkel, nemlig psykedeliske stoffer. I senere tid har forskningen å psykedelika fått sin renessanse. Spørsmålet er hvorfor ble stoffene så tabubelagt at all forskning på dem stanset i flere tiår? Og hvilken rolle kan de spille i fremtidens psykiatri?Da LSD ble oppdaget på 1940-tallet, opplevde leger og forskere at vi stod overfor en psykologisk revolusjon. LSD bar på et løfte om å skape en forståelse av hva bevissthet er, samt å lindre psykisk lidelse. Så kom 60-tallet, hvor en politisk motreaksjon til hippiebevegelsen satte en stopper for videre forskning. Psykedeliske stoffer ble stigmatisert og kriminalisert. Evnen til å knekke noen av menneskelivets største gåter, bevissthet og psykisk lidelse, forsvant. Michael Pollan er en av verdens fremste vitenskapsforfattere. I «Psykedelisk renessanse» tegner han et portrett av en ny generasjon forskere som strever med å knuse mytene rundt psykedeliske stoffer. Han går dypt inn i bevisstheten for å forstå hvordan vi kan redusere angst, stress og avhengighetsproblematikk. I dagens episode baserer jeg meg på boka til Michal Pollan, samt egne erfaringer med pasienter jeg har henvist til denne typen behandling. Boken til Pollan er en modig granskning av den pågående medisinske og vitenskapelige revolusjonen rundt psykedeliske stoffer. Pollan forteller også den fascinerende historien om sine egne, livsendrende erfaringer med psykedelika.Jeg er ikke sikker på om man skal forsøke seg på psykedelika, i alle fall ikke uten kyndig veiledning, men jeg synes at forskningen på området er uhyre interessant, og jeg synes den kaster nytt lys over hva det vil si å ha depresjon, angst eller andre psykiske utfordringer. Vi du høre mer om mulighetene og forskningen på psykedelika, så har jeg laget en egen episode om dette på SinnSyns mentale treningsstudio. Episoden heter #78 - Psykedeliske undergrunnsterapi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

25 Sep 20231h 12min

Når hovedfokus er å utkonkurrere andre for egen vinnings skyld, lever du på en måte som muligens gir suksess i næringslivet, men du går relasjonelt konkurs.Narsissisme er et fenomen som berører oss alle. Vi kjenner noen som har sterke narsissistiske trekk, eller vi er selv fanget i et selvsentrert perspektiv på tilværelsen. Vi har alle narsissistiske tilbøyeligheter, i den grad narsissisme handler om manglende evne til å innta et større perspektiv. Evnen til å ta men andres meninger, følelser og behov i vurderinger, kjennetegner et modent og sosialt tilpasset menneske. Narsissisme betyr at vi først og fremst er opptatt av oss selv, og vi prioriterer egen vinning fremfor sosiale hensyn. Når vi er følelsesmessig presset, eller befinner oss i en anstrengt situasjon, er det naturlig at vår kapasitet for omsorg og omtanke for andre begrenser seg, men sunne mennesker kan returnere til en rausere og mer empatisk posisjon når krisen er over. Narsissistisk personligheter, hvor narsissisme er en slags modus operandi, befinner seg stort i en selvsentrert modus, og det er i den forstand vi betrakter det som en psykisk lidelse eller personlighetsforstyrrelse. De kan fremstå som empatiske, hyggelige og sjarmerende, men det er først og fremst fordi de mener å høste en gevinst hos andre med sin imøtekommende væremåte. I dagens episode skal vi i dybden på den narsissisteke personligheten. Vi skal også se på narssisisme og lederskap. Kan det tenkes at folk i lederstillinger er mer disponert for narsissisme? Tall fra USA antyder at så mange som 13% av amerikanske ledere har narsissistiske trekk. Det er dog viktig å presisere at kun 5% antas å tilfredstille kriteriene for å kunne defineres som en narsissist. (the 2016 HR@Moore Survey) Kan det være en fordel å ha narsissistiske trekk som leder? Er spisse albuer, lite omtanke for andre, 100 % fokus på egen vinning og få moralske skrupler oppskriften på suksess i næringslivet? Kanskje det er slik, og da er det uendelig trist, men det kan også hende at moderne ledere hviler på en lit annen og mindre selvisk motivasjon i sin lederstil. Dette skal vi se nærmere på i andre segment av denne episoden om Narsissisme og den onde tvillingbroren som heter psykopati.Hvis sterke narsissistiske trekk hos en leder gir et konkurransefortrinn i markedet, kan det også hende at dette er noe arbeidstakerne ikke nødvendigvis nyter godt av, men kanskje de lider under slikt lederskap. Hvis vi har en narsissistisk leder, som kjører sitt eget løp uten omtanke for de ansatte, eller trakasserer sine omgivelsen uten omtanke for hva det forårsaker av smerte hos andre, hva gjør vi da? Det er mange spørsmål og forhåpentligvis dukker det opp noen svar underveis i dagens episode.Før vi dykker ned i de mørke sidene av menneskets personlighetstrekk, vil jeg kort oppsummere hvilke diagnostiske kriterier som må være til stede for å kvalifisere for en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Som sagt er narsissistiske trekk noe som bor i oss alle, og de vil gjerne komme til overflaten når vi føler oss pressa. Når vi prioriterer oss selv og agerer egoistisk i en presset situasjon, forlater vi kanskje noen moralske prinsipper vi normalt sett følger, men dersom vi returnerer til en mer medmenneskelig og sosial modus når krisen er over, kan vi ikke kalle det for en personlighetsforstyrrelse. Det blir en forstyrrelse når trekkene er vedvarende på tvers av tid og situasjon. Følgende symptomer karakteriserer en narsissistisk personlighetsforstyrrelse i følge diagnosemanualen. Dette er også de trekkene man leter etter når man utreder personlighetsforstyrrelser med SCID-II, som altså er det strukturerte kliniske Intervjuet for kartlegging av personlighetsforstyrrelser.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

23 Sep 202322min

Man utvikler dataprogrammer ved hjelp av programmeringsspråk. Konstruksjon av kildekoder gir maskinen nye muligheter og et stadig større potensial. Hjernen ligner i visse henseende på en datamaskin, og vi har i prinsippet tilgang til kildekodene. Kan vi som mennesker analysere våre egne kildekoder, oppdage «bugs» i systemet, forestille oss hva vi egentlig ønsker oss ut av livet, hvilke verdier vi vil kultivere og dermed «programmere oss selv» slik at det er mulig å virkeliggjøre våre ønsker og forestillinger?Kanskje lever mange av oss som brukere av vårt eget mentale operativsystem, og sånn sett er vi prisgitt de kildekodene som er installert i oss gjennom alle erfaringer og relasjoner vi har hatt gjennom livet. Dersom noen av algoritmene sørger for angst, uro eller stadige konflikter, trenger vi kanskje å justere lit på disse mentale-algoritmene. I så fall må vi logge inn som superbruker på oss selv. Denne måten å se menneske på er kanskje litt «amerikansk», men til en viss grad tror jeg det er en nyttig og viktig analogi. Akkurat nå kan du lukke øynene og observere ditt eget sinn. Hva legger du merke til? Man kan faktisk observere sin egen psyke «in action».Men med en gang man begynner å vurdere eller dømme det man ser, har man falt fra superbruker til bruker-modus. Jeg tror mange som påstår å ha mye selvinnsikt eller bruke mye tid på å reflektere over seg selv, egentlig bare spinner rundt i ulike brukere fra et bruker-perspektiv, mens virkelig utvikling kan kun finne sted i superbruker-modus. Hvorvidt dette medfører noen grad av riktighet skal jeg utforske i dagens episode. Velkommen til SinnSyn og superbruker modus.Hvis du er mer interessert i denne måten å forstå menneske på, kan du høre en hel episode til om amme tematikk på mitt såkalte mentale treningsstudio. Her kan du skaffe deg et privat abonnement på patreon.com/sinnsyn, eller du kan tipse sjefen din om muligheten for et bedriftsabonnement. Uansett hvilken tilgang du eventuelt får, kan du bla deg frem til episode 77 som heter «Superbruker i eget mentalt operativsystem». Som medlem på SinnSyns mentale treningsstudio får du masse ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, et nøye gjennomtenkt mentalt treningsprogram, innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Og som medlem vil du også støtte dette prosjektet som nettopp handler om å skape en viss interesse og nysgjerrighet på menneskers indre liv, da vi i neste omgang mener at et slikt fokus kan ha veldig positive konsekvenser for menneskers psykiske helse. Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

18 Sep 202353min

Mange identifiserer seg i for stor grad med egne tanker og følelser, som om de inneholder sannheten om hvem vi er og definerer vår verdi som menneske. Dette kan være utmattende og kanskje roten til psykiske plager?I selvhjelpslitteraturen finner man mange tips som handler om å håndtere stress. Blant annet kan man lese til det kjedsommelige at ingenting handler om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Det vil si at stress er noe vi dypest sette påfører oss selv. Det betyr ikke at vi befinne oss i en situasjon som er så overveldende og så full av krav og stimuli at hjernen kortslutter, men at vi forholder oss til den overveldende situasjonen på en uhensiktsmessig måte. Siden dette er et mantra i den positive psykologien, og gjentatt av så mange av selvhjelpsguruer at konsepter har blitt klisje, så kulle jeg nesten ønske at det ikke var sant, men jeg tror det stemmer. Når man opplever stress og uro kan man velge å trekke seg unna situasjoner som ansporer til stress, eller man kan lære seg å beholde en annen form for ro i møte med krevende livssituasjoner eller livsfaser. Dagens episode blir et kort innspill til denne tematikken, og spørsmålet er om det finnes en «psykologisk formel» som forhindrer stress. Jeg skjønner at man kan bedrive en slags forebygging av stress ved å unngå livsprosjekter eller oppgaver som kan medføre litt høy puls, men jeg er redd for at man kan gå glipp av ganske mye når vi baserer oss på unnvikelse som hovedstrategi.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

16 Sep 202313min

SinnSyns mentale helsestudio på SinnSyn-appenhttps://www.sinnsyn.no/download/Privat abonnement på SinnSyns Mentale treningsstudio:https://www.patreon.com/sinnsynBedriftsabonnement på SinnSyns mentale treningsstudio:https://www.webpsykologen.no/innhold/SinnSyn-for-bedrifter-PDF-.pdfDagens episode skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel, og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental fleksibilitet fra et mentalt helsestudio til livet for øvrig, hva består de mentale øvelsene i? Hvordan løfter man mentale vekter? Dette er et spørsmål jeg har undret meg over mange ganger, men nå lurer jeg altså på dette igjen, og kanskje dukker det opp noen nye svar i dagens episode.Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv? Bli medlem på vårt Mentale Helsestudio.Last ned SinSyn-appen på www.sinnsyn.no/download/ Eller meld deg inn via www.patron.com/sinsyn Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11 Sep 20231h 5min